Barn og unge 6–17 år bør være fysisk aktive i gjennomsnitt minst 60 minutter per dag i moderat til høy intensitet
I tillegg til å vare i minst 60 minutter per dag, bør aktiviteten være:
- variert og hovedsakelig av
Moderat intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører raskere pust enn vanlig, for eksempel:
- barn/unge: sisten-leker, hurtig gange, ballaktiviteter, sykling eller dans med tilsvarende pust
- voksne: hurtig gange
- voksne 65+: rask gange, dans og hagearbeid
- minst tre ganger i uka kondisjonsrettet med og inkludere aktiviteter som styrker muskler og skjelett
Høy intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører mye raskere pust enn vanlig, for eksempel:
- barn/unge: løping, stafetter og leker med høyere intensitet
- voksne: løping eller intervalltrening
- voksne 65+: rask gange i stigning, ergometersykkel eller svømming
Aktivitetene bør påvirke kondisjon, muskel- og skjelettstyrke, fart, bevegelighet, reaksjonstid og koordinasjon. Variert fysisk aktivitet gir mulighet til å utvikle både fin- og grovmotoriske ferdigheter.
Fysisk aktivitet utover dette gir ytterligere helsegevinster, så lenge behovet for restitusjon blir ivaretatt.
Tilrettelegging for variert og allsidig aktivitet
Personer som gjennom sitt virke er i kontakt med barn og unge bør involvere barn i planlegging av aktivitet, og legge til rette for bevegelsesglede gjennom lystbetont fysisk aktivitet og lek som:
- inkluderer varierte grunnleggende bevegelser, for eksempel hoppe, klatre og løpe
- har varierte aktiviteter og allsidig lek som er fordelt utover dagen
- ivaretar barn og unges behov for omsorg, lek, sosialt samvær og læring
- ivaretar en balanse mellom aktivitet og hvile
Litt aktivitet er bedre enn ingen
Barn og ungdom som ikke helt følger rådene, vil likevel kunne ha helsegevinster av litt fysisk aktivitet. De som ikke har vært aktive tidligere bør starte med små doser fysisk aktivitet og gradvis øke frekvens, intensitet og varighet.
Tilpasning for barn og unge med nedsatt funksjonsevne eller redusert helse
Alle bør gis sikre og like muligheter til å delta i fysisk aktivitet uansett intensitet. Voksne har en særskilt rolle og et ekstra ansvar for å inkludere, stimulere og legge til rette for tilstrekkelig fysisk aktivitet for barn med spesielle behov eller utfordringer.
- Aktiviteten tilpasses funksjonsevne og alder, slik at den stimulerer til bevegelsesglede.
- Personer med nedsatt funksjonsevne eller redusert helse oppfordres til å være så aktive som evne og helsetilstand tillater.
- Aktivitetsnivået justeres etter hvert som den fysiske formen endres eller bedres.
- Vurdering av passende aktivitetsnivå kan gjøres i samråd med lege eller annet kvalifisert helsepersonell.
Involvering av barn og unge i utvikling av by-, bolig- og nærområder
By-, bolig- og nærområder der barn og unge oppholder seg bør planlegges og utvikles slik at områdene stimulerer til fysisk aktivitet i trygge omgivelser og på deres premisser. Barn og unge bør involveres i slikt planarbeid av byplanleggere, arkitekter, organisasjoner, beslutningstakere etc.
Råd til fagpersoner
Rådene retter seg mot stat, kommune, virksomheter, tjenester, frivillighet, organisasjoner og fagpersoner som gjennom sitt virke kommer i kontakt med målgruppene og/eller jobber med relevante problemstillinger.
Råd til befolkningen
På helsenorge.no finnes individrettede råd til befolkningen.
Veiledning på individnivå
Tilrettelegg for bevegelsesglede og lystbetonte aktiviteter og lek. Involver barn og unge i utformingen.
Varierte og allsidige aktiviteter kan fordeles utover dagen og være både organiserte og uorganiserte aktiviteter i hverdagen. En må ikke sette av egen tid, bytte klær eller bruke eget spesialisert utstyr for å være fysisk aktiv. Et variert tilbud vil bidra til utvikling av god motorisk kompetanse. Inne- og utelek, kroppsøving, idrett, friluftsliv, transport ved å gå, sykle eller bruke ikke-motorisert sparkesykkel er noen eksempler hvor barn og unge er aktive. Uteaktiviteter vil som regel være av høyere intensitet enn den som foregår inne. Aktiviteter ute i natur og friluftsområder gir flere positive tilleggseffekter. Tilrettelegg for glede, sosialt felleskap og mestring gjennom alle fire årstider.
