Skilsmissegrupper: Skolehelsetjenesten kan tilby gruppesamtaler for å støtte barn og ungdom som opplever samlivsbrudd mellom foreldre
Svak anbefaling brukes når ulike valg vil kunne være riktig, avhengig av pasient og situasjon. Uttrykk som brukes er "kan" og "forslår".
Skolehelsetjenesten kan tilby gruppesamtaler til barn og ungdom som opplever samlivsbrudd mellom foreldrene.
Hensikten med gruppetiltak bør være å styrke mestring av hverdagen og redusere negative konsekvenser på lang sikt.
Samarbeid med skolen
Skolehelsetjenesten bør gjennom systematisk samarbeid med skolen planlegge organisering av gruppetilbud til elever som har opplevd samlivsbrudd, se anbefalingen Systemrettet samarbeid.
Sammensetning av grupper
Grupper for barn og ungdom som opplever samlivsbrudd kan gjennomføres på barnetrinnet, på ungdomsskolen og på videregående skole. Gruppene må tilpasses elevenes alder og behov.
Igangsetting av gruppetiltak bør være basert på kunnskap om utfordringsbildet blant barn og ungdom ved den enkelte skole og dets nærmiljø, se anbefalingen Oversikt.
I gruppene bør skolehelsetjenesten veilede i strategier for å akseptere, mestre og tilpasse seg endringen.Gruppene bør møtes regelmessig.
Gruppetiltak bør omfatte elementer som gir mulighet for å [233]:
- Oppklare eventuelle misforståelser
- Diskutere følelsesmessige reaksjoner
- Skape et støttende sosialt miljø med rom for utveksling av erfaringer
- Trene på mestrings- og problemløsningsstrategier
Bruk av tilgjengelige programmer
Skolehelsetjenesten kan benytte norske, tilgjengelige programmer for gjennomføring av gruppetiltak for barn og ungdom som opplever samlivsbrudd.
I Norge er PIS, «Plan for implementering av samtalegrupper for skilsmissebarn i skolen» det programmet som er mest brukt, se mer på Forebygging.no. PIS består av spesialtilpassede program for de forskjellige aldersgruppene i barne-, ungdoms- og videregående skole. I Kristiansandsområdet benyttes et lignende program «Vanlig, men vondt», se nettsidene til Kristiansand kommune for mer informasjon.[232]
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift, forskningsgrunnlag og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbudet til barn og ungdom i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte opplysning, bistand og undervisning i grupper, i den utstrekning skolen ønsker det, og styrking av barn og unges autonomi og ferdigheter i å mestre sin hverdag, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav c og i.[5] Tjenesten bør rette særlig oppmerksomhet mot barn og ungdom med spesielle behov. Som et ledd i dette kan tjenesten tilby samtalegrupper til barn og ungdommer som opplever samlivsbrudd mellom foreldrene.
Hvert år opplever mange barn og unge samlivsbrudd i familien. For noen kan samlivsbrudd bidra til at risikoen for emosjonelle og atferdsmessige tilpasningsproblemer økes.
Barn og unge som har opplevd samlivsbrudd mellom foreldre kan være en gruppe med spesielle behov, som kan ha utfordringer relatert til gjennomføring av skoledagen og ellers. Disse kan ha nytte av gruppesamtaler, og skolehelsetjenesten kan samarbeide med skolen om å tilby gruppesamtaler til disse.
Oppsummert forskning om effekt av gruppetiltak for barn og ungdom som opplever samlivsbrudd blant foreldre viser at slike tiltak muligens kan føre til at:
- Barna opplever mindre angst og en forbedret tilpasning til situasjonen rundt samlivsbruddet
- Foreldrene oppfatter barnas sosiale atferd, problemløsningsferdigheter og hvilke følelser de har i forbindelse med samlivsbruddet som forbedret
- Lærerne oppfatter at barna fungerer bedre på noen områder i skolesammenheng
Det er usikkert i hvilken grad gruppetiltak har effekt på en del andre rapporterte utfallsmål relatert til barns, foreldres og læreres opplevelse og oppfatning. Se nærmere detaljer under Forskningsgrunnlag fra Kunnskapssenteret, 2016.[233]
Tiltakene som er evaluert i Kunnskapssenterets rapport bygger på en forståelse om at samlivsbrudd fører til stress, forvirring og følelse av tap og sorg hos barna. Samlivsbruddet fører til at barnet hemmes i sin normale utvikling samtidig som at foreldrenes evne til å være tilstede som støtte for barnet, midlertidig reduseres. Situasjonen krever at barnet må tilegne seg ferdigheter som det normalt ikke har. I løpet av tilvenningsfasen til avbruddet i familielivet må man gjennom to prosesser: aksept og tilpasning.[233]
Det er en forutsetning at skolehelsetjenesten har et systemrettet samarbeid med skolen og at skolehelsetjenesten deltar i planlegging og tiltak i skolen. Se anbefalingen Systemrettet samarbeid.
