Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Helsesamtalen skal bidra til en dialog med barnet/ungdommen og foreldre om trivsel og om vaner og valg som påvirker helsen.
I samtalen bør helsepersonell oppmuntre til og gi råd som underbygger gunstige vaner. Eventuelle utfordringer bør utforskes, og barnet/ungdommen og foreldrene bør få individuelt tilpasset veiledning og råd.
Forhold og levevaner som er viktige for psykisk og fysisk helse bør tas opp i helsesamtalen i skolestartundersøkelsen på 1. trinn og i helsesamtalen på 8. trinn.
Samtalen bør ta utgangspunkt i det foreldre, barn og ungdommene selv er mest opptatt av, men alle temaene som er nevnt under bør berøres og teamene bør sees i sammenheng. Det bør gis individuelt tilpassede råd.
Temaer i helsesamtalen på 1. trinn
Temaer i helsesamtalen på 8. trinn
Oversiktene er ikke uttømmende. Med bakgrunn i kunnskap om det enkelte barn eller ungdoms behov, bør helsepersonell vurdere om andre forhold og tema bør berøres.
Se også anbefalingen Skolestartundersøkelsen og anbefalingen Helsesamtale på 8. trinn
Det skal gis tilrettelagt informasjon for barn og unge med funksjonsnedsettelser, sjeldne diagnoser, sansetap og eventuelt alternativ og supplerende kommunikasjon. Se også anbefalingen Koordinerende enhet.
Ved behov skal det tilbys oppfølgende samtaler. I oppfølgende samtaler kan aktuelle kartleggingsverktøy benyttes på indikasjon forutsatt at ansatte i skolehelsetjenesten har kompetanse i bruken av dem. Om effekt av motiverende samtaler, se Kunnskapssenterets notat (fhi.no).
Følgende forhold som er relevant for barnets/ungdommens helse bør berøres:
Behovet for søvn varierer (Sundhedsstyrelsen, 2019).
Råd for gode søvnvaner for førskole- og skolebarn
For ungdom gjelder i tillegg:
Mer informasjon
Helsedirektoratets råd om kosthold og ernæring bør ligge til grunn for arbeidet.
Flere av utfordringer i barn og unges kosthold er tilsvarende som ellers i befolkningen. De fleste barn og ungdommer bør:
Barn og ungdom bør motiveres og stimuleres til å:
For at de skal få et helsefremmende og tannvennlig kosthold bør barn og ungdommer få råd om å:
For å utforske om barnet eller ungdommen har et problematisk forhold til mat og kosthold og eventuelle andre bakenforliggende faktorer, kan helsepersonell stille spørsmål om:
Barn med allergier/intoleranse og andre spesielle utfordringer og behov kan ha behov for tilpassede råd. Dette kan også gjelde minoriteter, og kronisk syke. Se Kosthåndboken (PDF), kapittel 4 Kosthold i ulike livsfaser.
For mer informasjon om særskilte utfordringer knyttet til kosthold hos innvandrere, se Kosthåndboken (PDF) kapittel 5 Religiøse og kulturelle kostholdshensyn.
Samarbeid med ernæringsfysiolog
Enkelte kommuner har tilsatt klinisk ernæringsfysiologer. Disse vil være en viktig samarbeidspart for skolehelsetjenesten. Klinisk ernæringsfysiolog er vanligvis involvert i tilnærming til barn ved spesielle utfordringer. Kliniske ernæringsfysiologer vil kunne være viktige bidragsytere i tverrfaglige team innen opplæring og som ressurs for annet helsepersonell. Som en del av internkontrollsystemet, anbefales det at det etableres rutiner for samarbeid med kliniske ernæringsfysiolog i kommunen. Se kapittelet Fellesdel: Samhandling og samarbeid.
Barn og unge bør være fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være av moderat eller høy intensitet.
Variert fysisk aktivitet gir muligheter til å utvikle både fin- og grovmotoriske ferdigheter. Regelmessig fysisk aktivitet har videre positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring.
Dette bidrar til mer fysisk aktivitet og redusert stillesitting hos barn og ungdom
Det er store variasjoner i aktivitetsnivået blant barn og unge. De med høyest aktivitetsnivå har et 3-4 ganger høyere fysisk aktivitetsnivå sammenlignet med de 10 % som er minst aktive. Enkelte elever og grupper av elever kan ha behov for særskilte tiltak for å stimulere til fysisk aktivitet, og det kan være behov for å samarbeide med fysioterapeuter, frisklivssentraler og fastleger om særskilte tiltak for disse.
Særskilte tiltak: Frisklivssentraler
En del frisklivssentraler har tilbud til overvektige barn og unge og deres foreldre. Frisklivssentraler kan ha kurs for barn og ungdommer som ikke deltar i annen organisert aktivitet. Dette er et tilbud som kan fange opp ungdommer som mangler sosialt nettverk og/eller har foreldre som ikke har mulighet til å betale for deltakelse i foreninger og lag.
