5.3. Vold, overgrep og omsorgssvikt
Ved skolestartundersøkelsen bør skolehelsetjenesten observere mulige fysiske og psykiske tegn til mistrivsel, vold, overgrep og omsorgssvikt.
Skolehelsetjenesten bør:
- Rette oppmerksomhet mot mulige fysiske indikasjoner på vold, overgrep og omsorgssvikt i den somatiske undersøkelsen, se anbefalingen Lett avkledd
- Observere mulige tegn på psykiske plager under helsesamtalen og den somatiske undersøkelsen
- Stille spørsmål som nærmer seg forhold og faktorer relatert til vold, overgrep og omsorgssvikt
Ansatte i skolehelsetjenesten skal ha kunnskap om vold og overgrep og omsorgssvikt, og om hvordan de skal etterleve opplysningsplikten, se kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Observere mulige tegn på uheldig samspill og psykologisk vold gjennom helsesamtalen og den somatiske undersøkelsen
Skolehelsetjenesten bør i skolestartundersøkelsen observere samspillet mellom foreldrene og barnet, og legge vekt på følgende forhold (National Institute for Health and Care Excellence, 2009):
- Foreldrene er likegyldige og gir mangelfull respons eller mangler medfølelse med barnet
- Foreldrene har urealistiske forventninger til barnet
- Foreldrene uttaler seg negativt eller nedlatende om barnet
- Foreldrene gjør narr av barnet
- Foreldrene truer barnet
- Foreldrene hindrer barnet i å svare eller nekter å la barnet samtale alene med helse- og omsorgspersonell
Tematisering av vold, overgrep, omsorgssvikt, mistrivsel og mobbing i helsesamtalen
For å ivareta barnets sikkerhet bør helsesykepleier vurdere i hvert enkelt tilfelle hvordan disse temaene tas opp. Helsesykepleier bør være sensitiv og på en empatisk måte stille de rette spørsmålene.
I samtalen bør helsesykepleier:
- Informere barnet og foreldrene om at vold, overgrep og omsorgssvikt er forbudt og straffbart
- Informere barnet og foreldrene om taushetsplikten og dens begrensninger, herunder om opplysningsplikten til barnevernet
I samtalen bør helsesykepleier nærme seg forhold og faktorer som kan være relatert til vold, overgrep og omsorgssvikt. Dette kan for eksempel gjøres ved å:
- Bruke åpne spørsmål
- Veksle mellom å henvende seg til foreldre og barnet i spørsmålsstillingen
- Spørre foreldrene om oppdragelsesstrategier
- Spørre om det er noe i familien som foreldrene tenker at kan påvirke barnet negativt
- Spørre barnet om trivsel, mistrivsel eller mobbing, eksempelvis om noen er plagsomme eller slemme og om det er noen i barnets miljø som gjør at barnet blir redd eller usikker
- Alminneliggjøre sammenhenger mellom helseplager og mistrivsel og det å være utsatt for mobbing og/eller overgrep. Fortelle barn og foreldre at mange barn kan få vondt i magen når de er lei seg, hvis noen er slemme mot dem eller hvis barnet er redd for noen
- Spørre om og anerkjenne foreldrenes oppfatninger dersom barnet uttrykker mistrivsel
- Spørre foreldrene om det kan være belastninger i familien som barnet opplever som vonde
Ved mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt bør skolehelsetjenesten:
Avklare om det er grunn til bekymring:
- Analyser og beskriv for deg selv hva som gir bekymring
- Snakk med foreldrene om bekymringen eller deler av denne. Vær så konkret som mulig om hvorfor du er bekymret uten å diskutere årsaksforhold i første omgang
- Avklar med foreldrene om de deler din bekymring eller deler av denne, og spør hvilke forklaringer de har og hvilke sammenhenger de ser
- Bekymring om barnet kan diskuteres anonymt med kollegaer, samarbeidspartnere eller leder
- Be om tillatelse til å innhente informasjon fra og diskutere med for eksempel helsestasjon, fastlege, lokal barneavdeling. Dersom barnet har flyttet, be om tillatelse til å innhente informasjon fra tidligere helsestasjon, skolehelsetjeneste, fastlege og sykehus. Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker, jf. helsepersonelloven § 22
- Ha lav terskel for å avtale nye konsultasjoner dersom situasjonen er uavklart
Dersom det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, skal helsepersonell av eget tiltak sende bekymringsmelding til barnevernet. Les mer i kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Helsepersonell må også vurdere å melde fra til andre nødetater, herunder til politiet. Les mer i kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Dokumentere (National Institute for Health and Care Excellence, 2009):
- Alle funn skal dokumenteres i barnets journal
- Vær konkret og beskriv hva bekymringen går ut på
Barn som selv har vært utsatt for vold og overgrep ønsker at helsesykepleier skal (Barneombudet, 2013):
- Være ute i klasserommene og ellers være mer synlige blant elevene
- Fortelle hva helsesykepleier kan hjelpe til med og hva barn kan snakke med helsesykepleier om
- Informere om taushetsplikten og dens begrensninger
- Følge opp fra første klasse og fremover
- Bruke et barnevennlig språk uten vanskelige ord
Mer informasjon
- NKVTS har laget en Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner, med en egen del om vold og overgrep mot barn.