Evaluering av tilgjengelige programmer
I norsk sammenheng er det ikke gjort noen eksperimentelle evalueringer av effekter av grupper for elever som har opplevd samlivsbrudd, men det er gjort andre typer evalueringer. Evalueringen av Plan for Implementering av Samtalegrupper for skilsmissebarn i skolen (PIS) på bakgrunn av spørreskjemaer fra elever, foreldre, lærere og gruppeledere konkluderte med at «elevene blir mer åpne, får større sosialt nettverk, større selvtillit, grubler mindre, er mindre i konflikt, blir gladere og ser at de kan være til hjelp for andre i samme situasjon» (www.forebygging.no, 2015). Funn fra en norsk kvalitativ studie som intervjuet 28 ungdommer som hadde deltatt i ett av de to programmene nevnt over, underbygger at målgruppen oppfatter samtalegrupper som svært positive.[232] Det er imidlertid mer uklart om slike programmer også påvirker atferdsmessige utfall slik som skoleprestasjoner og utagerende atferd.
Bakgrunn
Hvert år opplever mange barn og unge samlivsbrudd i familien. I de siste årene har samlivsbrudd rammet mellom 8 000 og 10 000 barn under 18 år med foreldre som har vært gift (se tabellkalkulator hos SSB). Det finnes ingen statistikk over samlivsbrudd for barn med foreldre som har vært samboere.
I de fleste tilfeller fører samlivsbrudd til store endringer av hverdagslivet; endret økonomi i husholdningen, kanskje endring av bosted, mindre samvær med én av foreldrene eller flytting fram og tilbake mellom dem. For noen barn og unge kan samlivsbrudd sammen med andre faktorer, bidra til økt risiko for emosjonelle og atferdsmessige tilpasningsproblemer.[235][230] Det vil si, den økte sårbarheten kan antakelig blant annet tilskrives både selve samlivsbruddet og de forholdene og samspillet som har hersket i familien i tiden før bruddet.[234] Generelt sett er ikke forskjellen i risiko stor sammenlignet med risiko for barn fra intakte familier, men det er stor variasjon i reaksjoner på individnivå.[231] Man har derfor som utgangspunkt at en del av dem som opplever samlivsbrudd kan ha behov for ekstra oppfølging og støtte. I litteraturen er denne andelen anslått til å utgjøre rundt 20 - 25%.[236]
Utfall: For nærmere redegjørelse av resultatene og kvaliteten på dokumentasjonen (GRADE), se SOF-tabellene (s. 17 i Kunnskapssenterets rapport)
Det ble innledningsvis søkt etter systematiske oversikter av høy kvalitet, men det ble ikke identifisert oversikter av nyere dato om effekt av gruppetiltak for barn/ungdom som opplever eller har opplevd samlivsbrudd i familien.
Kunnskapssenteret fikk derfor i oppdrag å utarbeide en systematisk oversikt over effekter av slike gruppetiltak på psykososiale utfall, inkludert atferdsmessige utfall, og eventuelt fysiologiske utfall. Forutsetning var at tiltakene var av en slik karakter at det kan gis av for eksempel skolehelsetjeneste i samarbeid med skole eller i tilknytning til helsestasjon for ungdom.
Tjueen primærstudier (observasjonsstudier og randomiserte kontrollerte studier) er inkludert i oversikten. De fleste studiene er gjennomført i USA, tre i Canada, og én studie henholdsvis i Sør-Afrika, Iran og Nederland. Én av studiene beskrev populasjonen som fra velstående familier, resten av de som beskrev dette, hadde en populasjon fra lavere eller middels inntektsgrupper. Noen av studiene oppga blandet etnisitet, men de fleste rapporterte ikke dette. Intervensjonene, gruppetiltakene hadde en varighet på mellom 6 og 16 uker med ett møte i uka. Studiene inkluderte primært barn i grunnskole-/ungdomsskole-alder, men to studier inkluderte også barnehagebarn. De ble gjennomført av gruppeledere med forskjellig fagbakgrunn.
