4.1. Veiing og måling
Alle barn bør få målt hodeomkrets regelmessig i løpet av første leveår, og på indikasjon frem til 2 års alder.
Måling av hodeomkrets bør gjennomføres ved de faste konsultasjonene på helsestasjonen, samtidig med måling av vekt og lengde ved:
- 7.–10. levedøgn (hjemmebesøk)
- 6 ukers alder
- 3 måneders alder
- 5 måneders alder
- 6 måneders alder
- 10 måneders alder
- 12 måneders alder
Ved andre konsultasjoner bør måling av hodeomkrets gjøres på indikasjon eller etter foreldrenes ønske, se anbefalingen Helsestasjonsprogrammet.
Ved vurdering av hodeomkrets anbefales det å benytte nasjonal vekstkurve fra Vekststudien i Bergen (vekststudien.no).
Hodeomkretsen defineres som den største omkretsen, fra midt på pannen (ovenfor øyenbrynene) og rundt bakhodets mest fremtredende punkter.
Måling av hodeomkrets og anbefalt utstyr
Ved hver måling bør samme type målebånd benyttes. Målebåndet bør være av god kvalitet, det vil si et bånd som verken kan strekkes eller endre seg over tid. I tillegg bør det være flatt og lett å bøye. Målebånd av glassfiber eller teflon er å foretrekke.
- Barnet bør sitte på foreldrenes fang eller holdes oppreist under målingen. Fjern hårstrikker, spenner og lignende.
- På framsiden av hodet plasseres målebåndet rett ovenfor øyenbrynene og på baksiden der hodet er mest fremtredende, slik at den største omkretsen måles.
- Målingen blir lest av til nærmeste hele millimeter, og noteres i cm med én desimal, eks. 42,4 cm.
- For å unngå feilmåling bør målingene utføres av samme person fra gang til gang.
Undersøkelse av skallebeinets sømmer og fontanellen
Fontanellen bør undersøkes samtidig som måling av hodeomkrets. For tidlig lukking av skallebeinenes sømmer vil kunne gi avvikende hodeform.
- Barns fontaneller er varierende i størrelse. En fontanell kan være lite følbar eller ha en størrelse opp mot 4-5 cm. Fremre fontanellen er størst, og omtales videre.
- En liten fontanell vil vanligvis ikke være et problem dersom hodeomkretsen ellers øker som normalt, men barnets kliniske status bør likevel vurderes.
- Vanligvis er fontanellen myk, i plan med hodeskallen eller litt innsunken. Den skal ikke bule ut (mistanke om økt intrakranielt trykk) eller være uttalt innsunken (mistanke om dehydrering).
- Lukking av fontanellen skjer vanligvis mellom 5 mnd. alder og opptil 2 år, men senere lukking kan forekomme.
Vurdering av funn og henvisning
Mål på hodeomkrets 7–10 dager etter fødsel er den første pålitelige målingen, og utgangspunktet for videre målinger.
Uavhengig av etnisitet og store/små hoder er det hvorvidt barnet følger sin egen kurve, i tillegg til de kliniske vurderingene, som er avgjørende for videre oppfølging.
- Ved oppadgående krysning av 1 eller opptil 2 prosentilkanaler uten kliniske funn gjentas målingen, senest innen 4 uker. Hvis hodeomkretsen følger prosentilen, avsluttes ekstrakontrollen.
- Ved krysning av over 2 prosentilkanaler, uten kliniske funn gjentas målingen, senest innen 4 uker. Ved videre økning i hodeomkrets henvises barnet til spesialisthelsetjenesten.
- Ved krysning av 3 prosentilkanaler henvises barnet til spesialisthelsetjenesten.
- Ved måling på, eller over +2,5 SD (tilsvarer 99,6-prosentilen), henvises barnet til spesialisthelsetjenesten.
- Ved kliniske funn, henvises barnet til spesialisthelsetjenesten.
- Barn med små hoder henvises kun hvis hodeomkrets avflater fra 3-prosentilen eller ved nedadgående krysning over to prosentilkanaler.
- Barn med tegn til for tidlig lukking av skallebeinenes sømmer (eks. båtskalle – lukking av sagittalsømmen eller kortskalle – lukning av koronarsømmen) henvises til spesialisthelsetjenesten.
Se også figur 1.
Ved avvikende mål bør det foretas en kontrollmåling, utført av samme person samt av en kollega, før videre oppfølging eller henvisning til spesialisthelsetjenesten.
Barnets hodeomkrets bør sees i sammenheng med barnets lengde og vektutvikling, samt foreldrenes hodestørrelse. Barnets kurve og kliniske vurdering vil likevel være avgjørende for henvisning.
Kliniske funn ved økt hodeomkrets og/eller ved mistanke om økt intrakranielt trykk omhandler spent fontanell, økt mellomrom mellom skallebeinene (over 5 mm), økte venetegninger i panne/tinning, solnedgangsblikk (manglende evne til å løfte blikket over horisontalplanet) eller kvalme og brekninger.