Overvekt og fedme: Se Nasjonal faglig retningslinje for utredning, forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (PDF).
Regionale sentre for sykelig overvekt. Se oversikt over helseforetakene (regjeringen.no). Flere av sykehusene har regionale sentre for sykelig overvekt hvor det finnes ulike behandlingstilbud, herunder blant annet intervensjoner med fysisk aktivitet og kosthold. Flere av sentrene har samarbeid med primærhelsetjenesten, se Universitetssykehuset i Nord-Norge, Helse Nord, Sykehuset i Vestfold, St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim.
HelseVest (helse-bergen.no) tilbyr behandling for barn under 18 år med kroppsmasseindeks over 35.
1. trinn
Tannvennlig kosthold: Følg nasjonale anbefalinger om kosthold (Kosthåndboken) (PDF) (se Råd og veiledning om kost og måltidsvaner).
For å spare tid kan legen gjerne gi råd og veiledning relatert til tannhelsen når tannstatus og munnhule sjekkes under den somatiske undersøkelsen i skolestartundersøkelsen.
Barnet og foreldre bør spørres om de opplever noen problemer med tenner eller munn og om barnet har vært hos tannlegen. Barnet bør henvises til tannhelsetjenesten ved behov.
8. trinn
Helsepersonell bør spørre om ungdommen opplever problemer med tenner eller munn, og om han/hun har vært hos på tannklinikken. Det bør henvises til tannhelsetjenesten ved behov.
I tenårene øker risikoen for å utvikle karies, og en del møter ikke på tannklinikken. Skolehelsetjenesten kan bidra til at utsatte ungdommer fanges opp og får hjelp med tannhelseproblemer. Det er viktig med et tett samarbeid med tannhelsetjenesten, se anbefalingen Tannhelsetjenesten.
Mer informasjon
Ulykker og skader bør være et av temaene i helsesamtalen i skolestartundersøkelsen.
Foreldrene bør få informasjon om de vanligste ulykkene og skadene og hva de kan gjøre for å forebygge disse. Se mer på helsenorge.no:
I helsesamtalen på 8. trinn bør det informeres om at alle kan oppsøke skolehelsetjenesten og/ eller helsestasjon for ungdom for å få råd og veiledning vedrørende spørsmål om seksuell helse - for eksempel om forelskelse, kjærlighet, egne ønsker, behov og grenser, kjønnsidentitet, prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer, seksuell trakassering og overgrep.
For mer informasjon om seksuell helse og prevensjon se: Kap. 6 Helsestasjon for ungdom.
Ung.no (ung.no) er en spørreside som gir informasjon og veiledning til ungdom og unge voksne om temaene helse, forhold og familie, rusmidler og seksualitet.
Zanzu.no (zanzu.no) er et nettsted utviklet av Helsedirektoratet med enkel og klarspråklig informasjon om temaer tilknyttet seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Innholdet på nettstedet er oversatt til flere forskjellige språk.
I helsesamtalen på 8. trinn kan helsepersonell ved hjelp av minimal intervensjon motivere ungdommer til ikke å begynne å røyke eller snuse og motivere dem som eventuelt eksperimenterer med tobakk til å slutte.
Minimal intervensjon består av tre enkle spørsmål og kan gjennomføres av alt helsepersonell.
De som snuser bør få informasjon om at snus skader tenner og tannkjøtt (helsenorge.no).
Nyttige verktøy
«Slutta» (helsenorge.no) er en gratis app som inneholder elementer som har dokumentert effekt ved røykeavvenning for ungdom (Stanton et al., 2013).
I helsesamtalen på 8. trinn:
I helsesamtalen på 8. trinn bør alle få vite at:
Det kan også være aktuelt å informere om psykolog, og/eller psykisk helsetilbud i kommunen.
Se kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt.
Se anbefalingen Tilpasset tilbudog anbefalingen Brukermedvirkning.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbudet til barn og ungdom i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte helseopplysning, helseundersøkelser av enkeltelever, veiledning og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov , jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav a. To av disse pålagte undersøkelsene bør gjennomføres som en skolestartundersøkelse på 1. trinn og som en helsesamtale på 8. trinn, se anbefalingen Skolestartundersøkelsen og anbefalingen Helsesamtale på 8. trinn.
Skolehelsetjenesten skal gjennom møter med alle barn, ungdommer og foreldre og bidra med råd og veiledning for å fremme psykisk og fysisk helse hos barnet/ungdommen og forebygge sykdom og skader.
Psykiske helseproblemer oppstår ofte i ung alder, og samtidig er ungdomsårene en periode der det er lett å utvikle ugunstige levevaner (Kieling et al., 2011).
Skolen og familien er viktige for å fremme elevers helse og for å oppdage barn/ungdom som av ulike grunner ikke har det bra og trenger støtte.
