Barn og unge med høy kariesrisiko bør identifiseres tidlig og få tett oppfølging
Tannlege eller tannpleier bør
- samarbeide tverrfaglig for at samarbeidende personell kan oppdage barn og unge med høy kariesrisiko tidlig og henvise dem til tannklinikken, se egen anbefaling
- i samarbeid med pasient og eventuelt foresatte iverksette
- forebyggende tiltak
- non-operativ kariesbehandling
- andre relevante tiltak
- sørge for at pasienten følges tett opp så lenge det er behov.
Barn eller unge med høy risiko for karies oppdages ved:
- statusundersøkelser/konsultasjoner, se anbefaling vurdering av kariesrisiko ved undersøkelse
- henvisning fra øvrig helsetjeneste, se anbefaling om samarbeid med
- kommuner, helseforetak og statlige virksomheter
- helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom
- asylmottak og omsorgssentre for mindreårige asylsøkere
- Se informasjon om tannhelsetjenester til denne gruppen i nasjonal veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
Vær oppmerksom på grupper som kan omfatte mange med forhøyet kariesrisiko
Det kan være barn og unge
- med innvandrerbakgrunn
- ved asylmottak og omsorgssentre for mindreårige flyktninger
- med langvarige helseutfordringer eller habiliteringsbehov
- ved sykehus, andre institusjoner eller under kommunal omsorg
- som er under barnevernets omsorg, for eksempel i barnevernsinstitusjoner
- som har vært til tannbehandling under generell anestesi
- som har søsken med kariesrisiko
Innvandrerbefolkningen er en heterogen gruppe
se Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge 2018.
Definisjoner:
- Innvandrere er personer som er født i utlandet, og som også har foreldre som er født i utlandet.
- Innvandrerbefolkningen omfatter både innvandrere og personer som er født i Norge med to innvandrerforeldre.
- Flyktninger er personer som fyller kravene til å få beskyttelse i Norge.
- Personer med flyktningbakgrunn omfatter flyktninger og familiemedlemmer av flyktninger som har fått opphold i Norge.
Som gruppe er innvandrerbefolkningen heterogen. Det er store forskjeller mellom innvandrergrupper og innad i hver gruppe når det gjelder utdanningsnivå, kunnskap og språkforståelse, norskkunnskaper, sosioøkonomisk status og botid i landet. Forskningsgrunnlaget viser sosiale forskjeller i tannhelse hos barn i Norge som er relatert til strukturelle familieforhold som etnisk bakgrunn, foreldrenes utdanning og inntekt.
For å gi et godt tilbud som ikke oppfattes stigmatiserende, er det viktig å sikre god informasjon og kommunikasjon i møtet med barn/foresatte.
Følg opp barn og unge med karies eller risiko for å utvikle karies, og legg særlig vekt på et godt samarbeid med foresatte. Innvandrere med kort botid har mindre kunnskap om helsetjenesten og det norske systemet, og kan trenge mer tilrettelagt informasjon.
Forskningsgrunnlaget påviser sosiale forskjeller i tannhelse hos barn i Norge, og at strukturelle familieforhold (etnisk bakgrunn, foreldrenes utdanning, inntekt), foreldrenes egne tannhelsevaner og holdninger til tannhelse har betydning for kariesutvikling blant barn.
Tannhelsetjenesten kan ikke endre/påvirke strukturelle forhold, men kan i samarbeid med barn og foresatte bidra til å bedre tannhelsen og redusere sykdomsrisikoen. Tidlig intervensjon, virkningsfulle tiltak tilpasset det enkelte barn, og tett oppfølging, vurderes å være en effektiv «pakke» som er basert på forskningsgrunnlaget i andre anbefalinger i retningslinjen.
Det er mye tannhelse å vinne ved effektive tiltak for barn med høy kariesrisiko, og det er besparende.
Den offentlige tannhelsetjenesten har et lovpålagt ansvar for å iverksette forebyggende tiltak og gi god behandling slik at barn oppnår så god tannhelse som mulig, jamfør tannhelsetjenesteloven § 1-3, § 2-1 og FNs barnekonvensjon artikkel 24 (barneombudet.no). Det er et helsepolitisk mål å redusere sosiale ulikheter i helse.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- oppnår tidlig kontakt
- kan iverksette forebyggende tiltak tidlig
Ulemper:
- kan oppleves stigmatiserende for noen
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav.
Verdier og preferanser
Det antas ikke å være noen betydelig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.
