4.1. Veiing og måling

Hodeomkretsen defineres som den største omkretsen, fra midt på pannen (ovenfor øyenbrynene) og rundt bakhodets mest fremtredende punkter.

Måling av hodeomkrets og anbefalt utstyr 

Ved hver måling bør samme type målebånd benyttes. Målebåndet bør være av god kvalitet, det vil si et bånd som verken kan strekkes eller endre seg over tid. I tillegg bør det være flatt og lett å bøye. Målebånd av glassfiber eller teflon er å foretrekke. 

• Barnet bør sitte på foreldrenes fang eller holdes oppreist under målingen. Fjern hårstrikker, spenner og lignende.
• På framsiden av hodet plasseres målebåndet rett ovenfor øyenbrynene og på baksiden der hodet er mest fremtredende, slik at den største omkretsen måles.
• Målingen blir lest av til nærmeste hele millimeter, og noteres i cm med én desimal, eks. 42,4 cm.
• For å unngå feilmåling bør målingene utføres av samme person fra gang til gang.

Undersøkelse av skallebeinets sømmer og fontanellen

Fontanellen bør undersøkes samtidig som måling av hodeomkrets. For tidlig lukking av skallebeinenes sømmer vil kunne gi avvikende hodeform.

• Barns fontaneller er varierende i størrelse. En fontanell kan være lite følbar eller ha en størrelse opp mot 4-5 cm. Fremre fontanellen er størst, og omtales videre.
• En liten fontanell vil vanligvis ikke være et problem dersom hodeomkretsen ellers øker som normalt, men barnets kliniske status bør likevel vurderes.
• Vanligvis er fontanellen myk, i plan med hodeskallen eller litt innsunken. Den skal ikke bule ut (mistanke om økt intrakranielt trykk) eller være uttalt innsunken (mistanke om dehydrering).
• Lukking av fontanellen skjer vanligvis mellom 5 mnd. alder og opptil 2 år, men senere lukking kan forekomme.

Vurdering av funn og henvisning

Mål på hodeomkrets 7–10 dager etter fødsel er den første pålitelige målingen, og utgangspunktet for videre målinger.

Uavhengig av etnisitet og store/små hoder er det hvorvidt barnet følger sin egen kurve, i tillegg til de kliniske vurderingene, som er avgjørende for videre oppfølging.

• Ved krysning av 1 eller opptil 2 prosentilkanaler uten kliniske funn gjentas målingen, senest innen 4 uker. Hvis hodeomkretsen følger prosentilen, avsluttes ekstrakontrollen.
• Ved krysning av over 2 prosentilkanaler, uten kliniske funn gjentas målingen, senest innen 4 uker. Ved videre økning i hodeomkrets henvises barnet til spesialisthelsetjenesten.
• Ved måling på, eller over +2,5 SD (tilsvarer 99,6-prosentilen), henvises barnet til spesialisthelsetjenesten.
• Ved kliniske funn, henvises barnet til spesialisthelsetjenesten.
• Friske barn med små hoder henvises kun hvis hodeomkrets avflater fra 3-prosentilen.
• Barn med tegn til for tidlig lukking av skallebeinenes sømmer (eks. båtskalle – lukking av sagittalsømmen eller kortskalle – lukning av koronarsømmen) henvises til spesialisthelsetjenesten.

Se også figur 2.

Ved avvikende mål bør det foretas en kontrollmåling, utført av samme person samt av en kollega, før videre oppfølging eller henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Barnets hodeomkrets bør sees i sammenheng med barnets lengde og vektutvikling, samt foreldrenes hodestørrelse. Barnets kurve og kliniske vurdering vil likevel være avgjørende for henvisning.

Kliniske funn ved økt hodeomkrets og/eller ved mistanke om økt intrakranielt trykk omhandler spent fontanell, økt mellomrom mellom skallebeinene (over 5 mm), økte venetegninger i panne/tinning, solnedgangsblikk (manglende evne til å løfte blikket over horisontalplanet) eller kvalme og brekninger.

