Vekt og høyde: Skolehelsetjenesten bør måle vekt og høyde på barn og unge
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Alle barn og unge bør få målt vekt og høyde i skolehelsetjenesten. Målingene gjøres av helsesykepleier ved:
- Skolestartundersøkelsen (ev. av lege)
- 3. trinn
- 8. trinn
Utover faste måletidspunkt bør barn og ungdom få oppfølging på indikasjon eller på forespørsel fra foreldre og barn/ungdom selv. Se også anbefalingene Skolestartundersøkelsen og Helsesamtale 8.trinn.
Ved vurdering av vekt og høyde anbefales det å benytte vekstkurver fra Vekststudien i Bergen.
Det skal benyttes medisinsk godkjente vekter (1). Vekter og høydemålere bør kontrolleres regelmessig.
I forbindelse med veiing og måling ved skolestartundersøkelsen og 8.trinn bør det utføres en stående holdningsundersøkelse av ungdommen for å se etter eventuelle funn som gir mistanke om asymmetri.
Opplysningene om barnets/ungdommens vekt og høyde skal dokumenteres i elektronisk pasientjournal (EPJ) jf. Helsepersonelloven, §§ 39 og 40 (2).
Generelt om måling og vurdering av vekt og høyde
Målingen gjennomføres på et skjermet sted, uten andre enn ev. foreldre til stede.
Barnet/ungdommen veies og måles lett avkledd (i truse, bokser eller shorts og ev. trøye/t-skjorte), for å få nøyaktig måleresultat og for å kunne gjøre en vurdering av utvikling, kroppsproporsjoner, asymmetri og hudoverflater, se anbefalingene Lett avkledd og Vold, overgrep og omsorgssvikt. Ta hensyn til den enkeltes integritet, verdi og grenser.
Barnet/ungdommens vekst og utvikling sees over tid og i sammenheng med øvrige kliniske tegn og symptomer. Se også anbefalingen Bakenforliggende årsaker.
Vær oppmerksom på at det under puberteten kan være normalt å krysse prosentiler.
Måleutstyr
Det anbefales å benytte digitale vekter (medisinsk godkjente) som står på et fast underlag. Vekter kan endres over tid, og krever regelmessige kontroller, 2 – 4 ganger årlig. Kontroll av vekten kan gjøres med et standardisert lodd med tilnærmet lik tyngde som det vekten er ment å måle. En slik kontroll er særlig viktig dersom vekten har blitt flyttet på. Unøyaktige vekter kalibreres. Se også Justervesenets nettside om veiing og måling i helsesektoren.
Det anbefales å benytte høydemåler med skala som er fastmontert på veggen. Det er ingen krav til digital høydemåler.
Høydemålere kontrolleres regelmessig, 2 – 4 ganger årlig (ev. oftere ved behov). Veggfaste høydemålere som er begynt å løsne, festes og kontrolleres. Høydemålerens avstand fra gulvet kan kontrolleres med en tommestokk.
Informasjon og kommunikasjon
Informasjon tilpasses mottakeren og gis på en hensynsfull måte.
Skriftlig informasjon om høyde- og vektmålingen gis i forkant av selve målingen, med foreldre som målgruppe, og bør inneholde informasjon om:
- bakgrunn for og hensikt med målingene
- praktisk gjennomføring og ufarliggjøring av målesituasjonen
- eventuell oppfølging i etterkant
- at målingen gjøres "lett avkledd", og oppfordre til at barnet/ungdommen har på komfortabelt undertøy/shorts og trøye
- at målingen er anbefalt som rutine for alle, med mulighet for å reservere seg
- kontaktperson (e-post/telefon)
Muntlig informasjon om veiing og måling kan gis på skolens foreldremøter, se anbefalingen Foreldremøter. Det kan informeres om at hensikten med målingene er å følge utviklingen til det enkelte barn/ungdom og til barnebefolkningen generelt. Foreldremøter kan også benyttes til å få innspill fra foreldre om deres preferanser for hvordan tilbakemelding om barnets vektstatus og videre oppfølging gis.
