Brukermedvirkning: Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom skal sikre brukermedvirkning
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal sikre at barn og ungdom blir hørt, involvert og får innflytelse i kontakt med tjenestene, på individ- og systemnivå.
Tjenestene skal jobbe for at barn og unge opplever at deres erfaringer og innspill oppleves som reelle når beslutninger tas opp og nye tiltak skal utformes.
På individnivå betyr brukermedvirkning å lytte til det barnet og ungdommen sier og ta de med på råd i saker som angår dem selv.
På systemnivå betyr brukermedvirkning for eksempel at representanter for barn og ungdom involveres i utformingen av tjenesten.
Tjenestene skal involvere barnet i samtalen ut fra barnets alder, modenhet og uttrykksform. I forbindelse med medvirkning hos de minste barna, bør tjenestene være bevisste på disse barnas uttrykksform for å kunne sørge for at de blir ivaretatt ved konsultasjoner.
Viktige avklaringer i medvirkningsprosessen er blant annet:
Hva skal det medvirkes i?
Hvem skal vi spørre?
Hvem skal spørre?
Hvor og hvordan skal medvirkningen gjennomføres?
Brukermedvirkning på individnivå
Brukermedvirkning på individnivå ivaretas i konsultasjonene og i tjenestens øvrige møter med barn, ungdom og deres foreldre, for eksempel ved drop-inn besøk, når tjenesten deltar i undervisning eller i gruppesamtaler.
Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal sikre at barn, ungdom og deres foreldre opplever å bli lyttet til og hørt. Tjenestene skal legge til rette for at barn og ungdoms medvirkning blir reell. Tjenestene bør gjennomføre brukerundersøkelser regelmessig.
Barn og ungdoms ønsker for reell brukermedvirkning
Brukermedvirkning må baseres på trygghet og tillitt og de må informeres om:
hva som blir skrevet i deres journal og hvem som har tilgang til denne
hvis andre samarbeidspartnere kontaktes
at de får delta på møter som omhandler dem selv, når møtet skal være, deltakere og agenda
om at de kan ta med en person de er trygge på
taushetsplikt og meldeplikt med ord de kan forstå.
Brukermedvirkning på systemnivå
Brukermedvirkning på systemnivå kan ivaretas ved å bruke fora som for eksempel:
ungdommenes kommunestyre
barne- og ungdomsråd
elevråd
kontaktutvalg
sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU)
brukerråd
foreldreutvalg i skole og barnehage
Når barn og ungdom skal medvirke på systemnivå, bør tjenesten tenke over hvem som er representative og kan uttale seg på vegne av en hel gruppe.
Brukerorganisasjoner som for eksempel Voksne for barn og Redd Barna kan være viktige samarbeidsparter for å fremskaffe barns stemme og kan være et viktig bindeledd mellom enkelte brukere/grupper og fagmiljøene. De er opptatt av å formidle unge brukeres budskap. Se også Teoretiske perspektiver på ungdoms medvirkning (regjeringen.no).
Barneombudet jobber mye med å høre barn og formidle barn og unges synspunkter. Se Barneombudets nettside (barneombudet.no) om hvordan de bruker barn og unge som eksperter.
Barneombudet har også utviklet en eksperthåndbok (barneombudet.no) som gir en kort innføring i hvordan holde ekspertmøter og opprette ekspertgrupper.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov og konsensus i arbeidsgruppa.
Barns og ungdoms rett til å bli hørt og få si sin mening følger av FNs barnekonvensjon artikkel 12, som sier at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, fritt skal få gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet (FN, 1989). Konvensjonen har ikke satt noen aldersgrense på denne retten, men påpeker at barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
Grunnloven § 104 sier at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. Videre sier bestemmelsen at barn har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og at deres mening skal tillegges vekt i overenstemmelse med deres alder og utvikling.
Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste og sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 første og andre ledd.
Barn og ungdom og deres foreldre har rett til å få informasjon om sin helsetilstand og om innholdet i den helsehjelpen som gis jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 og § 3-2. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1.
Helsepersonell skal gi informasjonen på en måte som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 og helsepersonelloven § 10. Dette innebærer at personalet i tjenesten må bruke et språk og en uttrykksmåte som barnet/ungdommen forstår. Det kan være aktuelt å benytte seg av figurer eller tegninger for å vise hva som skal gjøres og hvorfor det er viktig at dette gjøres.
Samtykke og medbestemmelse
Barn under 12 år: Foreldrene har samtykkekompetanse på vegne av barnet, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 første ledd.
Barn mellom 12 og 16 år: Barnets/ungdommens meninger skal tillegges vekt. Barnet/ungdommen har samtykkekompetanse når det gjelder helsehjelp for forhold som foreldrene ikke er informert om og når tiltakets art tilsier det, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav c.
Ungdommer mellom 16 og 18 år: Ungdommen har rett til å samtykke selv, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav b.
Se Helsedirektoratets rundskriv I-8/2015 for mer informasjon om pasient- og brukerrettighetslovens regler om barns rett til å bli hørt, barns rett til medbestemmelse og retten til informasjon.
Backe-Hansen, E.
(2011).Teoretiske perspektiver i synet på ungdoms medvirkning - En litteraturgjennomgangOslo:Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/e68e3849077544e0a23f060916e2e3f2/no/sved/backe-hansen_elisabeth_litteraturgjennomgang.pdf
Barneombudet
(2021).Medvirkningshåndboka. Metoder for å involvere barn og unge i viktige saker(3. utg.).Barneombudet.Hentet fra https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Andre-publikasjoner/Medvirkningshandboka_2021.pdf
Barneombudet
Delta og bli høyrt.
[nettdokument].
barneombudet.no.Hentet 6. mars 2023fra https://www.barneombudet.no/for-barn-og-unge/dine-rettigheter/delta-og-bli-hort
Barneombudet
Medverknad frå barn og unge.
[nettdokument].
barneombudet.no.Hentet 6. mars 2023fra https://www.barneombudet.no/om-barneombudet/barns-medvirkning
FN
(1989).FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989Hentet fra https://www.fn.no/content/download/3227/932985?version=91
Helsedirektoratet (2018). Brukermedvirkning: Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom skal sikre brukermedvirkning [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 09. mai 2022, lest 19. april 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/fellesdel-ledelse-styring-og-brukermedvirkning/brukermedvirkning-helsestasjon-skolehelsetjeneste-og-helsestasjon-for-ungdom-skal-sikre-brukermedvirkning