Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel
Foreldres psykiske helse og trivsel bør tematiseres i konsultasjonene i helsestasjonsprogrammet.
Et godt oppvekstmiljø i familier med omsorgsfulle og kompetente foreldre kan bidra til å fremme barnas psykiske helse.
Foreldrenes trivsel og psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7–10 dager etter fødsel og være et gjennomgående tema i alle konsultasjoner for å sikre en god og trygg oppvekst for barnet. Se anbefalingen Hjemmebesøk.
I tillegg bør foreldrene under hjemmebesøket få spørsmål om fysiske plager og/eller sykdom som kan ha betydning for barnet.
Overgang fra barselomsorgen til helsestasjonsprogrammet
Helsesykepleier bør i forkant av hjemmebesøket 7–10 dager etter fødsel ha en samtale med jordmor for å sikre god overgang fra svangerskaps- og barselomsorgen til oppfølgingen fra helsestasjonen. Det vil gi mulighet for å gi ekstra støttesamtaler og tilby nødvendig oppfølging, veiledning og henvisning tidlig til foreldre/familier med behov.
Samtalen kan gjennomføres uten å innhente samtykke fra foreldrene, så lenge helsepersonellet ikke har grunn til å være i tvil om at de ikke ønsker slik informasjonsutveksling, jf. helsepersonelloven § 25. Mor/far/partner bør likevel alltid være kjent med at det utveksles opplysninger om dem i samarbeidsøyemed.
Se også Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen.
Samtale om foreldrenes psykiske helse og trivsel
Helsesykepleier bør under hjemmebesøket stille foreldrene åpne spørsmål som gir dem mulighet til å ta opp egne tanker og spørsmål rundt barnet og foreldrerollen.
Zanzu.no er et nettsted utviklet av Helsedirektoratet med enkel og klarspråklig informasjon om temaer tilknyttet seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Innholdet på nettstedet er oversatt til flere forskjellige språk.
Helsesykepleier bør ta opp følgende temaer med foreldrene:
- Foreldrenes opplevelse av å bli foreldre, trivsel og tilpasning til foreldrerollen, herunder informasjon om normale følelser, utfordringer, opplevelser og tanker ved å bli foreldre.
- Mors/fars/partners psykiske helse, herunder tidligere vansker eller lidelser.
- Fødselsdepresjon.
- Samspill med barnet, herunder hvordan foreldrene takler sinne og frustrasjon når barnet byr på utfordringer, se også anbefalingen Samspill.
- Foreldrenes samliv og forhold.
- Erfaringer fra foreldrenes egen barndom, hva ønsker de å videreføre og hva ønsker de å gjøre annerledes?
- Sosialt nettverk og familienettverk.
- Alkohol- og rusvaner.
- Fysisk helse eller sykdom hos foreldrene som kan ha betydning for barnets oppvekst.
Helsestasjonen bør være spesielt oppmerksom på:
- Foreldre som viser stor usikkerhet i foreldrerollen.
- Foreldre som viser symptomer på depresjon, angst, traumer eller annet risikofylt emosjonelt stress.
- Familier som utsettes for mange belastninger.
- Familier som har barn med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelse.
- Tegn på rus og/eller vold i familien.
Oppfølging ved behov
- Helsesykepleier bør gi tilbud om individuelt tilpassede støttesamtaler og ekstra konsultasjoner og veiledning til foreldre som av ulike grunner har behov for ekstra oppfølging.
- Helsesykepleier bør vurdere behov for tverrfaglig samarbeid med for eksempel lege, jordmor eller psykolog.
- Mor/far/partner bør oppfordres til å kontakte psykolog eller fastlege eller annen aktuell instans når det anses nødvendig, se anbefalingene Fastlege og Psykolog.
- Foreldre med lite nettverk bør anbefales å delta i gruppekonsultasjoner, der dette benyttes, se anbefalingen Gruppekonsultasjoner.
Helsestasjon bør ha oversikt over avlastnings- og støttetiltak som finnes i kommunen, for eksempel:
- Familieverntjenesten som er et gratis lavterskeltilbud til familier med samlivsproblemer og til foreldre som må møte til mekling i forbindelse med samlivsbrudd.
- Home start Familiekontakten (HSF) kan være en viktig samarbeidspartner.
- Psykiske helsetjenester, lavterskeltilbud.
- Tilbud i BUP (eksempelvis tilbud fra spedbarnsteam).
Barselsdepresjon
Helsesykepleier bør ha særlig fokus på å oppdage tegn som kan tyde på barseldepresjon hos mor/far/partner i konsultasjonene i barselperioden; hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel, ved 4-ukerskontroll og ved 6-ukerskontroll.
Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) kan benyttes til kartlegging av depresjon hos mødre, i kombinasjon med klinisk samtale. Opplæringsprogrammet Tidlig Inn (forebygging.no) gir tilbud om opplæring i gode verktøy og metoder for tidlig intervensjon. EPDS inngår i programmet.
Journalføring av opplysninger om foreldrene
Personellet på helsestasjonen skal føre journal for den enkelte pasient, jf. helsepersonelloven § 39. Relevante og nødvendige opplysninger om mors/fars/partners fysiske og psykiske helse skal i utgangspunktet kun føres inn i mors/fars/partners respektive pasientjournaler. Opplysninger om andre familiemedlemmer skal bare føres inn i og oppbevares i journalen til barnet hvis de er relevante for en faglig forsvarlig oppfølging av barnets utvikling og helsetilstand. Som følge av barnets fremtidige innsynsrett i egen journal, må helsepersonell nøye vurdere hvilke av opplysninger om familiemedlemmer som bør journalføres og på hvilken måte.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Formålet med helsestasjonstjenesten er blant annet å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skade, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 1.[5] Tjenesten bidrar til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom, blant annet gjennom tiltak for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen. Foreldrenes psykiske helse, trivsel, fysiske plager og/eller sykdom, samt deres opplevelse av å håndtere og mestre hverdagslivet har betydning for barnets oppvekst.
Samspillet mellom foreldrene og barnet er betinget av forutsigbare og følsomme foreldre/omsorgspersoner. Både mor og far/partner har en sentral rolle i at familien skal fungere optimalt. Se også anbefalingen Samspill.
Førstegangsforeldre kan føle seg usikre på hva som venter dem, og mange har forventninger om en bekymringsfri og lykkelig tilværelse som nybakte foreldre. Det er viktig at helsepersonell ikke problematiserer, men sørger for at de som trenger ekstra støtte og hjelp får det.
Dersom foreldrene har opplevelser som de trenger å bearbeide, for eksempel voldsopplevelser, overgrep eller omsorgssvikt, bør de få råd om å ta kontakt med fastlegen, psykolog eller psykisk helsetjeneste i kommunen.
Familien bør ses som en helhet, og dersom foreldre, søsken eller barn har behov for ekstra oppfølging som følge av ekstra belastninger som gir psykiske vansker eller lidelser, bør de få råd om å ta kontakt med fastlegen, psykolog, psykisk helsetjeneste i kommunen eller spesialisthelsetjenesten.
Barselsdepresjon
Hvert år er anslagsvis 3000-9000 barselkvinner i Norge plaget av nedstemthet og depresjon.[42] Fødselsdepresjon hos mødre er en risikofaktor for psykiske helseplager og utviklingsforstyrrelser hos barn da det kan redusere foreldrenes sensitivitet og evne til å beskytte barnet. Det er risiko for at barnet får et mer marginalt omsorgsmiljø i den perioden av livet hvor dets utvikling er sterkest, og foreldrenes påvirkning er på sitt maksimale.[120]
Fedre kan også rammes av fødselsdepresjon. En dansk undersøkelse viste at ca. 7 % av fedre utvikler en fødselsdepresjon.[115] Andre studier tydeliggjør at når fedre lever med mødre som har fødselsdepresjon øker forekomsten også hos far.[114] I en studie fremkommer det sammenheng mellom uønskede barndomserfaringer hos fedre og depresjon og angst under graviditeten.[119] For at barnet skal erfare god nok utviklingsstøtte før og etter fødselen er det derfor viktig å ha et våkent øye for begge foreldrenes tilstand og reaksjoner.
Spedbarn med deprimerte mødre kan ha reguleringsproblemer på atferdsmessige, fysiologiske og biokjemiske områder allerede ved fødselen.[121] Studier på dette området viser at slike barn i løpet av det første leveåret kan ha forhøyet stressnivå, negativitet mot og avvisning av moren. De kan vise liten positiv affekt og høy negativ affekt, i form av at de gir inntrykk av å være deprimerte.[100] Hos 1−2-åringer med deprimerte mødre har det vist seg å være forbundet med forstyrret sosioemosjonell og kognitiv utvikling.[118]
Les mer om diagnostisering og behandling av barseldepresjon i Nasjonal faglig retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten.
Kartleggingsverktøy
Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) er ikke anbefalt til nasjonal screening, men kan benyttes som en metode for å avdekke depresjon i svangerskap og barselperiode i kombinasjon med en støttesamtale. Opplæringsprogrammet «Tidlig inn» gir opplæring i bruk av EPDS. Grunnlaget for oppstart er forankring i kommunens ledelse.
