1. Barn og unge – generelle råd

Veiledning på individnivå

Lek og bevegelse er viktig for normal vekst og utvikling, og er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Lek gir en god mulighet for å utvikle det sosiale samspillet mellom foreldre og barn. Dette ivaretas gjennom å gi barn under 1 år mulighet til å utforske og delta i varierte, trygge, lystbetonte og lekbaserte aktiviteter hvor aktivitetsnivået er tilpasset barnets utvikling.

• Barn som ennå ikke forflytter seg selv, kan stimuleres til å være aktive liggende på magen i minst 30 minutter i løpet av dagen, gjerne fordelt over flere korte økter (Verdens helseorganisasjon, 2019). Allerede fra fødselen kan de ha korte perioder på magen, den første tiden bare få minutter, for å styrke muskulaturen for å holde hodet oppe.
• For de yngste barna kan grunnleggende bevegelser det første året eksempelvis være å ligge på mage, løfte hodet, rulle rundt fra mageliggende til ryggliggende, åle, krype, sitte, reise seg og stå.

Utviklingen av grunnleggende bevegelser ser ut til å foregå i en bestemt rekkefølge. Det kan se ut som om den ene bevegelsen er en forutsetning for å greie den neste (Thelen og Smith 1998). Samtidig er det store individuelle forskjeller i utviklingsforløpet, og bevegelsesapparatet må stimuleres for utvikling. Det er her viktig å ikke forsøke å fremskynde utviklingen, da barn utvikles i forskjellig hastighet.

Rekkevidden til barn under 1 år er naturlig nok begrenset. La barna få utfolde seg selv på gulvet i trygge omgivelser. Eksempler på tilrettelegging for variert utfoldelse året igjennom:

• Bevegelser på matte, f.eks. rulle og vende fra mageliggende til ryggliggende og motsatt, samt sideliggende.
• Barselgymnastikk eller babysvømming

Barnet må få oppleve variasjon i kroppsstillinger i løpet av dagen for å fremme fysisk utvikling.

Helsestasjon

Befolkningen har høy tillit til helsepersonell når det gjelder råd om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2009). Helsepersonell har derfor en viktig rolle når det gjelder veiledning og formidling av de nasjonale rådene for fysisk aktivitet for denne aldersgruppen, samt bistå med gode, konkrete råd og oppfølging.

• Helsestasjon kan tidlig fange opp barn med utfordringer og gi disse et tilbud. De kan også henvise videre ved behov.
• Gjennom regelmessige konsultasjoner på helsestasjon følges barn under 1 år opp av helsesykepleiere.
• Det gis informasjon og veiledning til foreldre om psykomotorisk utvikling og viktigheten av at barnet er aktivt.
• I løpet av de fire første årene gjennomføres det 14 konsultasjoner i tråd med et standardisert program. Helsestasjonen vil kunne iverksette tiltak dersom avvik oppdages.

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ligger til grunn for helsestasjonens arbeid.

Mer informasjon

• Barnets første leveår (PDF, fysio.no)
• Samtaleverktøy om barn, kosthold og aktivitet (kreftforeningen.no)

Veiledning på individnivå

Det sosiale samspillet mellom omsorgspersoner og barn har stor betydning for barnets utvikling og tilknytning. Foreldrene er rollemodeller, og signalene de sender til barna er viktige. Omsorgspersoner er ofte gode på å stimulere barn med aktivitet, men det er også viktig å finne en balanse mellom hvile og aktivitet. Eksempler på budskap til foreldre/foresatte:

• Lag enkle regler og innarbeid gode vaner for bruk av telefon og sosiale medier ved omgang med barn.
• Gi barn under 1 år regelmessige aktivitetspauser ved lengre perioder med passiv stillesitting.
• La barna få tid til å utfolde seg på gulvet med å utforske leker, prøve og feile.

Det viktige er variasjon i hverdagen – å variere mellom aktivitet og hvile, og mellom å få bruke egen kropp og å bli båret eller trillet rundt. Det er forskjell på hva man gjør til daglig og en gang iblant. Eksempelvis vil barn tåle en lenger biltur iblant, men bør ikke sitte fastspent i bil over lengre tid hver dag. Å være fastspent i en time er lang tid for et barn som ønsker å kunne bevege seg fritt.

Barn som sover bør ikke vekkes for å unngå at de er fastspent utover anbefalt tid. Små barn kan fortsette å sove sammenhengende over lenger tid for eksempel i vogn, selv om de blir liggende/sittende mer enn en time i strekk.

Legg til rette for at barn kan:

• utforske omgivelsene og lære med kroppen
• utfordre fin- og grovmotoriske ferdigheter
• bruke de ulike sansene: følesans, smak, lukt, hørsel og syn [ev. føle, smake, lukte, høre, se]

Den motoriske utviklingen fremmes når barnet har mulighet til å bevege seg.

Helsestasjon

Befolkningen har høy tillit til helsepersonell når det gjelder råd om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2009). Helsepersonell har derfor en viktig rolle når det gjelder veiledning og formidling av de nasjonale rådene for tid i ro for denne aldersgruppen, samt bistå med gode, konkrete råd og oppfølging til omsorgspersoner.