For å fremme psykisk helse og trivsel blant barn og ungdom må det legges til rette for mestring og deltakelse på de arenaer der barn og ungdom oppholder seg og i kontekster som barn og ungdom er en del av. Ensomhet og mangel på sosial støtte (for eksempel fra venner, foreldre og lærer) forringer livskvalitet, påvirker mestring og medfører risiko for dårligere helse.
Skolehelsetjenesten skal ha kunnskap om bakenforliggende faktorer som fremmer og hemmer psykisk helse for å:
Psykisk og fysisk helse har stor betydning for elevers skoleprestasjoner, velbefinnende og mulighetene for å fungere i sosiale sammenhenger. Elevenes skoleprestasjoner har igjen stor betydning for den psykiske helsen (Gustafsson et al., 2010).
Tilstrekkelig søvn, et sunt kosthold og tilstrekkelig fysisk aktivitet gir overskudd og virker beskyttende for fysisk og psykisk helse. Å etablere gode vaner på disse områdene er viktig for å fremme god helse, trivsel og læring.
Usunt kosthold, fysisk inaktivitet, samt bruk av alkohol er felles underliggende faktorer for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes.
Helsefremmende og forebyggende tiltak i skolehelsetjenesten bør understøtte den norske strategien for forebygging av ikke-smittsomme sykdommer (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013). Sentrale mål i strategien er:
Omtrent en femtedel av norske ungdommer opplyser at de har søvnvansker, særlig problemer med å sovne inn om kvelden, men også i form av for lite søvn (Pallesen et al., 2008; Hysing et al., 2013). Søvnvansker er vanligere blant jenter enn gutter.
Årsakene er sammensatte, men sen innsovning og kortere søvn har sammenheng med uheldige vaner og økt aktivitet ut over kvelden med mye skjermaktiviteter (PC, TV, spill, mobiltelefon, nettbrett) (Hysing et al., 2015). Lite fysisk aktivitet og eksponering for lite lys på dagtid kan bidra til dårligere søvn. En vanlig grunn til søvnproblem er at man kommer for sent i seng (Cain et al., 2010).
Nok søvn bidrar til bedre motstandskraft mot sykdommer og forebygger utvikling av overvekt (Magee et al., 2012; Riley et al., 2011). Barn og ungdommer som får tilstrekkelig med søvn, konsentrer seg bedre, og lærer seg lettere nye ting (Lee et al., 2012; Dewald et al., 2010). Utrygghet, bekymring, andre psykiske plager, eller fysisk plager, og overvekt eller undervekt kan forårsake søvnproblemer (Calhoun et al., 2011; Lazaratou et al., 2012; Brand et al., 2011; El-Sheikh et al., 2007).
Ungdommer som får lite søvn og legger seg sent har dårligere karakterer sammenlignet med andre (Hysing et al., 2016), og ungdommer med søvnvansker har 4-5 ganger økt risiko for depresjon (Sivertsen et al., 2014).
Søvnfasesyndrom innebærer at søvnen er forskjøvet og at man sovner og våkner sent, men kan også medføre andre type endringer i søvnmønsteret. Rundt 3-8 % av tenåringer opplever dette, og disse har også mer skolefravær (Sivertsen et al., 2013).
Søvnproblemer et er debutproblem ved de fleste psykiske plager, og forebygging av søvnproblemer trekkes frem som et prioritert helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak for å bedre den psykiske helsen i befolkningen (Major et al., 2011). Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler at det bør satses på forebygging av og tidlig intervensjon ved søvnvansker.
Forskningsgrunnlag og vurderinger
Basert på oppsummert, kvalitetsvurdert internasjonal forskning har skolebaserte programmer som har hatt til hensikt å øke kunnskap og endre søvnvaner, ikke påvist klare effekter (Blunden et al., 2012). Søket identifiserte ingen systematiske oversikter som vurderte effekt av individuell veiledning til barn og ungdom, så det er ikke mulig å konkludere om effekt av slike tiltak ut i fra oppsummert forskning, se Forskningsgrunnlag.
Det foreligger kunnskap om sammenhengen mellom søvn og søvnvaner og annen atferd som påvirker helsa. Klinisk erfaring tilsier at det er viktig å gi foreldre kunnskap, råd og veiledning for å motivere dem til å legge til rette for gode søvnvaner for sine barn/ungdommer. På bakgrunn av dette, anbefales det at skolehelsetjenesten inkluderer søvn og søvnvaner som et tema i helseopplysningen.
Det behov for mer forskning om effekt av tiltak på søvn og søvnvaner, og det er også ønskelig at slik forskning utføres innenfor skolehelsetjenesten.
I helsesamtalen:
De nasjonale anbefalingene for kosthold legges til grunn for arbeidet knyttet til kosthold og ernæring i skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten bør bidra til å øke kunnskapen om og motivere til et sunt kosthold blant barn og ungdom.
Et sunt kosthold gir bedre skoleprestasjoner, bedre konsentrasjon og bedre psykisk helse, se rapporten Trivsel i skolen (PDF).