Barna/ungdommene bør få muntlig informasjon om vekt- og høydemålingen i klassen i forkant av målingen:
- hensikt med målingene
- praktisk gjennomføring og ufarliggjøring av målesituasjonen
- at målingen gjøres "lett avkledd", og oppfordre dem til å ta på komfortabelt undertøy/shorts og trøye
Ved behov for oppfølging, bør det vurderes å informere foreldre muntlig i tillegg til den skriftlige informasjonen. Resultater fra målingen gis til foreldrene innen kort tid. Vurder om det er nødvendig å vise vekstkurven, da denne kan være vanskelig å tolke. Hvis denne vises, gi nødvendig informasjon om at det er hvorvidt barnet/ungdommen følger sin egen kurve (uavhengig av om denne ligger "høyt" eller "lavt" i vekstkurven) som er av betydning.
I oppfølgingssamtaler, der atferdsendring er tema, kan motiverende intervju (MI) benyttes som samtalemetode. Se Helsedirektoratets nettsider om MI.
Vekt
- Barnet/ungdommen bes om å stå helt stille på midten av vekten med føttene noe fra hverandre til vekten er registrert
- Målingen registreres til nærmeste 100 gram
Vurdering og henvisning
Vurdering gjøres ut fra kurve for:
- Vekt-for-alder
- KMI-for-alder (Kroppsmasseindeks (KMI) utregnes og plottes i kurven)
| KMI = Barnets vekt (kg) / Barnets høyde (m)² |
Tabell for iso-KMI for undervekt, overvekt og fedme.
KMI bør alltid sees i sammenheng med barnet/ungdommens utseende, kroppsfasong og andel fett-/muskelmasse og tidligere målinger av KMI. Én enkelt måling viser ikke om tendensen er stigende eller fallende.
Undervekt
- KMI under iso-KMI 18,5 indikerer undervekt:
- ved fallende KMI følges barnet/ungdommen opp med veiledning om kosthold og spisesituasjon og ekstra kontroller (innen 3-6 måneder) for å vurdere om vekten er stigende eller fallende.
- Ved mistanke om sykdom henvises barnet/ungdommen til videre utredning hos fastlegen
- ved mistanke om spiseforstyrrelser, henvises barnet/ungdommen til videre utredning hos fastlegen, se Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser
- For oppfølging i primærhelsetjenesten, se Kapittel 3: Identifisering og oppfølging i primærhelsetjenesten
Undervekt bør alltid vurderes i henhold til levevaner og andre forhold, se anbefalingene Bakenforliggende årsaker, Temaer i helsesamtalene på 1. trinn og 8. trinn og Oppdage psykiske plager og lidelser.
Overvekt
- KMI på eller over iso-KMI 25 indikerer overvekt:
- foreldre og ev. barnet/ungdommen innkalles til en kartlegging- og veiledningssamtale. Ny kontrollmåling gjøres etter 6 måneder, se tiltaksnivå 2 i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (s. 39)
- KMI på eller over iso-KMI 30 indikerer fedme:
- foreldre og ev. barnet/ungdommen innkalles til en kartlegging- og veiledningssamtale. Ny kontrollmåling gjøres etter 6 måneder, se tiltaksnivå 3 i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (s. 51)
- tverrfaglig samarbeid etableres
- barnet henvises fastlegen for videre utredning
- KMI på eller over iso-KMI 35 indikerer alvorlig fedme:
- barnet/ungdommen henvises til spesialisthelsetjenesten, se tiltaksnivå 4 i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (s. 60)
Overvekt bør alltid vurderes i henhold til levevaner og andre forhold, se anbefalingene Bakenforliggende årsaker, Temaer i helsesamtalene på 1. trinn og 8. trinn og Oppdage psykiske plager og lidelser.
Frisklivsentraler kan være en viktig samarbeidspartner for barn, unge og familier som har behov for hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer.