• Helsestasjon kan tidlig fange opp barn med utfordringer og gi disse et tilbud. De kan også henvise videre ved behov.
• Gjennom regelmessige konsultasjoner på helsestasjon følges barn under 1 år opp av helsesykepleiere.
• Det gis informasjon og veiledning til foreldre om psykomotorisk utvikling og viktigheten av at barnet er aktivt.
• I løpet av de fire første årene gjennomføres det 14 konsultasjoner i tråd med et standardisert program. Helsestasjonen vil kunne iverksette tiltak dersom avvik oppdages.

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ligger til grunn for helsestasjonens arbeid.

Mer informasjon

Barnets første leveår (fysio.no)

Veiledning på individnivå

Å være litt fysisk aktiv er bedre enn å være inaktiv. Dette ivaretas gjennom å gi barn mulighet til å delta i varierte, trygge, lystbetonte og lekbaserte  aktiviteter, hvor aktivitetsnivået er tilpasset barnets utvikling (Verdens helseorganisasjon, 2019). Lek gir en god mulighet for å utvikle det sosiale samspillet mellom foreldre og barn. Stimuler til lystbetont og utforskende lek på barnets premisser.

Grunnleggende bevegelser i aldersgruppen 1-5 år er ferdigheter som å åle, krype, krabbe, sitte, reise seg, stå, gå, løpe, hoppe, hinke, klatre, kaste og lignende. Utvikling av de grunnleggende bevegelsene ser ut til å foregå i en bestemt rekkefølge. Det kan se ut som om den ene bevegelsen er en forutsetning for å greie den neste (Thelen og Smith 1998). Det er her viktig at foreldre og andre omsorgspersoner aktivt følger denne utviklingen og i liten grad forsøker å fremskynde utviklingstrinn da barn har forskjellig utviklingskurve.

Det er familien, barnehagen og nærmiljøet som utgjør de viktigste arenaene for småbarnets muligheter for å være i tilstrekkelig, allsidig og lystbetont aktivitet. Det er her det første grunnlaget legges for en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede, som kan gjøres gjennom å:

• Tilrettelegge for barns spontane, naturlige bevegelsesglede, gjerne via invitasjon til samspill med omsorgspersoner og andre barn.
• Sørge for tilstrekkelig utetid og tilgang på tilrettelagte arealer inne.
• Ta hensyn til at barna har ulike behov og utvikles i ulikt tempo.

For å skape aktivitetsvennlige miljøer er hjemmet, nærmiljøet, parker og grøntområder, lekeområder og lekeapparater, veier, gangveinett, stier og barnehager noen viktige arenaer. Aktivitet og lek ute i natur og friluftsområder gir flere positive tilleggseffekter til fysisk aktivitet.

For de større barna vil aktivitet som foregår ute som regel være av høyere intensitet enn den som foregår inne. Spontan aktivitet, særlig blant de yngre, kan være av høyere intensitet enn aktiviteten som blir igangsatt av de voksne (Fjørtoft og medarbeidere, 2018). Selv om spontan aktivitet ofte fører til høyere intensitet, bør omsorgspersoner være deltagende og involvert, men heller følge barna i deres spontane aktiviteter og være bevisst til stede sammen med dem i aktivitetene.

Hjemme

Gjennom hverdagsaktiviteter ute og inne, kan barna bevege seg i varierte omgivelser gjennom ulike former for lek og fysisk aktivitet. Siden barna gjerne har et høyere aktivitetsnivå utendørs enn innendørs, er det for denne aldersgruppen viktig å være utendørs ved ulike årstider og forskjellig slags vær. Barn som får bevege seg spontant får utforske omgivelsene gjennom aktiv bevegelse og lek. Mestring av kroppen gir positive opplevelser og bevegelsesglede, og felles aktiviteter kan styrke vennskap og felleskap. Barn bør oppleve frihet og autonomi i fysisk aktiv lek (Fjørtoft og medarbeidere, 2018).

Eksempler på tilrettelegging for variert lek og utfoldelse hver dag, året igjennom:

• Delta i hverdagsaktiviteter, som å gå i trapp selv, klatre inn og ut av bil, møbler og seng, ikke bæres mer enn nødvendig, men gå korte strekk selv
• La fri lek dominere, men varier med tilrettelagt lek. Gode eksempler er variert bevegelseslek, dans og bevegelse til musikk, balleker, lek med og i vann, aktiviteter i snø og på is.
• Lek og turer i skog og mark og i ulendt terreng gir variert og allsidig bevegelseserfaring

Arbeid på samfunnsnivå

Samfunnet som helhet har et hovedansvar for å legge til rette for en helsefremmende samfunnsutvikling som kan bidra til at det blir enkelt for alle å være fysisk aktive i hverdagen, hvilket fremmer god helse og mestring. Innsatser i alle sektorer nasjonalt, regionalt og lokalt påvirker mulighetene å være fysisk aktive i hverdagen, i nærmiljøet der man bor og hvor man befinner seg. Det er den samlede innsatsen i alle sektorer som er avgjørende.

Våre omgivelser påvirker vår adferd. Utforming av ytre og indre miljø kan bygge opp eller ned barrierer for å være i aktivitet. Mange yrkesgrupper påvirker gjennom sitt arbeid befolkningens muligheter til å være fysisk aktive, for eksempel helse- og omsorgspersonell, personell i barnehager, skoler og arbeidsliv, planleggere, arkitekter, personer som jobber med utforming av bygninger og nærmiljøer, og de som jobber med folkehelse.

