Tannhelsepersonell skal forebygge tannbehandlingsangst hos barn og unge
Tannlege eller tannpleier bør bygge en relasjon til barn, ungdom og foresatte som preges av tillit og respekt og skal
- samarbeide med barnet på en måte som barnet forstår og opplever betryggende
- tilpasse kommunikasjonen til barnets utviklingsnivå eller forutsetninger
- identifisere redde barn eller ungdommer tidlig og undersøke hva redselen handler om
- vurder å snakke med barnet eller ungdommen alene
- gi særskilt oppfølging ved behov, for eksempel hvis barnet eller ungdommen
- har blitt skremt av en vond opplevelse i helsetjenesten
- har vært utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, se eget kapittel
- gi tilvenning til behandlingssituasjonen slik at barnet eller ungdommen opplever forutsigbarhet, kontroll og mestring
- fokuser på det barnet eller ungdommen mestrer og gi positive forsterkninger
- holde avtaler, for eksempel
- ikke gjør mer enn planlagt selv om barnet mestrer behandlingen. Det kan oppleves som straff.
Hvis barnet vegrer seg bør tannlege eller tannpleier vurdere
- om tannbehandlingen er helt nødvendig
- om den kan gjøres annerledes
- om den kan utsettes slik at barnet får tid til å forberede seg eller bli mer moden for behandling.
Tannlege eller tannpleier skal ikke
- bruke tvang eller overtalelse for å gjennomføre en behandling med mindre tvang er vurdert som nødvendig, se egen anbefaling
- utføre smertefulle prosedyrer med mindre barnet har fått smertelindring som barnet opplever effektfull, se egen anbefaling
- kritisere eller bli sint på barnet når ting ikke fungerer. Når et barn ikke er modent eller ikke mestrer behandling, kan det komme til uttrykk på ulike måter. Det er ikke vond vilje fra barnet som ligger bak en «negativ» reaksjon eller atferd.
Å snakke med barnet alene
- finn en anledning for å snakke med barnet alene, se Praktisk i egen anbefaling
- søk gjerne veiledning hos spesialist i pedodonti eller annen fagperson med kompetanse om å snakke med barn.
Kunnskapsressurser:
De odontologiske utdanningene ved universitetene
Den grunnleggende metoden Tell-Show-Do (dentalfearcentral.org) benyttes av de odontologiske lærestedene i undervisningen av tannleger og tannpleiere.
Regionale odontologiske kompetansesentre
Tannhelsetjenestens kompetansesentre har ansatt psykologer, spesialister i pedodonti eller andre som kan være ressurspersoner for tannhelsepersonell i den offentlige tannhelsetjenesten når det gjelder forebygging av tannbehandlingsangst.
- Kompetansesenteret Tannhelse midt TkMidt
- Tannhelsetjenestens kompetansesenter TkVestland,
- Tannhelsetjenestens kompetansesenter øst TkØ,
- Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge TkNN
- Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland TkRog.
Eksempel på en ressurs er prosjektet Tbit - Trygge barn i tannbehandling ved TkMidt og Trøndelag fylkeskomme. Tbit omfatter både forebygging, pasientbehandling, forskning, fagutvikling og kurs.
TkØ har felles informasjon for kompetansesentrene på sin nettside og lenker til stoff om tannbehandlingsangst.
Barnehager
- Se anbefalingen tannhelsetjenesten kan ha samarbeidsavtale med barnehager
- Noen fylker har egne 3-års dager med bevisst satsing på å gjøre første besøk på tannklinikken trygt og lystbetont.
Omsorgsfull hjelp er en del av forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4. Det innebærer blant annet å handle eller opptre på en måte som medfører at barn og unge ikke utvikler tannbehandlingsangst. Tannhelsepersonell skal også handle aktivt med hensikt å forebygge tannbehandlingsangst. Å ikke gjøre dette vil være faglig uforsvarlig fordi tannbehandlingsangst øker risikoen for at tannhelsen reduseres, og det påfører barnet en psykisk lidelse. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn, jf. Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3.
Forskningsgrunnlaget viste en sammenheng mellom behandlerens atferd og barns barns tannbehandlingsangst eller atferd i behandlingssituasjon. Empatisk kommunikasjon, passende nivå av fysisk kontakt, verbal forklaring og beroligelse gjør barna mer samarbeidsvillige og reduserer angst. Bruk av tvang, overtalelse og negativ kritikk av barnet førte til angst og behandlingsvansker hos barnet.
Risikoen for utvikling av tannbehandlingsangst er enda større for barn med reduserte kognitive ferdigheter.
En tverrfaglig arbeidsgruppe med ekspertkunnskap har gitt råd om anbefalingen, se kapittel 12 Metode og Prosess.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- forebygger utvikling av tannbehandlingsangst og vegring for tannbehandling
- barnet og senere den voksne er en trygg pasient også i framtiden
- reduserer ulikheter i tannhelse
- barn og unge får en respektfull og trygg behandling
- barn og unge opplever å bli sett og hørt
Ingen ulemper funnet.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav
Verdier og preferanser
Det antas ikke å være noen betydelig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene. Ingen kjente negative utfall.
Den relative viktigheten av utfallene over er vurdert etter en skala fra 1-9 (høyest):
Tannbehandlingsangst: 9
Vegring: 9
Unngåelse: 9
Ressurshensyn
Tiltaket kan være besparende ved at gode relasjoner bygges og tannbehandlingsangst forebygges.
Beskrivelse av inkluderte studier
Ved systematisk litteratursøk ved Helsedirektoratets bibliotek i 2015 ble det funnet en relevant systematisk oversikt (Zhou et al., 2011). Oversikten hadde moderat til lav metodologisk kvalitet og inkluderte 11 studier. Den så på hvordan behandlerens atferd påvirker barnets angst og kooperasjon i tannbehandlingssituasjon. Resultatet var begrenset på grunn av forskjellige utfallsmål i de ulike studiene, men en sammenheng mellom behandlerens atferd og barnas tannbehandlingsangst/atferd i behandlingssituasjon ble påvist. Empatisk kommunikasjon, passende nivå av fysisk kontakt, verbal forklaring og beroligelse gjør barna mer samarbeidsvillige og reduserer angst. Bruk av tvang, overtalelse og negativ kritikk av barnet førte til angst og behandlingsvansker hos barnet.
Dokumentasjon av litteratursøk 2015 (pdf)
Referanse
- Zhou Y, Cameron E, Forbes G, Humphris G. Systematic review of the effect of dental staff behaviour on child dental patient anxiety and behaviour. Patient Educ Couns 2011;85(1):4-13.
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). Tannhelsepersonell skal forebygge tannbehandlingsangst hos barn og unge [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 31. mars 2022, lest 27. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/tannbehandlingsangst-blant-barn-og-unge/tannhelsepersonell-skal-forebygge-tannbehandlingsangst-hos-barn-og-unge