Oppfølging psykisk helse: Skolehelsetjenesten bør tilby oppfølging til barn og ungdom med psykiske plager og lidelser
Skolehelsetjenesten bør ha fokus på å oppdage psykiske plager og lidelser, se anbefalingen Oppdage psykiske plager og lidelser.
Skolehelsetjenesten bør støtte barn og ungdommer med psykiske plager ved å:
- Tilby oppfølgende samtaler individuelt eller i grupper
- Henvise til andre tjenester dersom oppfølgende samtaler og/eller tiltak i skolehelsetjenesten ikke er tilstrekkelige
- Samarbeide med skole og foreldre om å tilrettelegge skolehverdagen
- Samarbeide med andre tjenester, for eksempel psykisk helsetjeneste i kommunen og BUP, for veiledning
Skolehelsetjenesten bør også støtte barn og ungdom som er i behandling for psykiske lidelser ved å:
- Samarbeide med skole og foreldre om å tilrettelegge skolehverdagen
- Motivere barn og ungdom som faller ut av behandling til å gjenoppta behandlingen
Skolehelsetjenesten bør ha oversikt over relevante hjelpetilbud i lokalmiljøet og samarbeide med relevante aktører ved bekymring om psykiske plager eller lidelser hos barn og ungdom.
Oppfølging av barn og ungdommer krever i flere sammenhenger at skolehelsetjenesten samarbeider med andre aktører. Samarbeid rundt barn og ungdom må alltid baseres på samtykke fra barnet/ungdommen og/eller foreldrene.
Oppfølging av barn og ungdom med psykiske plager
Individuelle oppfølgingssamtaler
For å sikre gode oppfølgingssamtaler, bør skolehelsetjenesten sørge for at de ansatte i tjenesten har gode kommunikasjonsferdigheter. Se blant annet anbefalingen Brukermedvirkning og anbefalingen Tilpasset tilbud. Ungdom selv ønsker at tonefallet helsepersonell bruker er trygt og åpent, at man er naturlig i samtalen og at man er konkrete i det man ønsker å ta opp (Forandringsfabrikken).
Oppfølgende samtaler og tiltak bør gjennomføres innenfor et kortvarig og rimelig omfang. Samtalene bør ta utgangspunkt i barnet/ungdommens behov.
I samråd med barnet/ungdommen det gjelder, bør skolehelsetjenesten vurdere om foreldre skal informeres og inkluderes. Dette kan for eksempel gjøres ved å invitere foreldre til samtaler sammen med barnet/ungdommen, og ved å tilby hjemmebesøk. Se anbefalingen Hjemmebesøk.
Skolehelsetjenesten bør også samarbeide med psykolog i kommunen ved behov. Se anbefalingen Psykolog.
Ved behov bør skolehelsetjenesten henvise barnet til andre relevante tjenester for videre utredning og oppfølging, for eksempel fastlege, psykolog i kommunen, fysioterapeut eller ergoterapeut.
Samtaler i grupper
Gruppetilbud kan også vurderes og være et alternativ for barn og ungdom med forholdvis like utfordringer. Om gruppesamtaler egner seg, kommer blant annet an på problematikk, deltakere og andre hensyn.
Se også anbefalingen Undervisning og anbefalingen Samlivsbrudd.
Samarbeid med skolen
Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen når elever med psykiske plager og lidelser har behov for å få tilrettelagt skolehverdagen. Dette kan blant annet gjelde støtte og tilrettelegging av læringssituasjonen og veiledning til skolens ansatte ved behov.
Barn med angst og depresjon har særlig behov for forutsigbarhet og tilrettelegging. Skolehelsetjenesten kan bidra til å skape forståelse for elevenes behov og forutsetninger og bidra til å komme frem til egnede tiltak. PPT har et spesielt ansvar for å bidra med pedagogiske råd og veiledning.
