1. Tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning om barn og unge 0-20 år
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Den offentlige tannhelsetjenestens ledelse bør
ha overordnede samarbeidsavtaler med kommuner og helseforetak som danner grunnlag for avtaler med underliggende enheter
ha operative avtaler om samarbeid med underliggende enheter som
har nytteverdi for pasientene og tjenestene
beskriver retningen for et praktisk samarbeid rundt barnet eller ungdommen
tilstreber å møtes på allerede eksisterende arenaer.
samarbeide med relevante statlige virksomheter i fylket
samarbeidsmøter med statsforvalteren ved fylkeslegen og delta på statsforvalterens temamøter med kommunene.
for eksempel gjøre avtalene kjent i organisasjonen og sørge for at de etterleves.
Tilrettelegging for samarbeid, for eksempel for elektronisk kommunikasjon.
Plan for gjensidig opplæring, veiledning og faglig støtte.
Rapportering på sentrale parametre.
Evaluering.
Operative samarbeidsavtaler
er mer konkrete og har som formål å legge til rette for et funksjonelt og faglig forsvarlig samarbeid rundt den enkelte pasient, om helsefremmende og forebyggende tjenester og behandling.
krisesentre. Lov om kommunale krisesentertilbod fastslår at kommunen skal sørge for et krisesentertilbud som skal kunne benyttes av personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgiving eller et trygt og midlertidig botilbud.
leppe-kjeve-ganespalteteam (LKG, ved Rikshospitalet og Haukeland)
spise- og ernæringsteam
barne- og ungdomsavdeling
habilitering- og rehabiliteringsenhetsenhet.
barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
Distriktspsykiatrisk senter (DPS) se anbefalingen «Barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom». Helsedirektoratet har utviklet en nasjonal veileder om Psykisk helsevern for barn og unge som kan være nyttig.
Eksempler på innhold i operative samarbeidsavtaler:
Kunnskapsutveksling, gjensidig informasjon eller opplæring
Henvisninger og epikriser - rutiner
Hvem som bør henvises til tannklinikken, for eksempel
barn og unge med forhøyet kariesrisiko
Tverrfaglig samarbeid om den enkelte pasient
Tannhelse som tema i eksisterende tverrfaglige møter for den enkelte pasient
Opplæring og veiledning av pasientenes omsorgspersoner i daglig forebyggende tiltak, eksempelvis ansatte i bo- og omsorgsinstitusjoner
Koordinering av
behandlinger under generell anestesi slik at flere behandlinger av pasienten utføres under samme anestesi (samnarkose)
konsultasjoner for å redusere reiser og tidsbruk for familien.
er statens representant i fylket og skal bidra til å samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomheten, se instruks for fylkesmenn (regjeringen.no). Statsforvalteren er tillagt en rekke oppgaver fra departement, direktorat og tilsyn.
være pådriver for å nå målet om god tannhelse for alle, inkludert urbefolkning, innvandrerbefolkningen og andre sårbare grupper som innsatte i fengsel og personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer
bidra til at retten til offentlige tannhelsetjenester gjøres kjent
bidra til at tjenestemottakere får nødvendig tann- og munnstell fra kommunens helse- og omsorgstjeneste
bidra til at den offentlige tannhelsetjenesten yter nødvendig opplæring av helse- og omsorgspersonell
Noen barn, først og fremst i gruppen av barn med særlige behov, har også sammensatte behov. Disse må løses i et samarbeid mellom flere fagprofesjoner eller yrkesgrupper for at barnet skal få helhetlig behandling, jf. helsepersonelloven § 4 andre ledd. Samarbeidsavtaler på ledernivå bereder grunnen for operative avtaler og tannhelsepersonells tverrfaglige samarbeid rundt det enkelte barn.
Nasjonal veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov retter seg til ledere på alle nivåer i virksomheter som yter tjenester til denne gruppen. Veilederen slår fast at sektorer utenfor helse- og omsorgstjenesten også har en viktig rolle, og anbefaler tverrfaglig samarbeid som grunnleggende metodikk i oppfølging av personer med behov for omfattende tjenester. Tverrfaglig tilnærming gjør at tjenestene i større grad blir i stand til å møte behovet for helhet hos den enkelte pasient.
Statsforvalteren har samordningsmyndighet og har jevnlige møter med kommunene i fylket. Dette er en god arena for samhandling og informasjonsutveksling mellom tannhelsetjenesten og kommuner om aktuelle tema, blant annet nødvendig samarbeid om felles målgrupper. I styringsdokumenter for 2022 har statsforvalteren ansvar for å bidra til å nå flere mål knyttet til tannhelsetjenester.
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Den offentlige tannhelsetjenesten skal ha operative samarbeidsavtaler med helsestasjon- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.
Avtalen skal sikre
at helsestasjon ved helsesykepleier eller helsestasjonslege
gode henvisningsrutiner som sikrer at helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom henviser barn og ungdom til den offentlige tannhelsetjenesten ved behov.
