Tannhelsepersonell bør tilrettelegge for gode pasientbesøk og ha effektive rutiner ved «ikke-møtt»
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Tannhelsepersonell bør tilrettelegge for at barn og foresatte opplever gode klinikkbesøk, og ha effektive rutiner for oppfølging av barn og unge som ikke møter til avtalt time.
- Benytt motiverende intervju i samtaler med pasient eller foresatte for å bygge en god relasjon.
- Tilrettelegg etter pasientens behov.
- Tilrettelegg særskilt for barn som har opplevd mishandling eller seksuell overgrep.
- Ta personlig kontakt med pasient eller foresatte når pasienten ikke møter til avtalt time.
Dersom foresatte takker nei til tilbudet i den offentlige tannhelsetjenesten bør tannhelsepersonell be om en skriftlig bekreftelse med navn på barnets tannlege eller tannpleier.
Relasjonsbygging
Benytt gjerne samtalemetoden motiverende intervju (MI) som hjelp til å etablere og utvikle en god relasjon til barn og foresatte. MI anbefales for å hjelpe personer til å endre atferd/vaner, men kan også benyttes i generell kommunikasjon uten mål om å endre atferd. Metoden er fleksibel, og den fremmer samarbeid mellom behandler og pasient, blant annet gjennom de underliggende verdiene respekt, interesse, vennlighet, empati og anerkjennelse.
Tilrettelegging
- Tilpass kommunikasjonen etter barnets/foresattes forutsetninger som alder, modenhet, erfaring, kultur- eller språkbakgrunn.
- Tilrettelegg språklig:
- Begrens bruken av odontologiske og medisinske uttrykk.
- Benytt tolk ved behov, se veilederen God kommunikasjon via tolk.
- Benytt helst et annet rom enn behandlingsrommet. Det er ikke alltid et egnet sted for å fremme god kommunikasjon.
- Barn som har vært utsatt for tortur, overgrep eller som har odontofobi av andre grunner, har behov for tilrettelagt tannbehandling (se anbefaling i retningslinjens andre del som publiseres i 2020).
Informasjonen som gis skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene, jamfør pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5.
Hovedinnholdet av informasjonen som er gitt skal nedtegnes i pasientens journal når opplysningene er relevante og nødvendige, jamfør helsepersonelloven § 39 og pasientjournalforskriften.
Barn som ikke møter til avtalt time
Den offentlige tannhelsetjenesten har ansvar for å gi et oppsøkende tilbud til barn og unge, og barn og unge har rett til nødvendig tannhelsehjelp i den fylkeskommunen der de bor eller oppholder seg i. Barnets foresatte kan takke nei til tilbudet og benytte behandler (tannlege/tannpleier) i privat tannhelsetjeneste. Fremgangsmåte i slike tilfeller:
- Ta kontakt med foresatte og be om skriftlig bekreftelse på at barnet har tilbud i privat tannhelsetjeneste. Be samtidig om navn på behandleren og skriftlig samtykke til å kontakte behandleren. Dette er viktig for at tannhelsetjenesten skal kunne dokumentere at tilbud er gitt og forstått.
- Bekreftelsesbrev og skriftlig samtykke legges ved journalen.
- Dersom foresatte ikke vil oppgi navn på behandleren eller ikke vil gi samtykke; vurder om barnet kan være utsatt for vold eller omsorgssvikt og om det er grunn til å melde til barnevernet.
Forslag til rutine for oppfølging av barn og unge som ikke møter
Ikke møtt til første timeavtale:
- Undersøk først om tannklinikken har rett adresse og telefonnummer (Folkeregisteret).
- Ta personlig kontakt med barn eller foresatte på telefon eller på annen måte, og avtal ny time.
- 0–11 år: Foresatte kontaktes.
- 12–15 år: Både pasient og foresatte kan kontaktes.
- 16–20 år: Pasienten kontaktes. Dersom de foresatte også skal kontaktes, må pasienten samtykke til dette.
- Hvis kontakt ikke oppnås: send Ikke-møtt brev 1 til foresatte hvis barnet er under 16 år. Send Ikke-møtt brev til ungdom 16–20 hvis pasienten er 16 år eller eldre.
- Innkall pasienten om fire uker.
Ikke møtt til påfølgende timeavtale:
- Send påminnelse («varsel») Ikke-møtt brev 2 til foresatte hvis barnet er under 16 år. Ikke-møtt brev til ungdom 16–20 kan sendes hvis pasienten er 16 år eller eldre.
- Hvis foresatte ikke tar kontakt innen fristen på tre uker; vurder om det skal sendes bekymringsmelding til barnevernet. Det at barnet ikke møter er ikke grunn nok alene til å melde bekymring, se anbefalingen Tegn som kan gi grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.