Helsestasjonslege kan henvise til spesialisthelsetjenesten direkte. Kopi bør sendes fastlegen. Se anbefalingen Fastlege.
Barn født prematurt
Ved måling av premature barn, det vil si barn født før svangerskapsuke 37, bør det gjøres en korrigering, slik at hodeomkrets vurderes mot barnets biologiske alder. Dette gjøres ved at antall uker barnet er født før graviditetsuke 40 trekkes fra barnets kronologiske alder. Den korrigerte alderen registreres i vekstkurve fra Vekststudien i Bergen. Korrigering gjøres frem til 1 (-2) års alder.
Mange elektroniske vekstkurver foretar korreksjon for alder automatisk. Dersom dette ikke er tilfelle, gjøres det manuelt ved å markere måling ved kronologisk alder og trekke en rett linje mot venstre i skjemaet, tilsvarende det antallet uker barnet er født for tidlig. Deretter settes en markering på den biologiske, korrigerte alderen (se figur 2).
Barn født i uke 34, dvs. 6 uker før termin. Pilen går fra kronologisk alder (3 mnd. /12 uker) til biologisk (korrigert) alder (6 uker).
Innholdet i anbefalingen bygger på litteraturgjennomgang og konsensus i ekspertgruppen.
Nasjonal vekstkurve fra Vekststudien i Bergen (2009) bør benyttes for vurdering av hodeomkrets, da sammenlikning viser at den norske vekstreferansen for hodeomkrets ligger over WHOs vekststandard (Júlíusson et al., 2009). Hodeomkrets er vist å variere mellom ulike land og etniske grupper, og europeiske barn har gjennomsnittlig større hodeomkrets enn referansen i WHOs vekstkurve (Natale et al., 2014).
WHOs vekststandard ble benyttet i 125 av 180 land i april 2011 (de Onis et al., 2012). Av disse var det 57 land som hadde tatt i bruk WHOs vekstkurve for hodeomkrets, 14 av disse var land i Europa. I Sundhedsstyrelsens (Danmark) veileder fra 2015 anbefales det å benytte nasjonal kurve ved vurdering av hodeomkrets av samme årsak som beskrevet ovenfor (Sundhedsstyrelsen, 2015). Finland, Sverige, Belgia og Island er også blant landene som benytter nasjonal kurve for vurdering av hodeomkrets.
Utvikling av hodeomkrets og avvikende funn
Vær oppmerksom på at måling av hodeomkrets ved fødsel kan være usikker, da barnets hode kan ha blitt sammenklemt eller fått hevelse som følge av fødselen. Fra 7. – 10. levedøgn har hodeform som regel normalisert seg, og bør derfor være utgangspunkt for videre målinger.
Hodet vokser mye i hele første leveår, og ved 12 måneders alder har hodet oppnådd cirka 80 % av voksen størrelse. I spedbarnsalderen er det viktig å måle for å se om hodet, og dermed hjernen, vokser normalt. Fra 1,5 års alder avtar hodets vekst, og fontanellen kan ha lukket seg. Imidlertid kan lukkingen skje opp til 2 års alder, og i noen tilfeller enda senere (Pindrik et al., 2014). Måling av hodeomkrets gjøres frem til 12 mnd. alder, og deretter på indikasjon.
Hodeomkrets er et indirekte mål på hjernens vekst, og måles for å oppdage eventuell patologisk utvikling.
Måling av hodeomkrets er særlig viktig for avdekking av hydrocephalus. Cyster, tumorer og blødninger diagnostiseres oftest ved at de gir andre symptomer enn økt hodeomkrets (Zahl et al., 2008). Ved rask økning av hodeomkretsen i løpet av første 1,5 leveår bør hydrocephalus utelukkes.
Avvikende små hoder (mikrokefali) med dårlig utvikling av hodeomkrets kan være tegn på dårlig hjernevekst eller alvorlig hjerneskade, noe som trenger grundig undersøkelse og utredning.
Barn født prematurt
I spesialisthelsetjenesten benyttes egne vekstkurver for vurdering av vekt, lengde og hodeomkrets hos premature (Niklasson et al., 2008). Når barnet skrives ut fra barneavdelingen bør epikrise og kopi av vekstkurven sendes til helsestasjonen slik at vekstutviklingen barnet har hatt siden fødsel er kjent. Når barnet er utskrevet av sykehus og følges opp på helsestasjonen, benyttes vekstkurve fra Vekststudien i Bergen for vurdering av hodeomkrets.
Fordeler og ulemper
Fordeler: Kurve for hodeomkrets fra Vekststudien i Bergen er tilpasset den norske barne-populasjonen. Bruk av denne vil føre til en reduksjon av unødvendige henvisninger (falske positive) til spesialisthelsetjenesten. Det vil i tillegg være enklere pedagogisk å forklare registrering av målingen for foreldre, da kurven er basert på norske barn. Spesialisthelsetjenesten benytter kurve fra Vekststudien i Bergen, og det vil være en fordel at helsestasjonen benytter den samme.
