Samspill: Foreldre bør få veiledning om samspill i alle konsultasjoner i helsestasjonsprogrammet
Samspill betegner kommunikasjonen mellom barnet og foreldrene. Gjennom et inntonet samspill fremmes trygg tilknytning som innebærer at barnet opplever seg forstått og hjelpes til å bli i stand til å regulere sine emosjoner. Samspillet mellom foreldre og barn er av avgjørende betydning for barnets fysiske, psykiske, intellektuelle og psykososiale utvikling.
Gjennom veiledning om samspill bør helsestasjonen:
- bidra til å fremme og understøtte et godt nok samspill og trygg tilknytning mellom barn og foreldre
- fremme mestring av foreldrerollen
- korrigere uønsket eller dårlig samspill
- forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt
Veiledningen bør ha fokus på barnets tilknytning og foreldrenes regulering av barnet, og være gjennomgående på alle konsultasjoner tilpasset barnets alder.
Gjennom veiledningen om samspill bør helsesykepleier blant annet gi foreldre kunnskap om betydningen av:
- trivsel for å fremme god utvikling hos barnet
- å etablere et godt nok samspill med barnet tidlig
- inntoning og regulering av barnets fysiske og psykiske behov slik at barnet opplever trygghet, forståelse og at følelser blir ivaretatt ut fra alder og utviklingsnivå
- å ha realistiske forventninger til barnets mestring og viktigheten av at foreldrene ser og aksepterer barnet som det er
- samspillets betydning for hjernens utvikling
- samspill og tilknytning for å fremme god psykisk helse, selvfølelse, selvtillit og selvbilde hos barnet
- en velfungerende amme- eller flaskesituasjon for trygg tilknytning mellom barnet og foreldrene
Det finnes flere gode og kunnskapsbaserte tiltak som kan settes inn for å styrke samspill og tilknytning mellom barn og foreldre, se anbefalingen Foreldreveiledningsprogrammer for mer informasjon.
Skjerm- og mobilbruk
Skjerm- og mobilbruk kan påvirke kvaliteten på samspillet, gjennom avbrytelser, økt distraksjon og mindre oppmerksomhet til barnet[142]. Foreldrene bør oppfordres til å lage seg enkle regler og innarbeide gode vaner for bruk av telefon og sosiale medier.
Samspill ved amming og flaskemat
Helsestasjon bør gi råd i tråd med Nasjonale faglige retningslinje for spedbarnsernæring og Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, for å fremme godt samspill mellom foreldrene og barnet i amme- eller flaskesituasjonen. Mødre som ønsker å amme sine barn, bør få kvalifisert veiledning til velfungerende amming er etablert. Helsepersonell kan få råd om ammeveiledning ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA – ammesenteret.no).
De fleste kvinner opplever utfordringer med ammingen (Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, kap 6.3). Kvinner som har depressive symptomer eller opplever en stressende/vanskelig ammesituasjon, bør få ekstra oppfølging knyttet til ammeveiledning (Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, kapittel 6.3 og 6.7).
I enkelte tilfeller kan kvinnen trenge hjelp til å avslutte ammingen uten å oppleve dette som et nederlag. Foreldre som flaskemater barna, skal få veiledning om betydningen av øye- og hud-/kroppskontakt for tidlig tilknytning i matesituasjonen. Foreldre bør også få informasjon om at det tilknytningsfremmende hormonet oksytoksin, som finnes i morsmelk, også produseres ved hudkontakt, lukt, smak, hørsel og synsinntrykk. [110]
Forebygging av vold, overgrep og omsorgssvikt
Følelsesmessig tilknytning mellom foreldre og barn har stor betydning for barnets psykologiske utvikling. Mangel på tilknytning kan føre til apati og næringsvegring.[95] [96] [97]
Helsestasjonen bør gjennom veiledning og observasjon forsøke å avdekke samspill mellom foreldre og barn som kan utgjøre en risiko for utrygg tilknytning, tilknytningsforstyrrelser og/eller omsorgssvikt.
Hvis foreldrene viser manglende positivt følelsesmessig engasjement for barnet, virker svært uforutsigbare i personlighet og livsstil eller begrenser barnets muligheter til å utvikle seg i forhold til egne ressurser og muligheter, kan det være grunnlag for bekymring for om barnet er utsatt for omsorgssvikt.
