8. Barn og unge med særlige behov
Øvrige anbefalinger i retningslinjen gjelder også for barn og unge med særlige behov.
Gruppen er heterogen. Felles for mange av disse barna og ungdommene er at de trenger ekstra støtte og oppfølging av sine utfordringer, sin helse og tannhelse, og mange har behov for koordinerte helsetjenester.
Utsatte barn og unge: Denne retningslinjen benytter 0-24 samarbeidets definisjon av utsatte eller sårbare barn og unge: «en brukergruppe med problemer på grunn av dårlig fysisk eller psykisk helse, lærevansker eller språkutfordringer. De kan være født inn i eller havne i vanskelige livssituasjoner på grunn av fattigdom, bosituasjon, helseproblemer, rus eller vold. I denne gruppen er også barn og unge som har opplevd belastninger som omsorgssvikt, vold og overgrep.» Se også den nasjonale faglige retningslinjen Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge.
Kognitive utfordringer (vansker): Kognitive evner er de hjernebaserte ferdighetene vi trenger for å utføre både enkle og komplekse oppgaver, og betegner prosesser som persepsjon, tenkning, læring, problemløsning og oppmerksomhet. Når kognisjon blir vanskelig, kan det gå ut over evnen til å mestre vanlige utfordringer knyttet til jobb, skole og kontakt med andre mennesker.
Kognitive vansker kommer vanligvis til uttrykk som problemer med å ta inn og bearbeide informasjon om omverdenen. Kognitive vansker er ikke det samme som nedsatt evnenivå eller intelligens som måles ved hjelp av tradisjonelle IQ-tester. Noen ganger vil evnenivået kunne være intakt, selv om for eksempel oppmerksomheten og innlæringsevnen er redusert (ref. Nasjonal faglig retningslinje Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser, 12.4.3 Kognitive vansker (helsebiblioteket.no))
Psykiske utfordringer: I rapporten Psykisk helsearbeid for barn og unge omtales begreper om psykiske helseplager,
- Milde og kortvarige problemer: barn og unge med nedsatt funksjon grunnet psykiske vansker og/eller rusproblemer, dvs. vansker på viktige livsområder som f.eks. på skolen eller sosialt.
- Kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problemer/lidelser:
barn og unge med diagnostiserbar psykisk lidelse og/eller rusproblematikk. - Alvorlige og langvarige problemer/lidelser: barn og unge med diagnostiserbar psykisk lidelse og/eller ruslidelser med betydelig nedsatt funksjon, det vil si alvorlige problemer som varer over tid.
Les her om psykisk helse og nasjonal faglig retningslinje om spiseforstyrrelser
Rehabilitering og habilitering: Se nasjonal veileder Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator og Prioriteringsveilederen Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten.
Se også Nasjonal veileder Oppfølging av personer med store og sammensatte behov.
Barn og unge med særlige behov omfatter her «Utsatte barn og unge, barn og unge med kognitive, psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov», se mer i underteksten til kapittel 8.
Den offentlige tannhelsetjenestens ledelse skal sørge for
- å organisere et
og tilgjengelig tannhelsetilbud til barn og unge med særlige behov som består av tannhelseteam med særskilt kunnskap om målgruppen og hvordan tjenester kan tilrettelegges for den enkelte
Likeverdige helsetjenester tar hensyn til at folk er forskjellige og har ulike behov; tjenestene har like god kvalitet, er lett tilgjengelig og gir resultatlikhet
- at tannhelseteam ved behov kan søke råd eller henvise pasienter videre, ved at fylket
- har tilstrekkelig antall spesialister i pedodonti som veileder tannhelseteam, behandler pasienter i målgruppen etter henvisning og koordinerer tverrfaglig samarbeid
- har kjeveortopeder og andre tannlegespesialister som kan delta i tverrfaglig samarbeid og behandle pasienter etter henvisning
- ikke har barrierer for henvisning.
Se Praktisk om pedodontistens oppgaver og eksempler på organisering av tilbudet.
Spesialist i pedodonti har følgende oppgaver:
- Behandler barn og unge som henvises fra tannleger, pediatriske eller barnepsykiatriske klinikker eller andre instanser.
- Behandler pasienter med behov for spesialisert behandling under sedasjon eller generell anestesi.
- Koordinerer tverrfaglig samarbeid rundt pasienter med sammensatte utfordringer.
- Utfører odontologiske undersøkelser ved Statens Barnehus eller
- veileder tannleger med relevant kompetanse i å utføre undersøkelsene.
- Gir råd og veiledning til tannhelsepersonell i pasientbehandling og bistår med å utarbeide behandlings- og oppfølgingsplan.
- Bidrar med å øke tannhelsepersonellets kompetanse, for eksempel ved kurs.
- Kan analysere, evaluere og implementere ny kunnskap innen faget og drive forskning.
Eksempler på hvordan tilbudet kan organiseres:
Eksempel 1 - Lokale ressursteam i samarbeid med spesialist i pedodonti
- Det utdannes et antall ressursteam som etableres spredt i fylket. Teamet består av tannlege, tannpleier og tannhelsesekretær. Tannlege er faglig leder.
