9. Barnemishandling, overgrep eller omsorgssvikt av barn og unge
Det brukes ulike begreper om vold mot barn og de kan overlappe hverandre.
- Barnemishandling og vold er overordnede begreper som omfatter alt; fysisk og psykisk vold, seksuelle og psykiske overgrep og omsorgssvikt. En vanlig oppfatning av begrepene er nok at de omfatter fysisk vold.
I retningslinjen benyttes oftest barnemishandling, overgrep og omsorgssvikt. - Overgrep: Incest og andre seksuelle overgrep eller psykiske overgrep/vold. «Overgrep» brukes ofte synonymt med «seksuelle overgrep» i retningslinjen.
- Omsorgssvikt (vanskjøtsel, «neglect»): En omsorgsperson forsømmer å dekke barnets grunnleggende behov slik at barnet utsettes for fysisk eller psykisk skade eller fare.
- «Dental neglect» er en form for omsorgssvikt som ofte benyttes i litteraturen om manglende oppfølging av nødvendige tannhelsebehov. I retningslinjen benyttes «alvorlig omsorgssvikt» synonymt med «omsorgssvikt».
I helsepersonelloven brukes «mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt» og tannhelsetjenesteloven bruker «vold eller seksuelle overgrep». Formuleringene omfatter både fysisk og psykisk vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.
- Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) benytter vold og overgrep mot barn som overordnete begreper, se her om begrepene Vold og overgrep.
Tannhelsepersonell skal
- være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten
- uten hinder av taushetsplikt og på eget initiativ umiddelbart melde fra til barnevernet, når det er grunn til å tro at et barn eller en ungdom blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.
- som grunnlag for beslutningen om å melde
- vurdere hvert barn eller ungdom individuelt
- ta beslutningen om å melde etter en helhetsvurdering av ulike tegn og eventuelle andre tilgjengelige opplysninger om pasienten. Vær oppmerksom på at alvorligheten i ett tegn eller opplysning alene kan være tilstrekkelig til å oppfylle lovens vilkår.
- informere, snakke og samarbeide med barnet på en måte som er tilpasset barnets situasjon, alder og modenhet, se Praktisk i egen anbefaling
- begrunne meldingen med konkrete forhold knyttet til barnets eller ungdommens situasjon. Det kreves ikke sannsynlighetsovervekt eller sikker viten for å utløse opplysningsplikten. Dersom det senere viser seg at barnets situasjon er mindre alvorlig enn antatt, eller at mistanken som førte til bekymringsmeldingen blir avkreftet, har tannhelsepersonellet ikke brutt den lovbestemte taushetsplikten, men gjort sin lovpålagte opplysningsplikt.
- som hovedregel informere barnets foresatte jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4, men ikke hvis dette kan medføre ulemper eller fare for barnet. I slike tilfeller skal tannhelsepersonellet drøfte saken med barnevernet og overlate til barnevernet å vurdere når og på hvilken måte foresatte skal informeres.
- dokumentere i pasientens journal.
Tannhelsepersonell bør ha kunnskap om
- opplysningsplikten til barnevernet og avvergelsesplikten til politiet
- samtalemetoder og kompetanse i å snakke med barn og unge de er bekymret for og snakke med barnet eller ungdommen alene
- hvordan de handler på bakgrunn av en bekymring.
Mer informasjon om opplysningsplikten til barnevernet
- Helsedirektoratets rundskriv Helsepersonelloven med kommentarer. Her omtales blant annet «alvorlig omsorgssvikt», under bokstav a):
- Hva som omfattes av begrepet «omsorgssvikt», og som dermed utløser en plikt til å melde fra til barneverntjenesten vil alltid avhenge av forholdene rundt det enkelte barnet. I en del tilfeller vil det være klart at barnet befinner seg i en situasjon som utløser plikt til å melde fra til barneverntjenesten. I andre tilfeller vil dette være vanskeligere å vurdere. Det er ikke lett å trekke absolutte grenser mellom akseptabel og uakseptabel omsorg. Alvorlighetsgraden og antallet forsømmelser barnet utsettes for, må vurderes. Det er også av betydning om forsømmelsene er sporadiske eller vedvarende.
