Fysisk aktivitet: Skolehelsetjenesten bør bidra til at barn og ungdom kan være fysisk aktive
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Skolehelsetjenesten bør:
- Bidra til at det legges til rette for at barn og ungdom har gode og trygge muligheter til å være fysisk aktive på skolen, i nærmiljøet og på vei til og fra skolen
- Ta initiativ til samarbeid med skolen om å fremme og legge til rette for fysisk aktivitet og utarbeide skriftlige styringsdokument og handlingsplaner på dette området
- Ta opp fysisk aktivitet og stillesitting i møter med elever og foreldre
Det er en forutsetning at skolehelsetjenesten har et systemrettet samarbeid med skolen og at tjenesten deltar i utarbeidelse av planer og tiltak i skolen. Se anbefalingen Systemrettet samarbeid.
I kommunen
Skolehelsetjenesten kan gjennom plan- og bygningsetaten, påvirke utviklingen av lokalsamfunnet for å fremme gode muligheter for fysisk aktivitet for barn og unge.
Skolehelsetjenesten kan for eksempel fremme forslag om:
- Trygge gang- og sykkelveier slik at alle elever kan gå eller sykle til og fra skolen. Se Nasjonal gåstrategi og Nasjonal sykkelstrategi.
- Skoler og skolegårder med arealer, utforming og utstyr som gir mulighet til fysisk aktivitet i undervisningen og i friminuttene, både ute og inne.
Rådgivningstjenesten for skole og barnehageanlegg gir råd om rehabilitering og nybygg av skolebygninger og skoleanlegg. Tjenesten formidler forskningsbasert kunnskap om arkitektur og pedagogikk, universell utforming og tilrettelegging for daglig fysisk aktivitet.
Skolehelsetjenesten bør kjenne til lokale tilbud fra ulike lag og foreninger og kan ved behov vise elever og foreldre til disse.
Systemrettet samarbeid med skolen
Skolehelsetjenestens samarbeid med skolen bør inkludere dialog om betydningen av et trygt og aktivitetsvennlig nærmiljø i og rundt skolen.
Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen om å organisere skolehverdagen og etablere rutiner som gir elevene til sammen en time daglig fysisk aktivitet og som bidrar til å redusere stillesitting. Eksempler på dette kan være:
- Bruke læringsstrategier og undervisningsmetoder som inkluderer fysisk aktivitet i alle fag
- Ha pauser med fysisk aktivitet i løpet av undervisningen
- Innføre tiltak for å inkludere alle elever og hindre frafall fra kroppsøvingsfaget
- Innføre tiltak for å øke mengden fysisk aktivitet i kroppsøvingstimene
- Kjøpe inn utstyr til utlån
- Legge til rette for fysisk aktivitet i friminuttene, der alle elever kan delta
- Samarbeide med foreldre slik at alle elever kan gå eller sykle til og fra skolen. For eksempel:
- Oppfordre foreldre til ikke å kjøre barna til skolen
- Begrense muligheter for parkering ved skolen
- Legge til rette for gågrupper til og fra skolen
- Innføre skolepatrulje
Fysioterapeuter har spesifikk kompetanse på betydningen av fysisk aktivitet hos barn og ungdom. Fysioterapeuten kan derfor, sammen med helsesykepleier, bidra i det systemrettede samarbeidet med skolen omkring fysisk aktivitet.
Undervisnings- og informasjonsarbeid
Skolehelsetjenesten bør:
- Informere foreldre på foreldremøter om betydningen av fysisk aktivitet, hvordan barn og ungdom kan være fysisk aktive og tiltak for å redusere stillestilling. Se anbefalingen Foreldremøter
- Bidra i undervisning om fysisk aktivitet i klasser eller grupper. Se anbefalingen Undervisning
- Ta opp fysisk aktivitet i helsesamtalene på 1. trinn og 8. trinn. Se anbefalingen Temaer i helsesamtalene
- Sørge for medvirkning fra elevene for å legge til rette for fysisk aktivitet på skolen, i nærmiljøet og på vei til og fra skolen, se anbefalingen Brukermedvirkning
- Bidra i miljørettet arbeid, se anbefalingen Psykososialt miljø
Oppfølging av enkeltelever
Helsesykepleier og fysioterapeut bør samarbeide om enkeltelever med særskilte behov knyttet til fysisk aktivitet og stillesitting og gi disse oppfølging ved behov.
Oppfølging kan for eksempel være:
- Tilpasset oppfølging i kroppsøving og stimulering til fysisk aktivitet i friminutt og annen undervisning
- Veiledning av barnet/ungdommen og familien
- Henvisning til fastlege, frisklivssentral, ergoterapeut eller andre aktuelle instanser
For barn og unge med overvekt og fedme, se Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge.