Høyde
- Fjern hårstrikker, spenner og liknende som er i veien
- Barnet/ungdommen står med føttene samlet og med baksiden av hodet, skulderbladene, setet og hælene inntil måleren (uten sokker)
- Bena er rette med fotsålene i gulvet
- Hodet er i posisjon slik at barnet/ungdommen ser rett frem
- Hodebrettet skyves forsiktig mot toppen av issen, og håret presses sammen
- Målingen blir lest av til nærmeste hele millimeter, og noteres i cm (eks. 143,8 cm)
Skoliose
I forbindelse med veiing og måling bør det utføres en stående holdningsundersøkelse av ungdommen for å se etter eventuelle funn som gir mistanke om asymmetri. Ved mistanke om skoliose bør ungdommen henvises til fastlegen for videre utredning hos ortoped.
I samtale om ungdommens vaner og fysisk aktivitet bør man være oppmerksom på informasjon som angir smerter eller plager fra muskel og skjelett. Brosjyre: Informasjon om skoliose
Henvisning: Ved funn eller mistanke av asymmetrisk holdning og/eller ryggplager skal ungdommen henvises til fastlegen for videre utredning.
Vurdering og henvisning
Vurdering gjøres ut fra kurve for høyde-for-alder.
Uavhengig av etnisitet og lav/stor høyde er det hvorvidt barnet følger sin egen kurve, i tillegg til de kliniske vurderingene, som er avgjørende for videre oppfølging.
Høyde er sterkt genetisk bestemt, og foreldrenes høyde er en god indikator for den forventede slutthøyden til barnet/ungdommen.
Midtforeldrehøyde (MFH) gir informasjon om hvilket høydepotensial (antatt slutthøyde) foreldrenes barn/ungdom har, og regnes ut slik:
| Jenter: (fars høyde - 13 cm) + mors høyde / 2 |
Normalintervall for den antatte slutthøyden (targethøyden) er MFH ± 10 cm. Dette intervallet kan registreres i kurven for å estimere hvilke prosentiler barnets/ungdommens antatte slutthøyde vil ligge innenfor (19).
Lav høyde
- ved avtagende vekst, mindre enn én prosentilkanal, gjentas måling etter 1 år
- kryssing av én prosentilkanal kan være tegn på sykdom eller mistrivsel
- barnet/ungdommen vurderes henvist til videre utredning
- ved måling på eller under 3-prosentilen, gjentas målingen hver 6. – 12. måned for å følge utviklingen
- dersom veksten følger parallelt med prosentilen og befinner seg innenfor den antatte slutthøyden korrigert for alder, er det som regel normal vekst
- dersom veksten avtar henvises barnet/ungdommen til videre utredning
- dersom aktuell høyde ligger klart under targethøyden, bør barnet/ungdommen henvises til videre utredning
Stor høyde
Behandling mot normal stor høyde er ikke lenger vanlig å gjennomføre i Norge.
Henvisning til videre utredning for underliggende årsaker gjøres ved:
- måling over 97-prosentilen samtidig med ett av følgende:
- avvik mot foreldrehøyde, med aktuell høyde over targethøyden
- bekymring om svært stor slutthøyde
- måling over 97-prosentilen eller økt vekst over 1-2 prosentilkanaler med andre kliniske funn tilstede (f eks. tegn til tidlig pubertet, klinisk mistanke om overvekstsyndrom)
Formålet med skolehelsetjenesten er blant annet å fremme fysisk og psykisk helse og forebygge sykdommer og skader, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 1 (4). Tilbudet i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte helseopplysning, helseundersøkelser av enkeltelever, veiledning og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov og kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer og skjevutvikling, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav b og d (4).
Regelmessige helseundersøkelser med målinger av høyde og vekt gir verdifull informasjon om barn og unges vekst, trivsel, helse og ernæringstilstand, og bidrar til å avdekke vekstavvik eller mistanke om sykdom som krever oppfølging eller henvisning.
Individrettede helseundersøkelser: Høyde- og vektmålinger er en enkel metode for å følge hvert barns/ungdoms vekst, og gir mulighet for å fange opp avvik og iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt.
