Tannhelsepersonell bør benytte motiverende intervju for å hjelpe barn og unge til å endre uheldige tannhelsevaner
personell med autorisasjon eller lisens,
personell i tannhelsetjenesten som utfører tannhelsehjelp,
elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører tannhelsehjelp (lov om helsepersonell)
- benytte motiverende intervju MI for å endre uheldige tannhelseatferd i samtaler med eldre barn, ungdommer og eventuelt foresatte
- tilegne seg kompetanse i MI-metoden ved kurs og veiledning.
Den offentlige tannhelsetjenestens ledelse bør legge til rette for at
- tannhelsepersonell som benytter motiverende intervju får nødvendig opplæring, veiledning og trening for å bli gode MI-utøvere
Motiverende samtale med barnet eller foresatte?
Her er forslag til veiledende kriterier ut fra lovbestemmelser om barnets medvirkning. Vurder også det enkelte barns modenhet og andre forhold, i samarbeid med barnets foresatte.
- Barn 0–6 år: Samtaler med foresatte.
- Barn 7–11 år: Samtaler både med pasient og foresatte.
- Ungdom 12–15 år: Samtaler primært med pasienten, men også foresatte kan være aktuelt.
- Ungdom eller voksne 16–20 år: Samtaler med pasienten.
Samtalemetoden motiverende intervju (MI)
Motiverende intervju, også kalt motiverende samtale, er en effektiv og anbefalt samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Grunnverdiene og teknikkene øker sannsynligheten for endring og skaper en god relasjon mellom hjelper og den som skal endre atferd. Motiverende intervju er en målrettet og pasientsentrert samtalemetodikk. Den er ikke-argumenterende, og de mest sentrale teknikkene er åpne spørsmål, refleksjoner og oppsummeringer. Målet er å stimulere til endringssnakk, unngå motstand hos pasienten, og hjelpe vedkommende til selv å finne løsninger på sine problemer. Empatisk lytting og en grunnleggende holdning om å vise respekt, interesse, aksept, selvbestemmelse og optimisme gir et godt samtaleklima. MI kan lokke frem og styrke pasientens motivasjon for å forandre på en atferd som er ugunstig for egen helse.
Motiverende intervju er grunnleggende og fleksibel. Den kan også benyttes som et kommunikasjonsverktøy for å fremme samarbeid og skape en god relasjon mellom pasient og behandler.
Helsedirektoratet anbefaler metoden og har utviklet en nettside om MI som inneholder en grundig beskrivelse av metoden og viser øvelser og filmer om MI.
Nytt fra 2019 er Helsedirektoratets podcast om motiverende intervju. Den er er rettet mot helsepersonell som jobber med pasienter, og inneholder fire episoder med eksempler fra ekte samtaler med ekte pasienter. Podcasten har som mål å gi en introduksjon i MI, og kanskje basiskunnskap nok til at helsepersonell kan forsøke seg i praksis. Ved hjelp av litteratur, mer kursing og mye praktisk trening kan helsepersonell utvikle seg til å bli gode "MI-utøvere".
Tidsbruk
- Barbro Holm Ivarsson skriver følgende: «En MI-samtale kan være kort eller lang, og metodikken er den samme uansett om den man snakker med, er ung eller gammel. Metodikken er også den samme uansett emne. Korte MI-samtaler (10-15 minutter) kan ha effekt selv om lengre samtaler, akkurat som flere samtaler, oftere fører til atferdsendring hos pasienten. MI kan også brukes i samtaler der man ønsker å motivere noen til å hjelpe en annen, for eksempel i samtale med foreldre.»
- Psykologspesialist Tom Barth skriver følgende på forebygging.no: «Korte intervensjoner i helsearbeid har en varighet fra 2–3 og opp til 15–20 minutter. I en oppsummering av forskningen finner Rubak m.fl. (2005) at samtaler med varighet 10–15 minutter synes å være litt mer virksomme enn de aller korteste. I et overordnet perspektiv skal man huske på at all MI er ‘kort’. Hvis man holder fokus på motivasjon og det ikke skjer noen utvikling i løpet av et par–tre samtaler, kan det være bra å finne et annet fokus for en stund, eller ta en pause. Både klienter og hjelpere blir slitne av å snakke om motivasjon ‘som ikke kommer’.»
Opplæring og veiledning
- Helsedirektoratets podcast om metoden MI-metoden.
- De regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KoRus) tilbyr grunnopplæring i motiverende intervju. Enkelte universiteter og høgskoler tilbyr mer omfattende MI-utdanning.