For å utvikle gode samarbeidsrutiner med skolen, er det viktig at skolehelsetjenesten:
- Gjør seg tilgjengelig for skolens ansatte
- Deler informasjon og kompetanse
- Deltar i et team rundt eleven(e)
Se også anbefalingen Systemrettet samarbeid.
Oppfølging av barn og ungdommer med psykiske lidelser
En del barn og ungdommer som er i behandling dropper ut av behandlingen i spesialisthelsetjenesten uten selv å si i fra om dette og uten at spesialisthelsetjenesten gir informasjon til skolen eller skolehelsetjenesten. Det bør være samarbeidsrutiner mellom skolehelsetjeneste, skole, fastlege, psykolog i kommunen og spesialisthelsetjenesten for å fange opp og motivere barn og ungdom til å gjenoppta nødvendig behandling. Se anbefalingen Fastlege, anbefalingen Psykolog. Andre aktuelle samarbeidsaktører bør kartlegges i hver kommune.
Dersom det oppdages at barnet/ungdommen har droppet ut av behandling, bør skolehelsetjenesten:
- Snakke med barnet/ungdommen for å avklare situasjonen og eventuelt finne løsninger for å gjenoppta nødvendig behandling
- Kontakte behandlingsansvarlig for å finne tiltak som kan motivere barnet/ungdommen til å gjenoppta behandlingen, gjerne i samarbeid med barnet/ungdommen og foreldre
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbudet i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte helsefremmende og forebyggende psykososialt arbeid og helseopplysning, helseundersøkelser, veiledning og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav a og b.[5] Skolehelsetjenestens tilbud skal også omfatte styrking av barn og unges autonomi og ferdigheter i å mestre sin hverdag og forhold knytet til deres fysiske, psykiske og seksuelle helse, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten 6 bokstav i. Skolehelsetjenesten bør ha et særlig fokus på å følge opp barn og ungdom med psykiske plager og lidelser.
Psykiske plager er som oftest forbigående, men til enhver tid har 15-20 % av barn og unge mellom 3 og 18 år nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager eller vansker. Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse.
Psykiske plager viser til tilstander som er plagsomme og som går utover normal fungering og læring.
Psykiske lidelser viser til tilstander som er så intense, varige eller funksjonsnedsettende at de krever tiltak i spesialisthelsetjenesten.
Psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risikoen for frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, økonomiske vansker og vansker i nære relasjoner, rusmisbruk og dårlig psykisk og fysisk helse senere i livet.[41]
Oppfølgende samtaler, enkle tiltak og flerfaglig samarbeid
Ved å oppdage psykiske plager tidlig, kan skolehelsetjenesten forebygge og hindre utvikling av langvarige vansker eller lidelser og sikre at barn og unge får nødvendig oppfølging.[36] [41]
Gjennom å tilby råd, veiledning og mulighet for gjentatte samtaler og andre enkle tiltak, kan skolehelsetjenesten bidra til å styrke den unges selvfølelse, mestring, egenomsorg, ansvar og sosiale ferdigheter.
Tidlig innsats kan ha betydning for omfang av hjelpebehov og prognose, og bidra til at barn og ungdom:
- Mestrer dagliglivet og skolehverdagen bedre
- Unngår forverring av eksisterende plager og vansker
- Får hjelp til å sortere og vurdere hva som er normale utfordringer
- Får støtte til å mestre dagliglivet og skolehverdagen
Flerfaglig samarbeid
Flerfaglig samarbeid er nødvendig for å gi brukerne gode og helhetlige tjenester.
Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant lærere, skoleledere og skoleeiere konkluderer med at det er rom for forbedringer når det gjelder samarbeid og koordinering mellom utdannings- og helsesektoren (NIFU, 2014). Andre retningslinjer og veiledere understøtter at tiltak må iverksettes på flere nivå for å oppdage, støtte og følge opp barn og ungdom med psykiske plager og lidelser.[306] [191] [192] [307] [161] I disse anbefales det et nært samarbeid mellom skole, foreldre og andre helsetjenester.
