Karies i emaljen. Inndeles i grad 1 og 2, hvor 1 er ytterste og 2 er innerste halvdel av emaljen.
Tannlege eller tannpleier har som pasientens behandler det overordnede ansvaret for tiltaket, men kan delegere oppgaver til tannhelsesekretær. Tannlege eller tannpleier har da ansvar for å følge opp vedkommende jf. helsepersonelloven § 5.
Det er godt dokumentert at fluorlakk, i tillegg til daglig tannpuss med fluortannkrem, kan stanse utvikling av initiale karieslesjoner. Effekten er uavhengig av barnets kariesrisiko.
Tilleggseffekten ved applisering av fluorlakk utover to ganger årlig er ikke dokumentert, men få av studiene i forskningsgrunnlaget undersøkte dette. I de fleste studiene ble fluorlakk påført to ganger årlig. En tilleggseffekt ved hyppigere påføring kan derfor ikke utelukkes, spesielt ikke for barn med høy kariesaktivitet eller høy kariesrisiko.
Fordeler:
Ulemper:
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.
Moderat.
Det vurderes å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsette de ulike utfallene.
Den relative viktigheten av tre utfall er vurdert etter en skala fra 1 til 10:
Tiltaket medfører sannsynligvis ingen ekstra kostnader av betydning siden det gjøres i dag.
Forskningsgrunnlaget er basert på en retningslinje, «Topical fluorides. Evidence based guidance on the use of topical fluorides for caries prevention in children and adolescents in Ireland» og supplert med to nyere systematiske oversikter (Marinho et al., 2013; Tellez et al., 2013). Kunnskapsgrunnlaget ble oppdatert med nytt søk i 2017 og det ble funnet to relevante systematiske oversikter (Lenzi et al., 2016, Gao et al., 2016).
Retningslinjen inkluderte en systematisk oversikt som vurderte effekten av fluorlakk bruk på høyrisikoindivider og fant at evidensen for effekten er utilstrekkelig (Bader et al., 2001). I tillegg ble to nyere randomiserte kontrollerte forsøk (RCT) omtalt: den ene inkluderte ungdom fra områder med lav, moderat og høy kariesrisiko (Moberg Sköld et al., 2005), og den andre førskolebarn med høy karies risiko (Weintraub et al., 2006). Begge studiene rapporterte signifikant lavere kariestilvekst i høyrisiko gruppen som fikk fluorlakkpensling sammenliknet med kontrollgruppen. Moberg Sköld et al., viste at forebygget andel (PF) i approksimale flater ved pensling på skolen to ganger i året var 69 % i høy-, 66 % i medium- og 20 % i lavrisikoområde.
Weintraub et al., viste at tilrettelagt informasjon gitt til foresatte for førskolebarn fra lavinntekts innvandrerfamilier i USA, ga høyere kariestilvekst sammenliknet med informasjon og fluorlakkpensling en gang i året (OR=2.2, 95 % CI 1.19–4.08) eller informasjon og fluorlakk pensling to ganger i året (OR=3.77; 95 % CI=1.88–7.58).
En systematisk oversikt så på kariesforebyggende effekt av fluorlakk (Marinho et al., 2013) og inkluderte 22 studier publisert før 13. mai 2013. Oversikten konkluderte med at fluorlakk hadde kariesforebyggende effekt både på primære og permanente tenner. Analysene kunne ikke påvise at effekten av fluorlakk var relatert til karies alvorlighet ved baseline.
En annen systematisk oversikt av moderat kvalitet (Tellez et al., 2013) så på effekten av fluorlakk som ikke-operativ behandling av initiale karieslesjoner. Oversikten inkluderte tre studier hvor effekten av fluorlakk på initiale lesjoner ble vurdert. De fant at bruk av fluorlakk hadde effekt og reduserte både progresjonen og insidensen av begynnende karieslesjoner.
En systematisk oversikt så på effekt av fluorpreparater for å stanse karies i emalje basert på 10 studier (Gao et al., 2016). Fem studier med 5 % NaF ble inkludert i metaanalyse. Forfatterne konkluderte med at 5 % NaF har effekt og kan stanse kariesutvikling i emalje. De inkluderte barna fikk også hygieneinstruksjon som del av behandlingen.
En systematisk oversikt så på effekt av fluorlakk i non-operativ behandling av initiale karieslesjoner (Lenzi et al., 2016). Den inkluderte fem studier, og tre av disse ble inkludert i metaanalyse. Flere av studiene ble også inkludert i Gao et al., 2016. Oversikten konkluderte med at fluorlakk kan stanse utvikling av initiale karieslesjoner. I de inkluderer studiene var det forskjellig hyppighet av påføring av fluorlakk (fire ukentlige penslinger, to penslinger i løpet av to mnd., tre penslinger med fire mnd. mellomrom). Det ble ikke funnet forskjell i effekt mellom de forskjellige metodene.
10. J. A. Weintraub, F. Ramos-Gomez, B. Jue, S. Shain, C. I. Hoover, J. D. Featherstone, S. A. Gansky. Fluoride varnish efficacy in preventing early childhood caries. Journal of dental research. 2006. 85. 2. 172-6. 10.1177/154405910608500211.
33. M. Tellez, J. Gomez, S. Kaur, I. A. Pretty, R. Ellwood, A. I. Ismail. Non-surgical management methods of noncavitated carious lesions. Community dentistry and oral epidemiology. 2013. 41. 1. 79-96. 10.1111/cdoe.12028.
81. V. C. Marinho, H. V. Worthington, T. Walsh, J. E. Clarkson. Fluoride varnishes for preventing dental caries in children and adolescents. The Cochrane database of systematic reviews. 2013. 7. Cd002279. 10.1002/14651858.CD002279.pub2.
91. T. L. Lenzi, A. F. Montagner, F. Z. Soares, R. de Oliveira Rocha. Are topical fluorides effective for treating incipient carious lesions?: A systematic review and meta-analysis. Journal of the American Dental Association (1939). 2016. 147. 2. 84-91.e1. 10.1016/j.adaj.2015.06.018.
123. S. S. Gao, S. Zhang, M. L. Mei, E. C. Lo, C. H. Chu. Caries remineralisation and arresting effect in children by professionally applied fluoride treatment - a systematic review. BMC oral health. 2016. 16. 12. 10.1186/s12903-016-0171-6.
154. J. D. Bader, D. A. Shugars. The evidence supporting alternative management strategies for early occlusal caries and suspected occlusal dentinal caries. The journal of evidence-based dental practice. 2006. 6. 1. 91-100. 10.1016/j.jebdp.2005.12.004.
188. Topical fluorides guidance on the use of topical fluorides for caries prevention in children and adolescents in Ireland. Guideline Development Group Health Research Board (HRB) University College Cork (UCC). 2009.
Siste faglige endring: 31. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Barn og unge 2–20 år bør få fluorlakk som behandling av aktiv initialkaries [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 31. mars 2022, lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/non-operativ-behandling-av-emaljekaries-hos-barn-og-unge/barn-og-unge-220-ar-bor-fa-fluorlakk-som-behandling-av-aktiv-initialkaries