- En nyttig bok kan være «MI – motiverende samtaler – en praktisk håndbok for helse- og omsorgssektoren», Barbro Holm Ivarsson, Gyldendal Akademisk, Oslo 2017.
- Filmen Introduksjon til motiverende intervju for helsepersonell er laget av B.H. Ivarsson i samarbeid med Helsedirektoratet.
- KoRus Bergen mottar støtte fra Helsedirektoratet for å tilby veiledning til fagpersoner som ønsker å få vurdert hvor godt de anvender motiverende intervju og har utviklet et nasjonalt veiledningssenter MI-analyse. Hensikten er å bistå fagpersoner til å utvikle seg til å bli gode MI-utøvere. Helsepersonell kan sende samtaler til MI-analyse og få veiledning. Tannhelsepersonell kan ta kontakt på telefon 55 90 86 82 for fremgangsmåten for å sende inn en samtale til MI-analyse, dersom nettsiden ikke gir nok informasjon.
- Tannhelsetjenesten i Buskerud har laget en film om hvordan tannhelsepersonell kan motivere pasienten til å ivareta sin tannhelse (youtube.com).
Motiverende intervju (samtale) er en anerkjent metode som har dokumentert effekt på endring av helseatferd. Forskningsgrunnlaget viser dessuten at MI kan ha effekt på forebygging av karies.
MI er aktuell å benytte overfor barn/unge med uheldige tannhelsevaner og som ofte har et kariesproblem. Metoden kan bidra til mindre karies blant disse barna. I dag bruker tannhelsetjenesten en del tid for å endre uheldige tannhelsevaner blant barn og unge, med metoder som ikke har dokumentert effekt.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- har dokumentert effekt på atferdsendring
- kan forebygge karies og andre tannsykdommer
- er gunstig i generell pasientkommunikasjon
Ulemper:
- kreves opplæring, veiledning og erfaring for å bli en god MI-utøver
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Moderat.
Verdier og preferanser
Det antas å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.
Ressurshensyn
Omfanget av Motiverende intervju antas å øke. I flere nasjonale faglige retningslinjer anbefales MI som metode for endring av uheldig helseatferd, men det er relativt lite utbredt i tannhelsetjenesten. Tiltaket antas å medføre behov for økte tidsressurser i innføringsfasen. Samtidig vil tid frigjøres fra informasjon og veiledning som gjøres i dag med andre metoder uten dokumentert effekt.
Det blir behov for opplæring. KoRus har gratis innføringskurs, og tannhelsetjenestens kostnader vil omfatte reise- og oppholdsutgifter. De fleste fylker har årlige kurssamlinger over et par dager. Det er mulig for noen å velge MI som tema på en eller noen av disse samlingene slik at det ikke får budsjettkonsekvenser.
KoRus gir også gratis veiledning, noe som er nødvendig for å bli en god MI-utøver. Det er vanskelig å beregne kostnadseffektiviteten men den vil være avhengig av utøvers kompetanse og pasientens muligheter/evne til å endre atferd.
Beskrivelse av inkluderte studier
Forskningsgrunnlaget er basert på retningslinjen «Dental interventions to prevent caries in children», utarbeidet av SIGN, hvor fire systematiske oversikter og tre intervensjonsstudier ble funnet relevante, samt en nyere systematisk oversikt publisert etter utgivelsen av retningslinjene (Gao et al., 2014).
Forskningsgrunnlaget ble oppdatert med nytt søk i 2017, og det ble funnet to relevante systematiske oversikter (Borrelli et al., 2015 og Sälzer et al., 2017).
Tiltak som kan endre uheldig tannhelseatferd er et voksende forskningsfelt og studiene varierer mye med hensyn til intervensjoner, målgrupper, oppfølgingstid og utfall. Funnene var likevel konsistente og viste at økt kunnskap forbedret egen effektivitet og planlegging, samt ga økning i helsefremmende atferd.
Tre systematiske oversikter, som vurderte effekten av helsefremmende aktiviteter, konkluderte med at selv om helsefremmende aktiviteter kunne forbedre kunnskap om tannhelse, var det mangel på evidens at bruk av helsefremmende og pedagogiske aktiviteter hadde direkteeffekt på karies. Det var svak kausal assosiasjon mellom økende kunnskap og atferdsendring (Rozier 2001). Denne svake assosiasjonen var nevnt i en systematisk oversikt som vurderte effekten av en-til-en kostholdsintervensjoner på tannklinikken (Harris 2012). Det ble funnet noe evidens for at intervensjoner rettet mot forbedring av allmenn helse kan være effektiv i kosthold og atferdsendringer, men lite evidens for forebygging av karies.