Skolehelsetjenesten bør bidra til at anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen gjennomføres og at det legges til rette for fysisk aktivitet i skolen og nærmiljøet, se anbefalingen Mat og måltider og anbefalingen Fysisk aktivitet. Et sunt kosthold og fysisk aktivitet er viktig for å fremme en sunn vektutvikling og forebygge overvekt (Brown et al., 2009).
Spesielle utfordringer knyttet til barn og ungdoms kosthold inkluderer frokostspising, inntak av frukt, grønnsaker, fisk og enkelte vitaminer og mineraler. Kosthold og måltidsmønster henger sammen med sosioøkonomisk status, og barn og ungdom med lavere sosioøkonomisk status spiser sjeldnere frokost, spiser mindre frukt og grønnsaker og har høyere inntak av brus og godteri.
Helsesamtalene bør styrke allerede etablerte positive vaner, og ved behov, gi råd og veiledning for å stimulere og motivere til et kosthold i tråd med de nasjonale anbefalingene.
De nasjonale anbefalingene for kost og fysisk aktivitet legges til grunn for arbeidet i skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten bør bidra til å øke kunnskapen om og motivere til fysisk aktivitet og redusere stillesitting blant barn og ungdom.
Fysisk aktivitet, god motorikk og fysisk form kan være viktig for elevenes kognitive funksjon (Trudeau et al., 2008; Hillman et al., 2008), og studier viser at daglig fysisk aktivitet i skolen har positiv effekt på læring og skoleprestasjoner (Centers for Disease Control and Prevention, 2010; Singh et al., 2012).
Det er også en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og psykisk helse hos barn og ungdom (Biddle et al., 2011), og fysisk aktivitetsnivå i tenårene har en tydelig sammenheng med psykisk velvære som voksen (Sacker et al., 2006).
Kartlegging av fysisk aktivitet blant norske barn og ungdom viser at aktivitetsnivået synker jevnt fra 6-års alder til 20-årene (Helsedirektoratet, 2008; Krokstad et al., 2011.
Fra 6 til 15 år er det tydelig fall i andelen barn og ungdom som oppfyller de nasjonale anbefalingene om fysisk aktivitet. Det er flere gutter enn jenter oppfyller anbefalingene. Ungdom med ikke-vestlig bakgrunn er generelt mindre aktive enn dem med vestlig bakgrunn. Barn og ungdom med lav sosioøkonomisk status ser ut til å bruke mer tid på stillesittende aktiviteter (Gebremariam et al., 2015).
Total tid som brukes i ro inkluderer blant annet tid foran ulike type skjermer, passiv transport, for eksempel buss- og bilkjøring, og stillesitting på skolen. Gjennomsnittlig total tid norsk barn og ungdom bruker i ro øker med alderen. 6-, 7- og 15-åringene bruker henholdsvis om lag 50, 60 og 70 % av våken tid i ro.
Barn og ungdoms fysiske aktivitet er i stor grad påvirket av forhold, muligheter og hindringer i det sosiale og fysiske miljøet, i tillegg til faktorer ved individet selv (Helsedirektoratet, 2008; Edwardson et al., 2010; Craggs et al., 2011; van Stralen et al., 2011; Uijtdewilligen et al., 2011).
I helsesamtalene bør helsepersonell søke å styrke allerede etablerte positive vaner, og ved behov gi råd og veiledning for å
Å fremme god tannhelse i barndom og ungdomstid er viktig for å oppnå god helse gjennom livsløpet, og inngår i den europeiske handlingsplanen for å forebygge og kontrollere ikke-smittsomme sykdommer 2016-2025 (WHO, 2016).
Ved 12-13 års alder er barnet i ferd med å miste de siste melketennene og få etablert et fullt permanent tannsett med 14 tenner i hver kjeve. Tenner har størst fare for å utvikle karies det første året etter frembrudd og det er derfor viktig å opprettholde god tannhygiene.
I ungdomsskolealderen har mange tannregulering med apparatur på tenner, og det krever ekstra godt renhold. Flere vil også være utsatt for erosjonsskader på tennene på grunn av hyppig inntak av syrlig drikke og kost.
Tenner og munnhule bør sjekkes i skolestartundersøkelsen og tannpuss og et tannvennlig kosthold bør berøres både i skolestartundersøkelsen og helsesamtalen på 8. trinn.
Ulykker er blant de største truslene mot barns liv og helse. Noen skader og ulykker kan man ikke forhindre, men foreldre kan gjøre mye for å sikre barns omgivelser. Uteulykker er den største trusselen for barn i skolestartsalder. Drukningsulykker og trafikkulykker er spesielt alvorlige (Folkehelseinstituttet, 2016).
Noen vanlige skader etter uhell og ulykker er:
Foreldre bør får informasjon om hva de kan gjøre for å forebygge skader og ulykker.