Mer informasjon
- Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet
- Helsedirektoratets rapport om skolens utearealer
- Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet for barn og unge 6-12 år og 13-17 år
- Helsedirektoratets anbefalinger om kost, ernæring og fysisk aktivitet
- Aktivitetskassen
- Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler
- Trygghet, deltakelse og engasjement - regjeringens arbeid for barn og ungdom
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Skolen skal arbeide kontinuerlig og systematisk ansvar for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, jf. opplæringsloven § 9 A-3 andre ledd.[163]
Formålet til skolehelsetjenesten er blant annet å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 1 bokstav a, b og c.[5] Gjennom å fremme fysisk aktivitet og bidra til at barn og ungdom kan få daglig fysisk aktivitet i skolen og i nærmiljøet, bidrar skolehelsetjenesten til et miljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Skolehelsetjenesten bør, i samarbeid med skolens personell, elever og foreldre, bidra til å skape en helsefremmende skole. Dette gjelder hele skolemiljøet, både fysisk og psykososialt, innendørs og utendørs.
Skolehelsetjenesten bør kjenne til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Denne har som overordnet mål å bidra til et bedre oppvekst- og læringsmiljø for elevene i skolen.[164]
De nasjonale anbefalingene for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet og Helsedirektoratets Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. bør være førende for arbeidet med å legge til rette for aktiv læring, økt fysisk aktivitet og redusert sittestilling i skolen.
Fremme og legge til rette for fysisk aktivitet
Tilstrekkelig søvn, fysisk aktivitet, og et godt kosthold gir overskudd og fremmer fysisk og psykisk helse,trivsel og læring.
Forskning viser at fysisk aktivitet, god motorikk og god fysikk er viktig for elevenes kognitive funksjon[227] , og at daglig fysisk aktivitet i skolen har positiv effekt på læring og skoleprestasjoner.[208] [225]
Det er en positiv sammenheng mellom barn og ungdoms fysiske aktivitet og psykisk helse[213] , og grad av fysisk aktivitet i tenårene har en tydelig sammenheng med psykisk velvære som voksen.[223] Fysisk aktivitet og et sunt kosthold er viktig for å fremme en sunn vektutvikling og forebygge overvekt.[214]
Noen av de sentrale målene i den norske strategien for forebygging av ikke-smittsomme sykdommer er å
- Øke befolkningens kunnskap om fysisk aktivitet for å fremme livskvalitet og helse og forebygging av sykdom
- Øke andelen som kjenner til og følger de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet
- Legge til rette for fysisk aktivitet og en aktiv livsstil [57]
Skolen og nærmiljøet – kan gi gode muligheter for fysisk aktivitet for alle
Barn og unge oppholder seg store deler av dagen på skolen. Både innemiljøet og utemiljøet på skolen har betydning for elevenes muligheter til å være fysisk aktive. Skolens interiør, lokaler, kvalitet på inneluft, regler for å være ute i friminuttene, skolegårdens areal og kvalitet og skolevei kan fremme fysisk aktivitet. Videre er skolens ledelse, pedagogisk og øvrig personell viktige for å legge til rette for regelmessig fysisk aktivitet og stimulere til at det utvikles livslang bevegelsesglede blant elevene.
På skoler som har en tydelig nedfelt strategi eller handlingsplan for fysisk aktivitet er elevene mer aktive.[219]
Utemiljø og skolegårdens utforming har betydning for fysisk aktivitet. [220] Barn og ungdom som har attraktive steder med variert utforming og underlag der de kan oppholde seg og leke, er mer fysiske aktive.[224] [226] [229] [218]Samtidig viser undersøkelser at det er meget stor variasjon i skolers uteareal og kvaliteten på arealene.[201]
Tilstrekkelig med aktivitetsutstyr, for eksempel hoppetau, akebrett, frisbeeer, ulike typer baller, og enkle tiltak som oppmerking og fargelegging av paradis, labyrinter og liknende i skolegården, og organisering av aktiviteter i friminutt kan bidra til økt fysisk aktivitetsnivå hos elevene.[229] [226] [218] Det er en markert reduksjon i aktivitetsnivået hos elever fra barneskolen til ungdomsskolen (Helsedirektoratet 2012), og det er som regel bedre tilrettelagt for uteaktiviteter i barneskolen enn på ungdomsskolen.
Skolebaserte intervensjoner som har hatt hovedvekt på strukturelle tiltak for å legge miljøet og forholdene bedre til rette for fysisk aktivitet, har hatt effekt på alle elever uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.[215] Slike tiltak virker på den måten sosialt utjevnende.