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har blant annet informasjon om hvordan en rent praktisk melder fra, lenke til digital melding og mulighet til nedlastning av meldeskjema.
Ring gjerne barnevernet for å informere at du sender melding eller hvis du er usikker på om du skal sende melding. Som hovedregel skal opplysninger til barnevernet gis skriftlig. Unntaket er dersom det er akutt fare for barnets liv og helse.
Barnevernet skal jf. barnevernloven § 6-7a gi tilbakemelding til den som melder innen 3 uker.
Journalføring
Opplysninger som er nødvendige for å oppfylle tannhelsepelsepersonellets opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov skal journalføres, jf. journalforskriften.
Avvergelsesplikten
Opplysningsplikten til politiet gjelder «når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom». Det er ikke de samme vilkårene som når en har opplysningsplikt til barnevernet. Avvergelsesplikten etter straffeloven § 196 gjelder for alle, ikke bare helsepersonell.
Tannhelsepersonells opplysningsplikt til barnevernet er hjemlet i helsepersonelloven § 33. Det enkelte helsepersonell har et personlig og selvstendig ansvar for å oppfylle opplysningsplikten.
I følge tannhelsetjenesteloven § 1-3c, skal fylkeskommunen ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep.
Det følger av barnevernloven § 6-7a at barneverntjenesten skal gi den som har sendt melding til barneverntjenesten en tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal bekrefte at meldingen er mottatt og skal opplyse om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak. Tilbakemelding skal sendes innen tre uker etter at melding ble mottatt. Tilbakemelding kan unnlates når meldingen er åpenbart grunnløs eller andre særlige hensyn taler mot å gi tilbakemelding.
Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Denne handler blant annet om hvilken kunnskap ansatte i ulike etater i helse- og omsorgstjenesten, inkludert tannhelsetjenesten, bør ha for å oppdage utsatte barn, og hvordan de ansatte kan handle ved bekymringer.
Tannhelsepersonell bør kjenne til tegn eller funn som kan gi grunn til å tro at et barn eller en ungdom blir mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.
Følgende tegn kan gi grunn til bekymring:
Barnets, ungdommens eller foresattes atferd
- manglende fremmøte til tross for at tannhelsepersonell tilrettelegger og følger rutiner ved «ikke-møtt»;
- gjør en individuell vurdering av hvert enkelt barn, om det er andre forhold i tillegg til at barnet ikke møter som gir grunn til bekymring, se Praktisk.
- foresatte oppsøker ikke tannklinikken selv om barnet har tannbehandlingsbehov, for eksempel alvorlig karies eller tannskader
- foresatte eller pasient gjennomfører ikke nødvendig behandling eller tannpuss til tross for tiltak og råd fra tannhelsepersonell
- bekymringsfull atferd i forhold til barnets alder
- bekymringsfull foreldreatferd og samspill mellom barn og foreldre
- foresatte vil ikke samtykke til at tannlege samarbeider med andre fagenheter eller fagprofesjoner i behandlingen av barnet, selv om tannlege vurderer dette som viktig og forklarer det til de foresatte.
Psykiske tegn
- barnet eller ungdommen
- viser tegn til redsel eller angst, for eksempel ikke tør svare på spørsmål av redsel for reaksjon fra foreldre
- viser tegn til depresjon, selvskading, spiseforstyrrelser eller rusmisbruk
- dissosierer, det vil si blir fjerne; «forsvinner inn i sin egen verden»
- annet som du syns er påfallende eller uvanlig.
Tegn i munnen
- skader (traumer)
- der foresattes eller barnets forklaring ikke samsvarer med objektive funn
- der foresattes og barnets forklaring ikke samsvarer. Tilstreb å snakke med barn alene.
- skader med karakteristisk utseende eller mønster
- barn med skader som kommer sent til tannklinikken
- oppdagelse av «gamle» ubehandlete skader
- sår på tunge, kinnslimhinne, gane, leppebånd
- små punktformede blødninger (petekkier), rødme (erythem) eller slimhinneblødninger, spesielt i overgangen mellom bløt og hard gane, kan være tegn på oral penetrasjon
- uforklarlige slimhinnelesjoner
- alvorlig karies
- annet som du reagerer på eller som du vanligvis ikke ser.
For differensialdiagnoser ved ulike tegn i munnen, se Praktisk.