- Staten har opprettet ti barnehus ulike steder i landet. Barnehusene bidrar til å hjelpe barn som er utsatt for seksuelle overgrep og har ansvar for å formidle kunnskap om temaet, les mer på statensbarnehus.no.
- For informasjon om oppfølgende samtaler for å snakke med barn og ungdom om sensitive temaer, for eksempel vold, overgrep, og omsorgssvikt, se Den dialogiske barnesamtalen: Hvordan snakke med barn om sensitive temaer (NKVTS).
- For mer informasjon om tiltak og strategier for å bekjempe vold, se kapittel 6 i Barndommen kommer ikke i reprise. Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014-2017)(regjeringen.no). Strategien har en egen tiltaksplan: En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) (regjeringen.no).
- For mer informasjon om omfang av vold, se Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015. Nova 2016.
- Se også anbefalingen Temaer i helsesamtalene for en fullstendig oversikt over alle temaer som skal berøres i helsesamtalen på 1. trinn.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov og konsensus i arbeidsgruppa.
Den som yter helsehjelp skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side, jf. helsepersonelloven § 33 første ledd. Slike forhold kan eksempelvis være indikasjoner på vold, overgrep og omsorgssvikt, se kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Skolehelsetjenesten skal forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3a og forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 1 bokstav e. Tilbudet til barn og unge i skolehelsetjenesten skal blant annet inneholde kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer og skjevutvikling, herunder ha særlig oppmerksomhet på å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt, og sørge for tilbud om nødvendig oppfølging og hjelp, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav d. Vold, overgrep og omsorgssvikt bør derfor tematiseres i den anbefalte skolestartundersøkelsen.
Om vold og voldserfaring
En undersøkelse viser at omkring 1 av 5 barn har opplevd mindre alvorlig fysisk vold, som for eksempel lugging, klyping, eller klaps med flat hånd. 1 av 20 (5 %) har opplevd alvorlig fysisk vold som å bli sparket, slått med en hard gjenstand eller banket opp. 1 % har opplevd grov vold. De fleste av barna har opplevd gjentatte tilfeller av vold.
Noen grupper barn er særlig utsatt for vold. Barn og unge fra ikke-vestlige land har større risiko for å bli utsatt for vold i hjemmet er barn med norsk eller nordisk bakgrunn. Barn med utviklingshemming blir oftere utsatt for vold (Hafstad, G. S., & Augusti E. (red.), 2019).
Barn kan få alvorlige skadevirkninger på kort og lang sikt av selv å bli utsatt for trusler, vold, overgrep og omsorgssvikt eller hvis de opplever at familiemedlemmer eller andre blir utsatt for dette.
Mobbing kan inkludere både fysisk og psykisk vold og trusler om vold. Tvangsekteskap, alvorlige begrensninger av unges frihet og kjønnslemlestelse er definert som vold i nære relasjoner. Verdens helseorganisasjon (WHO) fremhever at vold også inkluderer fysisk og emosjonell neglisjering og omsorgssvikt. Alle former for vold er straffbart i Norge.