Nedenfor er åtte innsatsområder for investeringer for økt fysisk aktivitet på samfunnsnivå. Best effekt vurderes å være ved en systembasert tilnærming av de ulike innsatser (Milton og medarbeidere 2021, International Society for Physical Activity and Health 2021). De fleste innsatsene her er viktige for denne målgruppen.

• Skolebaserte program
• Aktiv transport
• Helsefremmende planlegging av byer og tettsteder
• Helse- og omsorgstjenesten
• Aktive arbeidsplasser
• Idrett og fritidsaktiviteter, inkludert friluftsliv
• Kommunikasjon og massemedia
• Samfunnsbaserte program

Nasjonale strategier

Nasjonal handlingsplan om fysisk aktivitet Sammen om aktive liv (regjeringen.no) omtaler en rekke innsatser som vil gjøre det lettere for den enkelte å være fysisk aktiv.

Andre sektorvise planer kan være nasjonal handlingsplan for friluftsliv (regjeringen.no), handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser, nasjonal gåstrategi (vegvesen.no) og rammeplan for barnehagen (udir.no). Måloppnåelsen av disse planene vil være avgjørende for det fysiske aktivitetsnivået på befolkningsnivå i denne aldersgruppen.

Kommunens rolle

Kommunen er en sentral aktør, og har et ansvar for tilrettelegging og oppfølgning av fysisk aktivitet der folk bor. For eksempel er nærmiljøutvikling, utforming av tilrettelagte lekeplasser, i barnehager og på helsestasjon viktige områder for denne målgruppen. Kommunale virksomheter bør også legge til rette for daglig fysisk aktivitet hos mottakere av helse- og omsorgtjenester. 

Se nærmere på kommunenes ansvar i folkehelseloven (lovdata.no) og les råd til kommunen om fysisk aktivitet. Nedenfor omtales barnehagen og helsestasjonen spesielt.

Barnehage

Ifølge forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger (lovdata.no) skal barnehagen planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile.

Personalet i barnehagen er viktige for å fremme god og variert lek, sosialt samvær og fysisk aktivitet for alle barna. Gjennom godt pedagogisk arbeid kan personalet ivareta barnas utforskning, engasjement og behov.

Barnehagen er en viktig arena for å legge til rette for variert lek og utfoldelse hver dag, året gjennom, og å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. De bør også gi mulighet for rolig lek og sosialt fellesskap. Inne- og uteområdene må være organisert slik at de fremmer barnas motoriske utvikling og behov for fysisk utfoldelse for ulike aldersgrupper og ulike funksjonsnivå. De bør også gi mulighet for rolig lek og sosialt fellesskap.

Helsestasjon

Befolkningen har høy tillit til helsepersonell når det gjelder råd om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2009). Helsepersonell har derfor en viktig rolle når det gjelder veiledning og formidling av de nasjonale rådene for fysisk aktivitet for denne aldersgruppen, samt bistå med gode, konkrete råd og oppfølging av vekst og utvikling.

Helsestasjonen er en viktig samfunnsaktør for barn 0–5 år. Gjennom regelmessige konsultasjoner og veiledning på helsestasjonen får foreldrene informasjon og veiledning om psykomotorisk utvikling og viktigheten av at barnet er fysisk aktivt. I løpet av de fire første årene gjennomføres det 14 konsultasjoner i tråd med et standardisert program. Helsestasjon vil kunne iverksette innsatser dersom avvik oppdages.

Både barnehage og helsestasjon har viktige funksjoner for å følge opp barn og unges utvikling. Der kan institusjonene fange opp barn som har ulike utfordringer, og sørge for tidlig oppfølging.

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ligger til grunn for helsestasjonens arbeid

Mer informasjon

• Deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser, med særskilt vekt på deltakelse i fysisk aktivitet (nkbuf.no)
• Støttemateriell til rammeplan for barnehagen (udir.no)
• Uteområder i barnehager og skoler: Hvordan sikre kvalitet i utformingen (PDF, nmbu.no)
• Design for mangfold – universell utforming i skoler og barnehager (PDF, ks.no)
• Film: Bevegelsesglede i barnehagen (udir.no)

Veiledere:

• Helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger
• Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg (regjeringen.no)
• Medvirkning i planlegging (regjeringen.no)

Veiledning på individnivå

Omsorgspersoner er ofte veldig gode på å stimulere barnet med aktivitet, men det er også viktig at barnet får tid til å utfolde seg selv på gulvet, utforske leker og prøve og feile.

Det viktige er variasjon i hverdagen – å variere mellom aktivitet og hvile, mellom å få bruke egen kropp og å bli fraktet rundt på ulike måter. Noen eksempler:

• Små barn sover ofte i vogn, noe som medfører at barnet kan bli liggende/sittende mer enn en time i strekk. Barna kan fortsette å sove sammenhengende over lenger tid i vogn.
• Barnet vil tåle en lengre biltur iblant, men unngå å la småbarn sitte fastspent i bil over lengre tid hver dag. Om barnet sover er det ikke hensiktsmessig å vekke barnet for å unngå å være fastspent over anbefalt tid.
• Å være fastspent i en time er lang tid for et barn som ønsker å kunne bevege seg fritt. Som variasjon kan de litt større barna gå litt innimellom på en trilletur.