Ved å observere barnet og foreldrene kan man bidra til å korrigere uønsket eller dårlig samspill og avdekke forhold som kan gi mistanke om at barnet er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Mangelfullt samspill, respons og kontakt mellom foreldrene og barnet kan gi grunn til å mistenke vold, overgrep eller omsorgssvikt, og helsestasjonen bør rette særlig oppmerksomhet mot å avdekke dette, se anbefalingen Vold, overgrep og omsorgssvikt og kapittelet Opplysningsplikt.
Vugging versus filleristing av spedbarn
Helsesykepleier bør informere foreldrene om risikoen ved «filleristing» av spedbarn, særlig om risikoen for å påføre barnet alvorlige hodeskader (tidligere kalt Shaken Baby syndrom). Informasjonen bør gis ved første konsultasjon i helsestasjonsprogrammet, se anbefalingen Hjemmebesøk. Foreldre bør få råd om hvordan de kan takle utfordrende situasjoner og hvor viktig det er å bevare roen når man blir frustrert.
Oppfølging
- Familier med behov bør få tilbud om ekstra konsultasjoner for å sikre et godt samspill.
- Helsesykepleier bør vurdere om det er behov for å drøfte samspillsutfordringer med andre personellgrupper på helsestasjonen, herunder psykolog og lege.
- Dersom familien har behov for videre oppfølgning, bør helsestasjonen vurdere å henvise familien videre til psykolog, fastlege eller andre aktuelle fagpersoner i kommunen, se kapittelet Fellesdel: Samhandling og samarbeid.
Annen informasjon
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbudet i helsestasjonstjenesten skal omfatte rådgivning og opplysningsvirksomhet, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5 bokstav a og b.[5] Samspill og tilknytning til familie er sentrale temaer i denne virksomheten.
Formålet med helsestasjonstjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdommer og skader og forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 1. Helsestasjonen bidrar til å skape et godt oppvekstmiljø for barn, blant annet gjennom tiltak for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen. Regelmessig veiledning om samspillet mellom foreldrene og barnet, samt fokus på hva foreldrene kan gjøre for å fremme trygg tilknytning og god regulering hos barnet vil bidra til et godt oppvekstmiljø. Veiledning er også en viktig faktor i å forebygge vold, overgrep og omsorgssvikt, ved at foreldrene blir oppmerksomme på egne tanke- og reaksjonsmønstre og gis verktøy for å bedre takle utfordringer som oppstår i foreldrerollen.
Anerkjennelse av barnets følelser fremmer en trygg tilknytning som er vesentlig for utviklingen av god psykisk helse.[99] [103]En av de avgjørende faktorene i barns tidlige utvikling er kvaliteten på samspillet mellom barn og foreldre. God tilknytning til foreldre beskytter, mens dårlig tilknytning hemmer en følelsesmessig utvikling og fremmer risikofaktorer.[106]
Gode foreldre opptrer som aksepterende, kjærlige, tilgjengelige og responsive på avstemt vis. Da utvikler gjerne barnet en trygg tilknytning til sine nærmeste. Foreldre til trygge barn har et klart fokus på barnets indre tilstand. Strategiene som foreldre benytter for å trøste og beskytte barnet når det er oppbrakt internaliseres i barnet. Dette fører til at barnet fungerer fleksibelt i relasjoner.[98] Trygg tilknytning fremmer barnets evne til å forstå seg selv og menneskene rundt seg. Samtidig hjelper det barnet til å regulere og differensiere mellom følelser.[109] En forutsetning for selvregulering er at foreldre «bærer» barnets følelser til barnet selv er mer i stand til å håndtere dem.[108]
Barn som vokser opp i familier der omsorgsutøvelsen er god nok, gjennom at tilknytningspersonene er kjærlige, responsive, avpassende, stabile, tilgjengelige og aksepterende, utvikler som regel en trygg tilknytning.
Tilknytningsbåndet dannes gradvis gjennom samspillet, noe som betyr at barnet på et tidlig tidspunkt foretrekker de primære omsorgspersonene fremfor andre. Tilknytningsatferd lar seg ikke nødvendigvis observere i enhver situasjon. Tilknytningsatferden aktiveres og kommer ofte til syne der barnet opplever seg utrygg. Den kan observeres i atskillelses- og gjenforeningssituasjoner.
