Tannhelsetjenesten bør samarbeide med kommuner, helseforetak og statlige virksomheter
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Den offentlige tannhelsetjenestens ledelse bør
ha overordnede samarbeidsavtaler med kommuner og helseforetak som danner grunnlag for avtaler med underliggende enheter
ha operative avtaler om samarbeid med underliggende enheter som
har nytteverdi for pasientene og tjenestene
beskriver retningen for et praktisk samarbeid rundt barnet eller ungdommen
tilstreber å møtes på allerede eksisterende arenaer.
samarbeide med relevante statlige virksomheter i fylket
samarbeidsmøter med statsforvalteren ved fylkeslegen og delta på statsforvalterens temamøter med kommunene.
for eksempel gjøre avtalene kjent i organisasjonen og sørge for at de etterleves.
Tilrettelegging for samarbeid, for eksempel for elektronisk kommunikasjon.
Plan for gjensidig opplæring, veiledning og faglig støtte.
Rapportering på sentrale parametre.
Evaluering.
Operative samarbeidsavtaler
er mer konkrete og har som formål å legge til rette for et funksjonelt og faglig forsvarlig samarbeid rundt den enkelte pasient, om helsefremmende og forebyggende tjenester og behandling.
krisesentre. Lov om kommunale krisesentertilbod fastslår at kommunen skal sørge for et krisesentertilbud som skal kunne benyttes av personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgiving eller et trygt og midlertidig botilbud.
leppe-kjeve-ganespalteteam (LKG, ved Rikshospitalet og Haukeland)
spise- og ernæringsteam
barne- og ungdomsavdeling
habilitering- og rehabiliteringsenhetsenhet.
barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
Distriktspsykiatrisk senter (DPS) se anbefalingen «Barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom». Helsedirektoratet har utviklet en nasjonal veileder om Psykisk helsevern for barn og unge som kan være nyttig.
Eksempler på innhold i operative samarbeidsavtaler:
Kunnskapsutveksling, gjensidig informasjon eller opplæring
Henvisninger og epikriser - rutiner
Hvem som bør henvises til tannklinikken, for eksempel
barn og unge med forhøyet kariesrisiko
Tverrfaglig samarbeid om den enkelte pasient
Tannhelse som tema i eksisterende tverrfaglige møter for den enkelte pasient
Opplæring og veiledning av pasientenes omsorgspersoner i daglig forebyggende tiltak, eksempelvis ansatte i bo- og omsorgsinstitusjoner
Koordinering av
behandlinger under generell anestesi slik at flere behandlinger av pasienten utføres under samme anestesi (samnarkose)
konsultasjoner for å redusere reiser og tidsbruk for familien.
er statens representant i fylket og skal bidra til å samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomheten, se instruks for fylkesmenn (regjeringen.no). Statsforvalteren er tillagt en rekke oppgaver fra departement, direktorat og tilsyn.
tilrettelegge for samhandling mellom den kommunal helse- og omsorgstjenesten og den offentlige tannhelsetjenesten
følge med på personellsituasjonen og tilgang til tannhelsetjenester, herunder også spesialisttannhelsetjenester
Noen barn, først og fremst i gruppen av barn med særlige behov, har også sammensatte behov. Disse må løses i et samarbeid mellom flere fagprofesjoner eller yrkesgrupper for at barnet skal få helhetlig behandling, jf. helsepersonelloven § 4 andre ledd. Samarbeidsavtaler på ledernivå bereder grunnen for operative avtaler og tannhelsepersonells tverrfaglige samarbeid rundt det enkelte barn.
Nasjonal veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov retter seg til ledere på alle nivåer i virksomheter som yter tjenester til denne gruppen. Veilederen slår fast at sektorer utenfor helse- og omsorgstjenesten også har en viktig rolle, og anbefaler tverrfaglig samarbeid som grunnleggende metodikk i oppfølging av personer med behov for omfattende tjenester. Tverrfaglig tilnærming gjør at tjenestene i større grad blir i stand til å møte behovet for helhet hos den enkelte pasient.
Statsforvalteren har samordningsmyndighet og har jevnlige møter med kommunene i fylket. Dette er en god arena for samhandling og informasjonsutveksling mellom tannhelsetjenesten og kommuner om aktuelle tema, blant annet nødvendig samarbeid om felles målgrupper. I styringsdokumenter for 2022 har statsforvalteren ansvar for å bidra til å nå flere mål knyttet til tannhelsetjenester.