Grunnlaget for seksuell glede og en trygg seksuell identitet legges i barnealder og bygges videre gjennom livet. God handlingskompetanse og et positivt forhold til egen kropp og seksualitet er avgjørende for seksuell glede, for å utvikle en trygg seksuell identitet og for sikrere seksuelle handlingsmønstre. Nøkkelbegreper er autonomi, mestring og råderett over kropp og seksualitet.
I helsesamtalen bør det informeres om hva skolehelsetjenesten kan veilede om.
Andelen røykere både blant ungdom og voksne er betydelig redusert fra årtusenskiftet til i dag, mens andelen unge som snuser har gått opp. Økt snusing oppveier likevel ikke tilbakegangen i røyking, og bruken av tobakk har samlet sett gått tilbake (NOVA, 2015).
Trenden de siste årene er at det blir stadig færre dagligrøykere blant ungdom, og det store flertallet har aldri prøvd sigaretter, men røyking av sigaretter tiltar gjennom ungdomsårene.
Ungdom som sliter med psykisk helseplager røyker oftere enn andre, selv om det også blant disse er et lite mindretall som røyker fast. Heller ikke snusing er spesielt utbredt (NOVA, 2015). Ungdom som røyker daglig rapporterer at de er mer syke og ha større plager enn ungdom som ikke røyker (Holmen et al., 2000).
Barn og ungdom som prøver sigaretter, kan raskt bli avhengige av nikotin. Barn kan vise tegn til avhengighet allerede etter fire ukers eksperimentering, og før de blir dagligrøykere (DiFranza et al., 2000). Jo tidligere barn og unge begynner å røyke, dess større er risikoen for å få alvorlige helseskader senere i livet. Å begynne tidlig å røyke har sammenheng med å røyke flere sigaretter per dag, være mer avhengig av nikotin, ha mindre sjanse til å slutte og høyere dødelighet (Department of Health and Human Services, 2012).
Jenter som bruker p-piller og røyker, har større risiko for å få alvorlige blodpropper i forhold til jenter som ikke røyker og bruker p-piller (Vandenbroucke et al., 2001).
Skolehelsetjenesten bør spørre alle om tobakksbruk. Når jenter ønsker hormonell prevensjon, må det kartlegges om de bruker tobakk.
Retningslinjer fra andre land er samstemte om å anbefale bruk av «minimal intervensjon», som er en enkel metode for røykeslutt som består ev et par enkle spørsmål (NICE 2021; Zwar et al., 2005; Ministry of Health, 2021; Socialstyrelsen, 2018; Laitinen et al., 1999). Bruk av minimal intervensjon i helsesamtalen på 8. trinn der de fleste ikke bruker tobakk (røyk og snus) gir en mulighet til å styrke ungdommen i valget om tobakkfrihet, og fange opp de som eventuelt har begynt å eksperimentere med tobakk. Minimal intervensjon kan utføres av lege eller annet helsepersonell og anbefales brukt for alle (NICE, 2021).
Alkohol er avhengighetsskapende og en viktig risikofaktor for en rekke alvorlige sykdommer. Det er ulovlig å selge alkohol til ungdom under 18 år, og barn og ungdom bør avstå helt fra bruk av alkohol.
Voksne drikker mer alkohol enn tidligere, men de unges bruk av alkohol har flatet ut og viser en tydelig nedgang. Det er likevel mange unge som drikker alkohol, og da særlig i den siste tenåringsfasen. Et mindretall begynner å drikke alkohol tidlig i tenårene (NOVA, 2015). Tidlig bruk av alkohol henger ofte sammen med andre typer risikoatferd og psykiske plager.
Ungdommers drikkemønster preges av beruselsesdrikking, og episoder med beruselse og høyt konsum kan ha store sosiale og helsemessige konsekvenser for både individet, nære omgivelser og for samfunnet som helhet.
Det store flertallet ungdom rapporterer imidlertid at de ikke har ikke drukket seg beruset det siste året, mens en liten gruppe (3-4 %) har drukket seg beruset seks ganger eller mer (NOVA, 2015).
Alkoholrelatert vold er et vesentlig problem blant ungdom, og alkoholrelaterte skader og ulykker inkludert voldsskader står for en betydelig del av dødsfall og tap av friske leveår (Folkehelseinstituttet, 2022). Rundt 8 % har minst en forelder som misbruker alkohol, og rundt 6 % har foreldre med at såpass alvorlig alkoholmisbruk at det går utover daglig fungering.
Viktige tiltak i det rusforebyggende arbeidet overfor ungdom vil være å redusere alkoholbruk generelt og antall beruselsesepisoder, usette debutalder, samt øke kunnskapene hos foreldre.
På ungdomstrinnet er det få ungdommer som har erfaring med hasj eller marihuana, men på videregående er det betydelig flere, særlig blant gutter. Det er en tydelig sammenheng, mellom hasjrøyking og psykiske plager.