Tegn på kroppen
- brannsår
- områder i hodebunnen uten hår, kan skyldes lugging med avrivning av hår
- barnet har vondt for å sitte i stolen eller har et spesielt ganglag.
- blåmerker eller skader i hode–hals-regionen
- skader på begge sider av kroppen (symmetriske skader)
- skader på atypiske steder
- dårlig fysisk allmenntilstand, nedsatt høyde–vekt–utvikling eller redusert kognitiv utvikling
- skader på barn som ikke kan bevege seg fritt (småbarn og funksjonshemmede).
- annet som du reagerer på eller som du vanligvis ikke ser.
Å snakke med barn og handle ved en bekymring
- Kunnskapskilder
- nasjonal faglig retningslinje Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge
- Hvordan snakke med barn om vold, kapittel i veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress NKVTS.
- Det å snakke med barn alene kan være avgjørende for om barnet forteller om vold eller overgrep.
- Når barnet har fortalt noe, så ikke fortell det videre til andre før det er avtalt med barnet om hva, når, hvordan og til hvem det skal fortelles.
Undersøkelse og oppfølging av barnet
- Ta foto og/eller mikrobiologiske prøver hvis det er mulig. Foto av eventuelle skader kan eventuelt tas med målestokk. Du kan også tegne på eget ark som er vedlagt journalen.
- Ta eventuelt mikrobiologisk prøve ved slimhinnelesjoner, særlig de som er uforklarlige, for å avkrefte differensialdiagnoser, se pediatriveiledere. Prøvene sendes laboratorium for nærmere undersøkelse. Spesialist i pedodonti kan gi veiledning
- følg opp barnet odontologisk.
Eksempler på differensialdiagnoser ved ulike tegn i munnen:
- Slimhinnefunn: brennkopper (Impetigo contagiosa), munnsår (Herpes simplex), mononukleose (Epstein-Barr infeksjon).
- Alvorlig karies: Ulike emaljemineraliseringsforstyrresler som eksempelvis Amelogenesis Imperfecta og alvorlig Molar incisor hypomineralisation (MIH)
- Blåmerker: hemangiomer, blødningsforstyrrelser og blålige fødselsmerker.
Vurdering av bekymringsmelding når barn ikke møter
Det at barn eller unge ikke møter til avtalt time til tross for tiltak fra tannhelsepersonell, er ikke alene nok som begrunnelse for å melde til barnevernet. Det må foreligge annen eller andre grunner i tillegg.
Hvis barnet ikke har vært på tannklinikken tidligere kan det være vanskelig å vurdere om det er grunn til å tro at barnet er utsatt for vold. Her er noen eksempler på forhold som kan gi grunn til mistanke, i tillegg til «ikke-møtt»;
- barnet har vært innkalt tidligere og ikke møtt, og det har ikke vært mulig å komme i kontakt eller få respons fra foreldrene
- barnet har søsken med alvorlig karies eller tegn på vold eller omsorgssvikt
- du har kjennskap til noe i barnets familie som gir bekymring
- noe annet som bekymrer deg. Snakk gjerne med barnevernet om dette, uten å opplyse barnets navn eller andre forhold som kan røpe hvem barnet er.
Andre kilder om vold og overgrep
Se kapitlet «Vold og overgrep mot barn» i veileder om vold i nære relasjoner, utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Se også lenke til nettsider som benyttes av det pediatriske og pedodontiske fagmiljøene i Norge.
- Child protection and the dental team (CPDT). Engelske barnespesialister med forskningskompetanse står bak det faglige innholdet. Det er opplysninger her som ikke finnes andre steder, for eksempel mange gode illustrasjonsfoto, lenker til nyttig litteratur og andre webapplikasjoner.
- Royal College of Paediatrics and Child Health (RCPCH). Benyttes mye av barneleger og i pediatriutdanningen.
Tannhelsepersonells oppmerksomhetsplikt og opplysningsplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn kan være utsatt for vold er hjemlet i helsepersonelloven § 33.