Jo yngre barn er desto større er sjansen for at den volden eller de seksuelle overgrepene de blir utsatt for, skjer i eget hjem eller blir utført av en person som barnet kjenner godt. Å bli utsatt for vold eller overgrep i barndommen, øker sannsynligheten for å bli utsatt for vold eller overgrep som voksen. Å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, er et viktig bidrag for å oppfylle barnekonvensjonens forpliktelser (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013).
Oppvekstrapporten 2017, Økte forskjeller – gjør det noe? (forebygging.no) viser til betydelige sosiale forskjeller i barnas oppvekst. Omfanget av barn som opplever økonomisk ulikhet øker. Hvert 10. barn vokser nå opp i familier som har lav inntekt over lengre tid. Barn fra familier som er svakere økonomisk stilt i Norge, opplever i større grad dårlig fysisk og psykisk helse, flere ulykker, mobbing og en mindre sunn livsstil (Dahl, E., Bergsli, H. & van der Wel, K., 2014).
Dårlig økonomi kan i seg selv gi grobunn til familiekonflikter og dårligere psykisk helse hos foreldrene, og kan lede til en negativ oppdragerstil (Hafstad, G. S., & Augusti E. (red.), 2019). Dette kan oppleves vanskelig for barn. En familie med få ressurser har ofte mindre å investere i barnets utvikling; det være seg tid, fritidsaktiviteter, kultur, bøker og læringsmateriell, kosthold og bosituasjon. Alle disse faktorene kan påvirke barns utvikling og fremtidige muligheter.
Om voldsutøvelse
Barn som vokser opp i familier hvor en av foreldrene har psykiske eller fysiske lidelser, misbruker alkohol eller utøver vold mot andre familiemedlemmer, har økt risiko for selv å utvikle volds- og aggresjonsproblemer. Det samme gjelder hvis barnet selv er direkte utsatt for vold, mishandling, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt.
Voldelig atferd i ung alder kan være en risikofaktor for voldsutøvelse som voksen, som også kan være et uttrykk for underliggende psykiske problemer og vanskelige livsbetingelser. Seksuelle overgrep begått av andre barn kan få alvorlige konsekvenser for den som er utsatt. Rundt 20–30 % av de som utøver seksuelle overgrep på barn og ungdom er under 21 år. Overgrep begås både alene og i grupper. Unge som forgriper seg alene, har større sannsynlighet for selv å ha vært utsatt for seksuelle overgrep (Mossige S. & Stefansen, K., 2016).
Avdekke vold
Redd Barnas rapport om kartlegging av hjelpeapparatets håndtering av vold i minoritetsfamilier konkluderte med at det ikke er vanlig blant helsesøstre ved helsestasjoner eller i skolehelsetjenesten systematisk å stille spørsmål for å avdekke vold (Berggrav, S., 2013). Ansatte i helsestasjon- og skolehelsetjenesten rapporterte også at de i større grad så gjennom fingrene med vold i minoritetsfamilier enn i etnisk norske familier.
Det er påpekt et behov for å styrke kommunens forebyggende helsearbeid og tjenestenes arbeid med voldsproblematikk og tilbudet til dem som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2014).
I retningslinjen fra National Institute for Health and Care Excellence (NICE) om vold og misbruk i hjemmet og familien anbefales det at lokale myndigheter bør samarbeide tverrsektorielt og tverrfaglig for å skape arenaer der ofre for vold kan ta opp problemet i en trygg atmosfære (National Institute for Health and Care Excellence, 2014). Videre anbefales det at helse- og sosialarbeidere skal ha kunnskap om hvordan de kan avdekke vold og vet hvilke spørsmålene de bør stille for å lykkes med dette. Helsetjenestene bør ha rutiner med sikte på å avdekke vold og dette bør inngå som en del av god klinisk praksis også når det ikke foreligger konkrete indikasjoner på vold, overgrep eller omsorgssvikt. Det anbefales videre at kartlegging av vold skjer i en trygg atmosfære, der den utsatte møter helsepersonell én til én og at den eller de potensielle voldsutøveren(e) ikke er tilstede. En Cochrane-oversikt viser at rutinemessig masseundersøkelser av kvinner som inkluderte studier der helsepersonell spurte kvinnene ansikt til ansikt om de var blitt utsatt for partnervold, trolig fører til at helsepersonell fanger opp flere kvinner som utsettes for partnervold sammenliknet vanlig oppfølging (Fønhus & Dalsbø, 2015).