Det er omdiskutert om hasj eller marihuana isolert sett er farligere enn å debutere tidlig med alkohol (NOVA, 2015). I motsetning til alkohol, er imidlertid er hasj og andre narkotiske stoffer, forbudt i Norge, og det utgjør en stor forskjell. Unge som prøver og bruker illegale rusmidler har krysset en ekstra grense.
Alkohol og andre rusmidler bør være blant temaene i helsesamtalen på 8. trinn.
I helsesamtalen på 8. trinn bør alle få informasjon om fastlegeordningen, og den enkelte bør oppfordres til å gjøre seg kjent med hvilken fastlege de står på liste hos.
Utfall: Se Summary of findings-tabell (PDF)
Det ble søkt etter systematiske oversikter publisert i perioden 2010-2015. En systematisk oversikt av høy kvalitet ble identifisert (Blunden m. fl., 2012). Oversikten undersøkte effekten av skolebaserte programmer på ulike utfallsmål rettet mot barn og ungdom i alderen 12-19 år. Oversikten inkluderte 8 randomiserte kontrollerte forsøk som undersøkte effekten av ulike skolebaserte programmer gitt til hele klasser.
Omfanget av programmene varierte en del, men alle programmene var basert på et lignende innhold med følgende hovedtema:
Den systematiske oversikten presenterer ikke estimater eller konfidensintervaller og resultatene er derfor kun oppsummert narrativt.
En positiv endring i kunnskap om søvn var det mest konsistente funnet, men kvaliteten på dokumentasjon ble vurdert til «svært lav» (GRADE), se videre under fanen Om retningslinjen. Det var ingen konsistente funn på andre målte utfallsmål (søvnmønster, trøtthet på dagtid, varighet av søvn, søvn hygiene/vaner, søvnkvalitet, søvn problemer, fysisk aktivitet). Kvaliteten på disse utfallsmålene (GRADE) ble også vurdert til «svært lav». Dette vil si at tilliten til resultatene er svært lav. Det kan derfor ikke trekkes noen klare konklusjoner om effekten av tiltakene.
Biddle, S. J., & Asare, M. (2011). Physical activity and mental health in children and adolescents: a review of reviews. British Journal of Sports Medicine, 45(11), 886-95.
Blunden, S. L., Chapman, J., & Rigney, G. A. (2012). Are sleep education programs successful? The case for improved and consistent research efforts. Sleep Medicine Reviews, 16(4), 355-70.
Brand, S., & Kirov, R. (2011). Sleep and its importance in adolescence and in common adolescent somatic and psychiatric conditions. International Journal of General Medicine, 4, 425-42.
Brown, T., & Summerbell, C. (2009). Systematic review of school-based interventions that focus on changing dietary intake and physical activity levels to prevent childhood obesity: an update to the obesity guidance produced by the National Institute for Health and Clinical Excellence. Obesity Reviews, 10(1), 110-41.
Cain, N., & Gradisar, M. (2010). Electronic media use and sleep in school-aged children and adolescents: A review. Sleep Medicine, 11(8), 735-42.
Calhoun, S. L., Vgontzas, A. N., Fernandez-Mendoza, J., Mayes, S. D., Tsaoussoglou, M., Basta, M., & Bixler, E. O. (2011). Prevalence and risk factors of excessive daytime sleepiness in a community sample of young children: the role of obesity, asthma, anxiety/depression, and sleep. Sleep, 34(4), 503-7.
Centers for Disease Control and Prevention (2010). The Association Between School-Based Physical Activity, Including Physical Education, and Academic Performance Atlanta, GA: U.S: Department of Health and Human Services. Hentet fra https://www.cdc.gov/healthyyouth/health_and_academics/pdf/pa-pe_paper.pdf
Craggs, C., Corder, K., van Sluijs, E. M., & Griffin, S. J. (2011). Determinants of change in physical activity in children and adolescents: a systematic review. American Journal of Preventive Medicine, 40(6), 645-58.
Department of Health and Human Services (US) (2012). Preventing tobacco use among youth and young adults: A report of the surgeon general Atlanta: HHS, Centers for Disease Control and Prevention, National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion, Office on Smoking and Health (US). Hentet fra https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK99237/
Dewald, J. F., Meijer, A. M., Oort, F. J., Kerkhof, G. A., & Bögels, S. M. (2010). The influence of sleep quality, sleep duration and sleepiness on school performance in children and adolescents: A meta-analytic review. Sleep Medicine Reviews, 14(3), 179-89.
DiFranza, J. R., Rigotti, N. A., McNeill, A. D., Ockene, J. K., Savageau, J. A., St Cyr, D., & Coleman, M. (2000). Initial symptoms of nicotine dependence in adolescents. Tobacco Control, 9(3), 313-9.
Edwardson, C. L., & Gorely, T. (2010). Parental influences on different types and intensities of physical activity in youth: A systematic review. Psychology of Sport and Exercise, 11(6), 522-535.
El-Sheikh, M., Buckhalt, J. A., Mark Cummings, E., & Keller, P. (2007). Sleep disruptions and emotional insecurity are pathways of risk for children. Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 48(1), 88-96.
