Hjemmebesøk: Hjemmebesøk av helsesykepleier bør være den første konsultasjonen i helsestasjonsprogrammet
Tilbudet i helsestasjonstjenesten skal omfatte hjemmebesøk til nyfødte, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5 bokstav e. Hjemmebesøk til nyfødte bør være den første av totalt 14 konsultasjoner i helsestasjonsprogrammet for helsestasjon 0–5 år.
Hjemmebesøket bør gjennomføres av helsesykepleier 7–10 dager etter fødselen.
Målet med hjemmebesøket er å:
- gi foreldrene individuell og nødvendig informasjon, støtte og veiledning ut i fra behov
- etablere kontakt tidlig, helst med begge foreldrene til stede
- legge grunnlag for videre oppfølging av barnet og samarbeid med familien
Hjemmebesøket til nyfødte er et tilbud til familien på egen arena, og bør så langt det lar seg gjøre gjennomføres 7–10 dager etter fødsel. Hjemmebesøket bør gjennomføres uavhengig av hvor mange barn familien har fra før.
- Det bør avtales tidspunkt med foreldre og det bør informeres om helsestasjonens tilbud i forkant av besøket.
- Det er ønskelig at begge foreldre er til stede ved hjemmebesøket.
- Hvis foreldrene ikke ønsker hjemmebesøk skal det dokumenteres i barnets journal.
Hjemmebesøket bør ta utgangspunkt i råd og veiledning etter familiens behov, og tema som foreldrene selv ønsker å ta opp.
Samarbeid med jordmor
Helsesykepleier bør sikre gode overganger fra svangerskaps- og barselomsorgen til spedbarnsperioden og oppfølgningen på helsestasjonen, gjennom utveksling av nødvendig informasjon med jordmor. Se Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen for ytterligere informasjon om hjemmebesøk av jordmor og samarbeid.
Innhold i hjemmebesøket
I løpet av hjemmebesøket bør blant annet følgende tema tas opp:
- foreldrenes fysiske og psykiske helse – fødselsopplevelser, sosialt nettverk, foreldrerollen, samliv, søsken m.v., se anbefalingen Foreldrenes psykiske helse
- overgang fra par til familie, bekymringer og gleder rundt foreldrerollen og arbeidsdeling mellom foreldrene
- amming eller annen spedbarnsernæring
- barnets søvnrytme
- stimulering av barnet
- samspill og barnets behov for reguleringsstøtte og omsorg
- foreldrenes betydning for utvikling og samspill med barnet
- barneulykker/skader (dele ut brosjyre)
- tobakksfritt miljø
- alkohol og andre rusmidler
Følgende bør gjennomføres under hjemmebesøket:
- observere barnets trivsel og vektøkning.
- måle barnets vekt og hodeomkrets, se anbefalinger om veiing og måling.
- observere og tematisere foreldrenes sensitivitet og samspill med barnet.
- observere barnets motorikk.
- undersøke barnets hud og navle
- vurdere barnets syn og hørsel, se anbefalinger om syn og hørsel.
Barnet bør kles helt av under undersøkelse og observasjon.
Helsesykepleier bør særlig være oppmerksom på følgende under hjemmebesøket:
- Hvis barnet er påfallende gult, bør helsesykepleier straks ringe barselposten slik at barnet kommer dit eller til fastlegen og får målt billirubin-nivået.
- Barn med kroniske tilstander kan ha rett til en individuell plan. Helsesykepleier må kontakte koordinerende enhet i kommunen, se kapittelet Fellesdel: Ledelse, styring og brukermedvirkning og anbefalingen Koordinerende enhet.
- Helsesykepleier må være oppmerksom på forhold som kan føre til opplysningsplikt til barneverntjenesten, se kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Se også anbefalingene Samspill og Vold, overgrep og omsorgssvikt.
Tolk skal benyttes ved behov.
Amming
Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) (oslo-universitetssykehus.no) skal bygge opp og spre kunnskap om morsmelk og amming. NKAs kjerneaktivitet er kunnskapsformidling, oppfølging av mor-barn-vennlig initiativ i primær- og spesialisthelsetjenesten, utredning av kliniske problemstillinger, forskning, samt bidrag til faglige retningslinjer. Helsepersonell kan kontakte NKA ved spørsmål om råd og veiledning i forbindelse med amming.
Dersom mor har ønske om eller behov for videre veiledning omkring amming, kan også helsesykepleier anbefale henne å kontakte Ammehjelpen.