Ulemper: Det kan føre til noen flere henvisninger av barn med liten hodeomkrets, men det er forventet at dette blir minimalt.
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Litteratursøk resulterte i funn av én systematisk oversikt, vurdert til middels kvalitet. Oversiktsartikkelen viser at europeiske barn har større hodeomkrets enn standarden i WHOs vekststkurve for hodeomkrets (Natale et al., 2014).
Anbefalingen er basert på kunnskapsbasert praksis. Diskusjon med ekspertgruppen går i favør for vekstkurve fra Vekststudien i Bergen.
Verdier og preferanser
Det er sannsynligvis ingen usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene. Det er ikke funnet viktige negative utfall.
Ressurshensyn
Tiltaket krever ingen endring i ressurser i forhold til dagens praksis.
de Onis, M., Onyango, A., Borghi, E., Siyam, A., Blössner, M., & Lutter, C. (2012). Worldwide implementation of the WHO Child Growth Standards. Public Health Nutrition, 15(9), 1603-10.
Júlíusson, P. B., Roelants, M., Eide, G. E., Moster, D., Juul, A., Hauspie, R., ... Bjerknes, R. (2009). Vekstkurver for norske barn. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129(4), 281-6.
Natale, V., & Rajagopalan, A. (2014). Worldwide variation in human growth and the World Health Organization growth standards: a systematic review. Bmj Open, 4(1), e003735.
Niklasson, A., & Albertsson-Wikland, K. (2008). Continuous growth reference from 24th week of gestation to 24 months by gender. BMC Pediatrics, 8, 8.
Pindrik, J., Ye, X., Ji, B. G., Pendleton, C., & Ahn, E. S. (2014). Anterior fontanelle closure and size in full-term children based on head computed tomography. Clinical Pediatrics, 53(12), 1149-57.
Sundhedsstyrelsen (2015). Monitorering af vækst hos 0-5-årige børn. Vejledning til sundhedsplejersker og praktiserende læger København: Sundhedsstyrelsen. Hentet fra https://www.sst.dk/da/udgivelser/2015/~/media/A72D478EDC6F4298ACEE1E9AE545BF83.ashx
Vekststudien i Bergen 1 og 2. [nettdokument]. vekststudien.no. Hentet 9. mars 2023 fra http://www.vekststudien.no/last-ned-vekstkurvene/
Zahl, S. M., & Wester, K. (2008). Routine measurement of head circumference as a tool for detecting intracranial expansion in infants: what is the gain? A nationwide survey. Pediatrics, 121(3), e416-20.
Alle barn bør få målt vekt og lengde/høyde regelmessig.
Målingene gjøres av helsesykepleier ved de faste konsultasjonene på helsestasjonen. Lengde måles først ved 3 måneders alder (se tabell 1 under praktisk). Utover anbefalte måletidspunkt gjøres målingene på indikasjon eller etter foreldrenes ønske, se Helsestasjonsprogrammet.
Ved vurdering av vekt og lengde/høyde anbefales det å benytte vekstkurver basert på Verdens helseorganisasjons (WHOs) vekststandard med syv prosentiler.
Barn med behov for videre utredning henvises til fastlege/spesialisthelsetjenesten.
Det bør alltid brukes faglig skjønn i vurdering av måleresultatene.
Det skal benyttes medisinsk godkjente vekter. Vekter og høydemålere kontrolleres jevnlig.
Gjennomgående for alle konsultasjoner
Målingen gjennomføres på et skjermet sted, uten andre enn foreldre til stede, for å ivareta taushetsplikt, jfr. helsepersonelloven (lovdata.no).
Barnet veies og måles avkledd (uten bleie, eventuelt i truse og/eller trøye) for å få nøyaktig måleresultat og for å kunne gjøre en vurdering av utvikling, kroppsproporsjoner og hudoverflater, se også anbefalingene Helsestasjonsprogrammet, Samspill og Vold, overgrep og omsorgssvikt.
Opplysningene om barnets vekt og lengde/høyde dokumenteres i elektronisk pasientjournal (EPJ) jf. helsepersonelloven, §§ 39 og 40 (lovdata.no).
Helsesykepleier og lege samarbeider om forberedelser og oppfølging av alle helseundersøkelser der lege er til stede. Se anbefalingen Samarbeid mellom helsesykepleier og lege.
Anbefalte måletidspunkt
Første måltidspunkt på helsestasjonen 0–5 år utføres på hjemmebesøk av helsesykepleier. Målinger av barnet før dette tidspunktet utføres på barnets fødested og av jordmor på tidlig hjemmebesøk se Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (PDF). Vekt, lengde/høyde og hodeomkrets måles i forbindelse med de 14 faste konsultasjonene i helsestasjonsprogrammet, se anbefaling om helsestasjonsprogrammet.
Tidspunkt | Vekt | Lengde/høyde | Hodeomkrets* |
|---|---|---|---|
0–6 uker | X |
| X |
3–12 md | X | X | X |
15–18 md | X | X | X (indikasjon) |
2–4 år | X | X |
|
*Se egen anbefaling for måling av hodeomkrets
Måleutstyr
Det anbefales å benytte:
- medisinske godkjente vekter som står på et fast underlag
- lengdemåler med fastmontert skala og høydemåler med skala som er fastmontert på veggen. Det er ingen krav til digitale høydemålere.