Helsestasjonslege kan henvise til spesialisthelsetjenesten direkte. Kopi bør sendes fastlegen. Se anbefalingen Fastlege.

Barn født prematurt

Ved måling av premature barn, det vil si barn født før svangerskapsuke 37, bør det gjøres en korrigering, slik at hodeomkrets vurderes mot barnets biologiske alder. Dette gjøres ved at antall uker barnet er født før graviditetsuke 40 trekkes fra barnets kronologiske alder. Den korrigerte alderen registreres i vekstkurve fra Vekststudien i Bergen. Korrigering gjøres frem til 1 (-2) års alder.

Mange elektroniske vekstkurver foretar korreksjon for alder automatisk. Dersom dette ikke er tilfelle, gjøres det manuelt ved å markere måling ved kronologisk alder og trekke en rett linje mot venstre i skjemaet, tilsvarende det antallet uker barnet er født for tidlig. Deretter settes en markering på den biologiske, korrigerte alderen (se figur 3). 

Barn født i uke 34, dvs. 6 uker før termin. Pilen går fra kronologisk alder (3 mnd. /12 uker) til biologisk (korrigert) alder (6 uker).

Opplysningene om barnets vekt og lengde/høyde skal dokumenteres i elektronisk pasientjournal (EPJ) jf. Helsepersonelloven, §§ 39 og 40.

Anbefalte måletidspunkt i helsestasjonen

Tabell 1: Måletidspunkt i helsestasjon

*Se egen anbefaling for måling av hodeomkrets
**Måling gjøres på barselavdeling og av jordmor på tidlig hjemmebesøk, se Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen

Generelt om måling av vekt og lengde/høyde, vurdering og videre oppfølging

Målingen gjennomføres på et skjermet sted, uten andre enn ev. foreldre til stede.

Barnet veies og måles avkledd for å få nøyaktig måleresultat og for å kunne gjøre en vurdering av utvikling, kroppsproporsjoner og hudoverflater, se også anbefalingene Helsestasjonsprogrammet, Samspill og Vold, overgrep og omsorgssvikt.

Barnets vekst og utvikling må sees over tid og i sammenheng med øvrige kliniske vurderinger, se også anbefalingen Psykomotorisk utvikling.

Råd om kosthold og ernæring gis med utgangspunkt i:

• Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring (barn under ett år)
• Mat og måltider for spedbarn
• Alt om spedbarnsmat på Helsenorge.no
• Helsedirektoratets kostråd (barn over ett år)

Informasjon tilpasses mottakeren og gis på en hensynsfull måte.

Måleutstyr

Det anbefales å benytte digitale spedbarns- og personvekter som står på et fast underlag.

Vekter kan endres over tid og krever regelmessige kontroller, 2 – 4 ganger årlig. Kontroll av vekten kan gjøres på helsestasjonen med et standardisert lodd med tilnærmet lik tyngde som det vekten er ment å måle. Bærbare vekter kontrolleres dersom de flyttes (f.eks. ved hjemmebesøk). Unøyaktige vekter kalibreres. Se også Justervesenets nettside om veiing og måling i helsesektoren. 

Det anbefales å benytte lengdemåler med fastmontert skala og høydemåler med skala som er fastmontert på veggen. Det er ingen krav til digitale lengde- og høydemålere.

Alle høydemålere kontrolleres regelmessig, 2 – 4 ganger årlig (ev. oftere ved behov). Veggfaste høydemålere som er begynt å løsne, festes og kontrolleres. Høydemålerens avstand fra gulvet kan kontrolleres med en tommestokk. Digitale høydemålere kontrolleres daglig.

Barn inntil 2 år

Vekt

• Barnet veies avkledd, uten bleie
• Målingen registreres til nærmeste 10 gram

Nyfødt – 4 uker

Vurdering gjøres ut fra:

• kurve for vekt-for-alder
• prosentvist vekttap fra fødselsvekt
• tidspunkt for når barnet har innhentet fødselsvekten

Det er normalt at friske nyfødte har et vekttap de første levedøgnene. Vektnedgangen stopper vanligvis etter 3-4 dager, og de fleste barn har nådd igjen fødselsvekten ved 2 ukers (14 dagers) alder (3).