Det er viktig å legge til rette for at barn kan utforske omgivelsene og lære med kroppen. De må få utvikle og utfordre de fin- og grovmotoriske ferdighetene, og bruke de ulike sansene: føle, smake, lukte, høre og se. Varier perioder i ro med fysisk aktivitet. Inspirer til aktiv og sosial lek.

Om skjermtid

Det er komplekse forhold mellom barns helse, sosiale relasjoner og bruk av teknologier. Mye skjermtid kan begrense tiden barn er aktive gjennom lek og annen fysisk aktivitet. Begrens bruken av skjerm og sørg for at kvaliteten på innholdet er tilpasset barnet. Faste rammer for skjermtid er enklere å forholde seg til for både voksne og barn.

Foreldre, barnehage og andre som barna er i kontakt med bidrar til at skjermaktiviteter er en naturlig del av de mindre barnas hverdag. Foreldrene er rollemodeller, og signalene de sender til barna er viktige. Lag enkle regler og innarbeid gode vaner for bruk av telefon og sosiale medier ved omgang med barn.  

Ulike skjermaktiviteter kan også ha en positiv sosial eller kognitiv funksjon for mange, for eksempel kontakt med besteforeldre eller venner via skjerm, bruke spill som stimulerer kognitiv utvikling, lesing og regning. Videre finnes det flere dataspill, apper og nettsider som er aktiviserende og fysisk utfordrende. Enkelte spill på skjerm kan bidra til samspill, utvikle kognitive funksjoner og finmotoriske ferdigheter.

Arbeid på samfunnsnivå

Samfunnet som helhet har et hovedansvar for å legge til rette for en helsefremmende samfunnsutvikling som kan bidra til at det blir enkelt for alle å være fysisk aktive i hverdagen. Innsatser i alle sektorer nasjonalt, regionalt og lokalt påvirker mulighetene for å være fysisk aktiv i hverdagen. Det er den samlede innsatsen i alle sektorer som er avgjørende. Dette gjelder både for å stimulere til økt fysisk aktivitet og begrense tid i ro.

Våre omgivelser påvirker vår adferd. Utforming av ytre og indre miljø kan bygge opp eller ned barrierer for å være i aktivitet. Mange yrkesgrupper påvirker gjennom sitt arbeid befolkningens muligheter til å være fysisk aktive, for eksempel helse- og omsorgspersonell, personell i barnehager, skoler og arbeidsliv, planleggere, arkitekter, personer som jobber med utforming av bygninger og nærmiljøer, og folk som jobber med folkehelse.

Kommunens rolle

Kommunen er en sentral aktør, og har et ansvar for tilrettelegging og oppfølging av fysisk aktivitet der folk bor. For eksempel er nærmiljøutvikling, utforming av tilrettelagte lekeplasser, barnehager og helsestasjon viktige områder for denne målgruppen. Kommunale virksomheter har et ansvar for å legge til rette for daglig fysisk aktivitet for mottakere av helse- og omsorgstjenester. 

Se nærmere på kommunenes ansvar i folkehelseloven (lovdata.no) og les råd til kommunen om fysisk aktivitet.

Barnehage

Digitale verktøy introduseres i barnehagen. De brukes der med omhu, og barnehagen skal i henhold til rammeplanen utøve digital dømmekraft (Kunnskapsdepartementet 2017). Barnehagen er en viktig arena for å utvikle gode vaner knyttet til bruk av skjerm og digitale verktøy. Barnehagepersonellets holdninger og kompetanse på området er vesentlig for å utvikle gode vaner for alle barn.

Helsestasjon

Befolkningen har høy tillit til helsepersonell når det gjelder råd (Helsedirektoratet 2009) Helsepersonell har derfor en viktig rolle når det gjelder veiledning og formidling av de nasjonale rådene for tid i ro for denne aldersgruppen, samt bistå med gode, konkrete råd og oppfølging til omsorgspersoner.

Helsestasjonen er en viktig samfunnsaktør for barn i alderen 0–5 år. Gjennom regelmessige konsultasjoner på helsestasjonen får foreldre informasjon og veiledes om  psykomotorisk utvikling og viktigheten av at barnet er fysisk aktivt. Helsestasjonen vil kunne iverksette innsatser dersom avvik oppdages.

Mer Informasjon

• Småbarn og skjermbruk 0–6 år (medietilsynet.no)
• Rammeplan for barnehagen (udir.no)
• Støttemateriell til rammeplan for barnehagen (udir.no) 
• Veileder for helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger

Veiledning på individnivå

Tilrettelegg for bevegelsesglede og lystbetonte aktiviteter og lek. Involver barn og unge i utformingen.

Varierte og allsidige aktiviteter kan fordeles utover dagen og være både organiserte og uorganiserte aktiviteter i hverdagen. En må ikke sette av egen tid, bytte klær eller bruke eget spesialisert utstyr for å være fysisk aktiv. Et variert tilbud vil bidra til utvikling av god motorisk kompetanse. Inne- og utelek, kroppsøving, idrett, friluftsliv, transport ved å gå, sykle eller bruke ikke-motorisert sparkesykkel er noen eksempler hvor barn og unge er aktive. Uteaktiviteter vil som regel være av høyere intensitet enn den som foregår inne. Aktiviteter ute i natur og friluftsområder gir flere positive tilleggseffekter. Tilrettelegg for glede, sosialt felleskap og mestring gjennom alle fire årstider.