Vekter og lengde/høydemålere krever regelmessige kontroller, to–fire ganger årlig:
- Kontroll av vekten kan gjøres med et standardisert lodd med tilnærmet lik tyngde som det vekten er ment å måle. Bærbare vekter kontrolleres dersom de flyttes (f.eks. ved hjemmebesøk). Unøyaktige vekter kalibreres.
- Veggfaste høydemålere som er begynt å løsne, festes og kontrolleres. Høydemålerens avstand fra gulvet kan kontrolleres med en tommestokk. Eventuelle digitale høydemålere kontrolleres daglig.
Se også Justervesenets nettside om veiing og måling i helsesektoren (justervesenet.no).
Gjennomføring av målingene
Når barnet kan stå, bes barnet om å stå helt stille på midten av vekten med føttene noe fra hverandre til vekten er registrert.
Vekt registreres til nærmeste ti gram hos barn inntil to år, og nærmeste 100 gram over to år.
Lengde 0–2 år:
- to personer samarbeider om målingen, og den ene kan være forelder (ved hodeenden)
- barnet legges på ryggen på målebrettet med hodet tett inntil hodeplaten
- barnet ser rett opp. Hodet holdes gjennom hele måleprosedyren for å opprettholde posisjon og slik at issen beholder kontakten med hodebrettet
- sjekk at barnet ligger i rett linje på målebrettet
- bena er rettet ut, og fotbrettet skyves inn mot fotsålene
Høyde over 2 år:
- fjern hårstrikker, spenner og liknende som er i veien
- barnet står med føttene samlet og med baksiden av hodet, skulderbladene, setet og hælene inntil måleren (uten sokker)
- bena er rette, med fotsålene i gulvet
- hodet er i posisjon slik at barnet ser rett frem
- hodebrettet skyves forsiktig mot toppen av issen, og håret presses sammen
Lengde/høyde blir lest av til nærmeste hele millimeter, og noteres i cm (f.eks. 102,6 cm).
Vurdering
For å kunne vurdere barnets vektutvikling, er det nødvendig med flere målinger. Barnets vekst og utvikling må sees over tid og i sammenheng med øvrige vurderinger. Målingene sees også i sammenheng med øvrige tema og undersøkelser som gjennomføres på de ulike konsultasjonene, som for eksempel sykdom eller amming.
Bruk alltid helhetsvurdering i vurdering av måleresultatene. Vurdering av kliniske tegn og kartlegging av barnets allmenntilstand, og eventuelle sykehistorie, gir tilleggsinformasjon til barnets vektutvikling.
Gi informasjon på en hensynsfull måte, tilpasset foreldres helsekompetanse.
Henvisning
Om barnet henvises er en samlet vurdering av måleresultater og klinisk undersøkelse, sett ut ifra barnets alder.
Vurdering og oppfølging vekt < 4 uker
Vurdering gjøres ut fra
- kurve for vekt-for-alder
- prosentvist vekttap fra fødselsvekt, og tidspunkt for når barnet har innhentet fødselsvekten
Vekttap = fødselsvekt - nåværende vekt Prosentvis vekttap = (vekttap / fødselsvekt) x 100 |
Det er normalt at friske nyfødte har et vekttap de første levedøgnene. Vektnedgangen stopper vanligvis etter tre-fire dager, og de fleste barn har nådd igjen fødselsvekten ved to ukers (14 dagers) alder (National Institute for Health and Care Excellence (NICE), 2017).
For vurdering av kliniske tegn, som våte bleier, avføring, hudfarge og trivsel, se Skjema for vurdering av amming fra Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) (oslo-universitetssykehus.no).
Oppfølging
For oppfølging av vekt for friske ammede barn født til termin, se flytskjema fra FHI: Flytskjema og informasjonsskriv for oppfølging av vekt (fhi.no).
Se også andre Hjelperessurser for ammeveiledning (fhi.no) og Alt om spedbarnsmat (helsenorge.no).
Når det gjelder samarbeid med helsestasjonslegen eller fastlegen om oppfølgning, se anbefalingen Samarbeid mellom helsesykepleier og lege.
Henvisning vurderes ved
- redusert allmenntilstand, symptomer eller kliniske funn som kan tyde på sykdom, syndrom eller forsinket utvikling
- manglende innhenting av fødselsvekt etter 21 dager (tre uker)
Råd og veiledning om amming og morsmelkerstatning
Råd og veiledning om amming og morsmelkerstatning tar utgangspunkt i Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.
Kartlegg og observer om ammingen fungerer for mor og barn, og følg opp med målrettet ammeveiledning om nødvendig. AmmE-læring (fhi.no) er et nettkurs i ammeveiledning rettet mot helsepersonell og studenter.
Ved vurdert behov for tillegg av morsmelkerstatning, informer om at delvis amming er bra for mor og barn, se Delvis amming.