Ved ammeproblemer bør også tunge- og leppebånd og ganen undersøkes og det bør vurderes behov for oppfølging hos fastlege.
Endringer i Barneloven fra 1.1.2020: Foreldre som får barn utenfor samliv får automatisk foreldreansvaret sammen
For barn født før 2020 har mor foreldreansvaret alene dersom foreldrene ikke var gift eller bodde sammen ved barnets fødsel. Barnelovens utgangspunkt vil etter endringene være felles foreldreansvar, også for foreldre som ikke har vært gift eller bodd sammen. Mødre kan etter de nye reglene melde fra til Folkeregisteret innen ett år dersom de ønsker foreldreansvaret alene. Dersom faren likevel ønsker foreldreansvaret, kan han bringe saken inn for retten, som skal fatte en avgjørelse ut fra en vurdering av barnets beste. Far kan melde fra om at han ikke vil ha felles foreldreansvar innen den samme fristen.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift, forskningsgrunnlag og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbudet i helsestasjonstjenesten skal omfatte hjemmebesøk til nyfødte, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5 bokstav e. Det anbefales at et slikt forskriftsfestet hjemmebesøk gjøres 7-10 dager etter fødsel. Helsestasjonstjenesten skal tilby helseundersøkelse, rådgivning, oppfølging og henvisning ved behov, og dette bør også gjøres på hjemmebesøket, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5 bokstav e.[5]
Liggetid på sykehus er de siste årene kortet ned fra ca. 5 døgn til mellom 8 og 48 timer for friske barselkvinner og deres spedbarn. Tidlig hjemreise fra føde-/barselavdelingen skjer samtidig som foreldre opplever en vanlig usikkerhet rundt sin nye rolle som omsorgspersoner. Flere kvinner reiser hjem før melkeproduksjonen er etablert og barnet dier tilfredsstillende.[63] Helsesykepleier vil på et hjemmebesøk kunne danne seg en mer helhetlig forståelse av familiens behov og utfordringer, og tilby veiledning basert på foreldrenes konkrete situasjon i hverdagen og barnets behov.
Hjemmebesøket er et tilbud til familien på deres egen arena. Hjemmebesøk etter fødselen er enklere for foreldrene. De slipper stresset med å reise til helsestasjon før de er blitt fortrolige med amming og stell av barnet. Hjemmebesøk til alle familier kan bidra til å unngå stigmatisering av enkelte grupper.
Hjemmebesøk til nyfødte kan bidra til en god start for tilknytningen til barnet og sikre mestring i foreldrerollen. For de aller fleste spedbarn og foreldre skjer tilknytningen intuitivt, men noen kan trenge mer råd og veiledning for å sikre tilknytning. En trygg start kan forebygge skjevutvikling, og omsorgssvikt.
Hjemmebesøk i et miljø der familien føler seg trygge, gir særlig god anledning til tidlig identifikasjon og avdekking av behov for støtte og hjelp utover det som familien og det sosiale nettverket kan bidra med. Foreldrene kan på hjemmebesøket ta opp konkrete problemer og få veiledning tilpasset den aktuelle situasjonen.
Retningslinjens anbefalte temaer for hjemmebesøket bygger på kunnskap og erfaringer om foreldres ønsker og behov.
Se også anbefalingene:
- Foreldrenes psykiske helse
- Foreldreveiledningsprogrammer
- Psykomotorisk utvikling
- Tobakksfritt miljø
- Samspill
- Vold, overgrep og omsorgssvikt
Hjemmebesøk av jordmor
Tilbudet til barselkvinner og deres partnere i helsestasjonstjenesten skal blant annet omfatte tilbud om hjemmebesøk til mor etter fødsel, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5 bokstav e.
I Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, Nytt liv og trygg barseltid for familien (IS-2057), kapittel 5.6, Hjemmebesøk står det: «For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet/lokalt som i føde-/barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første–andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen»
Dette vil primært gjelde barselkvinner som reiser hjem kort tid etter fødselen og hvor det vurderes å være behov for oppfølging av jordmor de påfølgende dagene. I kommuner hvor et slikt tilbud ikke er etablert, vil det ikke anses som like trygt med oppfølging i hjemmet. Disse kvinnene skal da ivaretas på sykehus. Et samarbeid mellom helsesykepleier og jordmor er derfor sentralt for å sikre en god overgang fra svangerskap og barsel til spedbarnsperioden. Se Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen.
