1. Tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning om barn og unge 0-20 år
Den offentlige tannhelsetjenestens ledelse bør
- ha overordnede samarbeidsavtaler med kommuner og helseforetak som danner grunnlag for avtaler med underliggende enheter
- ha operative avtaler om samarbeid med underliggende enheter som
- har nytteverdi for pasientene og tjenestene
- beskriver retningen for et praktisk samarbeid rundt barnet eller ungdommen
- tilstreber å møtes på allerede eksisterende arenaer.
- samarbeide med relevante statlige virksomheter i fylket
- samarbeidsmøter med statsforvalteren ved fylkeslegen og delta på statsforvalterens temamøter med kommunene.
- samarbeide med Statens Barnehus, se egen anbefaling
Innhold i overordnede avtaler:
- Formål med avtalen.
- Partenes ansvar og forpliktelser
- for eksempel gjøre avtalene kjent i organisasjonen og sørge for at de etterleves.
- Tilrettelegging for samarbeid, for eksempel for elektronisk kommunikasjon.
- Plan for gjensidig opplæring, veiledning og faglig støtte.
- Rapportering på sentrale parametre.
- Evaluering.
Operative samarbeidsavtaler
er mer konkrete og har som formål å legge til rette for et funksjonelt og faglig forsvarlig samarbeid rundt den enkelte pasient, om helsefremmende og forebyggende tjenester og behandling.
Aktuelle enheter i kommuner kan være
- helse- og omsorgstjenesten (inkludert private som har avtale med kommunen)
- koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
- barnevernet, se egen anbefaling
- psykisk helse- og rustjeneste
- krisesentre. Lov om kommunale krisesentertilbod fastslår at kommunen skal sørge for et krisesentertilbud som skal kunne benyttes av personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgiving eller et trygt og midlertidig botilbud.
- bo- og omsorgsinstitusjoner
- barnehager, se egen anbefaling
Aktuelle enheter i helseforetak kan være
- anestesienhet
- oralt helseteam (sykehusodontologi)
- øre-nese-halsavdeling
- leppe-kjeve-ganespalteteam (LKG, ved Rikshospitalet og Haukeland)
- spise- og ernæringsteam
- barne- og ungdomsavdeling
- habilitering- og rehabiliteringsenhetsenhet.
- barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
- Distriktspsykiatrisk senter (DPS) se anbefalingen «Barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom». Helsedirektoratet har utviklet en nasjonal veileder om Psykisk helsevern for barn og unge som kan være nyttig.
Eksempler på innhold i operative samarbeidsavtaler:
- Kunnskapsutveksling, gjensidig informasjon eller opplæring
- Henvisninger og epikriser - rutiner
- Hvem som bør henvises til tannklinikken, for eksempel
- barn og unge med forhøyet kariesrisiko
- Tverrfaglig samarbeid om den enkelte pasient
- Tannhelse som tema i eksisterende tverrfaglige møter for den enkelte pasient
- Opplæring og veiledning av pasientenes omsorgspersoner i daglig forebyggende tiltak, eksempelvis ansatte i bo- og omsorgsinstitusjoner
- Koordinering av
- behandlinger under generell anestesi slik at flere behandlinger av pasienten utføres under samme anestesi (samnarkose)
- konsultasjoner for å redusere reiser og tidsbruk for familien.
- Ergonomiske hjelpemidler,
Statsforvalteren
er statens representant i fylket og skal bidra til å samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomheten, se instruks for fylkesmenn (regjeringen.no). Statsforvalteren er tillagt en rekke oppgaver fra departement, direktorat og tilsyn.
Jamfør styringsdokumentene i 2022, punkt 5.1.3.9. tannhelsetjenester (statsforvalteren.no) skal statsforvalteren
- være pådriver for å nå målet om god tannhelse for alle, inkludert urbefolkning, innvandrerbefolkningen og andre sårbare grupper som innsatte i fengsel og personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer
- bidra til at retten til offentlige tannhelsetjenester gjøres kjent
- bidra til at tjenestemottakere får nødvendig tann- og munnstell fra kommunens helse- og omsorgstjeneste
- bidra til at den offentlige tannhelsetjenesten yter nødvendig opplæring av helse- og omsorgspersonell
Noen barn, først og fremst i gruppen av barn med særlige behov, har også sammensatte behov. Disse må løses i et samarbeid mellom flere fagprofesjoner eller yrkesgrupper for at barnet skal få helhetlig behandling, jf. helsepersonelloven § 4 andre ledd. Samarbeidsavtaler på ledernivå bereder grunnen for operative avtaler og tannhelsepersonells tverrfaglige samarbeid rundt det enkelte barn.