Informasjon til helsepersonell og foreldre:
- Amming (helsenorge.no)
- Morsmelkerstatning (helsenorge.no)
- Metoder for å gi morsmelk og morsmelkerstatning (helsenorge.no)
Barn født før svangerskapsuke 37
- for tidlig fødte barn sikres oppfølging i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn (PDF)
- det er viktig å etterspørre kopi av vekstkurve fra spesialisthelsetjenesten
- ved måling av for tidlig fødte barn, kan det gjøres en manuell korrigering, slik at vekt/lengde vurderes mot barnets biologiske alder. Se eksempel under: barn født i uke 34, dvs. seks uker før termin. Pilen går fra kronologisk alder (tre md/12 uker) til biologisk (korrigert) alder (seks uker)
Vurdering og oppfølging vekt 4 uker – 2 år
Vurdering gjøres ut fra
- kurve for vekt-for-alder
- kurve for vekt-for-lengde
Oppfølging gjøres ved
- måling under 3–prosentilen
- følg barnets vektutvikling med ekstra kontroller til vekt er stabilisert og/eller avklart
- måling over 97–prosentilen (vekt-for-lengde):
- følg barnets vektutvikling med ekstra kontroller
- gjelder ikke barn opp til 6 måneders alder som fullammes
- hvis barnet krysser nedad eller oppad over to eller flere prosentilkanaler
- kartlegg barnets spisemønster og måltider
- dersom barnet ellers er friskt, gis det råd om ernæring
Måling gjentas:
- innen en–fire uker (barn under ett år)
- innen to md (barn over ett år)
Dersom vekten øker og videre følger kurven, avsluttes ekstrakontrollen.
Henvisning
Barnet henvises til fastlege/spesialisthelsetjenesten ved (ett eller flere av punktene under):
- fortsatt utilfredsstillende vektøkning etter igangsatte tiltak
- symptomer på sykdom eller forsinket utvikling
- mistanke om spisevansker eller mistrivsel
- samtidig avvikende lengde-for-alder
Råd og helseopplysning
Gis med utgangspunkt i:
- Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring (barn under ett år)
- Mat og måltider for spedbarn
- Alt om spedbarnsmat på Helsenorge.no (helsenorge.no)
- Helsedirektoratets kostråd (barn over ett år)
- Vegetarkost og vegankost for spedbarn (0-1 år) (helsenorge.no)
Vurdering og oppfølging vekt 2–5 år
Vurdering gjøres ut fra
- kurve for vekt-for-alder
- kurve for KMI-for-alder (WHO)
| KMI = Barnets vekt (kg) / Barnets høyde (m)2 |
KMI bør alltid sees i sammenheng med barnets kroppsfasong og eventuelt tidligere målinger av KMI.
Oppfølging
Råd og informasjon gis med utgangspunkt i: Nasjonale kostråd og Kostverktøyet (kostverktoyet.no).
Ved behov for oppfølging gir helsesykepleier individuell informasjon om hvilke relevante tilbud som finnes i kommunen, for eksempel fysioterapeut, ernæringsfysiolog, psykolog, frisklivsentraler, eller ulike fritidsaktiviteter. Vurder også tiltak i barnehagen etter samtykke fra foreldre, se anbefalingen Barnehage.
Mer om oppfølging av overvekt, se Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (PDF).
Gi informasjon om videreføring av måling av høyde og vekt i skolehelsetjenesten (på konsultasjonen ved 4 år), se anbefaling Vekt og høyde i skolehelsetjenesten.
Henvisning
Barnet henvises til fastlegen for videre utredning ved
- mistanke om sykdom
- indikasjon på overvekt/fedme
- fallende vekt-for-alder under 3-prosentilen samtidig som
- symptomer på sykdom eller forsinket utvikling
- mistanke om spisevansker eller mistrivsel
- samtidig avvikende lengde-for-alder
Se anbefaling Fastlege.
Vurdering og oppfølging lengde/høyde 0–5 år
Vurdering gjøres ut fra
- kurve for lengde/høyde-for-alder
Liggende lengde måles fra fødsel opp til to år, men stående høyde måles fra to års alder. Når barnet går over fra å måles liggende til stående, kan det sees en liten nedgang på kurven (gjennomsnittlig endring på 0,8 cm).
Uavhengig av lav/stor høyde er det hvorvidt barnet følger sin egen kurve, i tillegg til de kliniske vurderingene, som er avgjørende for videre oppfølging.
Høyde er sterkt genetisk bestemt, og foreldrenes høyde er en god indikator for forventet slutthøyde til eleven. Midtforeldrehøyde (MFH) gir informasjon om hvilket høydepotensial (antatt slutthøyde) barnet har, og regnes ut slik:
- Jenter: ((fars høyde – 13 cm) + mors høyde) dividert på 2
- Gutter: ((mors høyde + 13 cm) + fars høyde) dividert på 2
Targethøyde kan regnes ut slik: targethøyde = MFH ± 9 cm
Oppfølging
- ved måling på eller under 3–prosentilen eller på eller over 97–prosentilen anbefales en vurdering av barnet, og kontrollmåling hver 3–6 måned inntil veksten er avklart
Råd og veiledning gis som nevnt under vektutvikling.