Beskrivelse av inkluderte studier
Kunnskapssenteret har søkt etter, kritisk vurdert og gradert tilgjengelig systematiske oversikter av høy kvalitet om effekt av tiltak for å tilpasse helsestasjonstjenesten eller tilsvarende helsetjenestetilbud til familier med lav sosioøkonomisk status, etniske minoritetsfamilier eller tenåringsmødre, eller tiltak for å fremme samspill med barnet for mødre med fødselsdepresjon (Mosdøl m.fl, 2014). To systematiske oversikter av høy kvalitet som rapporterte på effekt av hjemmebesøksprogram til sårbare grupper ble identifisert i kunnskapssenteret rapport om Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten. Den ene systematiske oversikten undersøkte effekten av forekomst på skader og ulykker og på hjemmemiljø (Kendrick m.fl., 2013), mens den andre rapporterte på effekten av barnevaksinasjonsprogram (Kendrick m.fl., 2000). Det ble ikke funnet systematiske oversikter om hjemmebesøk til sårbare grupper med andre relevante utfallsmål. Oversiktsstudiene inkluderte til sammen 33 studier fra USA, Australia, Canada, Storbritannia, Irland, New Zealand og Tyrkia. Studiene viser oppsummert en redusert forekomst av barneulykker, men effekten på fullføring av barnevaksinasjoner er usikker.
For mer detaljert rapportering av effektestimater og gradingen av kvaliteten på dokumentasjonen, se rapporten Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten s. 34-35, tabell 4 og 5.
Kvalitetsforbedring av tilbud om hjemmebesøk
Kvalitetskriterier for å øke hjemmebesøksdekning og innholdet i hjemmebesøket kan være å styrke faglig refleksjon ved kunnskapsbasert internundervisning. Det kan også være å utarbeide sjekklister/prosedyrer for gjennomføring av hjemmebesøk, avviksrapportering, klargjøre mål som samfunnsoppdraget stiller om likeverdige tilbud, tilstrebe mål om å bli sertifisert som ammekyndig helsestasjon og opprettholde sertifiseringskravene fremover.
Hvordan helsesøster/jordmor informerer om hjemmebesøk kan påvirke om foreldre vil takke ja eller nei til tilbudet. Det er av betydning å anmode begge foreldre om å være tilstede ved hjemmebesøket. Norske fedres omsorgsrolle allerede fra spedbarnsalder er et tema i et likestilt samfunn (Barne- og likestillingsdepartementet 2008).
Hjemmebesøk versus konsultasjon på helsestasjon
For å sikre tidlig kontakt med familier med nyfødte barn har konsultasjon på helsestasjon i noen kommuner vært sidestilt med besøk i hjemmet. Hjemmebesøk og første kontakt på helsestasjon dokumenteres da som samme kontakttype i journal og rapporteres videre til KOSTRA. En slik sammenblanding gir feilaktige rapporter med for høy prosentvis hjemmebesøksdekning. Definisjonen på hjemmebesøk er at besøket faktisk gjennomføres i familiens hjem.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
62. A Mosdøl, N Blaasvær, GE Vist. Effekt av tilpassede tiltak for helsestasjonstjenesten. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Rapport nr 19–2014. . https://www.fhi.no/publ/2014/effekt-av-tilpassede-tiltak-for-helsestasjonstjenesten/.
63. Nytt liv og trygg barseltid for familien: nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Oslo: Helsedirektoratet; 2015. IS-2057. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien.
64. D. Kendrick, M. Hewitt, M. Dewey, R. Elkan, M. Blair, J. Robinson, D. Williams, K. Brummell. The effect of home visiting programmes on uptake of childhood immunization: a systematic review and meta-analysis. Journal of public health medicine. 2000. 22. 1. 90-8.
65. D. Kendrick, C. A. Mulvaney, L. Ye, T. Stevens, J. A. Mytton, S. Stewart-Brown. Parenting interventions for the prevention of unintentional injuries in childhood. The Cochrane database of systematic reviews. 2013. 3. CD006020. 10.1002/14651858.CD006020.pub3.
66. N. Yonemoto, T. Dowswell, S. Nagai, R. Mori. Schedules for home visits in the early postpartum period. The Cochrane database of systematic reviews. 2013. 7. CD009326. 10.1002/14651858.CD009326.pub2.
Sist faglig oppdatert: 24. september 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Hjemmebesøk: Hjemmebesøk av helsesykepleier bør være den første konsultasjonen i helsestasjonsprogrammet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 24. september 2021, lest 05. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-05-ar/hjemmebesok-hjemmebesok-av-helsesykepleier-bor-vaere-den-forste-konsultasjonen-i-helsestasjonsprogrammet