Barns tilbakemeldinger skal brukes aktivt for å forbedre tilbudet til dem som har opplevd vold eller seksuelle overgrep, og i Barneombudets fagrapport har barn og ungdom via ekspertmøter og grupper selv uttrykt hva som trengs for å skape en bedre helsetjeneste (Barneombudet, 2013).
Organisatoriske forhold
Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3a at kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal videre legge til rette for at helse- og omsorgstjenestene blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.
Ansvaret er i bestemmelsen lagt til kommunen, og det betyr kommuneledelsen. Ansvaret innebærer blant annet at ledelsen skal legge til rette for at de ansatte i skolehelsetjenesten har tilstrekkelig kunnskap til å avdekke vold og seksuelle overgrep, at det finnes gode rutiner for å utføre meldeplikt til barnevernet og politi, og at det settes av nok tid på konsultasjoner og andre møter med barna og deres familier til at personellet kan oppdage tegn på at noe er galt.
Se mer i anbefalingen Styringssystem vold.
Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013). Barndommen kommer ikke i reprise: Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/BLD/Strategi_Overgrep_m.bokmerker_revidert.pdf
Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2014). En god barndom varer livet ut: tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/foa/bld_overgrep_web.pdf
Barneombudet (2013). Helse på barns premisser Hentet fra https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Fagrapporter/Helse_pa_barns_premisser.pdf
Berggrav, S. (2013). Tåler noen barn mer juling? En kartlegging av hjelpeapparatets håndtering av vold mot barn i minoritetsfamilier. Hentet fra https://www.nsf.no/Content/1137481/Rapport%20T%20ler%20noen%20barn%20mer%20juling.pdf
Dahl, E., Bergsli, H., van der Wel, K. (2014). Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt Hentet fra https://hdl.handle.net/20.500.12199/738
Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten,. (2018). Sist endret i 2018. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-10-19-1584
Fønhus, M. S., Dalsbø, T. K. (2015). Masseundersøkelse avdekker trolig flere kvinner som er utsatt for partnervold Kunnskapssenteret. Hentet fra https://www.cochrane.no/sites/cochrane.no/files/public/uploads/partnervold-masseundersokelse_faktaark.pdf
Hafstad, G. S., Augusti E. (red.) (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år Hentet fra https://www.nkvts.no/rapport/ungdoms-erfaringer-med-vold-og-overgrep-i-oppveksten-en-nasjonal-undersokelse-av-ungdom-i-alderen-12-til-16-ar/
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.. (2011). Sist endret i 2021. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30
Lov om helsepersonell m.v.. (1999). Sist endret i 2021. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64
Mossige, S., Stefansen K. (red.) (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015 Hentet fra https://hdl.handle.net/20.500.12199/5104
National Institute for Health and Care Excellence (2009). Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg89
National Institute for Health and Care Excellence (2014). Domestic violence and abuse: multi-agency working London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ph50
Thoresen, S., Ole Kristian Hjemdal (red.) (2014). Vold og voldtekt i Norge: En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2015/11/vold_og_voldtekt_i_norge.pdf
Helsesamtalen på 8. trinn bør ha som mål å forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt gjennom å:
- Gi ungdommene informasjon om hva vold, overgrep og omsorgssvikt er
- Spørre alle ungdommer om de har opplevd vold eller overgrep, eller om de selv har utøvd vold
Ansatte i skolehelsetjenesten skal ha kunnskap om vold og overgrep og omsorgssvikt, og om hvordan etterleve opplysningsplikten, se kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Fysiske tegn på vold, overgrep og omsorgssvikt
Ved veiing og måling, som bør gjøres i sammenheng med helsesamtalen på 8. trinn, bør man være oppmerksom på fysiske tegn til vold, overgrep og omsorgssvikt.
Ungdommene bør være lett avkledde ved veiing og måling, se anbefalingen Veiing og måling.
Se anbefalingen Lett avkledd for informasjon om fysiske tegn på vold, overgrep og omsorgssvikt.