Sentrale arenaer for barn og ungdommers lek og fysiske aktivitet er:

• skole og skolefritidsordningen, organisert aktivitet som en del av den pedagogiske opplæringen eller egenorganisert aktivitet i f.eks. friminutt
• hjem, nær- og fritidsmiljø - herunder egenorganisert og organisert aktivitet, idrett, frilufts-, sykkel-, brett-, skiaktiviteter, dans, aktiviteter før og etter skoledagen, deltakelse i frivillige organisasjoner etc. 
• transport til skole og fritidsaktiviteter, besøk hos venner og hverdagsaktiviteter, ved for eksempel å gå, sykle, sparke og skate

Barn 6–12 år

Barnas naturlige lek- og aktivitetsmønster, særlig blant de yngste, kjennetegnes av korte, spontane og relativt intensive perioder med korte pauser mellom aktivitetsperiodene (Fjørtoft og medarbeidere 2018).

Å få utfolde seg gjennom variert lek og aktivitet både inne og ute hver dag gjennom hele året er viktig, og sikres gjennom å legge til rette for lystbetont aktivitet i hverdagen – både på skolen, i fritiden og i hjemmet. Det er viktig å legge til rette for at barn og unge får prøve mye forskjellig, og få så mange erfaringer som mulig i løpet av disse årene.

Varier mellom tilrettelagt aktivitet og den uorganiserte, frie leken som stimulerer grunnleggende ferdigheter som å gå, løpe, hoppe, hinke, klatre, kaste og fange. Eksempler på aktiviteter kan være hverdagsaktivitet, friluftsliv, idrett, bevegelse til musikk, gymnastikk, vann-, snø-, is- og ballaktiviteter. Variert lek vil utfordre både styrke og kondisjon.  Foreldre har stor påvirkning på hva barn bruker tiden sin på, og ansvar for å tilrettelegge for mangfoldig aktivitet.

Ungdom 13–17 år

Aldersgruppen er karakterisert av rask utvikling i størrelse og styrke, og med store individuelle variasjoner når puberteten setter inn. Eksempelvis vil rask vekst kunne påvirke kroppskontroll og tekniske ferdigheter, og det er viktig å ta hensyn til variasjon i vekst, utvikling og motorikk i tilrettelegging av aktiviteter (Fjørtoft og medarbeidere 2018).

Aktivitetene som tilbys i denne alderen bør ha tilstrekkelig utfordring og variasjon, og være lystbetonte. Det er viktig at koordinasjon og balansetrening inngår i aktivitetsutvalget. Gode sosiale og fysiske arenaer er viktig for denne aldersgruppen, og det å være fysisk aktive sammen kan gi ytterligere bevegelsesglede. Eksempler på sosiale arenaer for denne typen aktiviteter kan være organisert idrett som lagidrett, kampsport, friidrett, ulike friluftslivsaktiviteter som 4H og speider, eller mer uorganiserte aktiviteter som trampolinehopping, basketball, skating, parkour etc.

Dette er også en periode der ungdom ofte ønsker å forsøke aktiviteter uten for mye foreldreinvolvering, så det er viktig å gi unge trygge, gode arenaer der dette kan gjøres. Det finnes gode eksempler på uorganiserte aktiviteter, og kommunene har et ansvar for å tilrettelegge for dette.

Variasjon og tilpasning

Fysisk aktivitet tilpasset alder, behov og ønsker vil gi økt motivasjon og bevegelsesglede. Ingen er like, så det er nødvendig å sørge for at aktivitetstilbudet til barn og ungdom er variert og utfordrende, med muligheter for individuelle løsninger som bygger på tidligere erfaringer (Fjørtoft og medarbeidere, 2018). For å utvikle bevegelsesglede for alle, fordrer det fagkompetanse til å veilede og tilrettelegge når aktiviteten skjer i organisert form. Både aktivitet i samspill med andre og gjennomført alene kan gi bevegelsesglede.

Det å stimulere til samspill og sosialt samvær, og ta hensyn til individuelle forutsetninger og interesser, bidrar til å fremme glede ved fysisk aktivitet.

Involver barn og ungdom i utformingen av aktivitetene – for  alle årstider.

Arbeid på samfunnsnivå

Samfunnet, herunder blant annet kommunen, stat, næringsliv og frivillighet, som helhet har et hovedansvar for å legge til rette for en helsefremmende samfunnsutvikling som kan bidra til at det blir enkelt for alle å være fysisk aktive i hverdagen og som fremmer god helse og mestring. Innsatser i alle sektorer nasjonalt, regionalt og lokalt påvirker mulighetene å være fysisk aktive i hverdagen, i nærmiljøet der man bor og hvor man befinner seg. Det er den samlede innsatsen i alle sektorer som er avgjørende og som former våre omgivelser.