Vurdering av kliniske tegn og kartlegging av barnets allmenntilstand gir tilleggsinformasjon til barnets vektutvikling. For vurdering av kliniske tegn, se Skjema for vurdering av amming fra Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA).

Kriterier for oppfølging:

• vekttap på eller over 10 prosent
• manglende innhenting av fødselsvekt innen 14 dager (2 uker)

Oppfølging:

• Kartlegg og observer om ammingen fungerer for mor og barn, og følg opp med ammeveiledning om nødvendig, se Ammeobservasjonsskjema og mer informasjon om ammeveiledning på Oslo universitetssykehus sine nettsider
  • Ved vurdert behov for tillegg av morsmelkerstatning, informer om at delvis amming er bra for mor og barn, se Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring
  • Informasjon for foreldre, se Amming og mat til spedbarn på helsenorge.no
• Kartlegg og observer flaskemating, og følg opp med veiledning om flaskemating om nødvendig, se kap. 6.4.1 Praktiske råd om flaskemating i Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen

Ny vektkontroll gjøres innen 3 dager. Oppfølging gjøres videre til vektutviklingen er stabil (vekten følger prosentilen).

Barnet henvises til spesialisthelsetjenesten ved ett eller flere:

• redusert allmenntilstand
• manglende innhenting av fødselsvekt etter 21 dager (3 uker)

Barn fra 4 uker til 2 år

Vurdering gjøres ut fra kurve for:

• vekt-for-alder
• vekt-for-lengde

Lav vekt / lav vektøkning

Oppfølging gis ved:

• hvis barnet krysser nedad over to eller flere prosentilkanaler
  • kartlegg barnets spisemønster og måltider
  • dersom barnet ellers er friskt, gis det råd om ernæring
• måling under 3-prosentilen

Målingen gjentas:

• innen 1 – 4 uker (barn under ett år)
• innen 2 måneder (barn over ett år)
  • Dersom vekten øker og videre følger kurven, avsluttes ekstrakontrollen

Barnet henvises til spesialisthelsetjenesten ved ett eller flere:

• fortsatt utilfredsstillende vektøkning etter igangsatte tiltak
• symptomer på sykdom eller forsinket utvikling
• mistanke om spisevansker eller mistrivsel
• samtidig avvikende lengde-for-alder

Høy vekt / vektøkning

• Ved måling over 97-prosentilen (vekt-for-lengde) følges barnets vektutvikling med ekstra kontroller (gjelder ikke barn opp til 6 måneders alder som fullammes)
  • foreldre tilbys veiledning for å forebygge overvekt hos barnet, se anbefalingene Kosthold og Psykomotorisk utvikling

Lengde

• To personer bør samarbeide om målingen, og den ene kan være forelder (ved hodeenden)
• Barnet legges på ryggen på målebrettet med hodet tett inntil hodeplaten
• Barnet ser rett opp. Hodet holdes gjennom hele måleprosedyren for å opprettholde posisjon og slik at issen beholder kontakten med hodebrettet
• Sjekk at barnet ligger i rett linje på målebrettet
• Bena skal være rettet ut, og fotbrettet skyves inn mot fotsålene
• Målingen blir lest av til nærmeste hele millimeter og noteres i cm

Vurdering og henvisning:

Vurdering gjøres ut fra kurve for lengde-for-alder.

• Ved nedadgående kryssing av én prosentilkanal etter 12-18 måneder alder, følges barnet opp med årlige målinger til veksten er avklart
• Om lengden over tid befinner seg under 3-prosentilen, bør det foretas en klinisk vurdering av barnet, og regelmessige målinger til utviklingen er avklart
• Ved mistanke om at kort eller avflatende lengde skyldes sykdom, henvises barnet til spesialisthelsetjenesten

Barn født prematurt

Det er viktig å etterspørre kopi av vekstkurve fra spesialisthelsetjenesten.