Forskningsgrunnlaget viser at unnlatelse eller forsinkelse av å oppsøke behandling ved alvorlig karies eller tannskader, unnlatelse av å gjennomføre anbefalt behandling og tilfeller hvor barnas tannhelse forringes på grunn av manglende ivaretakelse, kan være kjennetegn på alvorlig omsorgssvikt. Videre er det dokumentert at orale skader kan forekomme ved seksuelle overgrep, og at skader i hode–hals–området eller andre steder på kroppen kan være forårsaket av barnemishandling når funn og forklaring ikke stemmer. Det samme gjelder skader på barn som ikke kan bevege seg fritt; småbarn og funksjonshemmede.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold om traumatisk stress (NKVTS) har vært involvert i arbeidet og gitt råd til Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet har også vurdert råd fra en ekstern prosjektgruppe som ble nedsatt i 2012 og som foreslo tiltak for at tannhelsepersonell bedre kunne ivaretar opplysningsplikten i helsepersonelloven.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- tannhelsepersonell får økt kunnskap og blir mer trygge på når de skal melde
- tannhelsepersonell blir mer oppmerksomme på meldeplikten og på barn som kan være utsatt for vold
- meldefrekvensen øker (nå er den sannsynligvis for lav og den variere mye mellom fylkene)
Ulemper:
- det kan skje at meldinger sendes der det ikke foreligger vold eller overgrep
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Moderat.
Verdier og preferanser
Viktige utfall: økning i meldefrekvens, utjevning av meldefrekvens, trygghet for behandleren, lar være å melde hvis funn ikke står i kriteriene.
Den relative viktigheten av utfallene over er vurdert etter en skala fra 1-9:
- Økning i meldefrekvens: 9
- Utjevning i meldefrekvens: 9
- Trygghet for behandleren: 9
- Lar være å melde hvis funn ikke står i kriteriene: 9
Det antas ikke å være noen betydelig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan "folk" verdsetter de viktigste utfallene.
Ressurshensyn
Anbefalingen antas å medføre en mer effektiv meldeprosess ved at behandleren blir tryggere på hva som skal meldes. Tiltaket er lovpålagt.
197. Child abuse and neglect. NICEguideline (NG76). 2017. https://www.nice.org.uk/guidance/ng76.
148. S. K. Bhatia, S. A. Maguire, B. L. Chadwick, M. L. Hunter, J. C. Harris, V. Tempest, M. K. Mann, A. M. Kemp. Characteristics of child dental neglect: a systematic review. Journal of dentistry. 2014. 42. 3. 229-39. 10.1016/j.jdent.2013.10.010.
Den offentlige tannhelsetjenestens ledelse bør
- sørge for at spesialist i pedodonti har det faglige ansvaret for den odontologiske virksomheten ved Statens Barnehus
- sørge for at tannleger som gjennomfører rettsodontologiske undersøkelser har relevant kompetanse, det vil si
- primært er spesialist i pedodonti
- sekundært er tannlege som har relevant opplæring og spesialist i pedodonti tilgjengelig for konsultasjon eller veiledning
- legge til rette for at
- barn som har gjennomført en rettsodontologisk undersøkelse blir fulgt opp av tannhelsetjenesten
- nødvendige og relevante opplysninger fra den rettsodontologiske undersøkelsen overføres til barnets tannklinikk på en trygg måte.
Spesialist eller tannlege som utfører rettsodontologiske undersøkelser bør
- benytte prosedyren klinisk rettsodontologisk tannlegeerklæring ved gjennomføringen av undersøkelsen etter samtykke fra pasienten eller den som har samtykkekompetanse
- følge de generelle rådene i nasjonale faglige råd Staten barnehus - medisinske undersøkelsers, blant annet å ha to formål med undersøkelsene
- et helseformål; utrede, påvise sykdom, henvise for oppfølging
- et rettslig formål; undersøkelse etter begjæring fra påtalemyndigheten.
Jussen ved medisinske undersøkelser gjelder også for odontologiske undersøkelser.
Spesialist eller tannlege som utfører rettsodontologiske undersøkelser skal
- gjøre pasient og eventuelt foresatte, oppmerksom på at vedkommende opptrer som sakkyndig og at opplysninger som skriver seg fra sakkyndighetsoppdraget vil bli utlevert til oppdragsgiver
- sørge for at relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, jamfør helsepersonelloven § 40, dokumenteres i pasientens journal i den offentlige tannhelsetjenesten.