Helseovervåkning: Sammenstilling av data fra systematiske målinger vil gjøre det mulig å følge utviklingen i vekst blant barnebefolkningen over tid. Det vil kunne gi et godt grunnlag for å utarbeide målrettede, forebyggende tiltak og evaluere effekten av disse lokalt og nasjonalt.
Skoliose
Skoliose er en tilstand der ryggsøylen roterer rundt sin egen akse samtidig som den krummes sideveis, oftest i en S- eller C-form. Skoliose rammer 2–3 % av befolkningen, og hos barn og unge i vekst er målet å kontrollere skjevheten i ryggen gjennom observasjon og behandling tidligst mulig på grunn av progresjonsfare av skoliosen. Store skjevheter i ryggen påvirker både utviklingen og funksjonen av hjerte, lunger og brystkassen. Tidlig diagnostisering er viktig for å komme raskt under nødvendig behandling.
Ca. 75–80 % av alle skoliosetilstander er idiopatiske, dvs. ukjent årsak. Skoliose som opptrer i 3-10 års alder kalles juvenil skoliose, og det er omtrent like mange jenter som gutter som rammes. Idiopatisk skoliose som opptrer i 1-3 års alderen kalles infantil skoliose og er hyppigst hos gutter. Aller hyppigst utvikles skoliose i 10-15 års alderen, dette kalles adolescent idiopatisk skoliose, der ca. 8 av 10 er jenter.
Ryggskjevheten kan også i enkelte tilfeller skyldes underliggende nevrologisk og/eller muskulær sykdom. For mer informasjon se:
- Helsenorges nettside, Skoliose
- Oslo Universitetssykehus' nettside, Skoliose hos barn under 10 år
- Ryggforeningens nettside, Skoliose
Måletidspunkt
Skolestartundersøkelsen gir mulighet til å følge utviklingen fra småbarnsalder, og til å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt for barn med risiko for uheldig vekstutvikling. Måling ved skolestart representerer også nødvendige "før"-data for evaluering av forebyggende tiltak i barneskolen, se anbefalingen Skolestartundersøkelsen.
3. trinn er et gunstig tidspunkt for vurdering av prepubertal status og for å bryte eventuelle helsemessig ugunstige levevaner mht. utvikling av vektavvik. Dette er før pubertetsutvikling for de aller fleste, og vil gi en god indikasjon på vekstutviklingen.
8. trinn gir mulighet for individuell samtale om pubertetens påvirkning på kroppen, se anbefalingen Helsesamtale 8.trinn. De samlede målingene på 8. trinn vil gi svar på hvordan barnebefolkningens vekstutvikling har vært i løpet av barneskolen.
Samlede data fra målingene ved skolestart, 3.trinn og 8. trinn kan danne grunnlag for planlegging og evaluering av forebyggende tiltak i grunnskolen.
Måling av vekt og høyde
Ved at barnet/ungdommen veies og måles lett avkledd kan en gjøre en vurdering av kroppsproporsjon, asymmetri og hudoverflater mht. hudforandringer, selvskading, vold og overgrep m.m., Se anbefalingene Vold, overgrep og omsorgssvikt og Skolestartundersøkelsen, somatisk del.
Målingen må gjøres på et skjermet sted slik at taushetsplikten overholdes, jf. helsepersonelloven § 21 (2).
Måleutstyr
Medisinsk godkjente vekter (klasse III) skal benyttes ved veiing av pasienter med sikte på overvåking, diagnostisering og medisinsk behandling jf. Forskrift om krav til ikke-automatiske vekter § 49 bokstav d (1).
Sammenlikning av medisinsk godkjente og ikke-medisinsk godkjente vekter ved et utvalg av helsestasjoner i Norge viste at medisinsk godkjente vekter var mer nøyaktige (7). Samme undersøkelse fant at vekter ved flere helsestasjoner viste avvikende vekt, og at det manglet rutiner for å kontrollere vektene. Vekter som ikke kontrolleres kan føre til feilvurdering av barn/ungdoms vekt og utregning av KMI.