Utforming av ytre og indre miljø kan bygge opp eller ned barrierer for å være i aktivitet. Mange yrkesgrupper påvirker gjennom sitt arbeid befolkningens muligheter til å være fysisk aktive, for eksempel helse- og omsorgspersonell, personell i barnehager, skoler og arbeidsliv, planleggere, arkitekter, personer som utformer bygninger og nærmiljøer og blant folk som jobber med folkehelse.

Nedenfor er åtte innsatsområder for investeringer for økt fysisk aktivitet på samfunnsnivå som er godt dokumentert. Best effekt vurderes å være ved en systembasert tilnærming av de ulike innsatser (Milton og medarbeidere 2021, International Society for Physical Activity and Health 2021). De fleste innsatsene her er viktige for denne målgruppen.

• Skolebaserte program
• Aktiv transport
• Helsefremmende planlegging av byer og tettsteder
• Helse- og omsorgstjenesten
• Aktive arbeidsplasser
• Idrett og fritidsaktiviteter, inkludert friluftsliv
• Kommunikasjon og massemedia
• Samfunnsbaserte program

Nasjonale strategier

Nasjonal handlingsplan om fysisk aktivitet Sammen om aktive liv (regjeringen.no) omtaler en rekke innsatser som vil gjøre det lettere for den enkelte å være fysisk aktiv.

Andre sektorvise planer kan være:

• nasjonal handlingsplan for friluftsliv (regjeringen.no)
• handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser
• nasjonal gåstrategi (vegvesen.no)
• nasjonal sykkelstrategi (brage.unit.no)
• idrettsstrategien (regjeringen.no)
• læreplaner i skolen (udir.no)
• rammeplan for SFO (udir.no)

Måloppnåelsen av disse planene vil være avgjørende for fysiske aktivitetsnivået på befolkningsnivå i denne aldersgruppen.

Kommunens rolle

Kommunen er en sentral aktør og har et ansvar for tilrettelegging for og oppfølgning av fysisk aktivitet der folk bor. For eksempel er nærmiljøutvikling, utforming av tilrettelagte lekeplasser/aktivitetsområder, transport, skole, skolefritidsordning og helsestasjon viktige områder for denne målgruppen. Kommunale virksomheter har et ansvar for å legge til rette for daglig fysisk aktivitet hos mottakere av helse- og omsorgtjenester. 

For å redusere sosiale ulikheter i helse er kommunenes arbeid spesielt viktig. Etablering av utlånssentraler for utstyr, redusert deltaker-/treningsavgift (bad, idrett og annen organisert aktivitet), tilgang på skyss til og fra aktiviteter og tilrettelagte tilbud for personer med nedsatt funksjonsevne er noen eksempler på aktiviteter som kan bidra til å redusere ulikheter.

Se nærmere på kommunenes ansvar i folkehelseloven (lovdata.no) og les råd til kommunen om fysisk aktivitet.

Skole og SFO

I følge Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger (lovdata.no) skal skolen planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile.

Skolen og SFO er fortsatt en viktig arena for aktivitet for denne aldersgruppen, både gjennom variert undervisning herunder bl.a. kroppsøving, og i andre fag, samt friminutt. Pedagogisk og annet personale på disse arenaene har sammen med kompetansen i kommunene en avgjørende rolle for å skape bevegelsesglede for alle innen gode rammer.

Eksempler på skolen som aktivitetsfremmende arena:

• Læreplanene (udir.no) gir muligheter å inkludere fysisk aktivitet i skolehverdagen, for eksempel i estetiske fag (udir.no).
• Kroppsøving er et sentralt fag for å stimulere til livslang bevegelsesglede og til en fysisk aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger.
• Inne- og uteområdene må være organisert slik at de fremmer barnas motoriske utvikling og behov for fysisk utfoldelse for ulike aldersgrupper og ulike funksjonsnivå. De bør også gi mulighet for rolig lek og sosialt fellesskap.
• Gjennom aktivitet i hverdagen, så som ved transport til skole, fritidsaktiviteter og besøk av venner, kan mange være regelmessig aktive.

Skole og SFO er viktige arenaer for å utjevne forskjeller, og spesielt samarbeid mellom skole og helsetjeneste er viktig for å ivareta rådene. Dette gjelder både de yngre barna og ungdommene. Et godt samarbeid mellom skolen, foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og foreldrene vil her være verdifullt.

Kommunen har et ansvar for å stimulere og legge til rette for tilstrekkelig fysisk aktivitet for barn og ungdom med spesielle behov.

Skolehelsetjenesten og helsetjenesten

Befolkningen har høy tillit til helsepersonell når det gjelder råd om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2009). Helsepersonell har derfor en viktig rolle når det gjelder veiledning og formidling av de nasjonale rådene for fysisk aktivitet for denne aldersgruppen. De bør også bistå med gode, konkrete råd og oppfølging både for barn og unge  foresatte, ulike yrkesgrupper og andre, f.eks. frivillige som jobber med barn. Skolehelsetjenesten er en viktig samfunnsaktør, og har et systematisk samarbeid med skolen og andre tjenester og sektorer. Helsesykepleier og skolehelsetjenesten oppfordres til å ha et systematisk samarbeid med skolen om fysisk aktivitet og tilrettelegging for det. Skolehelsetjenesten kan bidra inn i undervisning og med informasjonsarbeid, eller oppfølging til enkelte elever og familier som har særskilte behov. De kan også samarbeide med andre tjenester om tilbud til barn og unge, som frisklivssentraler.