- Hvis det er grunn til å tro at barnet blir eller vil bli mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt, inntrer meldeplikten. Se kapittelet Opplysningsplikten ved barnemishandling, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt.
- Journalfør uteblitte timeavtaler og alle henvendelser til foresatte.
- Sett pasienten til ny innkalling om seks måneder.
Det er dokumentert at tannlegers kommunikasjon og atferd påvirker regelmessigheten av barns tannlegebesøk, og at ikke-møtt atferd har sammenheng med negativ oppfatning av tannlegen. Sannsynligvis gjelder dette også for annet tannhelsepersonell. Studiene var ikke designet for å kunne dokumentere at personlig kontakt av tannhelsepersonell ved ikke-møtt vil øke fremmøtet. Likevel er det rimelig å anta at dette vil skje dersom tannhelsepersonell kommuniserer på en måte som skaper tillit. Det skaper grunnlag for en god relasjon som er en forutsetning for effektiv forebygging og behandling.
En studie i forskningsgrunnlaget fant at barn som ikke møter har høyere karieserfaring, kariesaktivitet og forekomst av mineraliseringsforstyrrelser, og at mange har høy grad av tannbehandlingsangst. Tilrettelegging og god kommunikasjon slik at barnet får en positiv opplevelse av klinikkbesøket, vil kunne bidra til at flere barn med tannhelseutfordringer nås.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- god kommunikasjon og relasjonsbygging
- tilretteleggelse for pasient/foresatte
- legges grunnlag for effektiv forebygging og behandling
- antall uteblivelser fra avtalt time kan reduseres
Ulemper er ikke funnet.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav.
Verdi og preferanser
Det antas å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.
Den relative viktigheten av fire utfall er vurdert etter en skala fra 1 til 10:
- God relasjon til barn/foresatte: 9
- Forebygge tannsykdom: 9
- Forebygge angst for tannbehandling: 9
- Fremmøte til tannklinikk: 9
Ressurshensyn
Anbefalingen kan medføre mer effektive rutiner og være besparende.
Forskningsgrunnlaget er basert på:
- En systematisk oversikt (Badri et al 2014). Oversikten inneholder ikke metaanalyse.
- En doktoravhandling fra Norge inkludert (Skaret 2000).
I Badri 2014 var 19 studier inkludert (syv fra Europa, hvorav én fra Norge). Oversikten så på faktorer som påvirker barn under 12 år sine regelmessige tannlegebesøk. Oversiktsartikkelen har middels metodologisk kvalitet, kun kvalitativ oppsummering av resultater. Identifiserte faktorer var foreldres utdanning, sosioøkonomi og tannhelserelaterte holdninger, tannlegenes kommunikasjon og faglige ferdigheter og helsetjenestens samhandling mellom forskjellige helsearbeidere og henvisningsrutiner.
Den norske studien (Wang og Aspelund 2009) fant at barn som ikke møter har høyere karieserfaring, kariesaktivitet og forekomst av mineraliseringsforstyrrelser. Det var ingen forskjell i bakgrunnsfaktorer (alder, kjønn, etnisitet, medisinsk tilstand) og tannhelseatferd mellom barn som ikke møtte og barn som møtte til kontroll.
Skaret 2000 så blant annet på faktorer som påvirker ikke møtt hos norske barn 12–18 år. En tredel av de som hadde hyppige ikke-møtt hadde høy grad av tannbehandlingsangst. Avhandlingen viste sammenhenger mellom ikke-møtt-atferd og fravær fra skole, negativ oppfatning av tannlegen og høy karieserfaring.
Litteratursøkene viste at forskningsbasert kunnskap på tema er begrenset. Dette kan delvis forklares med forskjeller i studiepopulasjoner og mangel på standardiserte tiltak. Ingen systematiske oversikter over intervensjoner ble funnet.
Dokumentasjon av søk 2 – Identifisering av grupper med dårlig oral helse (PDF)
12. N. J. Wang, G. O. Aspelund. Children who break dental appointments. European archives of paediatric dentistry : official journal of the European Academy of Paediatric Dentistry. 2009. 10. 1. 11-4.
152. P. Badri, H. Saltaji, C. Flores-Mir, M. Amin. Factors affecting children's adherence to regular dental attendance: a systematic review. Journal of the American Dental Association (1939). 2014. 145. 8. 817-28. 10.14219/jada.2014.49.
177. E Skaret. Dental anxiety, dental indifference and non-attendance among Norwegian adolescent. Thesis. University of Bergen 2000 .