Sentrale arenaer for barn og ungdommers lek og fysiske aktivitet er:
- skole og skolefritidsordningen, organisert aktivitet som en del av den pedagogiske opplæringen eller egenorganisert aktivitet i f.eks. friminutt
- hjem, nær- og fritidsmiljø - herunder egenorganisert og organisert aktivitet, idrett, frilufts-, sykkel-, brett-, skiaktiviteter, dans, aktiviteter før og etter skoledagen, deltakelse i frivillige organisasjoner etc.
- transport til skole og fritidsaktiviteter, besøk hos venner og hverdagsaktiviteter, ved for eksempel å gå, sykle, sparke og skate
Barn 6–12 år
Barnas naturlige lek- og aktivitetsmønster, særlig blant de yngste, kjennetegnes av korte, spontane og relativt intensive perioder med korte pauser mellom aktivitetsperiodene (Fjørtoft og medarbeidere 2018).
Å få utfolde seg gjennom variert lek og aktivitet både inne og ute hver dag gjennom hele året er viktig, og sikres gjennom å legge til rette for lystbetont aktivitet i hverdagen – både på skolen, i fritiden og i hjemmet. Det er viktig å legge til rette for at barn og unge får prøve mye forskjellig, og få så mange erfaringer som mulig i løpet av disse årene.
Varier mellom tilrettelagt aktivitet og den uorganiserte, frie leken som stimulerer grunnleggende ferdigheter som å gå, løpe, hoppe, hinke, klatre, kaste og fange. Eksempler på aktiviteter kan være hverdagsaktivitet, friluftsliv, idrett, bevegelse til musikk, gymnastikk, vann-, snø-, is- og ballaktiviteter. Variert lek vil utfordre både styrke og kondisjon. Foreldre har stor påvirkning på hva barn bruker tiden sin på, og ansvar for å tilrettelegge for mangfoldig aktivitet.
Ungdom 13–17 år
Aldersgruppen er karakterisert av rask utvikling i størrelse og styrke, og med store individuelle variasjoner når puberteten setter inn. Eksempelvis vil rask vekst kunne påvirke kroppskontroll og tekniske ferdigheter, og det er viktig å ta hensyn til variasjon i vekst, utvikling og motorikk i tilrettelegging av aktiviteter (Fjørtoft og medarbeidere 2018).
Aktivitetene som tilbys i denne alderen bør ha tilstrekkelig utfordring og variasjon, og være lystbetonte. Det er viktig at koordinasjon og balansetrening inngår i aktivitetsutvalget. Gode sosiale og fysiske arenaer er viktig for denne aldersgruppen, og det å være fysisk aktive sammen kan gi ytterligere bevegelsesglede. Eksempler på sosiale arenaer for denne typen aktiviteter kan være organisert idrett som lagidrett, kampsport, friidrett, ulike friluftslivsaktiviteter som 4H og speider, eller mer uorganiserte aktiviteter som trampolinehopping, basketball, skating, parkour etc.
Dette er også en periode der ungdom ofte ønsker å forsøke aktiviteter uten for mye foreldreinvolvering, så det er viktig å gi unge trygge, gode arenaer der dette kan gjøres. Det finnes gode eksempler på uorganiserte aktiviteter, og kommunene har et ansvar for å tilrettelegge for dette.
Variasjon og tilpasning
Fysisk aktivitet tilpasset alder, behov og ønsker vil gi økt motivasjon og bevegelsesglede. Ingen er like, så det er nødvendig å sørge for at aktivitetstilbudet til barn og ungdom er variert og utfordrende, med muligheter for individuelle løsninger som bygger på tidligere erfaringer (Fjørtoft og medarbeidere, 2018). For å utvikle bevegelsesglede for alle, fordrer det fagkompetanse til å veilede og tilrettelegge når aktiviteten skjer i organisert form. Både aktivitet i samspill med andre og gjennomført alene kan gi bevegelsesglede.
Det å stimulere til samspill og sosialt samvær, og ta hensyn til individuelle forutsetninger og interesser, bidrar til å fremme glede ved fysisk aktivitet.