Helsesamtalen som skolehelsetjenesten gjennomfører på 1. og 8. trinn har spesifikke råd om levevaner, herunder fysisk aktivitet, fritidsaktiviteter og stillesitting, som er viktige for psykisk og fysisk helse. Helsesamtalen bidrar til en dialog med barnet/ungdommen og foreldre om trivsel og om vaner og valg som påvirker helsen. God dialog og samhandling mellom skolehelsetjenesten og skolen bidrar til god oppfølgning av alle barn og unge. Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ligger til grunn for helsestasjonens- og skolehelsetjenestens arbeid.

Mer informasjon

• Deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser, med særskilt vekt på deltakelse i fysisk aktivitet (nkbuf.no)
• Medvirkning med barn og unge i sentrumsplanen (PDF, stavanger.kommune.no)
• Veileder om barn og unge i plan og byggesak (regjeringen.no)
• Tverga – ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet
• Tiltak som øker fysisk aktivitet (PDF, ispah.org)
• Læring i friluft – Friluftsrådenes landsforbund
• Design for mangfold – universell utforming i skoler og barnehager (PDF, ks.no)

Barnehage og skole

• Uteområder i barnehager og skoler: Hvordan sikre kvalitet i utformingen (PDF, nmbu.no)
• Samarbeid SFO og helse- og omsorgssektoren (udir.no)
• Skolehelsetjenestens samhandling med skolen
• Læreplanverket (udir.no)
• Læringsressurser, inspirasjon og praksiseksempler til barnehage og skole (mhfa.no)
• Fysisk aktivitet i SFO-hverdagen (udir.no)
• ASK – fysisk aktiv læring (askbasen.no)

Veiledere

• Medvirkning i planlegging (regjeringen.no)
• Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg (regjeringen.no)
• Helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger

Befolkningsrettet informasjon

• Mer praktisk og befolkningsrettet informasjon er tilgjengelig på helsenorge.no

Tiltakene for å redusere stillesitting er annerledes enn tiltakene for å øke det fysiske aktivitetsnivået, men mange tiltak for økt fysisk aktivitet reduserer også stillesitting. Bevegelse uten vesentlig økning av puls er også fysisk aktivitet.

Veiledning på individnivå

Mange barn og unge sitter lange perioder hver dag. Regelmessig lek og fysisk aktivitet i hverdagen, små avbrekk i hverdagen, aktiv transport og regelmessige pauser i løpet av skoledagen er viktig for å redusere stillesitting i løpet av dagen.

Aktiv hverdag

Å gjøre fysisk aktivitet til en naturlig del av hverdagen kan være en start. For de fleste er det mange muligheter til å være litt mer aktiv i løpet av dagen gjennom ulike aktiviteter hjemme og ute, for eksempel gjennom å gå eller sykle i stedet for å bli kjørt når det er mulig og ta jevnlige pauser og avbryte stillesittingen. 

Stimuler til og legg til rette for variert lek og fysisk aktivitet som er tilpasset utviklingsnivået gjennom alle fire årstider. Barn og unge er mer aktive ute, reduser tiden innendørs.

Skjerm er en del av hverdagen

Skjerm brukes i hjemmet, som del av undervisningen i skole, ved transport og på fritiden og er et viktig hjelpemiddel i hverdagen som barn og unge må kunne mestre.

Ulike skjermaktiviteter kan ha en positiv sosial eller kognitiv funksjon for mange på fritiden, for eksempel kontakt med besteforeldre, bruke spill som stimulerer til samspill, kognitiv utvikling, lesing og regning. Flere spill, apper og nettsider er aktiviserende og fysisk eller kognitivt utfordrende, og kan bidra til samspill og utvikling av kognitive og motoriske funksjoner. Det kan være dansespill, spill som foregår ute der brukerne må bevege seg og samle virtuelle gjenstander, eller spill som eksempelvis utvikler samspill, strategiske eller matematiske ferdigheter.

Samtidig bidrar skjermaktiviteter til at mange barn og unge bruker en stor del av dagen i ro med å se på tv, game, bruke nettbrett og pc. Skjermaktivitet på kveldstid og natt, og tilgang til elektronisk utstyr som nettbrett, mobiltelefon eller lignende  i sengen i forbindelse med legging vil kunne redusere søvnkvaliteten og mengden søvn negativt.

Det vil her være en gråsone mellom ulike skjermaktiviteter og grad av eksponering som vil kunne være utfordrende å navigere mellom. Innholdet, kvaliteten, omfanget og hvilke vaner som etableres vil være avgjørende.

Den totale tiden som benyttes i ro foran ulike skjermer øker med stigende alder. Man bør ta regelmessige pauser fra stillesittende aktivitet. Dette gjelder også for de som ellers er mye i aktivitet.

Å tidsbegrense daglig skjermaktivitet utenom skoletid kan være en god løsning. For eksempel lage forutsigbare regler om passiv skjermbruk kun i helgene for de yngste barna, eller avgrense skjermtid til 1–2 timer daglig avhengig av alder.

Voksne er rollemodeller for barn og unges adferd gjennom oppveksten, og bør inspirere til aktiv og sosial lek, samt organisert og uorganisert lek – både ute og inne.