Intervensjonene bygget på en lignende bakenforliggende forståelse: Samlivsbrudd fører til stress, forvirring og følelse av tap og sorg hos barna. De skolebaserte tiltakene forsøker å dempe eventuelle skadevirkninger gjennom å gi barna en bedre forståelse av situasjonen og veilede i strategier for å akseptere, mestre og tilpasse seg endringen.
Felles gjennomgående innhold i gruppetiltakene var:
- Regelmessige møter: «bli-kjent-fase», informasjon og veiledning rundt temaet samlivsbrudd, oppklaring av eventuelle misforståelser, mulighet for diskusjon av følelsesmessige reaksjoner, støttende sosialt miljø med rom for utveksling av erfaringer, ferdighetstrening i mestrings- og problemløsningsstrategier.
Den samlede dokumentasjonen er preget av stor variasjon i hvilke utfall som er målt og i valgte måleverktøy. Kvaliteten på dokumentasjonen er gradert til «lav » eller «svært lav». I hovedsak er tilliten til effektene gradert ned på grunn av at dokumentasjonen er preget av studier med uklar eller høy risiko for systematiske skjevheter i resultatene, få deltakere, og varierende funn studiene imellom.
Resultatene viser at:
- Barn som har deltatt i gruppetiltak opplever muligens mindre angst og en forbedret tilpasning til situasjonen rundt samlivsbruddet sammenlignet med barn som ikke har deltatt. Det er imidlertid usikkert om gruppetiltak påvirker barnas selvbilde, opplevelse av depresjon eller om barna endrer oppfatninger og holdninger til samlivsbruddet.
- Gruppetiltak kan muligens føre til at foreldrene oppfatter barnas følelser i forbindelse med samlivsbruddet, deres sosiale atferd og problemløsningsferdigheter som forbedret. Det er imidlertid usikkert om gruppetiltak fører til at foreldre oppfatter barnas grad av atferdsproblemer og emosjonell fungering som forbedret.
- Gruppetiltak kan muligens føre til at lærere oppfatter at barna fungerer bedre på noen områder i skolesammenheng. Det er derimot usikkert om gruppetiltak fører til at lærere oppfatter barnas grad av problematferd, skolefravær og faglige prestasjoner som forbedret.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
230. P. R. Amato. Children of divorce in the 1990s: an update of the Amato and Keith (1991) meta-analysis. Journal of family psychology : JFP : journal of the Division of Family Psychology of the American Psychological Association (Division 43). 2001. 15. 3. 355-70.
231. P. R. Amato, B. Keith. Parental divorce and the well-being of children: a meta-analysis. Psychological bulletin. 1991. 110. 1. 26-46.
232. H. Egge, K. Glavin. Hvorfor det hjelper ungdom å delta i skilsmissegrupper. Sykepleien forskning. 2014. 4. 332-339.
233. L. Forsetlund, G.E. Vist. Effekter av gruppetiltak for barn og unge som opplever samlivsbrudd: systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2016/effekter-av-gruppetiltak-for-barn-og-ungdom-som-opplever-samlivsbrudd/. https://www.fhi.no/publ/2016/effekter-av-gruppetiltak-for-barn-og-ungdom-som-opplever-samlivsbrudd/.
234. J. B. Kelly. Children's adjustment in conflicted marriage and divorce: a decade review of research. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. 2000. 39. 8. 963-73. 10.1097/00004583-200008000-00007.
235. W. Nilsen, A. Skipstein, K. Gustavson. Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: konsekvenser for barn og unge. Oslo: Nasjonalt folkehelseintsitutt; 2012. Rapport 2012:2. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/dokumenter/d930b9d404.pdf. http://www.fhi.no/dokumenter/d930b9d404.pdf.
236. B. W. Rich, P. Molloy, B. Hart, S. Ginsberg, T. Mulvey. Conducting a children's divorce group: one approach. Journal of child and adolescent psychiatric nursing : official publication of the Association of Child and Adolescent Psychiatric Nurses, Inc. 2007. 20. 3. 163-75. 10.1111/j.1744-6171.2007.00107.x.