- «Teamarbeid» som arbeidsform er sentralt. Det innebærer blant annet at hver har definerte arbeidsoppgaver men jobber fleksibelt og kan overlappe hverandres oppgaver. Pasienten er i sentrum. Arbeidsformen kan øke alles kompetanse og jobbtilfredsstillelse.
- Spesialist i pedodonti er lett tilgjengelig for teamet for veiledning og støtte.
- Pasienter kanaliseres til ressursteamene, som vurderer
- hvem de behandler selv, eventuelt under veiledning av spesialist i pedodonti
- hvem de henviser videre til spesialist i pedodonti.
Eksempel 2 - Spesialister i pedodonti i samarbeid med alle tannhelseteam
- Spesialist i pedodonti samarbeider med, støtter og veileder alle tannhelseteam i fylket og bidrar til å øke deres kompetanse, eksempelvis ved kurs
- Teamet vurderer hvilke pasienter de tar hånd om selv, hvilke pasienter de må samarbeide med spesialist om og hvilke pasienter de henviser.
- Ved lange avstander kan spesialist i pedodonti reise til lokal klinikk og utføre konsultasjoner, behandling eller veilede tannhelseteam.
Eksempel 3 - kombinasjon av eksempel 1 og 2
- noen deler av fylket har ressursteam som samarbeider med spesialist i pedodonti
- i fylket for øvrig samarbeider spesialist i pedodonti med alle tannhelseteam
Utdanning av ressursteam, utvikling og sikring av teamets kompetanse, eksempler
- Spesialister i pedodonti, gjerne fra flere fylker og kompetansesentre, utvikler kurs eller opplæringsplan i samarbeid med andre tannlegespesialister, helse- og pedagogisk personell, og andre ressursmiljøer.
- Fylkeskommunene samarbeider om å utvikle opplæringstiltak eller benytte tiltak som er utført og har gitt gode resultater.
- Ressursteamet utvikler også kompetanse via erfaring dersom de har tilstrekkelig antall pasienter, men dette alene er ikke nok.
- Det utvikles et fagnettverk av ressursteam, spesialister i pedodonti, kjeveortopeder, andre tannlegespesialister og eventuelt pedagoger eller helsepersonell.
I henhold til tannhelsetjenesteloven § 1-1 skal fylkeskommunen sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Videre skal den offentlige tannhelsetjenesten jf. helsepersonelloven § 16 organisere virksomheten slik at tannhelsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 pålegger tannhelsepersonell å innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner og innhente bistand eller henvise pasienter videre der det er nødvendig og mulig.
Helsedirektoratet mener at et forsvarlig og likeverdig tannhelsetilbud til barn og unge med særlige behov krever at tjenestene tilrettelegges og utføres av personell med særskilt kompetanse og at tjenestene er tilgjengelig for dem det gjelder. Mange i målgruppen har sammensatte behov og trenger at helsepersonell samarbeider tverrfaglig. Spesialiteten pedodonti anvender samtlige odontologiske disipliner i behandlingen av barn og unge og har en koordinerende rolle i det tverrfaglige arbeidet, se læringsmål for pedodonti i rapporten Spesialistutdanning av tannleger IS-2758, vedlegg 1.
Sentrale helsemyndigheter ved Helsedirektoratet har i flere år gitt tilskudd til «Lønn til tannleger under spesialistutdanning i pedodonti» og «Etablering av stillinger for spesialister i pedodonti». Dette for å øke antall spesialister i tjenesten, men antallet er fortsatt for lavt.
Kartlegging av spesialisttjenesten i pedodonti
Helsedirektoratet utførte en spørreundersøkelse blant spesialister i pedodonti i 2022, og 96 % responderte. Pedodontistene som arbeidet i den offentlige tannhelsetjenesten, inkludert tannhelsetjenestens kompetansesentre, var konsentrert til 12 steder fordelt på 8 fylker og utgjorde til sammen om lag 18 årsverk. Vel 60 % holdt til i Oslo, Bergen og Tromsø. Om lag halvparten av fylkene, slik de var organisert før 2020, hadde ingen pedodontist.
I gjennomsnitt benyttet spesialistene 65 % av arbeidstiden til klinisk arbeid, 9 % til tverrfaglig virksomhet og 13 % til veiledning og opplæring av tannhelsepersonell.
Et av spørsmålene i undersøkelsen var å registrere data fra henvisninger av barn 0-18 år i en representativ 3-måneders periode i 2021. Data ble ekstrapolert til hele året, og andel henvisninger av barnepopulasjonen ble beregnet til 0,32 % for hele landet. Figur 1 viser andelen i fylkene som varierte fra 0 til 0,77 %. To fylker hadde mer enn 0,50 % og sju fylker hadde 0,2 % eller lavere. I større byer med pedodontister var variasjonen 0,3-0,79 %.
Når det gjelder kommuner (figur 2), er resultatene mer usikre ved ekstrapolering, spesielt for kommuner med lavt innbyggertall. Kartet illustrerer kun situasjonen slik den var i registreringsperioden. Om lag 37 % av kommunene hadde ingen barn som ble henvist til pedodontist. Bildet av hele 2021 ville sannsynligvis vært annerledes ved at henvisningene ville vært fordelt over noen flere kommuner, og andel henviste barn ville vært lavere i de minste kommunene.