Involver barn og ungdom i utformingen av aktivitetene – for alle årstider.
Arbeid på samfunnsnivå
Samfunnet, herunder blant annet kommunen, stat, næringsliv og frivillighet, som helhet har et hovedansvar for å legge til rette for en helsefremmende samfunnsutvikling som kan bidra til at det blir enkelt for alle å være fysisk aktive i hverdagen og som fremmer god helse og mestring. Innsatser i alle sektorer nasjonalt, regionalt og lokalt påvirker mulighetene å være fysisk aktive i hverdagen, i nærmiljøet der man bor og hvor man befinner seg. Det er den samlede innsatsen i alle sektorer som er avgjørende og som former våre omgivelser.
Utforming av ytre og indre miljø kan bygge opp eller ned barrierer for å være i aktivitet. Mange yrkesgrupper påvirker gjennom sitt arbeid befolkningens muligheter til å være fysisk aktive, for eksempel helse- og omsorgspersonell, personell i barnehager, skoler og arbeidsliv, planleggere, arkitekter, personer som utformer bygninger og nærmiljøer og blant folk som jobber med folkehelse.
Nedenfor er åtte innsatsområder for investeringer for økt fysisk aktivitet på samfunnsnivå som er godt dokumentert. Best effekt vurderes å være ved en systembasert tilnærming av de ulike innsatser (Milton og medarbeidere 2021, International Society for Physical Activity and Health 2021). De fleste innsatsene her er viktige for denne målgruppen.
- Skolebaserte program
- Aktiv transport
- Helsefremmende planlegging av byer og tettsteder
- Helse- og omsorgstjenesten
- Aktive arbeidsplasser
- Idrett og fritidsaktiviteter, inkludert friluftsliv
- Kommunikasjon og massemedia
- Samfunnsbaserte program
Nasjonale strategier
Nasjonal handlingsplan om fysisk aktivitet Sammen om aktive liv (regjeringen.no) omtaler en rekke innsatser som vil gjøre det lettere for den enkelte å være fysisk aktiv.
Andre sektorvise planer kan være:
- nasjonal handlingsplan for friluftsliv (regjeringen.no)
- handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser
- nasjonal gåstrategi (vegvesen.no)
- nasjonal sykkelstrategi (brage.unit.no)
- idrettsstrategien (regjeringen.no)
- læreplaner i skolen (udir.no)
- rammeplan for SFO (udir.no)
Måloppnåelsen av disse planene vil være avgjørende for fysiske aktivitetsnivået på befolkningsnivå i denne aldersgruppen.
Kommunens rolle
Kommunen er en sentral aktør og har et ansvar for tilrettelegging for og oppfølgning av fysisk aktivitet der folk bor. For eksempel er nærmiljøutvikling, utforming av tilrettelagte lekeplasser/aktivitetsområder, transport, skole, skolefritidsordning og helsestasjon viktige områder for denne målgruppen. Kommunale virksomheter har et ansvar for å legge til rette for daglig fysisk aktivitet hos mottakere av helse- og omsorgtjenester.
For å redusere sosiale ulikheter i helse er kommunenes arbeid spesielt viktig. Etablering av utlånssentraler for utstyr, redusert deltaker-/treningsavgift (bad, idrett og annen organisert aktivitet), tilgang på skyss til og fra aktiviteter og tilrettelagte tilbud for personer med nedsatt funksjonsevne er noen eksempler på aktiviteter som kan bidra til å redusere ulikheter.
Se nærmere på kommunenes ansvar i folkehelseloven (lovdata.no) og les råd til kommunen om fysisk aktivitet.
Skole og SFO
I følge Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (lovdata.no) skal skolen planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for aktivitet og hvile.
Skolen og SFO er fortsatt en viktig arena for aktivitet for denne aldersgruppen, både gjennom variert undervisning herunder bl.a. kroppsøving, og i andre fag, samt friminutt. Pedagogisk og annet personale på disse arenaene har sammen med kompetansen i kommunene en avgjørende rolle for å skape bevegelsesglede for alle innen gode rammer.
Eksempler på skolen som aktivitetsfremmende arena:
- Læreplanene (udir.no) gir muligheter å inkludere fysisk aktivitet i skolehverdagen, for eksempel i estetiske fag (udir.no).
- Kroppsøving er et sentralt fag for å stimulere til livslang bevegelsesglede og til en fysisk aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger.