Miljørettet helsevern i barnehager og skoler
Skolehelsetjenesten bør kjenne til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler som har som overordnet mål å bidra til et bedre oppvekst- og læringsmiljø for elevene i skolen. [164]
Det følger av forskriftens § 7 at skolen skal være helsemessig tilfredsstillende. Dette innebærer blant annet å ta hensyn til:
- Beliggenhet for ny virksomhet (§ 8)
- Utforming og innredning (§ 9)
- Muligheter for aktivitet og hvile (§ 10)
- Måltider (§ 11)
- Psykososiale forhold (§ 12)
Samarbeid med frisklivssentraler
En del frisklivssentraler har tilbud til barn og unge og deres foreldre.[209] De tilbyr aktiviteter og kurs tilpasset barn og ungdom som trenger oppfølging etter veiing og måling, eller som av ulike grunner ikke deltar i annen organisert aktivitet.
Tilbudene er egnet for barn og unge som mangler sosiale nettverk eller har foreldre som ikke har mulighet til å betale for fritidsaktiviteter. Frisklivssentralene samarbeider med andre offentlige, private og frivillige aktører. De har god oversikt over og kan introdusere deltakerne til aktuelle tilbud etter oppfølgingsperioden.
Skolehelsetjenesten bør etablere et samarbeid med frisklivssentraler der disse er etablert.
Frivillige lag og organisasjoner
Frivillige lag og organisasjon er en viktig brikke i kommunens arbeid med folkehelse og forebygging. Et samarbeid med lokale idrettslag og skolen kan bidra til å inkludere barn og unge i organiserte aktiviteter med sine jevnaldrende, se Trygghet, deltakelse og engasjement - regjeringens arbeid for barn og ungdom.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
164. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. FOR-1995-12-01-928. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928.
57. NCD-strategi 2013 – 2017: for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2013. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf. https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf.
206. Skolens utearealer: om behovet for arealnormer og virkemidler. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2003. IS-1130. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/731/Skolens-utearealer-om-behovet-for-arealnormer-og-virkemidler-IS-1130.pdf. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/731/Skolens-utearealer-om-behovet-for-arealnormer-og-virkemidler-IS-1130.pdf.
207. Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom: en systematisk litteraturgjennomgang med utgangspunkt i oversiktsstudier og et utvalg nyere enkeltstudier. Oslo: Helsedirektoratet; 2008. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/732/Tiltak-for-okt-fysisk-aktivitet-blant-barn-og-ungdom-en-systematisk-litteraturgjennomgang-IS-1551.pdf. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/732/Tiltak-for-okt-fysisk-aktivitet-blant-barn-og-ungdom-en-systematisk-litteraturgjennomgang-IS-1551.pdf.
208. The association between school based physical activity, including physical education, and academic performance. Atlanta, GA: U.S. Department of Health and Human Services, Centers for Disease Control and Prevention; 2010. Tilgjengelig fra: http://www.cdc.gov/healthyschools/health_and_academics/pdf/pa-pe_paper.pdf. http://www.cdc.gov/healthyschools/health_and_academics/pdf/pa-pe_paper.pdf.
209. Veileder for kommunale frisklivssentraler: etablering og organisering. Oslo: Helsedirektoratet; 2011. IS-1896. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud.
210. Nasjonal gåstrategi: strategi for å fremme gåing som transportform og hverdagsaktivitet. Oslo: Statens vegvesen; 2012. Statens vegvesens rapporter Nr. 87. Tilgjengelig fra: http://www.vegvesen.no/_attachment/528926/binary/851213?fast_title=Nasjonal+g%C3%A5strategi.pdf. http://www.vegvesen.no/_attachment/528926/binary/851213?fast_title=Nasjonal+g%C3%A5strategi.pdf.
211. Nasjonal sykkelstrategi - Sats på sykkel! grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan 2014-2023. Oslo: Vegdirektoratet; 2012. VD rapport Nr. 7. Tilgjengelig fra: http://www.vegvesen.no/_attachment/317385. http://www.vegvesen.no/_attachment/317385.
212. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. IS-2170. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet.
213. S. J. Biddle, M. Asare. Physical activity and mental health in children and adolescents: a review of reviews. British journal of sports medicine. 2011. 45. 11. 886-95. 10.1136/bjsports-2011-090185.
214. T. Brown, C. Summerbell. Systematic review of school-based interventions that focus on changing dietary intake and physical activity levels to prevent childhood obesity: an update to the obesity guidance produced by the National Institute for Health and Clinical Excellence. Obesity reviews : an official journal of the International Association for the Study of Obesity. 2009. 10. 1. 110-41. 10.1111/j.1467-789X.2008.00515.x.
215. I. De Bourdeaudhuij, C. Simon, F. De Meester, F. Van Lenthe, H. Spittaels, N. Lien, F. Faggiano, L. Mercken, L. Moore, L. Haerens. Are physical activity interventions equally effective in adolescents of low and high socio-economic status (SES): results from the European Teenage project. Health education research. 2011. 26. 1. 119-30. 10.1093/her/cyq080.