Vold, overgrep og omsorgssvikt som tema i helsesamtalen
I forkant av helsesamtalen bør alle ungdommene:
- Få informasjon om at vold og overgrep, herunder negativ sosial kontroll vil være blant temaene i helsesamtalen på 8.trinn
- Få forklart hva vold og overgrep er, se anbefalingen Helsesamtale på 8. trinn.
Under helsesamtalen bør alle ungdommene få informasjon om:
- Hvorfor vold, overgrep og omsorgssvikt er blant temaene i helsesamtalen og at temaet tas opp med alle
- At de kan kontakte skolehelsetjenesten når som helst for å stille spørsmål om og snakke om erfaringer med vold og overgrep
- Taushetsplikten og dens begrensninger, se kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt
- Hva vold, overgrep og omsorgssvikt er, herunder informasjon om:
- seksualisert vold, kjærestevold, nettbasert vold og nettbaserte overgrep
- negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap
- At vold, overgrep og omsorgssvikt er forbudt og straffbart etter gjeldende norsk lov
Samtaleguide for å ta opp vold og overgrep med ungdom i helsesamtalen på 8. trinn
Følgende spørsmål om vold og overgrep kan benyttes:
- Har du erfaring med vold på noen måte, har du selv har vært utsatt for vold eller overgrep?
- Har du selv noen gang utøvd vold?
- Er du noen gang redd hjemme eller når du sammen med andre?
- Har det skjedd at noen gjentatte ganger har gjort narr av deg, ydmyket deg, ignorert deg eller fortalte deg at du ikke fikk til noen ting?
- Har du noen gang blitt dyttet, lugget, slått eller på annen måte blitt utsatt for fysisk makt?
- Har du noen gang blitt utsatt for noe ubehagelig som har med sex å gjøre?
- Har du noen ganger vært bekymret for at andre har blitt utsatt for vold eller overgrep?
- Har du noen gang sett at andre (søsken, venner, foreldre) har blitt slått, sparket, angrepet fysisk eller har blitt utsatt for noe seksuelt de ikke ønsker?
- Har du noen gang hørt eller sett at en av foreldrene dine har skjelt ut eller brukt fysisk makt mot den andre?
- Er det noen i familien din som får deg til å føle at du er viktig eller betydningsfull for dem?
Helsesykepleier må vurdere i hvert enkelt tilfelle når spørsmål trenger oppfølging og når samtalen kan avsluttes.
Ved avslutning av samtalene bør helsesykepleier informere alle om at de når som helst kan kontakte skolehelsetjenesten ved behov.
Ved mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt bør skolehelsetjenesten:
Avklare om det er grunn til bekymring:
- Analyser og beskriv for deg selv hva som gir bekymring
- Snakk med ungdommen om bekymringen eller deler av denne
- Du kan diskutere bekymringer om ungdommer anonymt med kollegaer, samarbeidspartnere eller leder
- Be ungdommen om tillatelse til å innhente informasjon fra og diskutere med for eksempel fastlege, lokal barneavdeling eller helsestasjonen
- Dersom ungdommen har flyttet, be om tillatelse til å innhente informasjon fra tidligere helsestasjon, skolehelsetjeneste, fastlege og sykehus
- Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for andre i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker, jf. helsepersonelloven § 22
- Ha lav terskel for å avtale nye konsultasjoner dersom situasjonen er uavklart
Dersom det er grunn til å tro at ungdommen blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, skal helsepersonell av eget tiltak sende bekymringsmelding til barnevernet. Les mer i kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Helsepersonell må også vurdere å melde fra til andre nødetater, herunder til politiet. Les mer i kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Dokumentere:
- Alle funn skal dokumenteres i ungdommens journal
- Vær konkret og beskriv hva bekymringen går ut på
(National Institute for Health Care and Excellence, 2009, Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress, u.å.).