Folkehelseinstituttet (21. februar 2022). Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 17. mars 2023 fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/
Folkehelseinstituttet (2016). Barn, miljø og helse. Risiko- og helsefremmende faktorer Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/barn-miljo-og-helse-pdf.pdf
Gebremariam, M. K., Altenburg, T. M., Lakerveld, J., Andersen, L. F., Stronks, K., Chinapaw, M. J., & Lien, N. (2015). Associations between socioeconomic position and correlates of sedentary behaviour among youth: a systematic review. Obesity Reviews, 16(11), 988-1000.
Gustafsson, J., Allodi Westling, M., Alin Åkerman, B., Eriksson, C., Eriksson, L., Fischbein, S., ... Granlund, M. (2010). School, learning and mental health: A systematic review Stockholm: The Royal Swedish Academy of sciences, The Health Committee. Hentet fra https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:317965/FULLTEXT01.pdf
Helse- og omsorgsdepartementet (2013). NCD-strategi 2013 – 2017. For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf
Helsedirektoratet (2008). Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom. En systematisk litteraturgjennomgang med utgangspunkt i oversiktsstudier og et utvalg nyere enkeltstudier (IS-1551). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/tiltak-for-okt-fysisk-aktivitet-blant-barn-og-ungdom/Tiltak%20for%20%C3%B8kt%20fysisk%20aktivitet%20blant%20barn%20og%20ungdom%20%E2%80%93%20en%20systematisk%20litteraturgjennomgang.pdf/
Helsedirektoratet (2012). Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2011 (IS-2002). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fysisk-aktivitet-kartleggingsrapporter/Fysisk%20aktivitet%20blant%20%206%209%20og%2015-aringer%20i%20Norge%20resultater%20fra%20en%20kartlegging%20i%202011.pdf/
Hillman, C. H., Erickson, K. I., & Kramer, A. F. (2008). Be smart, exercise your heart: exercise effects on brain and cognition. Nature Reviews Neuroscience, 9(1), 58-65.
Holmen, T. L., Barrett-Connor, E., Holmen, J., & Bjermer, L. (2000). Health problems in teenage daily smokers versus nonsmokers, Norway, 1995-1997: the Nord-Trøndelag Health Study. American Journal of Epidemiology, 151(2), 148-55.
Hysing, M., Harvey, A. G., Linton, S. J., Askeland, K. G., & Sivertsen, B. (2016). Sleep and academic performance in later adolescence: results from a large population-based study. Journal of Sleep Research, 25(3), 318-324.
Hysing, M., Pallesen, S., Stormark, K. M., Jakobsen, R., Lundervold, A. J., & Sivertsen, B. (2015). Sleep and use of electronic devices in adolescence: results from a large population-based study. Bmj Open, 5(1), e006748.
Hysing, M., Pallesen, S., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., & Sivertsen, B. (2013). Sleep patterns and insomnia among adolescents: a population-based study. Journal of Sleep Research, 22(5), 549-56.
Kieling, C., Baker-Henningham, H., Belfer, M., Conti, G., Ertem, I., Omigbodun, O., Rohde, L. A., Srinath, S., ... Rahman, A. (2011). Child and adolescent mental health worldwide: evidence for action. Lancet, 378(9801), 1515-25.
Krokstad, S., Knudtsen, M. S. (2011). Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag: HUNT 1 (1984-86) – HUNT 2 (1995-97) – HUNT 3 (2006-08) Levanger: HUNT forskningssenter. Hentet fra https://www.ntnu.no/documents/10304/1130562/folkehelse-i-endring-huntrapport-2011.pdf
Laitinen, L. A., & Koskela, K. (1999). Chronic bronchitis and chronic obstructive pulmonary disease: Finnish National Guidelines for Prevention and Treatment 1998-2007. Respiratory Medicine, 93(5), 297-332.
Lazaratou, H., Soldatou, A., & Dikeos, D. (2012). Medical comorbidity of sleep disorders in children and adolescents. Curr Opin Psychiatry, 25(5), 391-7.
Lee, S. H., & Dan, Y. (2012). Neuromodulation of brain states. Neuron, 76(1), 209-22.
Magee, L., & Hale, L. (2012). Longitudinal associations between sleep duration and subsequent weight gain: a systematic review. Sleep Medicine Reviews, 16(3), 231-41.