Bakgrunn og forekomst
Det kan være glidende overganger mellom psykiske plager og psykiske lidelser og samme lidelse kan gi forskjellige symptomer på forskjellig alderstrinn.
For de fleste er psykiske plager forbigående, men hos noen vedvarer de. Omtrent 8 % prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse. Omfanget av psykiske plager øker gjennom ungdomsårene, og særlig i løpet av ungdomstrinnet, men langt flere jenter enn gutter har angst og depresjonsplager.[41]
Nyere forskning viser en sammenheng mellom psykisk helse og læring, og psykiske vansker er en viktig årsak til frafall i videregående opplæring.[293] I tillegg til at psykiske vansker kan føre til problemer med læring, kan også lærevansker føre til psykiske plager.[267]
161. Vägledning för elevhälsan. Stockholm: Socialstyrelsen og Skolverket; 2014. 2014-10-2.
306. National Institute for Health and Care Excellence. Depression in children and young people: identification and management. London: NICE; 2005. CG28. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg28/resources/depression-in-children-and-young-people-identification-and-management-975332810437. https://www.nice.org.uk/guidance/cg28/resources/depression-in-children-and-young-people-identification-and-management-975332810437.
307. National Institute for Health and Care Excellence. Social anxiety disorder: recognition, assessment and treatment. London: NICE; 2013. CG159. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg159/resources/social-anxiety-disorder-recognition-assessment-and-treatment-35109639699397. https://www.nice.org.uk/guidance/cg159/resources/social-anxiety-disorder-recognition-assessment-and-treatment-35109639699397.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
36. Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2007. IS-1405. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/237/Psykisk-helsearbeid-for-barn-og-unge-i-kommunene-IS-1405.pdf. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/237/Psykisk-helsearbeid-for-barn-og-unge-i-kommunene-IS-1405.pdf.
41. Folkehelserapporten 2014: helsetilstanden i Norge. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2014. Rapport 2014:4. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/dokumenter/4313e1cf39.pdf. http://www.fhi.no/dokumenter/4313e1cf39.pdf.
267. J-E Gustafsson, A.M. Westling, A.B. Åkerman, C. Eriksson, L. Eriksson, S. Fischbein, M. Granlund, P. Gustafsson, S. Ljungdahl, T. Ogden, R.S. Persson. School, learning and mental health: a systematic review. Stockholm: Kungl. Vetenskapsakademien; 2010. Tilgjengelig fra: https://www.kva.se/globalassets/vetenskap_samhallet/halsa/utskottet/kunskapsoversikt2_halsa_eng_2010.pdf. https://www.kva.se/globalassets/vetenskap_samhallet/halsa/utskottet/kunskapsoversikt2_halsa_eng_2010.pdf.
191. National Institute for Health and Care Excellence. Social and emotional wellbeing in primary education. London: NICE; 2008. PH12. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/ph12/resources/social-and-emotional-wellbeing-in-primary-education-1996173182149. https://www.nice.org.uk/guidance/ph12/resources/social-and-emotional-wellbeing-in-primary-education-1996173182149.
293. S. Holen, E. Waagene. Psykisk helse i skolen: utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant lærere, skoleledere og skoleeiere. Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning; 2014. Rapport 9/2014. Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/globalassets/upload/forskning/2014/psykisk-helse.pdf. http://www.udir.no/globalassets/upload/forskning/2014/psykisk-helse.pdf.
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Oppfølging psykisk helse: Skolehelsetjenesten bør tilby oppfølging til barn og ungdom med psykiske plager og lidelser [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. november 2019, lest 01. april 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/skolehelsetjenesten-520-ar/oppfolging-ved-behov-malrettede-samtaler-og-hjemmebesok/oppfolging-psykisk-helse-skolehelsetjenesten-bor-tilby-oppfolging-til-barn-og-ungdom-med-psykiske-plager-og-lidelser