Oppfølging ved behov
For å sikre ungdommene god oppfølging, bør skolehelsetjenesten:
- Tilby oppfølgende samtaler ved mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt og ved behov for øvrig
- Ha oversikt over og kunne hjelpe ungdommen til å komme i kontakt med andre instanser som kan hjelpe dem videre
- Vurdere hvilke andre oppfølgende tiltak som eventuelt kan være hensiktsmessig ved indikasjoner på vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt
- Melde fra til barnevernet når vilkårene for opplysningsplikten foreligger, se kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt
Ungdom som selv har vært utsatt for vold og overgrep ønsker at helsesykepleier skal:
- Være ute i klasserommene og ellers være synlig blant elevene
- Fortelle hva helsesykepleier kan hjelpe til med og hva ungdommene kan snakke med helsesykepleier om
- Informere om taushetsplikten og dens begrensninger
- Følge opp fra første klasse og fremover
- Bruke et enkelt språk uten vanskelige ord
(Barneombudet, 2013)
Mer informasjon
- NKVTS har laget en Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner, med en egen del om vold og overgrep mot barn.
- Staten har opprettet ti barnehus ulike steder i landet. Barnehusene bidrar til å hjelpe barn som er utsatt for seksuelle overgrep og har ansvar for å formidle kunnskap om temaet, les mer på www.statensbarnehus.no/
- For informasjon om oppfølgende samtaler for å snakke med barn og ungdom om sensitive temaer, for eksempel vold, overgrep, og omsorgssvikt, se Den dialogiske barnesamtalen: Hvordan snakke med barn om sensitive temaer (NKVTS).
- For mer informasjon om tiltak og strategier for å bekjempe vold, se kapittel 6 i Barndommen kommer ikke i reprise. Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014-2017). Strategien har en egen tiltaksplan En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017).
- For mer informasjon om omfang av vold, se Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015. Nova 2016
- Se også anbefalingen Temaer i helsesamtalene for en fullstendig oversikt over alle temaer som skal berøres i helsesamtalen.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov og konsensus i arbeidsgruppa.
Den som yter helsehjelp skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernets side, jf. helsepersonelloven § 33 første ledd. Å informere og spørre ungdom om vold og overgrep kan bidra til å gjøre skolehelsetjenesten og ungdommene selv særlig oppmerksomme på temaene, både om vold og overgrep i nære relasjoner og vold og overgrep mellom ungdommer, for eksempel mellom venner eller kjærester.
Skolehelsetjenesten skal forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3a og forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 1 bokstav e. Tilbudet til barn og unge i skolehelsetjenesten skal blant annet inneholde kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer og skjevutvikling, herunder ha særlig oppmerksomhet på å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt, og sørge for tilbud om nødvendig oppfølging og hjelp, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav d. Vold, overgrep og omsorgssvikt bør derfor tas opp i den anbefalte helsesamtalen på 8. trinn.
Om vold og voldserfaring
Ungdom kan få alvorlige skadevirkninger på kort og lang sikt av å bli utsatt for trusler, vold, overgrep og omsorgssvikt eller oppleve at familiemedlemmer eller andre blir utsatt for dette.
Mobbing kan inkludere både fysisk og psykisk vold og trusler om vold. Tvangsekteskap, negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse er definert som vold i nære relasjoner. Verdens helseorganisasjon (WHO) fremhever at vold også inkluderer fysisk og emosjonell neglisjering og omsorgssvikt. Alle former for vold er straffbart i Norge.
En undersøkelse viser at rundt 30 % av barn og unge har opplevd mindre alvorlig fysisk vold fra foreldre (lugging, klyping, risting, dytting og slag med flat hånd). 5 % av barn og unge har opplevd alvorlig fysisk vold som slag med knyttneve, spark, «banke opp» eller fysisk angrep på andre måter. Når unge utsettes for voldtekt før fylt 18 år, er overgriper som oftest venner, kjærester og andre kjente unge, samt naboer og andre kjente voksne (Thoresen, S. Hjemdal, O. K. (red.), 2014).
Jo yngre barn er desto større er sjansen for at den volden eller de seksuelle overgrepene de blir utsatt for skjer i eget hjem eller blir utført av en person som barnet kjenner godt. Å bli utsatt for vold eller overgrep i barndommen, øker sannsynligheten for å bli utsatt for vold eller overgrep som voksen. Å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, er et viktig bidrag for å oppfylle barnekonvensjonens forpliktelser (Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013).