- Inne- og uteområdene må være organisert slik at de fremmer barnas motoriske utvikling og behov for fysisk utfoldelse for ulike aldersgrupper og ulike funksjonsnivå. De bør også gi mulighet for rolig lek og sosialt fellesskap.
- Gjennom aktivitet i hverdagen, så som ved transport til skole, fritidsaktiviteter og besøk av venner, kan mange være regelmessig aktive.
Skole og SFO er viktige arenaer for å utjevne forskjeller, og spesielt samarbeid mellom skole og helsetjeneste er viktig for å ivareta rådene. Dette gjelder både de yngre barna og ungdommene. Et godt samarbeid mellom skolen, foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og foreldrene vil her være verdifullt.
Kommunen har et ansvar for å stimulere og legge til rette for tilstrekkelig fysisk aktivitet for barn og ungdom med spesielle behov.
Skolehelsetjenesten og helsetjenesten
Befolkningen har høy tillit til helsepersonell når det gjelder råd om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2009). Helsepersonell har derfor en viktig rolle når det gjelder veiledning og formidling av de nasjonale rådene for fysisk aktivitet for denne aldersgruppen. De bør også bistå med gode, konkrete råd og oppfølging både for barn og unge foresatte, ulike yrkesgrupper og andre, f.eks. frivillige som jobber med barn. Skolehelsetjenesten er en viktig samfunnsaktør, og har et systematisk samarbeid med skolen og andre tjenester og sektorer. Helsesykepleier og skolehelsetjenesten oppfordres til å ha et systematisk samarbeid med skolen om fysisk aktivitet og tilrettelegging for det. Skolehelsetjenesten kan bidra inn i undervisning og med informasjonsarbeid, eller oppfølging til enkelte elever og familier som har særskilte behov. De kan også samarbeide med andre tjenester om tilbud til barn og unge, som frisklivssentraler.
Helsesamtalen som skolehelsetjenesten gjennomfører på 1. og 8. trinn har spesifikke råd om levevaner, herunder fysisk aktivitet, fritidsaktiviteter og stillesitting, som er viktige for psykisk og fysisk helse. Helsesamtalen bidrar til en dialog med barnet/ungdommen og foreldre om trivsel og om vaner og valg som påvirker helsen. God dialog og samhandling mellom skolehelsetjenesten og skolen bidrar til god oppfølgning av alle barn og unge. Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten ligger til grunn for helsestasjonens- og skolehelsetjenestens arbeid.
Mer informasjon
- Deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser, med særskilt vekt på deltakelse i fysisk aktivitet (nkbuf.no)
- Medvirkning med barn og unge i sentrumsplanen (PDF, stavanger.kommune.no)
- Veileder om barn og unge i plan og byggesak (regjeringen.no)
- Tverga – ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet
- Tiltak som øker fysisk aktivitet (PDF, ispah.org)
- Læring i friluft – Friluftsrådenes landsforbund
- Design for mangfold – universell utforming i skoler og barnehager (PDF, ks.no)
Barnehage og skole
- Uteområder i barnehager og skoler: Hvordan sikre kvalitet i utformingen (PDF, nmbu.no)
- Samarbeid SFO og helse- og omsorgssektoren (udir.no)
- Skolehelsetjenestens samhandling med skolen
- Læreplanverket (udir.no)
- Læringsressurser, inspirasjon og praksiseksempler til barnehage og skole (mhfa.no)
- Fysisk aktivitet i SFO-hverdagen (udir.no)
- ASK – fysisk aktiv læring (askbasen.no)
Veiledere
- Medvirkning i planlegging (regjeringen.no)
- Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg (regjeringen.no)
- Miljø og helse i skolen
Befolkningsrettet informasjon
Rådet har sitt utgangspunkt i de globale anbefalingene for fysisk aktivitet Verdens Helseorganisasjon har for målgruppen. Kvaliteten på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget om ro og fysisk aktivitet for barn og unge 6-17 år er moderat (Verdens Helseorganisasjon 2020). Helsedirektoratet vurderer at rådene om fysisk aktivitet bør følges (sterk anbefaling). Dette er også i tråd med vurderingene gjort i Verdens Helseorganisasjon (2019).