Odontologiske undersøkelser ved Statens barnehus
Se Felles retningslinjer for Statens Barnehus, pkt 5.2.6 Odontologiske undersøkelser begjært av påtalemyndigheten.
Rettsodontologiske undersøkelser gjennomføres på oppdrag fra påtalemyndigheten. Tannlegen som gjennomfører undersøkelsen opptrer som en sakkyndig oppdragstaker og ikke på vegne av pasienten. Opplysninger som tannlegen innhenter som sakkyndig vil i utgangspunktet ikke være taushetsbelagte for oppdragsgiveren.
Pasienten kan reservere seg mot at det blir foretatt en sakkyndig vurdering, med mindre det finnes lovhjemmel som gir grunnlag for at sakkyndig vurdering likevel skal foretas.
Det er bare opplysninger som er innhentet i forbindelse med det konkrete sakkyndigoppdraget som utleveres til oppdragsgiver. Dersom tannlege har opplysninger om barnet som tannlegen har fått i behandlingssammenheng tidligere, skal ikke disse gis videre til oppdragsgiver med mindre pasienten, eventuelt foresatte, samtykker.
Helsedirektoratet har utgitt informasjon om helsepersonells vitneplikt for domstolene og fylkesnemnda.
Eksempel på relevant opplæring av tannlege som skal utføre rettsodontologiske undersøkelser, er kurs i strafferett og straffeprosess, såkalt B-kurs.
Deling av opplysninger med foresatte?
I utgangspunktet gjelder de generelle reglene, det vil si at foreldre har rett på informasjon når barnet er under 16 år. Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal informasjon ikke gis til foreldre eller andre som har foreldreansvaret når pasienten eller brukeren av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.
Uavhengig av pasientens eller brukerens alder, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, dersom tungtveiende hensyn til pasienten eller brukeren taler mot det.
Det følger av tannhelsetjenesteloven § 1-1 at fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester «i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket». Det følger videre av tannhelsetjenesteloven § 2-1, jf. § 1-3, at blant annet barn og unge 0–20 år har «rett til nødvendig tannhelsehjelp i den fylkeskommune der de bor eller midlertidig oppholder seg».
Helse- og omsorgsdepartementet anser rettsodontologiske undersøkelser på barn og unge ved Statens Barnehus som en del av det fylkeskommunale ansvaret for å tilby nødvendig tannhelsehjelp etter tannhelsetjenesteloven § 2-1. I den sammenheng er fylkeskommunen forpliktet til å sørge for at det i rimelig grad er tannleger tilgjengelig for å kunne gjennomføre slike undersøkelser på barnehusene, jf. tannhelsetjenesteloven § 1-1.
Stortinget har bedt regjeringen utarbeide retningslinjer for medisinske og odontologiske undersøkelser ved barnehusene (Vedtak nr. 628 (2014–2015), 8. juni 2015). Departementet har bedt Helsedirektoratet vurdere behovet for eventuell særskilt omtale eller beskrivelse i nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge.
I nasjonale faglige råd om medisinske undersøkelser ved Statens Barnehus har den medisinske undersøkelsen to formål; et helseformål og et rettslig formål. Dette gjelder også for de odontologiske undersøkelsene.
- For helsehjelpsformålet, skal tannlege journalføre nødvendige og relevante opplysninger, jamfør helsepersonelloven § 40, jamfør § 39. Dette vil være opplysninger som tannlege må ha tilgjengelig i den aktuelle situasjonen for å kunne sikre nødvendig oppfølgning, eller opplysninger det kan bli aktuelt å ha i forbindelse med eventuell helsehjelp på et senere tidspunkt.
- For det rettslige formålet skal tannlege ikke journalføre, men utarbeide en rettsmedisinsk erklæring, som ikke skal legges i journalen.
De nasjonale faglige rådene har klare føringer for hvordan viktige helseopplysninger som kommer fram under den medisinske undersøkelsen ved Statens barnehus skal videreformidles til barnets fastlege eller annet helsepersonell.
Ressurshensyn
Det vil være behov for å øke lønnsbudsjettet i den offentlige tannhelsetjenesten som skal stille personell til disposisjon for odontologiske undersøkelser ved Statens Barnehus. Det er behov for flere spesialister i pedodonti og eventuelt tannleger som får opplæring.