Tannlege eller tannpleier
skal gi den opplæring og veiledning som er nødvendig for at personell i helsestasjon- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom ivaretar sine tannhelsefaglige oppgaver i tråd med denne retningslinjen og med Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten
bør følge opp alle henvisninger fra helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom ved å sende epikrise.
Hovedinnhold i samarbeidsavtalen:
Formål med avtalen
Partenes ansvar og forpliktelser
Rutiner for hvordan helsestasjon og skolehelsetjenesten skal følge opp barnas tannhelse og motivere til gode tannhelsevaner
Rutiner for samarbeid om munnundersøkelser på helsestasjon 0-5 år
Rutiner for å henvise barn og ungdommer til den offentlige tannhelsetjenesten
Plan for gjensidig opplæring, veiledning og faglig støtte, herunder kriterier for henvisning
Beskrivelse av hvilke kvalitetsdata som skal føres og bør evalueres
Oppgaver for helsesykepleier eller helsestasjonslege:
Gi råd om tannvennlig kosthold, fremme gode tannhelsevaner og vise foreldre hvordan de skal pusse sine barns tenner med fluortannkrem, se anbefaling om munnundersøkelser - Praktisk
Foreta undersøkelse av munn og tenner og tannstatus fire ganger før barnet er tre år (6 uker, 6 mnd., 1 år og 2 år), se anbefaling om munnundersøkelser
gi nødvendige opplysninger og informasjon om tann- og munnhelse i helsestasjonsprogrammet, på skolestartundersøkelsen og i helsesamtalen på 8. trinn.
Henvise barn eller ungdom til tannklinikken hvis de trenger det
Helsestasjon for ungdom
Se kapittel om Helsestasjon for ungdom i Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten
Den offentlige tannhelsetjenesten skal etter tannhelsetjenesteloven § 1-3 gi et «regelmessig og oppsøkende» tannhelsetilbud til utvalgte prioriterte grupper, herunder barn og ungdom 0–20 år. Gruppene i tannhelsetjenesteloven § 1-3 har også rett på nødvendig tannhelsehjelp, jf. tannhelsetjenesteloven § 2-1. For barn under tre år utfører lege eller helsesykepleier munnundersøkelser på helsestasjonen. For at fylkeskommunen skal kunne oppfylle kravet til oppsøkende virksomhet for denne pasientgruppen, må den offentlige tannhelsetjenesten samarbeide med helsestasjonene i kommunene slik at helsesykepleier og annet personell ved helsestasjonen får veiledning og opplæring om tannhelse, og at foresatte får nødvendig informasjon og barna får det tilbudet de har krav på.
Tannhelse er en viktig del av helsekonsultasjonene og helseopplysningen som skjer i helsestasjonstjenesten, både i en ernærings- og omsorgssammenheng og for å avdekke karies eller generell sykdom som kan påvirke tannhelsen. Helsestasjon har et særlig ansvar for å følge opp barns tannhelse før 3 år og henvise til tannhelsetjenesten ved behov.
Skolehelsetjenesten har tannhelse som tema i skolestartundersøkelsen og helsesamtalen (8. trinn). Skolehelsetjenesten har også ansvar for helsetjenesten i videregående skole, og kan informere om rettigheter til tannhelsetjenester og fange opp utsatte ungdommer.
Alle kommuner skal ha et helsestasjonstilbud for ungdom opp til 20 år, jamfør forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 3 første ledd bokstav b. Her kan ungdom med behov for tannhelsetjenester fanges opp. Et systematisk samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er nødvendig for å bidra til at utsatte ungdommer får et tannhelsetilbud.
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Den offentlige tannhelsetjenesten bør ha samarbeidsavtaler med asylmottak og omsorgssentre for mindreårige asylsøkere for å
bidra til at alle beboere fra 0-20 år får tilbud om tannhelsetjenester, herunder forebyggende tjenester
Tannlege eller tannpleier bør
være oppmerksom på at noen barn og unge med flyktningbakgrunn kan ha vært utsatt for tortur eller andre opplevelser som gjør at de er traumatiserte eller har andre psykiske lidelser og derfor kan ha behov for tilrettelagte tjenester
søke råd eller henvise disse pasientene til tilrettelagt tilbud ved tannbehandlingsangst eller spesialist i pedodonti, hvis tannlege eller tannpleier selv ikke har tilstrekkelig kompetanse.
Flyktninger og asylsøkere i alderen 0–20 år har i henhold til tannhelsetjenesteloven § 1-3 rett til undersøkelse og behandling i den offentlige tannhelsetjenesten. Barn 0–18 år har krav på vederlagsfrie tannhelsetjenester, og ungdom 18–20 år skal betale maksimalt 25 % av fastsatte takster. Nasjonal veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente inneholder informasjon om rettighetene til barn av flyktninger og asylsøkere.