Nasjonal veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov retter seg til ledere på alle nivåer i virksomheter som yter tjenester til denne gruppen. Veilederen slår fast at sektorer utenfor helse- og omsorgstjenesten også har en viktig rolle, og anbefaler tverrfaglig samarbeid som grunnleggende metodikk i oppfølging av personer med behov for omfattende tjenester. Tverrfaglig tilnærming gjør at tjenestene i større grad blir i stand til å møte behovet for helhet hos den enkelte pasient.
Tannhelsetjenesteloven har ikke egne bestemmelser om fylkeskommunens samarbeid med kommuner eller helseforetak, men det er varslet en ny bestemmelse i tannhelsetjenesteloven § 1-4a om fylkeskommunens samarbeidsplikt. Kommuner og helseforetak har plikt til å samarbeide med den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 første og andre ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1e første ledd.
Statsforvalteren har samordningsmyndighet og har jevnlige møter med kommunene i fylket. Dette er en god arena for samhandling og informasjonsutveksling mellom tannhelsetjenesten og kommuner om aktuelle tema, blant annet nødvendig samarbeid om felles målgrupper. I styringsdokumenter for 2022 har statsforvalteren ansvar for å bidra til å nå flere mål knyttet til tannhelsetjenester.
Den offentlige tannhelsetjenesten skal ha operative samarbeidsavtaler med helsestasjon- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.
Avtalen skal sikre
- at helsestasjon ved helsesykepleier eller helsestasjonslege
- følger opp tannhelsen hos barn 0-5 år og etablerer gode tannhelsevaner fra tidlig alder
- gjennomfører munnundersøkelser på barn 0-3 år på en forsvarlig og trygg måte
- at skolehelsetjenesten bidrar med å følger opp barn og unges tannhelse
- gode henvisningsrutiner som sikrer at helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom henviser barn og ungdom til den offentlige tannhelsetjenesten ved behov.
Tannlege eller tannpleier
- skal gi den opplæring og veiledning som er nødvendig for at personell i helsestasjon- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom ivaretar sine tannhelsefaglige oppgaver i tråd med denne retningslinjen og med Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten
- bør følge opp alle henvisninger fra helsestasjon, skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom ved å sende epikrise.
Hovedinnhold i samarbeidsavtalen:
- Formål med avtalen
- Partenes ansvar og forpliktelser
- Rutiner for hvordan helsestasjon og skolehelsetjenesten skal følge opp barnas tannhelse og motivere til gode tannhelsevaner
- Rutiner for samarbeid om munnundersøkelser på helsestasjon 0-5 år
- Rutiner for å henvise barn og ungdommer til den offentlige tannhelsetjenesten
- Plan for gjensidig opplæring, veiledning og faglig støtte, herunder kriterier for henvisning
- Beskrivelse av hvilke kvalitetsdata som skal føres og bør evalueres
Se anbefalingen Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal ha et systematisk samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten.
Oppgaver for helsesykepleier eller helsestasjonslege:
- Gi råd om tannvennlig kosthold, fremme gode tannhelsevaner og vise foreldre hvordan de skal pusse sine barns tenner med fluortannkrem, se anbefaling om munnundersøkelser - Praktisk
- Foreta undersøkelse av munn og tenner og tannstatus fire ganger før barnet er tre år (6 uker, 6 mnd., 1 år og 2 år), se anbefaling om munnundersøkelser
- Henvise barn til tannklinikk når det er behov. Det er utarbeidet henvisningskriterier (PDF) for helsestasjonen og skjema for henvisning fra helsestasjon til tannhelsetjenesten (DOC)
Oppgaver for personellet i skolehelsetjenesten
- gi nødvendige opplysninger og informasjon om tann- og munnhelse i helsestasjonsprogrammet, på skolestartundersøkelsen og i helsesamtalen på 8. trinn.
- Henvise barn eller ungdom til tannklinikken hvis de trenger det
Helsestasjon for ungdom
Se kapittel om Helsestasjon for ungdom i Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten
Den offentlige tannhelsetjenesten skal etter tannhelsetjenesteloven § 1-3 gi et «regelmessig og oppsøkende» tannhelsetilbud til utvalgte prioriterte grupper, herunder barn og ungdom 0–20 år. Gruppene i tannhelsetjenesteloven § 1-3 har også rett på nødvendig tannhelsehjelp, jf. tannhelsetjenesteloven § 2-1. For barn under tre år utfører lege eller helsesykepleier munnundersøkelser på helsestasjonen. For at fylkeskommunen skal kunne oppfylle kravet til oppsøkende virksomhet for denne pasientgruppen, må den offentlige tannhelsetjenesten samarbeide med helsestasjonene i kommunene slik at helsesykepleier og annet personell ved helsestasjonen får veiledning og opplæring om tannhelse, og at foresatte får nødvendig informasjon og barna får det tilbudet de har krav på.