Undersøkelsen omfattet også sykehus og TAKO-senteret (nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser). Tre spesialister i pedodonti var ansatt ved sykehus i Bergen, Tromsø og Oslo. De utførte til sammen 1,1 årsverk og mottok 323 henvisninger, hvorav 56% var fra eget og 22 % fra annet sykehus. En femtedel av henvisningene kom fra den offentlige tannhelsetjenesten, inkludert tannhelsetjenestens kompetansesentre. Ved TAKO-senteret ble det utført 3 årsverk og mottatt 286 henvisninger, derav 60% fra sykehus og
22 % fra den offentlige tannhelsetjenesten. Av alle henvisninger kom 60 % fra Oslo, Viken og Innlandet.
Resultatene fra undersøkelsen viser at mange barn og unge med særlige behov ikke har et likeverdig og tilgjengelig tannhelsetilbud. Erfaringer fra Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge, TkNN har vist at henvisninger i pedodonti øker ved ansettelse av spesialister, og at fylkesgrense og geografisk avstand til spesialist utgjør barrierer for henvisning (Edblad et al 2012). Kompetansesenteret i Bergen TkVest/Hordaland har til dels samme erfaringer (Skeie et al 2021 og Iden et al 2022). Den siste artikkelen fant også at endret økonomisk ramme for henvisningsklinikker i offentlig tannhelsetjeneste kan påvirke henvisningsfrekvensen negativt.
Sverige har en godt utbygd spesialisttjeneste i pedodonti, og har evaluert tjenesten jevnlig siden 1983 (Klingberg et al 2010). Om lag 1 % av barn og unge 0-19 år har årlig behov for behandling av spesialist i pedodonti. Data fra Helsedirektoratets undersøkelse viser at om lag 0,3 % av barn 0-18 år i landet henvises. Det er betydelig lavere.
Lokale ressursteam
Data fra Helsedirektoratets undersøkelse og erfaringene fra tannhelsetjenestens kompetansesentre, tilsier at det er nødvendig å ha tilbud av tannhelsepersonell med særskilt kompetanse nærmere pasientenes bosted. Spesialist i pedodonti har en nøkkelrolle i tilbudet, uavhengig av hvordan det organiseres, ved å veilede og lære opp lokalt personell og behandle henviste pasienter, gjerne på lokal klinikk.
Referanser
- Edblad E, Crossner C. Pedodonti som klinisk specialitet vid Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge. Nor Tannlegefor Tid. 2012; 122:354-9.
- Skeie M S, Graue A M, Johansson A K, Berggreen E. Har satsingen på pedodonti gitt
resultater? Henvisninger til spesialister i pedodonti i Hordaland i 2014–2019. Nor Tannlegefor Tid. 2021; 131: 262-68. - Iden O, Valle I N, Stojkovski N, Jensen K H M, Bletsa A. Er et kompetansesenter en konkurrent eller et supplement? Kartlegging av henvisninger til endodontister ved TkV/Hordaland. Nor Tannlegeforen Tid. 2022; 132: 232-40
- Klingberg G, Andersson-Wenckert I, Grindefjord M, Lundin S, Ridell K, Tsilingaridis G, Ullbro C. Specialist paediatric dentistry in Sweden 2008 – a 25-year perspective. International Journal of Paediatric Dentistry 2010; 20: 313–321.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
Flere barn og unge med særlige behov kan få
- optimal oral helse ut fra den enkeltes forutsetninger
- økt livskvalitet
- et godt tilbud i rimelig nærhet
Ulemper:
For noen fylker kan det
- være krevende å organisere tilbudet og lære opp tannhelsepersonell
- ta tid å bygge opp tilbudet
Kvalitet på dokumentasjonen
Ingen studier inkludert
Verdier og preferanser
Ressurshensyn
Tilbudet er hjemlet i tannhelsetjenesteloven. Det er nødvendig å bedre tilbudet i de fleste fylker for at målgruppen skal få et likeverdig tilbud, og det medfører kostnader i form av lønn til ansettelse av flere tannhelsepersonell og kostnader til opplæring av ressursteam, for fylkeskommuner som velger dette. Denne prosessen vil måtte skje over noe tid. Kostnadene kan da økes gradvis og innpasses i budsjettet.
Staten kan etter søknad gi tilskudd til fylkeskommuner til lønn av spesialistkandidater og etablering av stillinger i pedodonti.
På sikt vil en bedring av tilbudet kunne gi innsparinger ved at tannhelsen i målgruppen bedres, ventetiden for tannbehandling i narkose reduseres og færre trenger slik behandling.
Flere anbefalinger i retningslinjen om forebyggende tiltak og non-operativ behandling, er kostnadsbesparende dersom de følges.
Anbefalingen kan på sikt muliggjøre færre behandlinger i generell anestesi, som både er en belastning for barnet og kostnadskrevende for samfunnet.
