2. Helsefremmende og forebyggende tannhelsetjenester til alle barn og unge

Retningslinjen omfatter kliniske anbefalinger som er rettet mot det enkelte individ. Den inneholder ikke anbefalinger om grupperettede og befolkningsrettede tiltak, eller folkehelsearbeid.

 

Folkehelsearbeid 

Folkehelsearbeid er omtalt under Folkehelse på Helsedirektoratets nettsider.

Folkehelseinstituttet skal gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter etter folkehelseloven §§ 25. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig (§ 21). Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheter (Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Fylkesmannen) og fylkeskommunen gjør tilgjengelig (§§ 20 og 25). 

Folkehelseprofil
Folkehelseinstituttet har utarbeidet verktøy, Folkehelseprofil og Kommunehelsa statistikkbank, som bidrar til oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen. Disse oversiktene er et viktig grunnlag for prioritering og utvikling av kommunale tjenester og tilbud. Se også Helsedirektoratets veivisere til lokalt folkehelsearbeid.

Folkehelseinstituttet skal utarbeide folkehelseprofiler på tannhelsen til barn og unge. Det krevet at fylkeskommunene har gode data om tannhelsetilstanden som kunnskapskilde for Folkehelseinstituttet og kommunene. 

Helsefremmende og forebyggende arbeid

Helsefremmende og forebyggende arbeid er omtalt i Veleder for kommunale frisklivssentraler IS-1896. Se også Folkehelse og forebygging på Helsedirektoratets nettsider.

Forebyggende arbeid i tannhelsetjenesten og betydningen i et livsperspektiv 

Innenfor tannhelse vil primærforebygging bety å hindre at ny karies, gingivitt eller andre tannsykdommer/tilstander, eksempelvis erosjoner, oppstår.

Sekundærforebygging handler om å stanse sykdomsutvikling, det vil si stoppe utvikling av allerede oppståtte karieslesjoner (ikke-operativ behandling) eller andre sykdommer. I tilfeller der lesjonene ikke kan behandles ikke-operativt, vil fyllingsterapi være et sekundærforebyggende tiltak for å hindre pulpakomplikasjoner.
 
Vellykket primærforebygging og ikke-operativ kariesbehandling, er helsefremmende og kostnadsbesparende ikke bare i aldersgruppen 0–20 år, men også i et livsperspektiv. Kan en unngå fyllingsterapi vil det ikke være behov for revisjon av fyllinger senere.
 
En spørreundersøkelse (Staxrud et al 2016) blant 748 tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten i Norge viste at tannlegene brukte 57,5 % av arbeidsdagen til å legge fyllinger. Reparasjoner og revisjoner utgjorde 45 % av årsakene til at disse fyllingene ble lagt. Varigheten av fyllinger har vært grunnlag for mange studier og verdiene varierer mye. I Norge ble 2375 tannleger spurt om deres erfaringer (Kopperud et al 2016). Nesten 46 % mente at varigheten av en kl. II fylling var 10 år eller mer, mens resten mente det var kortere overlevelsestid for en slik fylling. Det betyr at en fylling må legges om mange ganger i løpet av livet. Omlegginger, følgeskader som pulpakomplikasjoner og frakturer medfører store kostander i et livsperspektiv. Vellykket ikke-operativ behandling kan i tillegg til store økonomiske besparelser også gi stor helsegevinst i form av sterkere og helere tenner livet ut.

  • Staxrud F, Tveit AB, Rukke HV, Kopperud SE. Repair of defective composite restorations. A questionnaire study among dentists in the Public Dental Service in Norway.J Dent. 2016 Sep;52:50-4. doi: 10.1016/j.jdent.2016.07.004. Epub 2016 Jul 12.
  • Kopperud SE, Staxrud F, Espelid I, Tveit AB.The Post-Amalgam Era: Norwegian Dentists' Experiences with Composite Resins and Repair of Defective Amalgam Restorations. Int J Environ Res Public Health. 2016 Apr 22;13(4):441.  

Sist faglig oppdatert: 22. november 2019