Henvisning til fastlegen/spesialisthelsetjenesten:
- ved måling under 3–prosentilen og videre avtagende vekst
- ved måling over 97–prosentilen og videre økende vekst
- ved mistanke om at avflatende lengde eller rask vekst skyldes sykdom
- ved kryssing av to prosentilkanaler mellom 2–5 års alder
- om barnet vokser langs kurve som leder til en slutthøyde som er utenfor normalintervallet for slutthøyde (bruk midtforeldrehøyde)
Hensikt og formål med høyde- og vektmålinger
Formålet med helsestasjonstjenesten er blant annet å fremme psykisk og fysisk helse og forebygge sykdommer og skader, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 1. Videre skal innholdet i helsestasjonstjenesten bestå av helseundersøkelser, rådgivning, oppfølging og henvisning ved behov, opplysningsvirksomhet individuelt eller i grupper og kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer og skjevutvikling, jf. § 5 bokstav a, b og d.
Regelmessige helseundersøkelser med målinger av høyde og vekt gir informasjon om barns vekst, trivsel, helse og ernæringstilstand, og bidrar til å avdekke vekstavvik eller mistanke om sykdom som krever oppfølging eller henvisning.
Individrettede helseundersøkelser: Høyde- og vektmålinger er en enkel metode for å følge hvert barns vekst og trivsel, og gir mulighet for å fange opp avvik og iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt.
Helseovervåkning: Sammenstilling av data fra systematiske målinger vil gjøre det mulig å følge utviklingen i vekst blant barnebefolkningen over tid. Det vil kunne gi et godt grunnlag for å utarbeide målrettede, forebyggende tiltak og evaluere effekten av disse lokalt og nasjonalt.
Å gi informasjon til foreldre på helsestasjonen (fireårs konsultasjonen) om gjennomføring av veiing og måling i skolehelsetjenesten, kan bidra til å tydeliggjøre hensikten med å veie og måle. Dette kan igjen bidra å normalisere veiing og måling videre i grunnskolen, fjerne stigma og trygge foreldre på taushetsplikten.
Informasjon og kommunikasjon
Alle barn og deres foreldre har rett til informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet. Ved behov bør de også få informasjon om andre tilbud i kommunen, jf. pasient og brukerrettighetsloven § 3-2 og § 3-4.
Informasjon skal gis på en hensynsfull måte, og være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn jf. Pasient og brukerrettighetsloven § 3-5.
Informasjonen tilpasses den enkeltes helsekompetanse. Helsekompetanse er personers evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten. Det skilles mellom individuell og systemrettet helsekompetanse.
Basert på de 23 kvalitative studiene i Kunnskapsoppsummeringen "Kommunikasjon om barns vektstatus til foreldre og barn: Hva er effektivt og hva er barns og foreldres erfaringer og preferanser?" var noen av de interessante funnene at (i) både barn og voksne ønsket mer info om tidspunkt for veiing, selve prosessen og om varslingen av resultater, (ii) foreldre ønsket også mer info om hvordan screeningresultatene kan tolkes, (iii) foreldre opplevde at helsepersonell var en pålitelig kilde til informasjon om barnets vekt og kunne påvirke foreldrenes motivasjon til å ta opp vektproblemer, (iv) foreldre ønsket at helsearbeidere grep inn tidlig, (v) foreldre var bekymret for personvernet og konfidensialiteten i veie- og varslingsprosessen, og (vi) mange syntes at brevet de fikk hjem manglet nødvendig informasjon (Ames et al., 2019).
Oppsummeringen viste videre at foreldre som mottok informasjon om barnets vektstatus sammen med motivasjonssamtaler hadde noe større tilfredshet med måten helsearbeideren støttet dem på sammenlignet med kun å motta informasjon om vektstatus (Ames et al., 2019).
Måling av vekt og lengde/høyde
Første gang barnet veies av helsesykepleier ved helsestasjonen er ved hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel. Måling av lengde gjøres ved fødsel og deretter fra tre måneders alder. Frem til denne alderen er det barnets vekt som er av betydning for å vurdere utviklingen. Måling av lengde frem til tre måneders alder kan bli unøyaktig, og har relativt liten verdi.
Helsesykepleier bør utføre målingene, da målsituasjonen der barnet er avkledd gir mulighet til å vurdere kroppsproporsjon, utviklingsavvik, hudoverflater og andre tegn til skade, se anbefalingen Vold, overgrep og omsorgssvikt. Målingen må gjøres på et skjermet sted slik at taushetsplikten overholdes, jf. helsepersonelloven § 21. En skjermet målesituasjon muliggjør dialog med foreldre og veiledning i større grad.
Måleutstyr
Medisinsk godkjente vekter (klasse III) skal benyttes ved veiing av pasienter med sikte på overvåking, diagnostisering og medisinsk behandling jf. Forskrift om krav til ikke-automatiske vekter § 49 bokstav d.