Sosial ulikhet
Familien har stor betydning for psykisk helse og trivsel, både for barn og voksne. Barn har mindre muligheter til å påvirke sine rammebetingelser enn det voksne har. Barnas oppvekstmiljø er preget av foreldrenes sosioøkonomiske forhold, sosiale og emosjonelle ressurser og levevaner. Mye av virkningen av samfunnsforhold og levekår på barns psykiske helse skjer via virkningen de samme faktorene har på foreldrene.[116]
Foreldrenes utdanning og inntekt kan påvirke barn og ungdom direkte. Lav utdanning og dårlig økonomi kan gi dårlige mestringsbetingelser for foreldre, hvilket igjen påvirker måten de er foreldre på. Negative oppdragelsesstrategier ser ut til å være viktige mekanismer for å forstå sammenhengen mellom familiens sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn.[113]
Graden av sosial støtte spiller også inn fordi den har betydning for foreldres håndtering av hverdagslige oppgaver og utfordringer. I familier med mange belastninger virker sosial støtte beskyttende, mens lite opplevd sosial støtte hos foreldrene er en risikofaktor for barnas psykiske helse. Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer.[116]
Mangelfulle foreldreferdigheter og særlig utfordrende foreldreoppgaver er risikofaktorer for senere psykiske problemer hos barnet. Gjennom informasjon og opplæring i ferdigheter til å håndtere negative tilbakemeldinger og stress, kan foreldre få økt kompetanse for å takle situasjoner de kommer opp i.[112]
100. K.V. Doesum. An early preventive intervention for depressed mothers and their infants, its efficacy and predictors of maternal sensitivity [doktorgrad]. Deventer: RIAGG Ijsselland; 2007. .
112. Psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. IS-2263. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/psykisk-helse-og-trivsel-i-folkehelsearbeidet. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/psykisk-helse-og-trivsel-i-folkehelsearbeidet.
113. T. Bøe, S. Øverland, A. J. Lundervold, M. Hysing. Socioeconomic status and children's mental health: results from the Bergen Child Study. Social psychiatry and psychiatric epidemiology. 2012. 47. 10. 1557-66. 10.1007/s00127-011-0462-9.
114. J. H. Goodman. Paternal postpartum depression, its relationship to maternal postpartum depression, and implications for family health. Journal of advanced nursing. 2004. 45. 1. 26-35.
115. S.A.A. Madsen, T. Juhl, A.I. Vestergaard. Mens Psychological Transitions to Fatherhood - Mood Disorders in Men Becoming Fathers [prosjekt].
116. E. F. Major, O. S. Dalgard, K. S Mathisen, E. Nord, S. Ose, M. Rognerud, L. E. Aarø. Bedre føre var... psykisk helse: helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2011. Rapport 2011:1. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2011/bedre-fore-var---psykisk-helse-hels/. https://www.fhi.no/publ/2011/bedre-fore-var---psykisk-helse-hels/.
117. K.S. Mathiesen, E. Karevold. Når mor sliter, sliter barna: funn fra Topp-studiet [intervju]. Bladet Psykisk. 2010. 1.
118. L. Murray, P. J. Cooper, A. Wilson, H. Romaniuk. Controlled trial of the short- and long-term effect of psychological treatment of post-partum depression: 2. Impact on the mother-child relationship and child outcome. The British journal of psychiatry : the journal of mental science. 2003. 182. 420-7.
119. T. Skjothaug, L. Smith, T. Wentzel-Larsen, V. Moe. Prospective fathers' adverse childhood experiences, pregnancy-related anxiety, and depression during pregnancy. Infant mental health journal. 2015. 36. 1. 104-13. 10.1002/imhj.21485.
120. K. Slinning, M. Eberhard-Gran. Psykisk helse i forbindelse med svangerskap og fødsel. I: Slinning K, Hansen MB, Moe V, red. Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal akademisk; 2010. s. 323-41.
121. Karin T. M. Van Doesum, Clemens M. H. Hosman, J. Marianne Riksen-Walraven. A model-based intervention for depressed mothers and their infants. Infant Ment Health J. 2005. 26. 2. 157-176. http://dx.doi.org/10.1002/imhj.20037. 10.1002/imhj.20037.
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. november 2019, lest 05. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-05-ar/foreldres-psykiske-helse-foreldre-bor-fa-sporsmal-om-egen-psykiske-helse-og-trivsel