Noen grupper barn er særlig utsatt for vold. Barn og unge fra ikke-vestlige land har større risiko for å bli utsatt for vold i hjemmet en barn med norsk eller nordisk bakgrunn. Barn med utviklingshemming blir oftere utsatt for vold (Hafstad, G. S., Augusti E. (red.), 2019).
I følge handlingsplanen "Retten til å bestemme over eget liv" (Justis- og beredskapsdepartementet, 2017), er det i Norge gjennom flere år jobbet for å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Denne innsatsen har ført til resultater: Stadig flere er i kontakt med og får hjelp gjennom de særskilte tilbudene rettet mot personer som blir utsatt for denne volden.
Definisjoner av æresrelatert vold, negativ sosial kontroll og tvangsekteskap
Negativ sosial kontroll er ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.
Æresrelatert vold er vold utløst av familiens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette kan forekomme i familier med sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier. Jenter er særlig utsatt fordi deres seksuelle adferd er uløselig knyttet til familiens ære, og fordi uønsket adferd kan påføre hele familien skam.
Tvangsekteskap er ekteskapsinngåelse der en eller begge ektefellene ikke har mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press. Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner, og kan i praksis også innebære at den enkelte ikke har mulighet til å velge seg ut av en forlovelse eller et inngått ekteskap, eller velge en partner på tvers av familiens ønsker, uten å bli utsatt for represalier.
Mer informasjon finnes i Handlingsplanen Retten til å bestemme over eget liv (regjeringen.no).
Om voldsutøvelse
Barn som vokser opp i familier hvor en av foreldrene har psykiske eller fysiske lidelser, misbruker alkohol eller utøver vold mot andre familiemedlemmer, har økt risiko for selv å utvikle volds- og aggresjonsproblemer. Det samme gjelder hvis barnet selv er direkte utsatt for vold, mishandling, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt.
Voldelig atferd i ung alder kan være en risikofaktor for voldsutøvelse som voksen, som også kan være et uttrykk for underliggende psykiske problemer og vanskelige livsbetingelser. Seksuelle overgrep begått av andre barn kan få alvorlige konsekvenser for de utsatte. Rundt 20–30 % av de som utøver seksuelle overgrep på barn og ungdom er under 21 år. Vold og seksuelle overgrep skjer ofte mellom søsken, venner og kjærester. Overgrep begås både alene og i gruppe. Unge som forgriper seg alene, har større sannsynlighet for selv å ha vært utsatt for seksuelle overgrep (Mossige S. & Stefansen K. (red.), 2016).
Avdekke vold
Redd Barnas rapport om kartlegging av hjelpeapparatets håndtering av vold i minoritetsfamilier konkluderte med at det ikke er vanlig blant helsesykepleiere ved helsestasjoner eller i skolehelsetjenesten systematisk å stille spørsmål for å avdekke vold (Berggrav, S., 2013). Ansatte i helsestasjon¬ og skolehelsetjenesten rapporterte også at de i større grad så gjennom fingrene med vold i minoritetsfamilier enn i etnisk norske familier.
Det påpekt et behov for å styrke kommunens forebyggende helsearbeid og tjenestenes arbeid med voldsproblematikk og tilbudet til dem som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2014).
I retningslinjen fra National Institute for Health and Care Excellence (NICE) om vold og misbruk i hjemmet/familien anbefales det at lokale myndigheter bør samarbeide tverrsektorielt og tverrfaglig for å skape arenaer der offer for vold kan ta opp problemet i en trygg atmosfære (National Institute for Health and Care Excellence, 2014). Videre anbefales det at helse- og sosialarbeidere skal ha kunnskap om hvordan de kan avdekke vold og vet hvilke spørsmålene de bør stille for å lykkes med dette. Helsetjenestene bør ha rutiner med sikte på å avdekke vold og dette bør inngå som en del av god klinisk praksis også når det ikke foreligger konkrete indikasjoner på vold, overgrep eller omsorgssvikt. Det anbefales videre at kartlegging av vold skjer i en trygg atmosfære, der den utsatte møter helsepersonell én til én og at den eller de potensielle voldsutøveren(e) ikke er tilstede.