Det er svært få spesialister i pedodonti på «markedet» og praktisk talt alle må utdannes ved 3-årig spesialisering.
Barn og unge med særlige behov omfatter her «Utsatte barn og unge, barn og unge med kognitive, psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov», se mer i underteksten til kapittel 8.
Tannlege og tannpleier bør i samarbeid
- undersøke barn og unge med særlige behov i våken tilstand hvis det er mulig, og vurdere
-
bredt.
munnhelse; omfatter tenner, slimhinner, tunge, lepper, kjevebein, kjeveledd etc.
- Vær oppmerksom på tegn som kan indikere vold mot barnet, se egen anbefaling
- sørge for at orale funksjoner blir vurdert av
- annet fagmiljø eller
- tannlege og tannpleier selv. Benytt Nordisk Orofacial Test-Screening (NOT-S)
-
- utarbeide behandlings- og oppfølgingsplan for barnet eller ungdommen, eventuelt
- i samarbeid med lokalt ressursteam eller spesialist i pedodonti
- i tverrfaglig samarbeid med flere yrkesgrupper
Tannhelsepersonell skal
- samarbeide
hvis pasientens behov tilsier det for at
flere yrkesgrupper samarbeider for å ivareta pasienter med sammensatte behov
- personell i helsetjenesten skal kunne identifisere barn og unge med særlige behov tidlig og henvise dem til tannklinikken
- tannhelsepersonellet kan delta i helhetlig utredning, behandling og oppfølging av pasienten ved
- å delta i utarbeidelse av individuell plan,
eller annen tverrfaglig virksomhet.
Tverrfaglig samarbeidsgruppe i primærhelsetjenesten rundt en person med langvarige og kompliserte helseplager. Ansvarsgruppen består av pasient/bruker og ulike fagpersoner som har kontakt med pasient/bruker.
- å delta i utarbeidelse av individuell plan,
- informere og samarbeide med barnet, ungdommen og eventuelt foresatte under hele pasientforløpet. Pasient eller foresatte skal som hovedregel samtykke, se Praktisk.
- henvise pasienten til lokalt ressursteam, spesialist i pedodonti eller annen tannlegespesialist, dersom tannlege og tannpleier ikke har tilstrekkelig kompetanse.
Tannlege bør ha lav terskel for å samarbeide med pasientens fastlege, psykolog eller annen profesjon.
Vurdering av oral funksjon
NOT-S (Nordisk Orofacial Test) er en en validert og enkel screeningmetode som benyttes ved mistanke om vansker med spising, drikking, tale og sikling:
- Undersøkelsen er egnet fra 3 år.
- Den benyttes for å identifisere områder som kan kreve ytterligere undersøkelse og tiltak av spesialist i pedodonti eller andre aktuelle samarbeidspartnere (andre tannlegespesialister, habiliteringstjeneste, logoped, fysioterapeut, helsestasjon, fastlege, barnehage og skole med flere).
- Det finnes informasjon om NOT-S på TAKO-senterets hjemmeside.
- NOT-S kan lastes ned gratis fra hjemmesiden til Mun-H-center. Her finnes også ressurser som veileder og referanser.
NOT-S kan lastes ned gratis, men personell som skal benytte dette må lære seg verktøyet. TAKO-senteret tilbyr kurs. Opplæring kan også gjøres ved hjelp av nettet og/eller veiledning av spesialist i pedodonti eller andre som kan verktøyet.
Tverrfaglig samarbeid mellom ulike yrkesgrupper eller profesjoner
er nødvendig for barn og unge med sammensatte behov
- flere barn og unge gruppen med «særlige behov» har sammensatte behov
- andre barn og unge kan også ha sammensatte behov.
Tidlig identifisering og henvisning til tannklinikken
Barn kan blant annet identifiseres og henvises fra
- helsestasjon, skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom
- fastlege
- barneverntjenesten
- barneavdeling, habiliteringssenter, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller andre.
Se anbefalinger i kapitlet om tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning.
Behandlings- og oppfølgingsplan i tannhelsetjenesten:
Se anbefalinger i kapitlet om tann- og munnundersøkelser av barn og unge
- Helsefremmende og forebyggende tiltak og behandling på kort og lang sikt, samt
- mål med tiltakene
- Forebyggende tiltak hjemme og på tannklinikken
- Hvordan barnet følges opp hjemme, for eksempel hvem som har ansvar for tannpuss og hvordan tannpuss utføres.
- Samarbeidspartnere og tverrfaglig arbeid rundt pasienten, eksempelvis ansvarsgruppemøter eller individuell plan, se forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 18-20
- informasjon til unge om deres rett til offentlige tannhelsetjenester etter 18 år
Tilrettelagte tjenester
Kommunikasjon og tilvenning er nøkkelen for å utvikle tillit og forebygge vegring eller angst for tannbehandling, se egen anbefaling. Spesialist i pedodonti kan gi veiledning og råd om teknikker for alternativ kommunikasjon og bruk av bildestøtte, og kjenner til hvilke andre ressurser som kan være nyttig, nettsider, apper med mer.