Dialog om stillesitting

Forklar barn og ungdom hvorfor fysisk aktivitet er viktig og helsefremmende, og hvorfor for mye tid i ro kan være det motsatte. Mange aktiviteter er stillesittende og tar tid fra fysisk aktivitet og sosial omgang. Skjermbruk er en av dem. Faste rammer er enkle å forholde seg til både for voksne og barn. Det vil være viktig å avklare dette med barna. De voksne er rollemodeller.

Samfunnet er digitalt og mye av barn og unges sosiale liv foregår på ulike digitale plattformer, som gir muligheter for å utvikle seg innen ulike arenaer innenfor spill og læring på skjerm. For å kunne møte barn og unge i forhold til begrensning av skjermtid er det viktig å være interessert i hvilke behov som blir dekket av skjermtiden. Vis forståelse i forhold til det positive barnet og ungdommen opplever med skjermbruk, og ha en dialog om begrensninger.

Arbeid på samfunnsnivå

Samfunnet som helhet har et hovedansvar for å legge til rette for en helsefremmende samfunnsutvikling som kan bidra til at det blir enklere for alle å være fysisk aktive i hverdagen, og som fremmer god helse og mestring. Utvikling av gode og inkluderende fysiske nærmiljø – innbydende og aktivitetsvennlige nærmiljøer/møteplasser skapt i samarbeid med barn og unge, som frister mer enn skjerm. Eksempler på andre aktiviteter kan være organisert eller egenorganisert lek individuelt eller i gruppe, eller andre aktiviteter innendørs eller utendørs som utfordrer sosiale ferdigheter og samspill.

Innsatser i alle sektorer nasjonalt, regionalt og lokalt påvirker mulighetene å være fysisk aktiv i hverdagen. Det er den samlede innsatsen i alle sektorer som er avgjørende. Våre omgivelser påvirker vår adferd. Utforming av ytre og indre miljø kan bygge opp eller ned barrierer for å være i aktivitet. Mange yrkesgrupper påvirker gjennom sitt arbeid befolkningens muligheter til å være fysisk aktive, for eksempel helse- og omsorgspersonell, personell i skoler og arbeidsliv, planleggere, arkitekter, personer som utformer bygninger og nærmiljøer og folk som jobber med folkehelse.

Kommunens rolle

Kommunen er en sentral aktør, og har et ansvar for tilrettelegging for og oppfølgning av fysisk aktivitet der folk bor. For eksempel er nærmiljøutvikling, utforming av tilrettelagte lekeplasser/aktivitetsområder, transport, skole, skolefritidsordning og helsetjenesten viktige områder for denne målgruppen. Kommunale virksomheter bør også legge til rette for daglig fysisk aktivitet hos mottakere av helse- og omsorgtjenester.

Se nærmere på kommunenes ansvar i folkehelseloven (lovdata.no) og les råd til kommunen om fysisk aktivitet.

Skole

Barn og unge bruker en stor del av dagen i ro på skolen. Med økt alder blir dagene lengre og det fysiske aktivitetsnivået reduseres. Mange elever bruker daglig digitale hjelpemidler i undervisningen. Skolen som arena kan skape gode vaner, holdninger og balanse mellom stillesitting, lek, fysisk aktivitet og bruk av digitale hjelpemidler. Et godt samarbeid mellom skolen, foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og foreldrene vil her være verdifullt.

Skolehelsetjenesten og helsetjenesten

Befolkningen har høy tillit til helsepersonell når det gjelder råd om tid i ro og fysisk aktivitet. (Helsedirektoratet 2009). Helsepersonell har derfor en viktig rolle når det gjelder veiledning og formidling av de nasjonale rådene for denne aldersgruppen, samt bistå med gode, konkrete råd og oppfølging både for barn og unge, foresatte, ulike yrkesgrupper og andre, f.eks. frivillige som jobber med barn når det gjelder usunne skjermvaner og stillesitting.

Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste i kommuner og frisklivssentraler kan være ressurser når det gjelder begrensing av tid i ro, skjermbruk og søvn.

Helsesamtalen som skolehelsetjenesten gjennomfører på 1. og 8. trinn har spesifikke råd om levevaner, herunder fysisk aktivitet, fritidsaktiviteter og stillesitting, som er viktige for psykisk og fysisk helse. Helsesamtalen bidrar til en dialog med barnet/ungdommen og foreldre om trivsel og om vaner og valg som påvirker helsen. I tillegg vil mange skolehelsetjenester ha tilbud om å komme inn i klasser for å snakke om ulike temaer gjennom skolegangen, eksempelvis skjermbruk og nettvett.

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ligger til grunn for skole helsestasjonens arbeid.

Mer informasjon

• Små barn og skjermbruk (bufdir.no)
• Barn og skjermbruk 7–12 år (medietilsynet.no)
• Tenåringer og skjermbruk (medietilsynet.no)
• Skjermtid og dataspill (bufdir.no)
• Barn og medievaner (medietilsynet.no) 
• ung.no

Skolen

• Digital kompetanse i skolen (udir.no)
• Læreplanverket (udir.no)

Søvn

• Søvn og barn
• Hvorfor er barnas søvn viktig? (helse-bergen.no)