Det følger av forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten§ 4 bokstav c at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal samarbeide med den offentlige tannhelsetjenesten.
Tannhelse er en viktig del av helsekonsultasjonene og helseopplysningen som skjer i helsestasjonstjenesten, både i en ernærings- og omsorgssammenheng og for å avdekke karies eller generell sykdom som kan påvirke tannhelsen. Helsestasjon har et særlig ansvar for å følge opp barns tannhelse før 3 år og henvise til tannhelsetjenesten ved behov.
Skolehelsetjenesten har tannhelse som tema i skolestartundersøkelsen og helsesamtalen (8. trinn). Skolehelsetjenesten har også ansvar for helsetjenesten i videregående skole, og kan informere om rettigheter til tannhelsetjenester og fange opp utsatte ungdommer.
Alle kommuner skal ha et helsestasjonstilbud for ungdom opp til 20 år, jamfør forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 3 første ledd bokstav b. Her kan ungdom med behov for tannhelsetjenester fanges opp. Et systematisk samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er nødvendig for å bidra til at utsatte ungdommer får et tannhelsetilbud.
Den offentlige tannhelsetjenesten bør ha samarbeidsavtaler med asylmottak og omsorgssentre for mindreårige asylsøkere for å
- bidra til at alle beboere fra 0-20 år får tilbud om tannhelsetjenester, herunder forebyggende tjenester
Tannlege eller tannpleier bør
- være oppmerksom på at noen barn og unge med flyktningbakgrunn kan ha vært utsatt for tortur eller andre opplevelser som gjør at de er traumatiserte eller har andre psykiske lidelser og derfor kan ha behov for tilrettelagte tjenester
- søke råd eller henvise disse pasientene til tilrettelagt tilbud ved tannbehandlingsangst eller spesialist i pedodonti, hvis tannlege eller tannpleier selv ikke har tilstrekkelig kompetanse.
Se nasjonal veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.
Eksempel på innhold i samarbeidsavtale:
Mål
- God tannhelse blant barn og unge 0-20 år som bor på mottak og omsorgssentre for mindreårige asylsøkere
- hvert barn år en så god tannhelse som mulig ut fra sine forutsetninger
Tiltak/delmål:
- hjelpe hvert barn eller ungdom så de blir i stand til å ivareta egen tannhelse, eventuelt med hjelp av foresatte eller omsorgspersoner
- hvert barn får et helhetlig tilbud som er tilpasset deres behov
- etablere gode samarbeidsrutiner mellom mottak og tannklinikk
- kvalitetssikre tannhelseinformasjonen og tilrettelegge slik at pasienten får et helhetlig tilbud tilpasset egne forutsetninger, språk og behov
- sørge for god kommunikasjon ved kvalifisert tolk
Flyktninger og asylsøkere i alderen 0–20 år har i henhold til tannhelsetjenesteloven § 1-3 rett til undersøkelse og behandling i den offentlige tannhelsetjenesten. Barn 0–18 år har krav på vederlagsfrie tannhelsetjenester, og ungdom 18–20 år skal betale maksimalt 25 % av fastsatte takster. Nasjonal veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente inneholder informasjon om rettighetene til barn av flyktninger og asylsøkere.
Mottak og omsorgssentre, flyktninger og asylsøkere må ha kjennskap til barn og unges rettigheter til tannhelsetjenester. Systematisk samarbeid med mottak og omsorgssentre for mindreårige asylsøkere, er nødvendig for for å sikre at barn og unge får ivaretatt sine rettigheter til tannhelsetjenester, og får hjelp og støtte til god egenomsorg og gode tannhelsevaner.
Disse barna utgjør en sårbar gruppe og mange kan ha høy risiko for utvikling av tannsykdom.
Ressurshensyn
Budsjettkostnadene antas å være lave. Det vil være økte tidsressurser for å utarbeide, inngå, vedlikeholde og utvikle samarbeidet med de enkelte aktørene. Kostnadene vil variere mellom fylkene etter hva de har på plass allerede.
Tiltaket er nødvendig for at tannhelsetjenesten skal ivareta sitt ansvar i henhold til tannhelsetjenesteloven.