Samarbeid med barn og foresatte
- se egen se egen anbefaling om å involver barnets foresatte eller omsorgspersoner
- vurder familiesamtaler med barnet eller ungdommen, foresatte og søsken.
Nyttige lenker:
- Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.
- Nasjonal veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
- Nasjonal veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov
- Kapittel 8.6 omhandler tjenester til barn, unge og unge voksne med habiliteringsbehov i kommunene
- Kapittel 7 beskriver tverrfaglig samarbeid som grunnleggende metodikk i oppfølging av personer med behov for omfattende tjenester
Taushetsplikt og samtykke
Pasient eller foresatte skal som hovedregel samtykke, ved ikke å motsette seg at tannhelsepersonell utveksler opplysninger om pasienten når de samarbeider med andre fagenheter eller fagprofesjoner.
I noen situasjoner kan det gjøres unntak fra denne hovedregelen:
- Når det er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp, kan tannhelsepersonell dele taushetsbelagte opplysninger med samarbeidende helsepersonell, med mindre pasienten motsetter seg det. Pasienten eller foresatte må få informasjon om at det er nødvendig å dele opplysninger og hvem opplysningene skal deles med, og få mulighet til å motsette seg at opplysningene deles, se Helsedirektoratets veileder
Tannhelsepersonell skal innhente samtykke ved utveksling av opplysninger med personer som ikke er helsepersonell, for eksempel spesialpedagog eller logoped.
Helsepersonelloven § 4 slår fast at helsepersonells yrkesutøvelse skal skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell dersom pasientens behov tilsier det. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.
Nasjonal veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov anbefaler tverrfaglig samarbeid som grunnleggende metodikk i oppfølging av personer med behov for omfattende tjenester. Tverrfaglig tilnærming gjør at tjenestene i større grad blir i stand til å møte behovet for helhet hos den enkelte pasient.
Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 har barn rett til å medvirke, og dette er tannlege og tannpleiers ansvar. For å kunne gi barn og unge god hjelp må dessuten fagpersonen vite hva barnet eller ungdommen mener de trenger.
Forskningsgrunnlaget er begrenset, men indikerer at mennesker med sjeldne sykdommer ofte har oral dysfunksjon. De har vanskeligheter med å gjennomføre tannbehandling, og har ofte oral sykdom og symptomer som krever spesialistkompetanse eller samarbeid med andre medisinske miljøer. Barn og unge med vedvarende habiliteringsbehov har ofte mer oral sykdom og vanskeligheter med å utføre daglig tannpuss og gjennomføre tannbehandling. Forskning viser at orale dysfunksjoner er vanlig hos disse barna. Orale funksjoner som spising, drikking, tale, rensing av munnhulen og svelging av spytt forutsetter munnmotoriske ferdigheter.
Klinisk erfaring tilsier at barn og unge med ulike utfordringer eller funksjonsnedsettelser vanligvis har vansker med daglig tannpuss og gjennomføring av tannbehandling. Flere har sammensatte behov der tilpassede og koordinerte tannhelse- og helsetjenester er nødvendig.
Tilfredsstillende munnfunksjoner er viktig for god munnhelse og vise versa. Basal vurdering av orale funksjoner og oralmotorikk for å identifisere barn og unge med behov for utdypende undersøkelser danner grunnlag for å iverksette tiltak tidlig av spesialiserte fagpersoner.
Samarbeid mellom tannlege og tannpleier ved behandlingsstolen kan øke muligheten for å undersøke barn i våken tilstand når det brukes tilstrekkelig tid til tilvenning og undersøkelse. Fullverdige undersøkelser i narkose er i tillegg vanskelig å utføre fordi funksjon ikke kan vurderes.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
Bidra til at barn og unge i målgruppene får
- rett behandling til rett tid
- optimal oral helse ut fra den enkeltes forutsetninger
- gjenopprettet oral funksjon så tidlig som mulig
- bedre livskvalitet.
Ulemper ikke funnet.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav
Verdier og preferanser
NOT-S:
Viktige utfall: Optimal oral funksjon, optimal helse ut fra den enkeltes forutsetninger, begrense utvikling av bittfeil, bedre livskvalitet
Den relative viktigheten av utfallene er vurdert etter en skala fra 1-9 (høyest):
Optimal oral funksjon: 9
Optimal oral helse ut fra den enkeltes forutsetninger: 9
Begrense utvikling av bittfeil: 9
Bedre livskvalitet: 9
Det antas ikke å være noen betydelig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan "folk" verdsetter de viktigste utfallene
Ressurshensyn
Tverrfaglig samarbeid og anbefalt undersøkelse og behandlingsplan vil kreve økte ressurser for de fleste fylkeskommuner. Hvor mye avhenger av hva de allerede har på plass. Det er behov for at fylkeskommunen utarbeider planer med en gradvis økning av personell.
Kartleggingsverktøyet NOT-S kan lastes ned gratis, men personell som skal benytte dette må lære seg verktøyet. Det at tannhelsepersonell begynner å bruke dette verktøyet er tonet ned i anbefalingen.
Beskrivelse av inkluderte studier
Forskningsgrunnlaget er basert på 2 systematiske oversikter og 12 primærstudier fra søk utført av biblioteket i Helsedirektoratet.