Fysisk aktivitet kan defineres som enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå (Caspersen og medarbeidere 1985). Fysisk aktivitet benyttes som overordnet begrep, og inkluderer alle former for fysisk utfoldelse. Eksempler på aktivitet kan være gange, sykling, løping, dans, mosjon, idrett, friluftsliv, lek og hus- og hagearbeid. Det betyr også at du er litt aktiv bare gjennom å reise deg opp fra en stol og rusle en liten tur.
Normal vekst og utvikling
Det å være fysisk inaktiv er en alvorlig trussel for helse og livskvalitet i befolkningen (Verdens helseorganisasjon 2013, Lee og medarbeidere 2012).
Regelmessig fysisk aktivitet er avgjørende for normal vekst og utvikling blant barn og unge (Sosial- og helsedirektoratet, 2000). Gode motoriske ferdigheter gjennom variert fysisk aktivitet har betydning for barns selvfølelse, og for deltakelse i sosiale sammenhenger. Samspillet med andre barn under fysisk aktivitet er av betydning for hvordan den enkelte opplever seg selv og omgivelsene. Gjennom lek og allsidig fysisk aktivitet kan barn utvikle både gode sosiale egenskaper og fysiske ferdigheter som gir positive effekter som tilhørighet, mestring og bevegelsesglede. Sosial kompetanse, mestring og læring vil også være av betydning for deltakelse i fysisk aktivitet i et lengre perspektiv (Amerikanske helsemyndigheter, 2018, Verdens helseorganisasjon 2020).
Akutte effekter
Noen av effektene av fysisk aktivitet kommer direkte - samme dag som aktiviteten utføres. Det er vist at fysisk aktivitet av minst moderat intensitet kan ha akutte positive effekter på redusert angst og forbedret søvnkvalitet. Fysisk aktivitet har akutte positive effekter på hjernen, som blant annet medfører økt oppmerksomhet, positiv effekt på følelsesregulering, bedret minne, arbeidsminne og eksekutive funksjoner så som problemløsning, planlegging og organisering av hverdagen. De akutte effektene er større hos barn og unge, noe som er fordelaktig knytte til læringsituasjon. Mindre doser fysisk aktivitet har for eksempel akutte positive effekter på redusert blodtrykk etter aktivitet, forbedret blodsukkerregulering og økt energiforbruk. Dersom intensiteten økes, vil mange av de positive effektene forsterkes (Amerikanske helsemyndigheter 2018).
Psykososiale effekter
I tillegg til å forebygge psykisk uhelse, kan regelmessig fysisk aktivitet redusere symptomer på angst og depresjon, i tillegg til å bidra til bedre emosjonell reguleringsevne. Fysisk aktivitet vurderes som viktig for å fremme sosiale ferdigheter og adferd blant barn og unge (Verdens helseorganisasjon, 2020, Bull og medarbeidere 2020). Det å gi barn og ungdom trygge og likeverdige muligheter, og oppmuntring til å delta i fysiske aktiviteter som er lystbetonte, allsidige og tilpasset alder og evner, vil kunne bidra til å sikre god utvikling både fysisk, psykisk og sosialt.
Livskvalitet og læring
Regelmessig fysisk aktivitet gir overskudd i hverdagen og har positiv effekt på livskvalitet. Det er positive sammenhenger med bl.a. bedre psykisk helse, bedre søvnkvalitet, forbedret kognitiv utvikling og oppmerksomhet og hukommelse og er viktig for god søvn for barn og unge (Verdens helseorganisasjon, 2020; Amerikanske helsemyndigheter, 2018). Det er i tillegg godt dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet fører til bedre læring (Verdens helseorganisasjon, 2020; Amerikanske helsemyndigheter, 2018). En større studie i Norge viste at unge som hadde to ekstra ukentlige timer fysisk aktivitet i skolen forbedret skoleresultatene sine i norsk og matematikk. Videre ble læringsmiljøet bedre og fysisk form ble styrket hos elevene (Kolle og medarbeidere 2019).
Bedre helse
I et helseperspektiv kan fysisk aktivitet ha effekt på styrket beinmasse, redusert kroppsfett og positiv innvirkning på risikofaktorer for framtidig hjerte- og karsykdommer og flere former for kreft. Forskning viser at barn og unge som har et lavt fysisk aktivitetsnivå og ellers er i dårlig fysisk form, har økt forekomst av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. Dette kan være en økt forekomst av fettstoffer i blodet/kolesterol og dårlig blodsukkerregulering. Barn og unge som driver med fysisk aktivitet som belaster skjelettet, for eksempel løping, gymnastikk og hopping ved lek, får styrket skjelettet. Å utvikle god skjeletthelse i ung alder kan forebygge benskjørhet senere i livet (Amerikanske helsemyndigheter 2018).