Mottak og omsorgssentre, flyktninger og asylsøkere må ha kjennskap til barn og unges rettigheter til tannhelsetjenester. Systematisk samarbeid med mottak og omsorgssentre for mindreårige asylsøkere, er nødvendig for for å sikre at barn og unge får ivaretatt sine rettigheter til tannhelsetjenester, og får hjelp og støtte til god egenomsorg og gode tannhelsevaner.
Disse barna utgjør en sårbar gruppe og mange kan ha høy risiko for utvikling av tannsykdom.
Ressurshensyn
Budsjettkostnadene antas å være lave. Det vil være økte tidsressurser for å utarbeide, inngå, vedlikeholde og utvikle samarbeidet med de enkelte aktørene. Kostnadene vil variere mellom fylkene etter hva de har på plass allerede.
Tiltaket er nødvendig for at tannhelsetjenesten skal ivareta sitt ansvar i henhold til tannhelsetjenesteloven.
Svak anbefaling brukes når ulike valg vil kunne være riktig, avhengig av pasient og situasjon. Uttrykk som brukes er "kan" og "foreslår".
Den offentlige tannhelsetjenesten kan ha samarbeidsavtale med barnehager om
Barnehagen har ansatt pedagoger og bruker læringsmodeller som kan
være til hjelp i et tverrfaglig samarbeid om barn med særlige behov
tilvenning av barn på tannklinikken og kan for eksempel
ha temadag om tenner i barnehagen og komme på besøk til tannklinikken
Forslag til smittevern ved tannpuss
barn har egen tannbørste og egen tannkrem som oppbevares i etui med barnets navn
etuiene oppbevares i skap som barna ikke har tilgang til
vask av hender før og etter tannpuss.
Samarbeid mellom barnehagen og tannhelsetjenesten kan være nyttig i et tverrfaglig samarbeid rundt barn med særlige behov.
Majoriteten av førskolebarn tilbringer store deler av hverdagen i barnehagen, og samarbeidet kan ha betydning for å etablere gode tannhelsevaner og forebygge tannbehandlingsangst. Barnehagepedagoger har kunnskap om hvilke forsterkere som fungerer generelt og for det enkelte barn, for å fremme positiv atferd.
Det er godt dokumentert at tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig er effektivt for å forebygge karies. Flere småbarn får tannpuss bare en gang om dagen hjemme, og noen sjeldnere. Barn som ikke får gjennomført tilstrekkelig tannpuss hjemme, antas å ha særlig god nytte av tannpuss i barnehagen.
Smittevern
Jamfør forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 17 skal virksomheten planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig. Dette kravet er beskrevet nærmere i veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Miljø og helse i barnehagen. Håndhygiene er trukket frem som sentralt.
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Den offentlige tannhelsetjenestens ledelse er ansvarlig for at behandling, kommunikasjon, service og informasjon er av god kvalitet.
Ledelsen bør derfor sørge for at det blir
utarbeidet kriterier for god kvalitet
gjennomført regelmessige brukerundersøkelser blant barn og unge 0-20 år og deres foresatte
brukermedvirkning i både utarbeidelse av kriterier og brukerundersøkelser
Felles brukerundersøkelser med samarbeidspartnere, for eksempel med helsestasjonen, kan vurderes.
Brukerundersøkelsene kan gjennomføres lokalt, i fylket eller i regionen.
Forslag til tema i undersøkelsen
innkallingspraksis og møte med tannklinikken
tilfredshet med personalet - kommunikasjon
tilbudet om akutt tannhelsehjelp
tilbud barn med tannbehandlingsangst, særlige behov eller annet
helsefremmende og forebyggende tjenester
tilgjengelighet til tannlege, tannpleier, spesialist i pedodonti, andre tannlegespesialister
informasjon om behandling og behandlingstilbud
andre tjenester eller behandlingstilbud som savnes
åpningstider
Bistand til planlegging og gjennomføring
Regionalt odontologisk kompetansesenter som bistår tannhelsetjenesten eller utføre undersøkelser i samarbeid med tjenesten.
Universitet
Studier kan gjennomføres av stipendiater, master- eller bachelorsstudenter.
Kvalitative studier kan gi verdifull informasjon om barn og foresattes meninger og opplevelser av tilbud og møte med tjenesten.
Brukermedvirkning på system og individnivå er lovpålagt. Barn, ungdom og deres foresatte har rett til å medvirke ved gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.
Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 12 at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal gis mulighet til fritt å gi uttrykk for disse i alle forhold som vedrører barnet, og at barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Dette er også hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven.
Kunnskapsbasert praksis omfatter brukerkunnskap eller synspunkter i tillegg til klinisk erfaring og forskning. Brukererfaringer er med andre ord en nødvendig forutsetning for kunnskapsbaserte tjenester.