Oral helse
En systematisk oversikt så på oral helse hos personer innlagt på intensivavdeling på sykehus (Terezakis et al., 2011). Fem studier ble inkludert, hvorav en studie omhandlet barn. De inkluderte pasientene var innlagt på intensivavdeling fra 5–20 dager. Det var varierende regimer for ivaretakelse av munnhelse i de forskjellige studiene, vaske med tupfer og saltvann, rense med saltvann, skumgummi fuktet med vann, barnetannbørste med tannkrem, sterilt vann eller saltvann. Resultater viste at oral helse forringes som følge av sykehusinnleggelse. Økt mengde dentalt plakk og økt forekomst av gingivitt ble funnet, og hos intuberte pasienter ble det funnet økt forekomst av mukositt. Studienes varighet var for korte til å vurdere utvikling av karies eller periodontitt.
Karies
En systematisk oversikt av moderat metodologisk kvalitet, så på kariesforekomst blant barn med leppe-gane-spalte sammenliknet med kontroller (Hasslöf et al., 2007). Oversikten inkluderte seks studier med barn i alderen 1,5–16 år, og studiene var vurdert til å ha moderat til lav metodologisk kvalitet. Konklusjonen var at det ikke var god nok evidens for at barn med leppe-gane-spalte hadde mer karies sammenliknet med kontroller.
En svensk registerbasert studie så om medfødte misdannelser medfører økt risiko for approksimal karies i tenårene (Juhlin et al., 2013). Studien inkluderte 18 142 svenske tenåringer (13–19 år), informasjon om misdannelser (kategorisert i ni grupper) var hentet fra fødselsregister, mens kariesdata fra en Public Health Care Administration database. Studien konkluderte med at medfødte misdannelser ikke medførte økt kariesrisiko i denne populasjonen.
En studie hvor tannhelse hos pasienter med myotonisk dystrofi (MD) (n=56, alder 2,7–18,0 år) ble sammenlignet med tannhelsen hos friske pasienter, fant at pasientene med MD hadde mer karies, plakk og gingivitt sammenliknet med friske kontroller (Engvall et al., 2007). De hadde oftere problemer med kjeveledd (TMD) og dårligere kooperasjon. De hadde også oftere behov for tannbehandling i narkose. Oppfølgingsstudien (Engvall et al., 2009) viste at disse problemene ikke ble redusert med alderen.
En studie så på tannhelse og atferdsaspekter blant premature barn (Brogardh-Roth 2010). Barn født i svangerskapsuke 23–32 (n=187) ble sammenliknet med barn født under termin (n=187). Barna ble fulgt opp fra førskolealder til tenårene. Resultatene viste at førskolebarn i denne gruppen oftere hadde atferdsproblemer knyttet til tannbehandling. Det var ingen forskjeller mellom gruppene i forhold til karies. Premature barn hadde høyere risiko for molar-incisor hypomineraliseringsforstyrrelse (MIH), de hadde også mer plakk og gingivitt sammenliknet med kontrollgruppen.
En annen studie undersøkte tannhelse og risiko for tannsykdom hos ungdom (45 stk.) som var født premature (før uke 29) sammenlignet med ungdom som var født til termin (Rythen et al., 2012). Resultatene viste høyere forekomst av plakk, gingivitt og mutansstreptokokker hos de som var født premature. De hadde også lavere salivasekresjon og høyere forekomst av mineraliseringsforstyrrelser sammenlignet med kontrollene. Det var ingen forskjell i kariesforekomst mellom gruppene.
En studie undersøkte sammenheng mellom kreft og karies (Wogelius et al., 2008). Studien var register-basert hvor data fra kreftregister og tannhelsetjenesten ble koblet. Barna ble delt i grupper med kreftdiagnose før 5-årsalder, ved 5–6 år, 7–11 år og 12–14 år. Tannundersøkelser ble utført ved 7, 12 og 15 år. Resultatene viste at kariesforekomst hos barn med kreftdiagnose før 5-årsalder var lik kariesforekomst hos barn uten kreftdiagnose. For barn med kreftdiagnose ved 5–6-årsalder var det høyere kariesforekomst ved 7- og 12-årsundersøkelser, men ikke ved 15-årsundersøkelse. For barn med kreftdiagnose etter 7-årsalder var det ingen forskjell i kariesforekomst sammenlignet med barn uten kreftdiagnose. Ved 15-årsundersøkelse var det ingen forskjell i kariesforekomst mellom barn med kreftdiagnose og barn uten kreftdiagnose. Forfatterne konkluderte med at forekomst av karies var økt for barn som fikk kreftdiagnose ved 5–6-årsalder, men at denne forskjellen ble utjevnet over tid og var borte ved 15-årsalder.
En studie undersøkte kariestilvekst hos barn med Type-1 diabetes i forhold til metabolsk kontroll og kariesrisikofaktorer (Twetman et al., 2002). Studien inkluderte 64 barn/ungdom i alderen 8–16 år med nydiagnostisert diabetes. Deltagerne ble fulgt i 3 år, og kariesutvikling i perioden ble registrert. Resultatene viste at kariestilveksten i det permanente tannsett var høyere hos barn med dårlig kontrollert diabetes sammenlignet med barn med velkontrollert diabetes. Det var ingen forskjell i kariestilvekst i det primære tannsett.