Kontroll av fastmontert høydemålers avstand fra gulvet er særlig viktig i forbindelse med rehabilitering av bygg. En to-meters tommestokk som er EU-godkjent skal maksimalt ha et avvik på 1,4 mm, noe som er god nok presisjon til å kontrollere høydemålere.
Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)
KPR skal gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) § 1-1 (8). KPR vil utvides med mer data fra helsestasjon og skolehelsetjenesten. For å sikre sammenlignbare og pålitelige data i registrering av vekt og høyde i KPR, er det en forutsetning at tjenesten følger prosedyre for målemetode og kontroll av måleutstyr beskrevet i anbefalingen.
Informasjon og kommunikasjon
Alle barn og ungdom og deres foreldre har rett til informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet. Ved behov bør de også få informasjon om andre tilbud i kommunen, jf. Pasient og brukerrettighetsloven § 3-2 og § 3-4 (5).
Informasjon skal gis på en hensynsfull måte, og være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn jf. Pasient og brukerrettighetsloven § 3-5 (5).
Tilbudet i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte opplysning, bistand og undervisning i foreldremøter i den grad skolen ønsker det, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav c (4). God informasjon om veiing og måling og årsakene til at dette gjøres kan bidra til at foreldre og barn/ungdom er forberedt på helseundersøkelsen og eventuell oppfølging i etterkant av denne.
Kunnskapsoppsummeringen "Kommunikasjon om barns vektstatus til foreldre og barn: Hva er effektivt og hva er barns og foreldres erfaringer og preferanser?" fant at både foreldre og barn ofte følte de ikke mottok nok informasjon, og at de var bekymret for hvorvidt informasjonen om deres barn ville holdes privat (6).
Oppsummeringen viste videre at formatet informasjonen om barnets vektstatus ble gitt i hadde liten betydning for foreldrenes anerkjennelse av barnet deres som undervektig eller overvektig eller deltakelse i videre oppfølging. Foreldre som mottok informasjon om barnets vektstatus sammen med motivasjonssamtaler hadde noe større tilfredshet med måten helsearbeideren støttet dem på.
Vurdering av funn, oppfølging og henvisning
Samarbeid med frisklivsentraler kan være relevant ved oppfølging av barn/ungdom med vektavvik, og deres familie. Tall fra Statistisk sentralbyrå (2013) viser at rundt halvparten av frisklivssentralene har tilbud til barn og unge og deres foreldre (20).
Ved stor høyde bør en ha i mente kliniske trekk som kan peke i retning tilstander som Marfans syndrom, Klinefelters syndrom og andre overvektssyndrom. Barns mål bør samtidig undersøkes med tanke på tidlig pubertet og hyperandrogenisme.
KMI-forløp hos barn og tidlig identifisering av overvekt
KMI synker frem mot 5 – 7 års alderen, for deretter å stige gradvis mot voksne verdier. Tidspunktet når KMI begynner å stige kalles fedmevendepunkt (adiposity rebound) (12). Et tidlig fedmevendepunkt kan gi økt risiko for overvekt i voksen alder, og kan brukes som en indikator på behov for tiltak på individuell basis (13).
Andelen norske barn med overvekt ser ut til å ha vært økende i perioden fra 1970 og frem til 2000-tallet (21;22). Fra 2008–2015 ser andelen ut til å ha stabilisert seg, og de nyeste tallene fra Barnevektstudien (2015) viser at henholdsvis 13 % og 17 % av gutter og jenter i 8–9 års alderen hadde overvekt (23).
Barn og ungdom som utvikler overvekt og fedme, viser ofte tegn på dette i tidlig alder (24). Barn har større risiko for å utvikle overvekt dersom foreldre eller søsken har overvekt. Forebyggende tiltak og veiledning av hele familien kan være viktig for å unngå et vektproblem, se Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge.