Sammenlikning av medisinsk godkjente og ikke-medisinsk godkjente vekter ved et utvalg av helsestasjoner i Norge viste at medisinsk godkjente vekter var mer nøyaktige (Håpoldøy et al., 2016). Samme undersøkelse fant at vekter ved flere helsestasjoner viste avvikende vekt, og at det manglet rutiner for å kontrollere vektene. Vekter som ikke kontrolleres jevnlig kan føre til feilvurdering av barns vekt og utregning av KMI.
Kontroll av fastmontert høydemålers avstand fra gulvet er særlig viktig i forbindelse med rehabilitering av bygg. En to-meters tommestokk som er EU-godkjent skal maksimalt ha et avvik på 1,4 mm, noe som er god nok presisjon til å kontrollere høydemålere.
Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)
For å sikre sammenlignbare data i registrering av vekt og lengde/høyde i KPR, er det en forutsetning at tjenesten følger prosedyre for målemetode og kontroll av måleutstyr beskrevet i anbefalingen. KPR skal gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) § 1-1. KPR vil utvides med mer data fra helsestasjon og skolehelsetjenesten.
Vurdering av funn, oppfølging og henvisning
Måling av vekt og vurdering av vektutvikling i nyfødtperioden gjenspeiler ernæringssituasjonen og trivsel. De fleste nyfødte går noe ned i vekt etter fødselen grunnet væsketap og fordi det normalt tar noen dager før melkeproduksjonen hos mor kommer i gang. Vektnedgangen stopper vanligvis etter 3-4 dager (NICE, 2017). Rundt 80 % vil ha gjenvunnet fødselsvekten etter 2 uker. Nyfødtes vektutvikling følges de første 2 – 3 ukene for å kunne vurdere om ammingen/flaskematingen fungerer, slik at barnet ikke går for mye ned i vekt og blir dehydrert (Tjora et al., 2010). Et for høyt vekttap kan være tegn på for lite næring eller sykdom. Barn med lav eller høy fødselsvekt kan krysse prosentiler i løpet de første leveårene grunnet at vekten normaliseres. Ved lav fødselsvekt kan barnet i perioder ha relativt hurtig vektøkning, mens barn født med høy vekt kan ha perioder med langsom vektøkning (Çamurdan et al., 2011).
Vekststandard fra WHO
WHO publiserte i 2006 standardiserte vekstkurver for barn 0-5 år over hele verden (WHO Multicentre Growth Reference Study Group, 2006). Barna kom fra seks ulike land; Norge, USA, Ghana, Oman, Brasil og India, og var valgt ut for å avspeile friske ammede barns vekst. Inklusjonskriteriene for å delta i studien var at både mor og barn var friske og levde under gode sosioøkonomiske forhold, at mor ikke røkte og at barnet ble fullammet i minst 4 måneder og deretter ammet frem til minst ett års alder (de Onis et al., 2004). I Norge anbefales det å fullamme til barnet er seks måneder om det fungerer for mor og barn, se Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.
Det er vist at ammede barn har et annerledes vekstmønster, med en lavere vektøkning fra 3-4 måneders alder og fremover enn barn som har fått morsmelkerstatning (Dewey et al., 1995). Morsmelkernærte barns vekst anses som optimal, og det er derfor hensiktsmessig å benytte vekstkurver basert på fullammede barn ved vurdering av vekst. I Norge besluttet Helsedirektoratet i arbeidet med utarbeidelsen av anbefalingen å bruke WHOs kurver med syv prosentiler og ikke kurver med fem prosentiler. Dette gjør at vekstkurvene for helsestasjon og skolehelsetjenesten har de samme syv prosentilene 3, 10, 25, 50, 75, 90 og 97. Se WHOs nettsider (who.int) for vekststandarder.
WHOs vekststandard for KMI-for-alder (2-5 år) er utarbeidet på grunnlag av data fra barna som var inkludert i WHOs vekststudie (WHO Multicentre Growth Reference Study Group, 2006). Grenseverdiene for grad av undervekt og overvekt er basert på fordeling i denne barnebefolkningen. Derfor benyttes disse kurvene for barn 0-5 år.
KMI-forløp hos barn og tidlig identifisering av overvekt
KMI benyttes for å vurdere vekst fra 2 års alder. KMI synker frem mot 5 – 7 års alderen, for deretter å stige gradvis mot voksne verdier. Tidspunktet når KMI begynner å stige kalles fedmevendepunkt (adiposity rebound) (Rolland-Cachera et al., 1984). Et tidlig fedmevendepunkt kan gi økt risiko for overvekt i voksen alder, og kan brukes som en indikator på behov for tiltak på individuell basis (Brisbois et al., 2012).
Barn har større risiko for å utvikle overvekt dersom foreldre eller søsken har overvekt. Forebyggende tiltak og veiledning av hele familien kan være viktig for å unngå et vektproblem, se Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (PDF).
