Barn og unge 2–20 år bør få fluorlakk som behandling av aktiv initialkaries
Karies i emaljen. Inndeles i grad 1 og 2, hvor 1 er ytterste og 2 er innerste halvdel av emaljen.
- ved hver konsultasjon eller minst hvert halvår inntil kariesutviklingen har stanset
- i fissurer dersom fissurforsegling ikke kan gjennomføres.
Tannlege eller tannpleier har som pasientens behandler det overordnede ansvaret for tiltaket, men kan delegere oppgaver til tannhelsesekretær. Tannlege eller tannpleier har da ansvar for å følge opp vedkommende jf. helsepersonelloven § 5.
Tegn på aktive karieslesjoner
- lesjonen har endret seg klinisk eller ut fra BW-røntgen.
- Diagnostikk av initialkaries, se Kriterier for registrering av karies ved Det odontologiske fakultet UiO.
- karies er hvitlig eller krittaktig, ru eller matt overflate, ofte dekket med plakk.
- tegn på kavitetsdannelse
Dosering og fremgangsmåte
- se anbefalingen om fluorlakk ved hver konsultasjon
Det er godt dokumentert at fluorlakk, i tillegg til daglig tannpuss med fluortannkrem, kan stanse utvikling av initiale karieslesjoner. Effekten er uavhengig av barnets kariesrisiko.
Tilleggseffekten ved applisering av fluorlakk utover to ganger årlig er ikke dokumentert, men få av studiene i forskningsgrunnlaget undersøkte dette. I de fleste studiene ble fluorlakk påført to ganger årlig. En tilleggseffekt ved hyppigere påføring kan derfor ikke utelukkes, spesielt ikke for barn med høy kariesaktivitet eller høy kariesrisiko.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- tiltaket har dokumentert kariesforebyggende effekt
- fluorlakk er enkelt å påføre.
- det medfører ikke ekstra fremmøte på tannklinikken
Ulemper:
- allergi mot bestanddelen kolofonium kan forekomme, men er svært sjelden, 1 av 10 000 (Felleskatalogen)
- toxisiteten anses å være lav hvis anbefalingen følges
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Moderat.
Verdier og preferanser
Det vurderes å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsette de ulike utfallene.
Den relative viktigheten av tre utfall er vurdert etter en skala fra 1 til 10:
- Stansing av kariesutvikling: 9
- Allergi: 1 (Svært sjelden)
- Toksisitet/forgiftning: 1 (lite sannsynlig)
Ressurshensyn
Tiltaket medfører sannsynligvis ingen ekstra kostnader av betydning siden det gjøres i dag.
10. J. A. Weintraub, F. Ramos-Gomez, B. Jue, S. Shain, C. I. Hoover, J. D. Featherstone, S. A. Gansky. Fluoride varnish efficacy in preventing early childhood caries. Journal of dental research. 2006. 85. 2. 172-6. 10.1177/154405910608500211.
33. M. Tellez, J. Gomez, S. Kaur, I. A. Pretty, R. Ellwood, A. I. Ismail. Non-surgical management methods of noncavitated carious lesions. Community dentistry and oral epidemiology. 2013. 41. 1. 79-96. 10.1111/cdoe.12028.
81. V. C. Marinho, H. V. Worthington, T. Walsh, J. E. Clarkson. Fluoride varnishes for preventing dental caries in children and adolescents. The Cochrane database of systematic reviews. 2013. 7. Cd002279. 10.1002/14651858.CD002279.pub2.
91. T. L. Lenzi, A. F. Montagner, F. Z. Soares, R. de Oliveira Rocha. Are topical fluorides effective for treating incipient carious lesions?: A systematic review and meta-analysis. Journal of the American Dental Association (1939). 2016. 147. 2. 84-91.e1. 10.1016/j.adaj.2015.06.018.
123. S. S. Gao, S. Zhang, M. L. Mei, E. C. Lo, C. H. Chu. Caries remineralisation and arresting effect in children by professionally applied fluoride treatment - a systematic review. BMC oral health. 2016. 16. 12. 10.1186/s12903-016-0171-6.
154. J. D. Bader, D. A. Shugars. The evidence supporting alternative management strategies for early occlusal caries and suspected occlusal dentinal caries. The journal of evidence-based dental practice. 2006. 6. 1. 91-100. 10.1016/j.jebdp.2005.12.004.
188. Topical fluorides guidance on the use of topical fluorides for caries prevention in children and adolescents in Ireland. Guideline Development Group Health Research Board (HRB) University College Cork (UCC). 2009.
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Barn og unge 2–20 år bør få fluorlakk som behandling av aktiv initialkaries [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 31. mars 2022, lest 29. september 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/non-operativ-behandling-av-emaljekaries-hos-barn-og-unge/barn-og-unge-220-ar-bor-fa-fluorlakk-som-behandling-av-aktiv-initialkaries