To studier fra Sverige undersøkte oral helse/karies hos henholdsvis førskolebarn og ungdom med astma. Studien på oral helse hos førskolebarn med astma (Stensson et al., 2010), inkluderte 64 barn med astma og 50 barn uten astma (kontrollgruppe) og barna ble fulgt fra 3- til 6-årsalder med munnundersøkelse (karies, plakk og gingivitt) både ved 3 og 6 år. Resultatene viste at barn med astma hadde flere kariøse tenner ved 3 år og utviklet mer karies i alderen 3–6 år enn barn uten astma. Barn med astma hadde flere flater med blødende gingivitt enn barn uten astma ved både 3 og 6 år, det var ingen forskjell i munnhygienevaner mellom gruppene. Barn med astma fikk hyppigere sukkerholdig drikke og munnpusting forekom hyppigere blant barn med astma enn barn uten astma.
I studien med ungdom med langvarig astma (gjennomsnittlig 10 år) deltok 20 ungdom med astma og 20 uten (matchede kontroller) i alderen 12–16 år. Resultatene viste at ungdom med astma hadde høyere kariesforekomst, mer gingivitt og lavere stimulert salivasekresjon enn ungdom uten astma (Stensson et al., 2010).
Saliva egenskaper
En studie så på salivas egenskaper som kan knyttes til karies (sekresjonshastighet, bufferkapasitet, antall kariogene bakterier) blant pasienter med 22q11 syndrom sammenliknet med friske kontroller (Klingberg et al., 2007). Studien inkluderte 29 pasienter og 29 kontroller. Resultatene viste at økt kariesrisiko blant disse pasientene kan forklares med endringer i saliva sammensetning og lavere sekresjonsrate.
Tannbehandlingsangst
En studie sammenliknet forekomst av tannbehandlingsangst blant premature barn (n=109, alder 12–14 år) sammenliknet med kontroller (n=108) og fant ingen forskjeller mellom gruppene (Brogardh-Roth et al., 2010).
En studie undersøkte sammenheng mellom astma, øreproblem og tannbehandlingsangst hos 1235 barn i alderen 6–8 år i Danmark (Wogelius et al., 2003). Resultatene viste sammenheng mellom bruk av astmamedisiner og tannbehandlingsangst, og mellom hyppige øreproblem og tannbehandlingsangst. Økende alder og tidligere gjennomført tannbehandling ga mindre tannbehandlingsangst.
En studie undersøkte tannbehandlingsangst hos barn som har overlevd kreft (cancer survivors) Wogelius et al., 2009). Studien inkluderte 51 barn som hadde overlevd kreft og 192 friske (kontrollgruppe) i alderen 6–14 år. Resultatene viste ingen forskjell i tannbehandlingsangst mellom barn som har gjennomgått behandling for kreft og friske barn.
Dokumentasjon av litteratursøk 2015 (pdf)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (pdf)
Referanser
Terezakis E, Needleman I, Kumar N, Moles D, Agudo E : The impact of hospitalisation on oral health: a systematic review. J Clin Periodontol 2011;38 628-636
Hasslof P, Twetman S : Caries prevalence in children with cleft lip and palate--a systematic review of case-control studies. Int J Paed Dent 2007;17(5):313-319
Juhlin A, Jansson P, Regnstrand T, Modeer T : Is congenital malformation a risk factor for caries development in Swedish adolescents?. Acta Odontol Scand 2013;71(6):1636-1644
Engvall M, Sjogreen L, Kjellberg H, Robertson A, Sundell S, Kiliaridis S : Oral health in children and adolescents with myotonic dystrophy. Eur J Oral Sci 2007;115(3):192-197
Engvall M, Sjögreen L, Kjellberg H, Robertson A, Sundell S, Kiliaridis S. Oral health status in a group of children and adolescents with myotonic dystrophy type 1 over a 4-year period. Int J Paediatr Dent. 2009 Nov; 19(6):412-22. doi: 10.1111/j.1365-263X.2009.01012.x.Epub 2009 Sep 1.