Overvekt eller undervekt
Kunnskapsoppsummeringen "Høyde- og vektmålinger av barn og unge" fra 2006 fant at høyde- og vektmålinger bidro til å oppdage avvik fra normal vekstkurve og mulighet for å overvåke vekstutvikling blant barnebefolkningen (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2006). Oppdateringssøk gjort i 2017 og mars 2019 fant ingen nye systematiske oversikter.
Targethøyde
De aller fleste barn vil få en slutthøyde innen targethøyden. Hvis aktuell høyde eller stipulert slutthøyde befinner seg under targethøyden er det økt risiko for en underliggende prosess som påvirker veksten negativt.
Samarbeid med barnehage
Samarbeid med barnehagen kan være relevant ved oppfølging av barn med bl.a. vektavvik og spisevansker. Barnehager skal oppfordre foreldre til å opplyse om forhold ved barnets helse som de ønsker at personalet skal ta særskilt hensyn til, jf. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. § 16. Barnehagens personale skal kunne hjelpe barna med deres helsemessige problemer i den grad foreldrene ønsker det.
Fordeler og ulemper
Fordeler: Vekststandard fra WHO har vært anbefalt siden retningslinjen sist ble revidert og publisert (2010), og anses som implementert i tjenesten. Det er ikke kommet indikasjoner på at dagens praksis er uhensiktsmessig. Vekststandarden er basert på fullammede barn, og understøtter Helsedirektoratets arbeid for å fremme amming i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. Kurven er basert på data fra et multietnisk utvalg, og er følgelig passende for bruk på barn fra ulike etnisiteter.
Ulemper: Kurven for vekt og lengde ligger noe lavere enn vekstkurve fra Vekststudien i Bergen (Júlíusson et al., 2009). Det kan medføre at henholdsvis undervekt og kortvoksthet oppdages på et senere tidspunkt. Helsedirektoratet har ikke fått tilbakemeldinger på at dette er et reelt problem.
Ames, H., Mosdøl, A., Langøien, L. J., Blaasvær, N., Nøkleby, H. (2019). Kommunikasjon om barns vektstatus til foreldre og barn: Hva er effektivt og hva er barns og foreldres erfaringer og preferanser? En «mixed methods» systematisk oversikt Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2019/Kommunikasjon-om-barns-vektstatus-til-foreldre-og-barn-Hva-er-effektivt-og-hva-er-barns-og-foreldres-erfaringer-og-preferanser/
Brisbois, T. D., Farmer, A. P., & McCargar, L. J. (2012). Early markers of adult obesity: a review. Obesity Reviews, 13(4), 347-67.
Çamurdan, M. O., Çamurdan, A. D., Polat, S., & Beyazova, U. (2011). Growth patterns of large, small, and appropriate for gestational age infants: impacts of long-term breastfeeding: a retrospective cohort study. Journal of Pediatric Endocrinology and Metabolism, 24(7-8), 463-468.
de Onis, M., Garza, C., Victora, C. G., Onyango, A. W., Frongillo, E. A., & Martines, J. (2004). The WHO Multicentre Growth Reference Study: planning, study design, and methodology. Food and Nutrition Bulletin, 25(1 Suppl), S15-26.
Dewey, K. G., Peerson, J. M., Brown, K. H., Krebs, N. F., Michaelsen, K. F., Persson, L. A., ... Yeung, D. L. (1995). Growth of breast-fed infants deviates from current reference data: a pooled analysis of US, Canadian, and European data sets. World Health Organization Working Group on Infant Growth. Pediatrics, 96(3 Pt 1), 495-503.
Håpoldøy, R., Espenes, L., & Sollesnes, R. (2016). Viser vektene på helsestasjonene korrekt vekt?. Sykepleien Forskning, 11(59865)
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2006). Høyde- og vektmålinger av barn og unge (Nr.19-2006). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hentet fra https://fhi.brage.unit.no/fhi-xmlui/bitstream/handle/11250/2484115/K_Rapport_2006_19_Hoydevekt.pdf?sequence=4&isAllowed=y
National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2017). Faltering growth: recognition and management of faltering growth in children (NICE guideline [NG75]). Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng75/resources/faltering-growth-recognition-and-management-of-faltering-growth-in-children-pdf-1837635907525
Rolland-Cachera, M. F., Deheeger, M., Bellisle, F., Sempé, M., Guilloud-Bataille, M., & Patois, E. (1984). Adiposity rebound in children: a simple indicator for predicting obesity. American Journal of Clinical Nutrition, 39(1), 129-35.
Tjora, E., Karlsen, L. C., Moster, D., & Markestad, T. (2010). Early severe weight loss in newborns after discharge from regular nurseries. Acta Paediatrica, 99(5), 654-657.
WHO Child growth standards. [nettdokument]. Hentet 9. mars 2023 fra https://www.who.int/toolkits/child-growth-standards/standards
WHO Multicentre Growth Reference Study Group (2006). WHO Child Growth Standards based on length/height, weight and age. Acta Paediatrica. Supplement, 450, 76-85.
Sist faglig oppdatert: 30. juni 2023