En systematisk oversikt fokuserte på helsefremmende aktiviteter for pasienter med fast tannregulering, og fant positiv effekt for plakk og gingival helse i fire av syv inkluderte studier (Gray & McIntyre 2008). Den konkluderte med at kortvarig (inntil 5 mnd.) reduksjon i plakk og forbedring i gingival helse var mulig å oppnå etter en helsefremmende intervensjon (munnhygieneopplæring), men ingen bestemt metode var spesielt effektiv for å få større kortsiktig nytte.
En annen systematisk oversikt inkluderte 36 RCT (randomisert klinisk studie) (n=3353), 80 kvasieksperimentelle studier (dvs. ikke randomiserte kliniske studier), 33 enkelt gruppe pretest-/posttest-studier, syv multippel baseline og seks massemedia studier. Oversikten konkluderte at helsefremmende virksomhet rettet mot bruk av fluor var effektiv (gjennomsnittlig reduksjon i karies 1.8 flate, 95 %CI 0.384-3.264), og at intervensjoner på tannklinikken generelt var mer effektive enn andre metoder (metaanalyse var ikke gjort pga. variasjon i studiedesign og populasjoner) (Kay & Locker 1998).
En RCT fra Australia fant at informasjon om den nyfødtes tannhelse gitt for førstegangsmødre reduserte forekomst av alvorlig småbarnskaries (glattflate karies hos barn under 3 år). Insidensen av småbarnskaries i gruppen som fikk tannhelseinformasjon var 1.7 % mens den i kontrollgruppen var 9.6 % (p<0.05) (Plutzer & Spencer 2008).
En annen studie blant 15-åringer med fast tannregulering i Tyrkia vurderte fem forskjellige metoder for munnhygiene motivasjon (bare verbal informasjon (V), verbal informasjon med demonstrasjon på modell (M), verbal informasjon med demonstrasjon på modell og utførelse av pasienten selv (M+A), verbal informasjon ved hjelp av illustrert katalog (I), og verbal informasjon ved hjelp av illustrert katalog utførelse av pasienten selv (I+A) under tilsyn av klinikkpersonale. Studien viste at alle metodene var effektive for plakkreduksjon etter fire uker sammenliknet med baseline (Ay et al., 2007).
Resultater fra en kontrollert klinisk studie (CCT) viste at et omfattende program, basert på gjentatt pasientopplæring, inkludert kostholdsveiledning og støtte for daglig tannpuss, var effektivt for å forebygge karies blant 2–3-åringer fra et sosioøkonomisk utsatt, multikulturelt område i Sverige. Kariesprevalensen i eksperimentgruppen etter ett år var signifikant lavere enn i kontrollgruppen (dmft 3.0 versus 4.4, p<0.01) (Wennhall et al., 2005).
En RCT blant voksne i Skottland viste at enkel teoribasert intervensjon var mer effektiv enn standard/vanlig informasjon, for å påvirke munnhygieneatferd i positiv retning (Clarkson et al., 2009)
Motiverende intervju (MI)
En systematisk oversikt vurderte 16 studier hvor MI var brukt for å forbedre oral helse (Gao et al., 2014). Fire av de inkluderte studiene så på effekten av MI for å forebygge småbarnskaries. Resultatene viste at metoden var mer effektiv en vanlig opplæring. Andre positive endringer var sjeldnere deling av bestikk, hyppigere tannpuss, tannpuss ved leggetid og undersøkelse av barn for tidlige lesjoner (precavities). Ikke metaanalyse, siden studier hadde forskjellige utfallsmål.
En annen systematisk oversikt (Borrelli et al., 2015) vurderte effekten av intervensjoner rettet mot foresatte for å endre barnas helseatferd og forbedre helse. Oversikten inkluderte 25 studier publisert mellom 2001 og 2014, som involverte 5130 foresatte eller barn. Deltakere fikk MI-intervensjon rettet mot foresatte eller foresatte/barn over flere sesjoner, 26 minutter (median) per sesjon. To studier (667 deltakere) så på effekten av MI for å forbedre tannhelseatferd (tannpussvaner, tannlegebesøk), syv studier (2231 deltaker) for å forbedre kostvaner, mens tre studier (1045 deltakere) så på effekten på karies. Oppsummeringen viste at MI med involvering av foresatte har effekt for å forbedre helserelatert atferd. MI kan være nyttig for å redusere kariesforekomst hos barna, men det er behov for flere studier for å bekrefte effekten.