Vekstkurver fra Vekststudien i Bergen
Nasjonale vekstkurver fra Vekststudien i Bergen (2009) bør benyttes for vurdering av vekt og høyde blant barn og unge 6–19 år (18). Vekstkurvene er basert på målinger fra 4 555 barn/ungdom i denne alderen. Inklusjonskriterier var at barnet/ungdommen var friskt og at begge foreldre var fra Norden.
Bruk av KMI og iso-KMI
WHOs vekstkurve for KMI-for-alder (2-5 år) er utarbeidet på grunnlag av data fra barna som var inkludert i WHOs vekststudie (14). Grenseverdiene for grad av undervekt og overvekt er basert på fordeling i denne barnebefolkningen.
For barn under 18 år gjelder andre normalverdier enn hos voksne, og KMI justeres ut fra alder og kjønn hos barnet (iso-KMI) (25). I vekstkurven for KMI fra Vekststudien i Bergen (6-19 år) er iso-KMI markert som egne linjer (26).
Overvekt, undervekt eller spiseforstyrrelser
Kunnskapsoppsummeringen "Høyde- og vektmålinger av barn og unge" fra 2006 fant ingen annen effekt av høyde- og vektmålinger på overvekt, enn å oppdage avvik fra normal vekstkurve og å kunne overvåke vekstutviklingen blant barnebefolkningen (17). Oppsummeringen kunne med andre ord ikke svare på om måleprogram påvirker utvikling av overvekt, undervekt eller spiseforstyrrelser. Oppdateringssøk gjort i 2017 og mars 2019 fant ingen systematiske oversikter som omhandlet problemstillingen.
Fordeler og ulemper
Fordeler: Vekstkurven fra Vekststudien i Bergen har vært anbefalt siden retningslinjen sist ble revidert og publisert (2010), og anses som implementert i tjenesten. Det er ikke kommet indikasjoner på at dagens praksis er uhensiktsmessig.
Ulemper: Ingen kjente ulemper ved tiltaket.
1. Forskrift om krav til ikke-automatiske vekter. FOR-2007-12-21-1735. Tilgjengelig fra:. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-12-21-1735#KAPITTEL_5.
2. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64.. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/KAPITTEL_8#%C2%A739.
4. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584.. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584 .
7. Håpoldøy R, Espenes L, Sollesnes R. Viser vekstene på helsestasjonene korrekt vekt? Sykepleien 2016. .
8. Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). FOR-2017-08-25-1292. . Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-08-25-1292.
5. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). LOV-1999-07-02-63. Sist endret i: LOV-2019-06-21-43.. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
6. Ames H, Mosdøl A, Langøien LJ, Blaacvær N, Nøkelby H. Kommunikasjon om barns vektstatus til foreldre og barn: Hva er effektivt og hva er barns og foreldres erfaringer og preferanser? En «mixed methods» systematisk oversikt. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2019. Rapport 122.. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2019/Kommunikasjon-om-barns-vektstatus-til-foreldre-og-barn-Hva-er-effektivt-og-hva-er-barns-og-foreldres-erfaringer-og-preferanser/.
12. Rolland-Cachera MF, Deheeger M, Bellisle F, Sempe M, Guilloud-Bataille M, Patois E. Adiposity rebound in children: a simple indicator for predicting obesity. The American journal of clinical nutrition 1984;39(1):129-35. .
13. Brisbois TD, Farmer AP, McCargar LJ. Early markers of adult obesity: a review. Obesity reviews : an official journal of the International Association for the Study of Obesity 2012;13(4):347-67. .
18. Júlíusson PB, Roelants M, Eide GE, Moster D, Juul A, Hauspie R, et al. Vekstkurver for norske barn. Tidsskr Nor Laegeforen 2009;129:281-6. .
14. WHO Multicentre Growth Reference Study Group. WHO Child Growth Standards based on length/height, weight and age. Acta paediatrica (Oslo, Norway : 1992) Supplement 2006;450:76-85. .
17. Høyde- og vektmålinger av barn og unge. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2006. Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 19-2006. .