Den relative viktigheten av utfallene er vurdert etter en skala fra 1-9:
- Karies: 9
- Munnhelse: 9
- Stigmatisering: 1
Ressurshensyn
Tiltaket gjøres i dag i varierende grad. Anbefalingen om systematisk samarbeid for å identifisere risikobarn tidlig, kan gi behov for økt tidsbruk i en innfasingsperiode.
Beskrivelse av inkluderte studier
Forskningsgrunnlaget er basert på systematiske søk og inkluderer fire systematiske oversikter. I tillegg er to doktoravhandlinger fra Norge vurdert til å være relevante (Skeie 2005, Wigen 2011), samt Folkehelseinstituttets rapport «Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt» (2014 og 2018).
Systematiske oversikter
Castilho et al., 2013 inkluderte 13 studier. Oversikten hadde lav metodologisk kvalitet, og konkluderte med at foreldres tannhelsevaner hadde betydning for karies blant barn.
I Hooley et al., 2012 var 55 studier inkludert. Oversikten hadde middels metodologisk kvalitet. Den vurderte 22 forskjellige foreldrerelaterte faktorer, og konkluderte med at flere foreldrerelaterte faktorer har betydning for kariesutvikling blant førskolebarn, spesielt utdanning, inntekt og etnisk bakgrunn.
I Kumar et al., 2014 var 36 studier inkludert, hvorav 22 hadde moderat, 11 lav og tre god metodologisk kvalitet. Oversikten hadde middels metodologisk kvalitet. Tema for oversikten var oral helse relatert til livskvalitet hos barn og ungdom. Konklusjonen var at barn fra familier med høy utdanning og god familieøkonomi hadde bedre tannhelserelatert livskvalitet.
En oversiktsartikkel av Schwendicke et al., 2015 ble vurdert til å ha god metodologisk kvalitet, med metaanalyser og GRADE-tabeller. Oversikten inkluderte 155 studier med 379 798 deltagere (barn og voksne). 88 studier ble utført i høyinntektsland. Resultatene viste at lav sosioøkonomisk status (inntekt, utdanning og yrkesbakgrunn) hadde sammenheng med høyere karieserfaring. Funnene var konsistente i alle studiene. På grunn av kvaliteten på studiene ble forskningsgrunnlaget vurdert til å ha lav til veldig lav kvalitet.
Doktoravhandlinger (Skeie 2005, Wigen 2011) og kunnskapsoversikten «Sosial ulikhet i helse» (FHI 2018), viser at det er sosiale ulikheter i tannhelse hos barn i Norge. Strukturelle familieforhold (etnisk bakgrunn, foreldrenes utdanning), foreldrenes egne tannhelsevaner og holdninger til tannhelse har betydning for kariesutvikling hos barn.
Dokumentasjon av søk 1 – Identifisering av grupper med dårlig oral helse (PDF)
51. F. Schwendicke, C. E. Dorfer, P. Schlattmann, L. Foster Page, W. M. Thomson, S. Paris. Socioeconomic inequality and caries: a systematic review and meta-analysis. Journal of dental research. 2015. 94. 1. 10-8. 10.1177/0022034514557546.
97. S. Kumar, J. Kroon, R. Lalloo. A systematic review of the impact of parental socio-economic status and home environment characteristics on children's oral health related quality of life. Health and quality of life outcomes. 2014. 12. 41. 10.1186/1477-7525-12-41.
111. M. Hooley, H. Skouteris, C. Boganin, J. Satur, N. Kilpatrick. Parental influence and the development of dental caries in children aged 0-6 years: a systematic review of the literature. Journal of dentistry. 2012. 40. 11. 873-85. 10.1016/j.jdent.2012.07.013.
140. A. R. Castilho, F. L. Mialhe, S. Barbosa Tde, R. M. Puppin-Rontani. Influence of family environment on children's oral health: a systematic review. Jornal de pediatria. 2013. 89. 2. 116-23. 10.1016/j.jped.2013.03.014.
175. MS Skeie. Dental caries in children aged 3-10 years. Longitudinal and cross-sectional studies. Thesis. University of Bergen 2005 . 2005.
176. TI Wigen. Caries risk indicators in children. Maternal and family conditions in pregnancy and early childhood and dental caries development. Thesis. University of Oslo 2011.
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Barn og unge med høy kariesrisiko bør identifiseres tidlig og få tett oppfølging [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 31. mars 2022, lest 31. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/forebyggende-tannhelsetjenester-og-oppfolging-av-barn-og-unge-med-risiko-for-tannsykdom/barn-og-unge-med-hoy-kariesrisiko-bor-identifiseres-tidlig-og-fa-tett-oppfolging