Brogardh-Roth S, Stjernqvist K, Matsson L, Klingberg G : Dental fear and anxiety and oral health behaviour in 12- to 14-year-olds born preterm. Int J Paediatr Dent 2010;20(6):391-399
Rythen M, Niklasson A, Hellstrom A, Hakeberg M, Robertson A : Risk indicators for poor oral health in adolescents born extremely preterm. Swed Dent J 2012;36(3):115-124
Wogelius P, Dahllof G, Gorst-Rasmussen A, Sorensen HT, Rosthoj S, Poulsen S : A population-based observational study of dental caries among survivors of childhood cancer. Pediatr Blood Cancer 2008;50(6):1221-1226
Twetman S, Johansson I, Birkhed D, Nederfors T : Caries incidence in young type 1 diabetes mellitus patients in relation to metabolic control and caries-associated risk factors. Caries Res 2002;36(1):31-35
Stensson M, Wendt LK, Koch G, Nilsson M, Oldaeus G, Birkhed D : Oral health in pre-school children with asthma--followed from 3 to 6 years. Int J Paediatr Dent 2010;20(3):165-172
Stensson M, Wendt LK, Koch G, Oldaeus G, Lingstrom P, Birkhed D : Caries prevalence, caries-related factors and plaque pH in adolescents with long-term asthma. Caries Res 2010;44(6):540-546
Klingberg G, Lingstrom P, Oskarsdottir S, Friman V, Bohman E, Carlen A : Caries-related saliva properties in individuals with 22q11 deletion syndrome. Oral Surgery Oral Medicine Oral Pathology Oral Radiology & Endodontics 2007;103(4):497-504
Wogelius P, Poulsen S, Sorensen HT : Asthma, ear problems, and dental anxiety among 6- to 8-yr-olds in Denmark: a populationbased cross-sectional study. Eur J Oral Sci 2003;111(6):472-476
Wogelius P, Rosthoj S, Dahllof G, Poulsen S : Dental anxiety among survivors of childhood cancer: a cross-sectional study. Int J Paediatr Dent 2009;19(2):121-126
Barn og unge med særlige behov omfatter her: «Utsatte barn og unge, barn og unge med kognitive, psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov», se mer i underteksten til kapittel 8.
Tannlege eller tannpleier skal sørge for at utsatte barn og unge får
- virksomme forebyggende tiltak som er tilpasset barnets og familiens situasjon, og som forebygger
-
. Ta hensyn til ernæring, medisinsk eller psykologisk oppfølging av pasienten, se anbefaling om motiverende intervju, MI
sykdom i munnen. De vanligste som kan forbygges er karies (hull), tannkjøttbetennelse (gingivitt) og betennelse i tannens støttevev (periodontitt)
- tannbehandlingsangst, se egen anbefaling
- tannskader, se egen anbefaling
-
Tannlege eller tannpleier skal samarbeide
- med barnet, ungdommen og eventuelt barnets foresatte eller omsorgspersoner, om daglig forebyggende tiltak og gi nødvendig opplæring
- tverrfaglig om forebyggende tannhelsetiltak
- og sørge for at tiltakene innarbeides i barnets behandlings- og oppfølgingsplan i tannhelsetjenesten og i barnets individuelle plan eller annen plan i helse- og omsorgstjenesten.
Det vises til anbefalinger i følgende kapitler
- Helsefremmende og forebyggende tannhelsetjenester til alle barn og unge
- Forebyggende tannhelsetjenester og oppfølging av barn og unge med risiko for tannsykdom
- Non-operativ kariesbehandling av barn og unge
Svensk seksjon av Nordisk Forening for funksjonshemmede og oral helse (NFH) og Handikappforbundet i Sverige har utført et konsensarbeid for mer effektivt munnhelsefremmende arbeid for personer med funksjonshemming som kan være nyttig å kjenne til «Att förbättra munhälsan hos personer med funktionsnedsättning – barn, vuxna och äldre»
Vurdering av tiltak for det enkelte barn:
- Innhent bakgrunnskunnskap om pasienten (grunndiagnose og andre forhold).
- Vurder både diagnose, funksjonsevne og oppvekstmiljø og samarbeid med andre fagprofesjoner om hvilke tiltak som er best.
Det følger av tannhelsetjenesteloven § 1-3 at forebyggende tjenester til barn og unge 0-20 år skal prioriteres foran behandling. Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 har barn rett til å medvirke, og dette er tannlege og tannpleiers ansvar. For å kunne gi barn og unge god hjelp må dessuten fagpersonen vite hva barnet eller ungdommen mener de trenger.
Forskningsgrunnlaget tyder på at en blant barn og unge med visse sykdommer, for eksempel kreft, dårlig kontrollert diabetes og astma, kan se økt kariesforekomst eller dårligere munnhygiene og mer plakk.
Klinisk erfaring viser at barn og unge med sjeldne sykdommer eller habiliteringsbehov ofte har vanskeligheter med å gjennomføre vanlig tannbehandling og utføre daglig tannpuss. De har økt behov for helsefremmende og forebyggende tannhelsetjenester, og for at tiltakene tilpasses den enkelte pasient.
Munnhelsen kan påvirkes av generell fysisk eller psykisk sykdom, funksjonshemming eller en vanskelig livssituasjon. Omvendt kan også sykdommer og dysfunksjon i munnhulen påvirke generell helse. Generelt er det slik at de metoder som en i dag har for å forebygge munnsykdommer krever at både kognitive, fysiske og psykiske forutsetninger er til stede. Det er en ekstra stor utfordring for tannhelsetjenesten å forebygge munnsykdommer blant barn og unge med særlige behov. Dette krever samarbeid med andre deler av helse- og omsorgstjenesten, og tiltak tilpasses til den enkelte pasient.
Fordeler og ulemper
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- Optimal oral helse ut fra den enkeltes forutsetninger.
- Bedre livskvalitet.
Ulemper ikke funnet.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2022