Synet utvikles hele livet, mest tidlig i livet. Fysisk aktivitet gjennom livet, også i tidlig alder, er med på å sikre en generelt bedre øyehelse i befolkningen (Németh og medarbeidere 2021).
Bærekraftig
Rådet bygger opp under FNs arbeid med økt bærekraft som Norge har gitt sin tilslutning til. Gevinstene av fysisk aktivitet kan kobles opp mot flere av bærekrafts målene, bl.a. rådene om god helse, økt livskvalitet, god utdanning, klima, økonomisk vekst, bærekraftige byer og samfunn og samarbeid på tvers av sektorer (FN 2021). Investeringer i arbeid med å tilrettelegge for fysisk aktivitet kan direkte bidra til oppfyllelsen av mange av bærekraftsmålene innen 2030 (Verdens helseorganisasjon 2018).
Referanser
Verdens helseorganisasjon (2020) WHO guidelines on physical activity and sedentary behaviour (who.int). Geneva: World Health Organization.
Verdens helseorganisasjon (2018) Global action plan on physical activity 2018–2030: more active people for a healthier world (PDF, who.int). Geneva: World Health Organization.
Verdens helseorganisasjon 2018 (2013). Global Action Plan for the Prevention and Control of NCDs 2013-2020 (who.int), nettdokument.
Caspersen CJ. Powel KE, Christenson GM, Physical activity, exercise, and physical fitness: definitions and distinctions for health-related research. Public Health Rep. 1985 Mar-Apr; 100(2): 126–131.
Lee IM, Shiroma EJ, Lobelo F, Puska P, Blair SN, Katzmarzyk PT, et al. Effect of physical inactivity on major non-communicable diseases worldwide: an analysis of burden of disease and life expectancy. Lancet. 2012;380(9838): 219–29
Bull FC, Al-Ansari SS, Biddle S, Borodulin K, Buman MP, Cardon G, og medarbeidere, World Health Organization 2020 guidelines on physical activity and sedentary behaviour Br J Sports Med. 2020 Dec;54(24):1451-1462. doi: 10.1136/bjsports-2020-102955.
Amerikanske helsemyndigheter (2018) Physical Activity Guidelines Advisory Committee. 2018 Scientific Report. Washington, DC: U.S. Department of Health and Human Services.
Fjørtoft I, Kjønniksen L og Støa EM (2018) Barn - unge og fysisk aktivitet Operasjonalisering av anbefalingene om fysisk aktivitet og stillesitting for barn og unge i alderen 0-18 år. Universitetet i Sørøst-Norge.
Sosial- og helsedirektoratet (2000) Fysisk aktivitet og helse, anbefalinger. IS-1011.
Kolle E., Steene-Johannessen J., Sävfenbom R., Anderssen SA., Grydeland M., Ekelund U. Hovedrapport: School in motion (udir.no), nettdokument.
Helsedirektoratet (2009) Fysisk inaktive voksne i Norge – hvem er inaktive og hva motiverer til økt fysisk aktivitet.pdf (PDF) IS-1740. Nettdokument.
FN (2021) Take Action for the Sustainable Development Goals (un.org), nettartikkel.
Németh J, Tapasztó B, Aclimandos WA, Kestelyn P, Jonas JB, De Faber JHN, og medarbeidere Update and guidance on management of myopia. European Society of Ophthalmology in cooperation with International Myopia Institute .Eur J Ophthalmol. 2021 May;31(3):853-883. doi: 10.1177/1120672121998960. Epub 2021 Mar 5.
Milton K, Cavill N, Chalkley A, Foster C, Gomersall S, Hagstromer M og medarbeidere Eight Investments That Work for Physical Activity. J Phys Act Health. 2021 May 14;18(6):625-630. doi: 10.1123/jpah.2021-0112.
International Society for Physical Activity And Health, Eight Investments That Work for Physical Activity.
Sist faglig oppdatert: 09. mai 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2005). Barn og unge 6–17 år bør være fysisk aktive i gjennomsnitt minst 60 minutter per dag i moderat til høy intensitet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 09. mai 2022, lest 10. august 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/barn-og-unge/barn-unge-6-17-ar-rad-anbefaling-fysisk-aktivitet