216. I. De Bourdeaudhuij, E. Van Cauwenberghe, H. Spittaels, J. M. Oppert, C. Rostami, J. Brug, F. Van Lenthe, T. Lobstein, L. Maes. School-based interventions promoting both physical activity and healthy eating in Europe: a systematic review within the HOPE project. Obesity reviews : an official journal of the International Association for the Study of Obesity. 2011. 12. 3. 205-16. 10.1111/j.1467-789X.2009.00711.x.
217. M. Dobbins, K. De Corby, P. Robeson, H. Husson, D. Tirilis. School-based physical activity programs for promoting physical activity and fitness in children and adolescents aged 6-18. The Cochrane database of systematic reviews. 2009. 1. CD007651. 10.1002/14651858.cd007651.
218. E. Haug, T. Torsheim, J. F. Sallis, O. Samdal. The characteristics of the outdoor school environment associated with physical activity. Health education research. 2010. 25. 2. 248-56. 10.1093/her/cyn050.
219. E. Haug, T. Torsheim, O. Samdal. Local school policies increase physical activity in Norwegian secondary schools. Health promotion international. 2010. 25. 1. 63-72. 10.1093/heapro/dap040.
220. T. Hinkley, D. Crawford, J. Salmon, A. D. Okely, K. Hesketh. Preschool children and physical activity: a review of correlates. American journal of preventive medicine. 2008. 34. 5. 435-441. 10.1016/j.amepre.2008.02.001.
221. E. Kolle, J.S. Stokke, B.H. Hansen, S. Anderssen. Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge: resultater fra en kartlegging i 2011. Oslo: Helsedirektoratet; 2012. IS-2002. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/710/Fysisk-aktivitet-blant-%206-9-og-15-aringer-i-norge-resultater-fra-en-kartlegging-i-2011-IS-2002.pdf. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/710/Fysisk-aktivitet-blant-%206-9-og-15-aringer-i-norge-resultater-fra-en-kartlegging-i-2011-IS-2002.pdf.
222. S. Kriemler, U. Meyer, E. Martin, E. M. van Sluijs, L. B. Andersen, B. W. Martin. Effect of school-based interventions on physical activity and fitness in children and adolescents: a review of reviews and systematic update. British journal of sports medicine. 2011. 45. 11. 923-30. 10.1136/bjsports-2011-090186.
223. A. Sacker, N. Cable. Do adolescent leisure-time physical activities foster health and well-being in adulthood? Evidence from two British birth cohorts. European journal of public health. 2006. 16. 3. 332-6. 10.1093/eurpub/cki189.
224. J. F. Sallis, T. L. Conway, J. J. Prochaska, T. L. McKenzie, S. J. Marshall, M. Brown. The association of school environments with youth physical activity. American journal of public health. 2001. 91. 4. 618-20.
225. A. Singh, L. Uijtdewilligen, J. W. Twisk, W. van Mechelen, M. J. Chinapaw. Physical activity and performance at school: a systematic review of the literature including a methodological quality assessment. Archives of pediatrics & adolescent medicine. 2012. 166. 1. 49-55. 10.1001/archpediatrics.2011.716.
226. G. Stratton, E. Mullan. The effect of multicolor playground markings on children's physical activity level during recess. Preventive medicine. 2005. 41. 5-6. 828-33. 10.1016/j.ypmed.2005.07.009.
227. F. Trudeau, R. J. Shephard. Physical education, school physical activity, school sports and academic performance. The international journal of behavioral nutrition and physical activity. 2008. 5. 10. 10.1186/1479-5868-5-10.
228. E. M. van Sluijs, A. M. McMinn, S. J. Griffin. Effectiveness of interventions to promote physical activity in children and adolescents: systematic review of controlled trials. BMJ (Clinical research ed.). 2007. 335. 7622. 703. 10.1136/bmj.39320.843947.BE.
229. S. J. Verstraete, G. M. Cardon, D. L. De Clercq, I. M. De Bourdeaudhuij. Increasing children's physical activity levels during recess periods in elementary schools: the effects of providing game equipment. European journal of public health. 2006. 16. 4. 415-9. 10.1093/eurpub/ckl008.
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019
Helsedirektoratet (2017). Fysisk aktivitet: Skolehelsetjenesten bør bidra til at barn og ungdom kan være fysisk aktive [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. november 2019, lest 02. august 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/skolehelsetjenesten-520-ar/samhandling-med-skole/fysisk-aktivitet-skolehelsetjenesten-bor-bidra-til-at-barn-og-ungdom-kan-vaere-fysisk-aktive