Brukermedvirkning: Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom skal sikre brukermedvirkning
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal sikre at barn og ungdom blir hørt, involvert og får innflytelse i kontakt med tjenestene, på individ- og systemnivå.
Tjenestene skal jobbe for at barn og unge opplever at deres erfaringer og innspill oppleves som reelle når beslutninger tas opp og nye tiltak skal utformes.
På individnivå betyr brukermedvirkning å lytte til det barnet og ungdommen sier og ta de med på råd i saker som angår dem selv.
På systemnivå betyr brukermedvirkning for eksempel at representanter for barn og ungdom involveres i utformingen av tjenesten.
Tjenestene skal involvere barnet i samtalen ut fra barnets alder, modenhet og uttrykksform. I forbindelse med medvirkning hos de minste barna, bør tjenestene være bevisste på disse barnas uttrykksform for å kunne sørge for at de blir ivaretatt ved konsultasjoner.
Viktige avklaringer i medvirkningsprosessen bør være:
- Hva skal det medvirkes i?
- Hvem skal vi spørre?
- Hvem skal spørre?
- Hvor og hvordan skal medvirkningen gjennomføres?[15]
Brukermedvirkning på individnivå
Brukermedvirkning på individnivå ivaretas i konsultasjonene og i tjenestens øvrige møter med barn, ungdom og deres foreldre, for eksempel ved drop-inn besøk, når tjenesten deltar i undervisning eller i gruppesamtaler.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal sikre at barn, ungdom og deres foreldre opplever å bli lyttet til og hørt. Tjenestene skal legge til rette for at barn og ungdoms medvirkning blir reell. Tjenestene bør gjennomføre brukerundersøkelser regelmessig.
Brukermedvirkning på individnivå må tilpasses den enkeltes behov, se anbefalingen Tilpasset tilbud.
Barneombudets nettsider inneholder informasjon tilpasset barn om deres rett til å si sin mening og bli hørt.
Barn og ungdoms ønsker for reell brukermedvirkning
Brukermedvirkning må baseres på trygghet og tillitt og de må informeres om:
- hva som blir skrevet i deres journal og hvem som har tilgang til denne
- hvis andre samarbeidspartnere kontaktes
- at de får delta på møter som omhandler dem selv, når møtet skal være, deltakere og agenda
- om at de kan ta med en person de er trygge på
- taushetsplikt og meldeplikt med ord de kan forstå.
Brukermedvirkning på systemnivå
Brukermedvirkning på systemnivå kan ivaretas ved å bruke fora som for eksempel:
- ungdommenes kommunestyre
- barne- og ungdomsråd
- elevråd
- kontaktutvalg
- sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU)
- brukerråd
- foreldreutvalg i skole og barnehage
Når barn og ungdom skal medvirke på systemnivå, bør tjenesten tenke over hvem som er representative og kan uttale seg på vegne av en hel gruppe.
Brukerorganisasjoner som for eksempel Voksne for barn og Redd Barna kan være viktige samarbeidsparter for å fremskaffe barns stemme og kan være et viktig bindeledd mellom enkelte brukere/grupper og fagmiljøene. De er opptatt av å formidle unge brukeres budskap. Se også Teoretiske perspektiver på ungdoms medvirkning (regjeringen.no).[16]
Barneombudet jobber mye med å høre barn og formidle barn og unges synspunkter. Se Barneombudets nettside om hvordan de bruker barn og unge som eksperter.
Barneombudet har også utviklet en eksperthåndbok som gir en kort innføring i hvordan holde ekspertmøter og opprette ekspertgrupper.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov og konsensus i arbeidsgruppa.
Barns og ungdoms rett til å bli hørt og få si sin mening følger av FNs barnekonvensjon artikkel 12, som sier at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, fritt skal få gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet.[13] Konvensjonen har ikke satt noen aldersgrense på denne retten, men påpeker at barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
Grunnloven § 104 sier at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. Videre sier bestemmelsen at barn har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og at deres mening skal tillegges vekt i overenstemmelse med deres alder og utvikling.
Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste og sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 første og andre ledd.[7]
Barn og ungdom og deres foreldre har rett til å få informasjon om sin helsetilstand og om innholdet i den helsehjelpen som gis jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 og § 3-2. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1.[9]
Helsepersonell skal gi informasjonen på en måte som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 og helsepersonelloven § 10.[14] Dette innebærer at personalet i tjenesten må bruke et språk og en uttrykksmåte som barnet/ungdommen forstår. Det kan være aktuelt å benytte seg av figurer eller tegninger for å vise hva som skal gjøres og hvorfor det er viktig at dette gjøres.
Samtykke og medbestemmelse
- Barn under 12 år: Foreldrene har samtykkekompetanse på vegne av barnet, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 første ledd.
- Barn mellom 12 og 16 år: Barnets/ungdommens meninger skal tillegges vekt. Barnet/ungdommen har samtykkekompetanse når det gjelder helsehjelp for forhold som foreldrene ikke er informert om og når tiltakets art tilsier det, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav c.
- Ungdommer mellom 16 og 18 år: Ungdommen har rett til å samtykke selv, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav b.
Se Helsedirektoratets rundskriv I-8/2015 for mer informasjon om pasient- og brukerrettighetslovens regler om barns rett til å bli hørt, barns rett til medbestemmelse og retten til informasjon.
7. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV-2011-06-24-30. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30.
9. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). LOV-1999-07-02-63. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
13. FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989. Tilgjengelig fra: http://www.fn.no/FN-informasjon/Avtaler/Menneskerettigheter/Barnekonvensjonen-barns-rettigheter. http://www.fn.no/FN-informasjon/Avtaler/Menneskerettigheter/Barnekonvensjonen-barns-rettigheter.
14. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64.
15. Medvirkning i praksis [nettdokument].. Oslo: Voksne for Barn [oppdatert 2017; lest 27. juni 2017]. Tilgjengelig fra: http://www.vfb.no/no/vart_arbeid/medvirkning/om_medvirkning/Medvirkning+i+praksis.9UFRnKZv.ips. http://www.vfb.no/no/vart_arbeid/medvirkning/om_medvirkning/Medvirkning+i+praksis.9UFRnKZv.ips.
16. E. Backe-Hansen. Teoretiske perspektiver i synet på ungdoms medvirkning - en litteraturgjennomgang. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring; 2011. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e68e3849077544e0a23f060916e2e3f2/NO/SVED/Backe-Hansen_Elisabeth_litteraturgjennomgang.pdf. https://www.regjeringen.no/contentassets/e68e3849077544e0a23f060916e2e3f2/NO/SVED/Backe-Hansen_Elisabeth_litteraturgjennomgang.pdf.
18. Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer. Oslo: Helsedirektoratet; 2015. Rundskriv IS-8/2015. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer.
19. Sosial- og helsedepartementet. Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre.. St. meld. nr. 34 (1996-97). Tilgjengelig fra: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1996-97&paid=3&wid=c&psid=DIVL281. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1996-97&paid=3&wid=c&psid=DIVL281.
20. Lov om barn og foreldre (barnelova). LOV-1981-04-08-7. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7.
Sist faglig oppdatert: 09. mai 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Brukermedvirkning: Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom skal sikre brukermedvirkning [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 09. mai 2022, lest 04. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/fellesdel-ledelse-styring-og-brukermedvirkning/brukermedvirkning-helsestasjon-skolehelsetjeneste-og-helsestasjon-for-ungdom-skal-sikre-brukermedvirkning