Økningen i personell vil trolig skje over tid, fordi det vil ta tid å bygge opp tiltakene og fordi spesialister i pedodonti må utdannes da det er få på markedet. Aktiviteten ved barnehusene som gjelder helsepersonell er under oppbygging.
Det forventes at utgifter til utstyr og materiell dekkes av Statens Barnehus.
Sannsynligvis er den offentlige tannhelsetjenesten positiv til anbefalingen, men de kan mene at dette er en ny oppgave som det bør følge statlige midler med til.
Helse- og omsorgsdepartementet mener at fylkeskommunen har ansvar for å dekke utgiftene jamfør tannhelsetjenesteloven § 1-1. Oppgaven ved Statens Barnehus er relativt ny og statlige helsemyndigheter har ikke forventet dette tidligere av den offentlige tannhelsetjenesten. Det kan være aktuelt at departementet vurderer om oppgavene skal anses å være dekket av midlene tjenesten allerede får, eller om midlene bør økes som følge av tilførselen av nye oppgaver.
Den offentlige tannhelsetjenesten bør ha avtale om et gjensidig forpliktene samarbeid med barnevernet og med barnevernsinstitusjoner i kommunene, for å bidra til at
- tannhelsepersonell ivaretar sin opplysningsplikt jamfør helsepersonelloven § 33 når det er grunn til å tro at et barn eller ungdom har vært utsatt for mishandling, overgrep eller omsorgssvikt
- tannlege eller tannpleier
- utfører tann- og munnundersøkelse av barn og unge
- under barnevernets omsorg så tidlig som mulig etter omsorgsovertakelsen og sørge for god oppfølging av barnet
- når barnevernet ber om det
- når pasienten selv eller foresatte ber om en undersøkelse
- vurderer å undersøke barn eller unge som barnevernet ber tannhelsetjenesten om å få opplysninger om
- utfører tann- og munnundersøkelse av barn og unge
- barneverninstitusjoner følger opp
- og eventuelt hjelper barn med tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig og eventuelt andre tannhelseforebyggende tiltak
- konsultasjoner og behandling i tannhelsetjenesten.
Den offentlige tannhelsetjenesten bør ha samarbeidsavtale med Statens Barnehus for å
- bidra til å konkretisere rammene for samarbeid mellom tannhelsetjenesten og Statens Barnehus
Dokumentar om overgrep
Sant & Usant har produsert filmen Alt det jeg er, om ei jente som ble seksuelt misbrukt fra hun var 6 til 12 år av sin stefar, som ble dømt for overgrepene. Filmen følger henne fra hun er 18 til hun er 20 år, og viser hvor viktig det er for Emilie å stå frem med sin historie, og hvor vanskelig det er for samfunnet å ta imot henne. Filmen berører ulike sektorer som politi og påtalemyndighet, skole, NAV og kommunal oppfølging. Filmen gir et godt innblikk i det tverrfaglige samarbeidet rundt Emilie.
Tannhelsetenesta kompetansesenter - TkVestland samarbeider med filmskaperne om hvordan filmen kan benyttes til å øke tannhelsepersonells kompetansen innen dette feltet.
Tann- og munnundersøkelse
se beskrivelse av statusundersøkelse i Praktisk under egen anbefaling.
Eksempel på innhold i samarbeidsavtaler med barnevernsinstitusjoner
Avtalen er forankret i en avtale på ledernivå, se egen anbefaling.
Det er regelmessige møter eller kontakt mellom tannhelsepersonell og ansatte ved institusjonen for å sørge for at
- tannhelsepersonell gir opplæring og veiledning av institusjonenes ansatte i tannpuss med fluortannkrem og forebyggende tiltak for barn og unge ved institusjonen
- tannhelsepersonell etablerer godt samarbeid med barn og unge ved institusjonen og følger opp det forebyggende arbeidet
- ansatte ved institusjonene har oversikt over beboernes avtaler med tannklinikken og følger opp at de møter til avtalte timer
- institusjonene gir tannklinikken beskjed om beboere som flytter inn og ut av institusjonen.