En annen systematisk oversikt (Sälzer et al., 2017), basert på to studier, konkluderte med at MI kan ha effekt på reduksjon av småbarnskaries.
En systematisk oversikt basert på 32 studier som så på individuelle helsefremmende tiltak (ikke bare relaterte til tannhelse), konkluderte med at MI-intervensjoner på klinikken var mest effektive for atferdsendring. Helsefremmende modeller som tar hensyn til sosiale determinanter av oral sykdom og som er støttende og ikke fordømmende, bør benyttes (Yevlahova & Satur 2009).
Dokumentasjon av søk etter retningslinjer (PDF).
Dokumentasjon av søk – Kariesforebygging småbarn og individtilpasset forebygging (PDF)
2. D. Yevlahova, J. Satur. Models for individual oral health promotion and their effectiveness: a systematic review. Australian dental journal. 2009. 54. 3. 190-7. 10.1111/j.1834-7819.2009.01118.x.
7. I. Wennhall, E. M. Martensson, I. Sjunnesson, L. Matsson, U. Schroder, S. Twetman. Caries-preventive effect of an oral health program for preschool children in a low socio-economic, multicultural area in Sweden: results after one year. Acta odontologica Scandinavica. 2005. 63. 3. 163-7. 10.1080/00016350510019900.
55. S. Salzer, M. Alkilzy, D. E. Slot, C. E. Dorfer, J. Schmoeckel, C. H. Splieth. Socio-behavioural aspects in the prevention and control of dental caries and periodontal diseases at an individual and population level. Journal of clinical periodontology. 2017. 44 Suppl 18. S106-s115. 10.1111/jcpe.12673.
59. R. G. Rozier. Effectiveness of methods used by dental professionals for the primary prevention of dental caries. Journal of dental education. 2001. 65. 10. 1063-72.
62. K. Plutzer, A. J. Spencer. Efficacy of an oral health promotion intervention in the prevention of early childhood caries. Community dentistry and oral epidemiology. 2008. 36. 4. 335-46.
103. E. Kay, D. Locker. A systematic review of the effectiveness of health promotion aimed at improving oral health. Community dental health. 1998. 15. 3. 132-44.
117. R. Harris, A. Gamboa, Y. Dailey, A. Ashcroft. One-to-one dietary interventions undertaken in a dental setting to change dietary behaviour. The Cochrane database of systematic reviews. 2012. 3. Cd006540. 10.1002/14651858.CD006540.pub2.
121. D. Gray, G. McIntyre. Does oral health promotion influence the oral hygiene and gingival health of patients undergoing fixed appliance orthodontic treatment? A systematic literature review. Journal of orthodontics. 2008. 35. 4. 262-9. 10.1179/14653120722770.
122. X. Gao, E. C. Lo, S. C. Kot, K. C. Chan. Motivational interviewing in improving oral health: a systematic review of randomized controlled trials. Journal of periodontology. 2014. 85. 3. 426-37. 10.1902/jop.2013.130205.
139. J. E. Clarkson, L. Young, C. R. Ramsay, B. C. Bonner, D. Bonetti. How to influence patient oral hygiene behavior effectively. Journal of dental research. 2009. 88. 10. 933-7. 10.1177/0022034509345627.
145. B. Borrelli, E. M. Tooley, L. A. Scott-Sheldon. Motivational Interviewing for Parent-child Health Interventions: A Systematic Review and Meta-Analysis. Pediatric dentistry. 2015. 37. 3. 254-65.
157. Z. Y. Ay, M. O. Sayin, Y. Ozat, T. Goster, A. O. Atilla, F. Y. Bozkurt. Appropriate oral hygiene motivation method for patients with fixed appliances. The Angle orthodontist. 2007. 77. 6. 1085-9. 10.2319/101806-428.1.
168. Scottish Intercollegiate Guideliness Network (SIGN) Dental interventions to prevent caries in children. 2014. http://www.sign.ac.uk.
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Tannhelsepersonell bør benytte motiverende intervju for å hjelpe barn og unge til å endre uheldige tannhelsevaner [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 31. mars 2022, lest 22. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/forebyggende-tannhelsetjenester-og-oppfolging-av-barn-og-unge-med-risiko-for-tannsykdom/motiverende-intervju-mi-bor-benyttes-for-a-endre-uheldig-tannhelseatferd