Hvordan barnet blir møtt følelsesmessig forstås som «motoren» i tilknytningen mellom barn og foreldre. Barn som utvikler trygg tilknytning blir robuste i livets senere utfordringer og kriser og tåler motgang bedre. Forskning viser at barn preget av trygg tilknytning har mer håp, glede og god selvfølelse. De tåler forskjeller mellom mennesker bedre og viser mer godhet overfor andre enn barn med ulike grader av utrygg tilknytning.[108] Vansker med følelsesmessig utvikling er sentralt ved psykiske helsevansker. Flere utviklingsområder kan påvirkes av mangelfull følelsesmessig utvikling i barndommen.[104]
Hjernen er ikke ferdig utviklet ved fødselen, og de første årene har vesentlig betydning for hjernens utvikling senere i livet.[111] Mange spedbarnsforskere er opptatt av hvilke konsekvenser det sosiale miljøet og det tidlige affektive samspillet har for hjernens oppbygging og oppkoblingen av nervesystemet.[101] Det er variasjoner i hvor mottakelige et barn er for miljøet og omsorgen de eksponeres for med tanke på både risiko og beskyttende faktorer. Dette skyldes delvis barnets medfødte arveanlegg.[100]
Tilknytningsforhold er av sentral betydning for spe- og småbarns psykiske helse og bør derfor tas opp under samtlige konsultasjoner i helsestasjonsprogrammet. Den enkelte forelder trenger kompetanse til å se forskjell på god nok og mangelfull sensitivitet eller beskyttelse i relasjonen til sine barn. De regelmessige konsultasjonene gir anledning til å fokusere på barnets behov for støtte i sin utforskning av verden og behov for trøst, kontakt og nærhet.
Samspill i amme- og flaskesituasjon
Mye av samspillet mellom mor/foreldre og barn skjer i forbindelse med mating.
Helsestasjonen bør gi råd i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring og Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, for å sikre riktig ernæring hos barnet og samtidig fremme godt samspill mellom foreldrene og barnet i spisesituasjonen. Mor bør få veiledning om tidlige tegn på sult hos barnet (Sundhedsstyrelsen, 2016). Mødre som ønsker å amme sine barn, bør få kvalifisert veiledning til velfungerende amming er etablert. Helsepersonell kan få råd knyttet til ammeveiledning ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA – ammesenteret.no).
Når amming fungerer godt, bidrar det til et godt samspill[110] (Dennis & McQueen 2009; Haga SM 2012), mens en stressende ammesituasjon kan vanskeliggjøre samspillet.[105] [102]
Mors psykiske helse og amming er nært forbundet. Velfungerende amming kan ha en gunstig effekt på mors psyke og forebygge eventuelle depressive symptomer (Dennis & McQueen 2009; Haga 2012). På den annen side kan problemer ved amming påvirke mors psyke og forsterke depressive symptomer (Dennis & McQueen 2009).
Filleristing av spedbarn
Filleristing av spedbarn (tidligere kalt shaken baby syndrom, i dag kalt påførte hodeskader eller Abusive Head Trauma, AHT), er den mest alvorlige formen for barnemishandling av barn under ett år. Forekomsten angis globalt til ca. 2-2,5 barn pr. 10 000. En tredjedel av barna dør, mens en tredjedel overlever med alvorlige skader og kan bli pleietrengende for resten av livet. En tredjedel overlever uten bestående skader. Årsaken til volden kan være slitne og frustrerte pårørende som etter lengre tids stress og problemer mister fatningen og utøver fysisk vold mot sitt barn. Undersøkelser i USA har vist at man kan redusere risikoen for fysiske overgrep mot spedbarn ved å informere foreldre i tidlig spedbarnsalder om farene ved å riste barnet. [94]
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
94. Barne- og likestillingsdepartementet. Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021). Prop. 12 S (2016 – 2017): proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/f53d8d6717d84613b9f0fc87deab516f/no/pdfs/prp201620170012000dddpdfs.pdf. https://www.regjeringen.no/contentassets/f53d8d6717d84613b9f0fc87deab516f/no/pdfs/prp201620170012000dddpdfs.pdf.