Samarbeidsavtale med Statens Barnehus
Se mal for samarbeidsavtale (PDF) mellom barnehus og helseforetaket som er utpekt til å gi bistand til Statens barnehus. Malen er utarbeidet av Helsedirektoratet i samarbeid med barnehusene, lokale helseforetak og politidirektoratet, for å sikre likeverdige utredninger i alle barnehusene.
Malen kan brukes som utgangspunkt for en mal for den offentlige tannhelsetjenesten og Statens Barnehus
Barn i barneverninstitusjoner har samme rett til tannhelsetjenester som andre barn. Den offentlige tannhelsetjenesten har ansvar for at også disse barna får et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud, jf. tannhelsetjenesteloven § 1-3. Det kan være utfordrende med barn som flytter mellom ulike institusjoner ulike steder i landet. Et systematisk samarbeid med institusjonene kan bidra til å sikre at barn og unge ved institusjonene får de tjeneste de har rett til.
Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge anbefaler at kommunens ledelse bør sikre at det er avtaler om samarbeid mellom virksomheter involvert i oppfølging av barn og unge det er knyttet bekymring til, og at slike avtaler også bør finnes i andre virksomheter, blant annet i tannhelsetjenesten og barnevernstjenesten.
Et regelmessig og forpliktende samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og barnevernet, kan bidra til gjensidig kunnskap og forståelse for å yte bedre tjenester. Det kan senke terskelen for tannhelsepersonell til å melde eller søke hjelp og veiledning, og bidra til at begge parter oppfyller sine lovforpliktelser. Barnevernet skal gi den som har sendt melding til barnevernet en tilbakemelding innen 3 uker, jf. barnevernloven § 6-7a.
Nasjonale faglige råd Statens Barnehus-medisinske undersøkelser, anbefaler at det inngås samarbeidsavtaler mellom det enkelte barnehus og helseforetakets barne- og ungdomsavdeling (råd 10). Den offentlige tannhelsetjenesten har ansvar for de odontologiske undersøkelsen ved Statens Barnehus og bør derfor ha en avtale med det enkelte barnehus.
Fylkeskommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Fylkeskommunen skal legge til rette for at den offentlige tannhelsetjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep, jamfør tannhelsetjenesteloven § 1-3 c.
Ledelsen ved tannklinikken og fylkeskommunen skal støtte opp om tannhelsepersonellet og sørge for at de er i stand til å oppfylle opplysningsplikten til barnevernet i samsvar med lovkravene.
Dette innebærer blant annet at:
- personellet har tilstrekkelig kunnskap om opplysningsplikten og kompetanse til å bruke den.
- avvik fra lovkravene, denne retningslinjen og krav som tannklinikken setter til seg selv, blir registrert og håndtert, og at det blir igangsatt tiltak for å rette opp feil og tiltak for å forebygge fremtidige avvik.
- tannhelsetjenesten har et gjensidig og forpliktende samarbeid med barneverntjenesten.
Opplæringstiltak som gjennomføres jevnlig
Tannhelsetjenesten bør gi høy prioritet til sikring og vedlikehold av de ansattes kompetanse om opplysningsplikten. Blant annet er kommunikasjon med barn og foreldre om vold, et tema som mange er usikre på og har behov for kunnskap om.
Eksempler på tiltak:
-
årlig gjennomgang av rutiner for melding av faglig begrunnet bekymring
- årlig gjennomgang av rutiner for samarbeid med barnevernstjenesten
- øvelser for at tannhelsepersonell kan få handlingskompetanse.
- etablering av kompetansenettverk. Fylkene i Region Vest har etablert kompetansenettverket Tannhelse, omsorgssvikt og overgrep mot barn, i samarbeid med RVTS Vest (Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging), Statens Barnehus i Bergen og Stavanger og Universitetet i Bergen
Lokale og sentrale ressursmiljøer kan bidra med kunnskap
Eksempler på ressursmiljøer:
- Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)
- Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
- Sentre mot seksuelle overgrep (SMSO), Støttesentre mot incest med flere
- Statens Barnehus
- RKBU, fire regionale sentre som driver forskning og undervisning innen barnevern og psykisk helse
- RBUP, regionsentre for barn og unges psykiske helse
- KoRus, syv regionale kompetansesenter innen rusfeltet
- Alternativ til vold (ATV)
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2022