5.4. Oppfølging ved behov (målrettede samtaler og hjemmebesøk)

Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.

Tilbudet i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte helsefremmende og forebyggende psykososialt arbeid og helseopplysning, helseundersøkelser, veiledning og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav a og b.[5] Skolehelsetjenestens tilbud skal også omfatte styrking av barn og unges autonomi og ferdigheter i å mestre sin hverdag og forhold knytet til deres fysiske, psykiske og seksuelle helse, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten  6 bokstav i. Skolehelsetjenesten bør ha et særlig fokus på å følge opp barn og ungdom med psykiske plager og lidelser.

Psykiske plager er som oftest forbigående, men til enhver tid har 15-20 % av barn og unge mellom 3 og 18 år nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager eller vansker. Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse.

Psykiske plager viser til tilstander som er plagsomme og som går utover normal fungering og læring.

Psykiske lidelser viser til tilstander som er så intense, varige eller funksjonsnedsettende at de krever tiltak i spesialisthelsetjenesten.

Psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risikoen for frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, økonomiske vansker og vansker i nære relasjoner, rusmisbruk og dårlig psykisk og fysisk helse senere i livet.[41]

Oppfølgende samtaler, enkle tiltak og flerfaglig samarbeid

Ved å oppdage psykiske plager tidlig, kan skolehelsetjenesten forebygge og hindre utvikling av langvarige vansker eller lidelser og sikre at barn og unge får nødvendig oppfølging.[36] [41]

Gjennom å tilby råd, veiledning og mulighet for gjentatte samtaler og andre enkle tiltak, kan skolehelsetjenesten bidra til å styrke den unges selvfølelse, mestring, egenomsorg, ansvar og sosiale ferdigheter.

Tidlig innsats kan ha betydning for omfang av hjelpebehov og prognose, og bidra til at barn og ungdom:

• Mestrer dagliglivet og skolehverdagen bedre
• Unngår forverring av eksisterende plager og vansker
• Får hjelp til å sortere og vurdere hva som er normale utfordringer
• Får støtte til å mestre dagliglivet og skolehverdagen

Flerfaglig samarbeid

Flerfaglig samarbeid er nødvendig for å gi brukerne gode og helhetlige tjenester.

Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant lærere, skoleledere og skoleeiere konkluderer med at det er rom for forbedringer når det gjelder samarbeid og koordinering mellom utdannings- og helsesektoren (NIFU, 2014). Andre retningslinjer og veiledere understøtter at tiltak må iverksettes på flere nivå for å oppdage, støtte og følge opp barn og ungdom med psykiske plager og lidelser.[306] [191] [192] [307] [161] I disse anbefales det et nært samarbeid mellom skole, foreldre og andre helsetjenester.

Bakgrunn og forekomst

Det kan være glidende overganger mellom psykiske plager og psykiske lidelser og samme lidelse kan gi forskjellige symptomer på forskjellig alderstrinn.

For de fleste er psykiske plager forbigående, men hos noen vedvarer de. Omtrent 8 % prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse. Omfanget av psykiske plager øker gjennom ungdomsårene, og særlig i løpet av ungdomstrinnet, men langt flere jenter enn gutter har angst og depresjonsplager.[41]

Nyere forskning viser en sammenheng mellom psykisk helse og læring, og psykiske vansker er en viktig årsak til frafall i videregående opplæring.[293] I tillegg til at psykiske vansker kan føre til problemer med læring, kan også lærevansker føre til psykiske plager.[267]

Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.

Skolehelsetjenestens tilbud til barn og ungdom skal omfatte oppsøkende virksomhet ved behov, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav e.[5] Hensikten med et hjemmebesøk er å bidra til utvidet støtte og hjelp til de barna og ungdommene som trenger det. Det er først og fremst barn og ungdommer med spesielle behov som bør få tilbud om hjemmebesøk.

Hjemmebesøk anbefales som et tiltak for å redusere sosiale ulikheter i muligheter og helse for barn og unge.[8]

Hjemmebesøk er tidkrevende, men kan være hensiktsmessig for å:

• Få utvidet forståelse og innsyn i barnets/ungdommens og familiens situasjon
• Observere samspill mellom barnet/ungdommen og andre i familien, i deres eget miljø
• Inkludere foreldre og eventuelt søsken i oppfølgingen av barnet/ungdommen
• Utjevne eventuelle ubalanser i autoritet og maktbalanse og skape større tillit i veiledningssituasjonen
• Gjøre det lettere for skolehelsetjenesten å gi bedre tilpassede råd, veiledning og eventuell annen hjelp og støtte
• Gjøre det lettere for barn/ungdom, inkludert familien å ta imot og ta til seg råd, veiledning og annen hjelp
• Senke terskelen for familie som ikke ønsker eller kan stille i møter for å få hjelp