Anbefalingene for å stille alle gravide spørsmål om vold (i retningslinjen for å avdekke vold i svangerskapet), bygger på anbefalingen fra National Institute for Health and Care Excellence (2014). En Cochrane oversikt viser at rutinemessig masseundersøkelser av kvinner som inkluderte studier der helsepersonell spurte kvinnene ansikt-til-ansikt om de var blitt utsatt for partnervold, trolig fører til at helsepersonell fanger opp flere kvinner som utsettes for partnervold sammenliknet med vanlig oppfølging (Fønhus & Dalsbø, 2015). På denne bakgrunn er det er rimelig å anta at det å stille samme type spørsmål til ungdom kan avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt. Det er imidlertid behov for forskning som kan dokumentere at rutinemessig spørsmål til alle, selv der det ikke er indikasjoner for vold, har effekt.
Ungdommers tilbakemeldinger skal brukes aktivt for å forbedre tilbudet til dem som har opplevd vold eller seksuelle overgrep, og i Barneombudets fagrapport har barn og ungdom via ekspertmøter og grupper selv uttrykt hva som trengs for å skape en bedre helsetjeneste (Barneombudet, 2013).
Organisatoriske forhold
Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3a at kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal videre legge til rette for at helse- og omsorgstjenestene blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.
Ansvaret er i bestemmelsen lagt til kommunen, og det betyr kommuneledelsen. Ansvaret innebærer blant annet at ledelsen skal legge til rette for at de ansatte i skolehelsetjenesten har tilstrekkelig kunnskap til å avdekke vold og seksuelle overgrep, at det finnes gode rutiner for å utføre meldeplikt til barnevernet og politi, og at det settes av nok tid på konsultasjoner og andre møter med barna og deres familier til at personellet kan oppdage tegn på at noe er galt.
Se mer i anbefalingen Styringssystem vold.
Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013). Barndommen kommer ikke i reprise: Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/BLD/Strategi_Overgrep_m.bokmerker_revidert.pdf
Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2014). En god barndom varer livet ut: tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/foa/bld_overgrep_web.pdf
Barneombudet (2013). Helse på barns premisser Hentet fra https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Fagrapporter/Helse_pa_barns_premisser.pdf
Berggrav, S. (2013). Tåler noen barn mer juling? En kartlegging av hjelpeapparatets håndtering av vold mot barn i minoritetsfamilier. Hentet fra https://www.nsf.no/Content/1137481/Rapport%20T%20ler%20noen%20barn%20mer%20juling.pdf
Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten,. (2018). Sist endret i 2018. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-10-19-1584
Fønhus, M. S., Dalsbø, T. K. (2015). Masseundersøkelse avdekker trolig flere kvinner som er utsatt for partnervold Kunnskapssenteret. Hentet fra https://www.cochrane.no/sites/cochrane.no/files/public/uploads/partnervold-masseundersokelse_faktaark.pdf
Hafstad, G. S., Augusti E. (red.) (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år Hentet fra https://www.nkvts.no/rapport/ungdoms-erfaringer-med-vold-og-overgrep-i-oppveksten-en-nasjonal-undersokelse-av-ungdom-i-alderen-12-til-16-ar/
Justis- og beredskapsdepartementet (2017). Retten til å bestemme over eget liv Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/e570201f283d48529d6211db392e4297/handlingsplan_retten-til-a--bestemme-over-eget-liv.pdf
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.. (2011). Sist endret i 2021. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30
Lov om helsepersonell m.v.. (1999). Sist endret i 2021. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64
Mossige, S., Stefansen K. (red.) (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007-2015 Hentet fra https://hdl.handle.net/20.500.12199/5104
Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress Vold mot barn: Dokumentasjon og sporsikring. Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner,. Hentet 20. september fra https://voldsveileder.nkvts.no/blog/innhold/dokumentasjon-og-journalforing/
National Institute for Health and Care Excellence (2009). Child maltreatment: when to suspect maltreatment in under 18s London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg89
National Institute for Health and Care Excellence (2014). Domestic violence and abuse: multi-agency working London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ph50
Thoresen, S., Ole Kristian Hjemdal (red.) (2014). Vold og voldtekt i Norge: En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2015/11/vold_og_voldtekt_i_norge.pdf
Sist faglig oppdatert: 24. september 2021