Ved måling av premature barn, det vil si barn født før svangerskapsuke 37, bør det gjøres en korrigering, slik at vekt/lengde vurderes mot barnets biologiske alder. Dette gjøres ved at antall uker barnet er født før graviditetsuke 40 trekkes fra barnets kronologiske alder. Den korrigerte alderen registreres i vekstkurve fra WHO. Korrigering gjøres frem til 1 (-2) års alder.

Mange elektroniske vekstkurver foretar korreksjon for alder automatisk. Dersom dette ikke er tilfelle, gjøres det manuelt ved å markere måling ved kronologisk alder og trekke en rett linje mot venstre i skjemaet, tilsvarende det antallet uker barnet er født for tidlig. Deretter settes en markering på den biologiske, korrigerte alderen (se figur 2).

Se også Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn.

Barn 2–5 år

Vekt

• Barnet veies avkledd, uten bleie (ev. i truse og/eller trøye)
• Barnet bes om å stå helt stille på midten av vekten med føttene noe fra hverandre til vekten er registrert
• Målingen registreres til nærmeste 100 gram

Vurdering og henvisning

Vurdering gjøres ut fra kurve for:

• KMI-for-alder (Kroppsmasseindeks (KMI) utregnes og plottes i kurven)
• vekt-for-alder

KMI bør alltid sees i sammenheng med barnets utseende, kroppsfasong og andel fett-/muskelmasse og eventuelt tidligere målinger av KMI. Én enkelt måling viser ikke om tendensen er stigende eller fallende.

• KMI-for-alder på eller over IsoKMI 25 indikerer overvekt
  • barnets foreldre innkalles til en kartlegging- og veiledningssamtale, og ny kontrollmåling gjøres etter 6 måneder, se tiltaksnivå 2 i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (s. 39)
• KMI-for-alder på eller over isoKMI 30 indikerer fedme:
  • barnets foreldre innkalles til en kartlegging- og veiledningssamtale, se tiltaksnivå 3 i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (s. 51)
    • tverrfaglig samarbeid etableres
    • barnet henvises fastlegen for videre utredning, se anbefalingen Fastlege

Ved samtidig tegn på sykdom eller forsinket psykomotorisk utvikling, henvises barnet til spesialisthelsetjenesten.

Frisklivsentraler kan være en viktig samarbeidspartner for barn og familier som har behov for hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Vurder også tiltak i barnehagen etter samtykke fra foreldre, se anbefalingen Barnehage.

Høyde

Barnet måles avkledd (ev. i truse og/eller trøye, men uten sokker).

• Fjern hårstrikker, spenner og liknende som er i veien
• Barnet står med føttene samlet og med baksiden av hodet, skulderbladene, setet og hælene inntil måleren (uten sokker)
• Bena er rette, med fotsålene i gulvet
• Hodet er i posisjon slik at barnet ser rett frem
• Hodebrettet skyves forsiktig mot toppen av issen, og håret presses sammen
• Målingen blir lest av til nærmeste hele millimeter, og noteres i cm (eks. 102,6 cm)

Vurdering og henvisning

Vurdering gjøres ut fra kurve for høyde-for-alder.

Når barnet går over fra å måles liggende til stående, kan det sees en liten nedgang på kurven (gjennomsnittlig endring på 0,8 cm).

• ved måling på eller under 3-prosentilen eller på eller over 97-prosentilen anbefales kontrollmåling, innen 3-6 mnd. og videre årlig, for å vurdere utviklingen
  • dersom veksten avtar eller øker, henvises barnet til spesialisthelsetjenesten
• ved avtagende vekst mellom to målinger, mindre enn to prosentilkanaler, gjentas målingen etter 1 år
• ved kryssing av to prosentilkanaler mellom to målinger, vurderes barnet henvist til spesialisthelsetjenesten