95. J. Bowlby. Attatchment and loss: Bd. 1. Attachment. 2. utg. New York: Basic Books; 1999.
96. J. Bowlby. Attachment and loss: Bd. 2. Separation: Anxiety and anger. 2. utg. New York: Basic Books; 1999.
97. J. Bowlby. Attachment and loss: Bd. 3. Loss: Sadness and depression. 2. utg. New York: Basic Books; 1999.
98. I. Brandtzæg, L. Smith, S. Torsteinson. Mikroseparasjoner: tilknytning og behandling. Bergen: Fagbokforlaget; 2011.
99. M. DeKlyen, M.T. Greenberg. Attachment and Psychopathology in Childhood. I: Cassidy J, Shaver PR, red. Handbook of attachment: theory, research, and clinical applications. 2. utg. New York: Guilford Press; 2008. s. 637-66. .
100. K.V. Doesum. An early preventive intervention for depressed mothers and their infants, its efficacy and predictors of maternal sensitivity [doktorgrad]. Deventer: RIAGG Ijsselland; 2007. .
101. T. Field, M. Diego, M. Hernandez-Reif. Prenatal depression effects on the fetus and newborn: a review. Infant behavior & development. 2006. 29. 3. 445-55. 10.1016/j.infbeh.2006.03.003.
102. Ingjerd Hvatum. Stressfylt amming og samspill : intervjustudie. Sykepleien forskning. 2014. 1. 16-23.
103. R. Kobak, J. Cassidy, K. Lyons-Ruth, Y. Zir. Attachment, stress and psychopathology: a developmental pathways model. I: Cicchetti D, Cohen DJ, red. Developmental psychopathology: Volume 1: theory and method. 2. utg. Hoboken, N.J.: John Wiley; 2006. s. 370-418.
104. Ø. Kvello. Sped- og småbarn utsatt for omsorgssvikt. I: Moe V, Slinning K, Hansen BH, red. Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal akademisk 2010. s. 493-526. .
105. J. S. Larsen, H. Kronborg. When breastfeeding is unsuccessful--mothers' experiences after giving up breastfeeding. Scandinavian journal of caring sciences. 2013. 27. 4. 848-56. 10.1111/j.1471-6712.2012.01091.x.
106. M. Lauch. Vulnerabilitat und Residenz in der Entwicklung von Kindern: Ergebnisse der Mannheimer Langsschnittstudie. I: Brisch KH, red. Bindung und Trauma: Risiken und Schutzfaktoren für die Entwicklung von Kindern. Stuttgart: Klett-Cotta; 2009. s. 53-71.
107. I. Lindberg, Ingjerd Hvatum. Møtet med helsestasjonen – foreldre som aktive deltakere. I: Holme ES, Olavesen ES, Valla L, Hansen MB, red. Helsestasjonstjenesten: barns psykiske helse og utvikling. Oslo: Gyldendal akademisk; 2016. s. 289-99. .
108. B. Powell, G. Cooper, K. Hoffman, B. Marvin. The circle of security intervention: enhancing attachment in early parent-child relationships. New York: Guilford Press; 2014..
109. A.N. Schore. Affect Regulation and the Repair of the Self. New York: Norton; 2003.
110. K. Uvnäs-Moberg. Afspænding, ro og berøring: om oxytocins lægende virkning i kroppen. København Akademisk; 2006.
111. K.B. Walhovd, A.M. Fjell. Tidlig sentralnervøs utvikling og betydningen av ytre forhold, stimulering og omsorgsmiljø. I: Moe V, Slinning K, Hansen BH, red. Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldedal; 2010. s. 67-91..
142. Siri Amalie Hansen, Kristine Holmen Strømsvåg, Nina Misvær. Mobilbruk kan skade samspillet med barn. Tidsskriftet Sykepleien. 2017. https://sykepleien.no/forskning/2017/09/mobilbruk-kan-skade-samspillet-med-barn.
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Samspill: Foreldre bør få veiledning om samspill i alle konsultasjoner i helsestasjonsprogrammet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. november 2019, lest 09. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-05-ar/samspill-foreldre-bor-fa-veiledning-om-samspill-i-alle-konsultasjoner-i-helsestasjonsprogrammet