Den offentlige tannhelsetjenesten kan ha samarbeidsavtale med barnehager om
- barn med særlige behov og sammensatte utfordringer
- daglig tannpuss i barnehagen
- tilvenning til tannbehandling og forebygging av angst for tannbehandling
- kommunikasjon med barn
Tannhelsepersonell kan
- bidra med opplæring av barnehageansatte og tilrettelegging for god tannhelse blant barn i barnehagen.
Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen har anbefalinger som er i tråd med et tannvennlig kosthold.
- Under Praktisk i anbefalingen Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen, er tannpuss i barnehagen nevnt som et tiltak.
Barnehagen har ansatt pedagoger og bruker læringsmodeller som kan
- være til hjelp i et tverrfaglig samarbeid om barn med særlige behov
- tilvenning av barn på tannklinikken og kan for eksempel
- ha temadag om tenner i barnehagen og komme på besøk til tannklinikken
Forslag til smittevern ved tannpuss
- barn har egen tannbørste og egen tannkrem som oppbevares i etui med barnets navn
- etuiene oppbevares i skap som barna ikke har tilgang til
- vask av hender før og etter tannpuss.
Samarbeid mellom barnehagen og tannhelsetjenesten kan være nyttig i et tverrfaglig samarbeid rundt barn med særlige behov.
Majoriteten av førskolebarn tilbringer store deler av hverdagen i barnehagen, og samarbeidet kan ha betydning for å etablere gode tannhelsevaner og forebygge tannbehandlingsangst. Barnehagepedagoger har kunnskap om hvilke forsterkere som fungerer generelt og for det enkelte barn, for å fremme positiv atferd.
Det er godt dokumentert at tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig er effektivt for å forebygge karies. Flere småbarn får tannpuss bare en gang om dagen hjemme, og noen sjeldnere. Barn som ikke får gjennomført tilstrekkelig tannpuss hjemme, antas å ha særlig god nytte av tannpuss i barnehagen.
Smittevern
Jamfør forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 17 skal virksomheten planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig. Dette kravet er beskrevet nærmere i veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Miljø og helse i barnehagen. Håndhygiene er trukket frem som sentralt.
Den offentlige tannhelsetjenestens ledelse er ansvarlig for at behandling, kommunikasjon, service og informasjon er av god kvalitet.
Ledelsen bør derfor sørge for at det blir
- utarbeidet kriterier for god kvalitet
- gjennomført regelmessige brukerundersøkelser blant barn og unge 0-20 år og deres foresatte
- brukermedvirkning i både utarbeidelse av kriterier og brukerundersøkelser
Felles brukerundersøkelser med samarbeidspartnere, for eksempel med helsestasjonen, kan vurderes.
Brukerundersøkelsene kan gjennomføres lokalt, i fylket eller i regionen.
Forslag til tema i undersøkelsen
- innkallingspraksis og møte med tannklinikken
- tilfredshet med personalet - kommunikasjon
- tilbudet om akutt tannhelsehjelp
- tilbud barn med tannbehandlingsangst, særlige behov eller annet
- helsefremmende og forebyggende tjenester
- tilgjengelighet til tannlege, tannpleier, spesialist i pedodonti, andre tannlegespesialister
- informasjon om behandling og behandlingstilbud
- andre tjenester eller behandlingstilbud som savnes
- åpningstider
Bistand til planlegging og gjennomføring
- Regionalt odontologisk kompetansesenter som bistår tannhelsetjenesten eller utføre undersøkelser i samarbeid med tjenesten.
- Universitet
- Studier kan gjennomføres av stipendiater, master- eller bachelorsstudenter.
- Folkehelseinstituttet (FHI) har utarbeidet Sjekkliste – lokale brukerundersøkelser
Kvalitative studier
Kvalitative studier kan gi verdifull informasjon om barn og foresattes meninger og opplevelser av tilbud og møte med tjenesten.
Brukermedvirkning på system og individnivå er lovpålagt. Barn, ungdom og deres foresatte har rett til å medvirke ved gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.
Det følger av FNs barnekonvensjon artikkel 12 at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter skal gis mulighet til fritt å gi uttrykk for disse i alle forhold som vedrører barnet, og at barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Dette er også hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven.
Brukerundersøkelser kan brukes som ledd i å kvalitetssikre tjenesten til barn og unge, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 8d. Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder til forskriften, IS-2220/2018.
Kunnskapsbasert praksis omfatter brukerkunnskap eller synspunkter i tillegg til klinisk erfaring og forskning. Brukererfaringer er med andre ord en nødvendig forutsetning for kunnskapsbaserte tjenester.
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2022