Major, E. F., Dalgard, O. S., Mathisen, K. S., Nord, E., Ose, S., Rognerud, M., Aarø, L. (2011). Bedre føre var - Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger (rapport 2011: 1). Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2011/rapport-20111-bedre-fore-var---psykisk-helse-helsefremmende-og-forebyggende-tiltak-og-anbefalinger-pdf.pdf
Ministry of Health (2021). The New Zealand Guidelines for Helping People to Stop Smoking Update Wellington: Ministry of Health. Hentet fra https://view.officeapps.live.com/op/view.aspx?src=https%3A%2F%2Fwww.health.govt.nz%2Fsystem%2Ffiles%2Fdocuments%2Fpublications%2Fthe-new-zealand-guidelines-for-helping-people-to-stop-smoking-2021.docx&wdOrigin=BROWSELINK
National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2021). Tobacco: preventing uptake, promoting quitting and treating dependence (NG209). Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng209/resources/tobacco-preventing-uptake-promoting-quitting-and-treating-dependence-pdf-66143723132869
NOVA (2015). Ungdata. Nasjonale resultater 2014 (NOVA rapport 7/15). Oslo: NOVA. Hentet fra https://khrono.no/files/2017/11/15/nova-rapport_7-15_ungdata2014.pdf
Pallesen, S., Hetland, J., Sivertsen, B., Samdal, O., Torsheim, T., & Nordhus, I. H. (2008). Time trends in sleep-onset difficulties among Norwegian adolescents: 1983--2005. Scand J Public Health, 36(8), 889-95.
Riley, M., Locke, A. B., & Skye, E. P. (2011). Health maintenance in school-aged children: Part II. Counseling recommendations. American Family Physician, 83(6), 689-94.
Sacker, A., & Cable, N. (2006). Do adolescent leisure-time physical activities foster health and well-being in adulthood? Evidence from two British birth cohorts. European Journal of Public Health, 16(3), 332-6.
Singh, A., Uijtdewilligen, L., Twisk, J. W. R., van Mechelen, W., & Chinapaw, M. J. M. (2012). Physical Activity and Performance at School: A Systematic Review of the Literature Including a Methodological Quality Assessment. Archives of Pediatrics and Adolescent Medicine, 166(1), 49-55.
Sivertsen, B., Harvey, A. G., Lundervold, A. J., & Hysing, M. (2014). Sleep problems and depression in adolescence: results from a large population-based study of Norwegian adolescents aged 16-18 years. European Child and Adolescent Psychiatry, 23(8), 681-9.
Sivertsen, B., Pallesen, S., Stormark, K. M., Bøe, T., Lundervold, A. J., & Hysing, M. (2013). Delayed sleep phase syndrome in adolescents: prevalence and correlates in a large population based study. BMC Public Health, 13, 1163.
Socialstyrelsen (2018). Nationella riktlinjer för prevention och behandling vid ohälsosamma levnadsvanor. Stöd för styrning och ledning Stockholm: Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/nationella-riktlinjer/2018-6-24.pdf
Stanton, A., & Grimshaw, G. (2013). Tobacco cessation interventions for young people. Cochrane Database of Systematic Reviews, (8), CD003289.
Sundhedsstyrelsen (2019). Vejledning om forebyggende sundhedsydelser til børn og unge København: Sundhedsstyrelsen. Hentet fra https://www.sst.dk/-/media/Udgivelser/2019/Forebyggende-sundhedsydelser-til-b%C3%B8rn/Vejledning-om-Forebyggende-sundhedsydelser-3-udg.ashx?sc_lang=da&hash=A9840B2C66E0BFD62D7E05FB476B1F0A
Trudeau, F., & Shephard, R. J. (2008). Physical education, school physical activity, school sports and academic performance. The International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 5, 10.
Uijtdewilligen, L., Nauta, J., Singh, A. S., van Mechelen, W., Twisk, J. W., van der Horst, K., & Chinapaw, M. J. (2011). Determinants of physical activity and sedentary behaviour in young people: a review and quality synthesis of prospective studies. British Journal of Sports Medicine, 45(11), 896-905.
van Stralen, M. M., Yildirim, M., te Velde, S. J., Brug, J., van Mechelen, W., & Chinapaw, M. J. (2011). What works in school-based energy balance behaviour interventions and what does not? A systematic review of mediating mechanisms. International Journal of Obesity (2005), 35(10), 1251-65.
Vandenbroucke, J. P., Rosing, J., Bloemenkamp, K. W. M., Middeldorp, S., Helmerhorst, F. M., Bouma, B. N., & Rosendaal, F. R. (2001). Oral Contraceptives and the Risk of Venous Thrombosis. New England Journal of Medicine, 344(20), 1527-1535.
World Health Organization (WHO) (2016). Annual report of the Regional Director 2016: Noncommunicable diseases. [nettdokument]. WHO Regional Office for the Eastern Mediterranean. Hentet 15. juni 2023 fra https://www.emro.who.int/annual-report/2016/noncommunicable-diseases.html
Zwar, N., Richmond, R., Borland, R., Stillman, S., Cunningham, M., & Litt, J. (2005). Smoking cessation guidelines for Australian general practice. Australian Family Physician, 34(6), 461-6.
Siste faglige endring: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Temaer i helsesamtalene på 1. trinn og 8. trinn [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 11. november 2019, lest 21. mai 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/skolehelsetjenesten-520-ar/helseundersokelse-og-helsesamtale/temaer-i-helsesamtalene-pa-1-trinn-og-8-trinn