Tannhelsepersonell har opplysningsplikt til barnevernet og bør ha god kunnskap om denne plikten
Tannhelsepersonell skal
- være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten
- uten hinder av taushetsplikt og på eget initiativ umiddelbart melde fra til barnevernet, når det er grunn til å tro at et barn eller en ungdom blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.
- som grunnlag for beslutningen om å melde
- vurdere hvert barn eller ungdom individuelt
- ta beslutningen om å melde etter en helhetsvurdering av ulike tegn og eventuelle andre tilgjengelige opplysninger om pasienten. Vær oppmerksom på at alvorligheten i ett tegn eller opplysning alene kan være tilstrekkelig til å oppfylle lovens vilkår.
- informere, snakke og samarbeide med barnet på en måte som er tilpasset barnets situasjon, alder og modenhet, se Praktisk i egen anbefaling
- begrunne meldingen med konkrete forhold knyttet til barnets eller ungdommens situasjon. Det kreves ikke sannsynlighetsovervekt eller sikker viten for å utløse opplysningsplikten. Dersom det senere viser seg at barnets situasjon er mindre alvorlig enn antatt, eller at mistanken som førte til bekymringsmeldingen blir avkreftet, har tannhelsepersonellet ikke brutt den lovbestemte taushetsplikten, men gjort sin lovpålagte opplysningsplikt.
- som hovedregel informere barnets foresatte jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4, men ikke hvis dette kan medføre ulemper eller fare for barnet. I slike tilfeller skal tannhelsepersonellet drøfte saken med barnevernet og overlate til barnevernet å vurdere når og på hvilken måte foresatte skal informeres.
- dokumentere i pasientens journal.
Tannhelsepersonell bør ha kunnskap om
- opplysningsplikten til barnevernet og avvergelsesplikten til politiet
- samtalemetoder og kompetanse i å snakke med barn og unge de er bekymret for og snakke med barnet eller ungdommen alene
- hvordan de handler på bakgrunn av en bekymring.
Mer informasjon om opplysningsplikten til barnevernet
- Helsedirektoratets rundskriv Helsepersonelloven med kommentarer. Her omtales blant annet «alvorlig omsorgssvikt», under bokstav a):
- Hva som omfattes av begrepet «omsorgssvikt», og som dermed utløser en plikt til å melde fra til barneverntjenesten vil alltid avhenge av forholdene rundt det enkelte barnet. I en del tilfeller vil det være klart at barnet befinner seg i en situasjon som utløser plikt til å melde fra til barneverntjenesten. I andre tilfeller vil dette være vanskeligere å vurdere. Det er ikke lett å trekke absolutte grenser mellom akseptabel og uakseptabel omsorg. Alvorlighetsgraden og antallet forsømmelser barnet utsettes for, må vurderes. Det er også av betydning om forsømmelsene er sporadiske eller vedvarende.
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har blant annet informasjon om hvordan en rent praktisk melder fra, lenke til digital melding og mulighet til nedlastning av meldeskjema.
Ring gjerne barnevernet for å informere at du sender melding eller hvis du er usikker på om du skal sende melding. Som hovedregel skal opplysninger til barnevernet gis skriftlig. Unntaket er dersom det er akutt fare for barnets liv og helse.
Barnevernet skal jf. barnevernloven § 6-7a gi tilbakemelding til den som melder innen 3 uker.
Journalføring
Opplysninger som er nødvendige for å oppfylle tannhelsepelsepersonellets opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov skal journalføres, jf. journalforskriften.
Avvergelsesplikten
Opplysningsplikten til politiet gjelder «når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom». Det er ikke de samme vilkårene som når en har opplysningsplikt til barnevernet. Avvergelsesplikten etter straffeloven § 196 gjelder for alle, ikke bare helsepersonell.
Tannhelsepersonells opplysningsplikt til barnevernet er hjemlet i helsepersonelloven § 33. Det enkelte helsepersonell har et personlig og selvstendig ansvar for å oppfylle opplysningsplikten.
I følge tannhelsetjenesteloven § 1-3c, skal fylkeskommunen ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep.
Det følger av barnevernloven § 6-7a at barneverntjenesten skal gi den som har sendt melding til barneverntjenesten en tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal bekrefte at meldingen er mottatt og skal opplyse om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak. Tilbakemelding skal sendes innen tre uker etter at melding ble mottatt. Tilbakemelding kan unnlates når meldingen er åpenbart grunnløs eller andre særlige hensyn taler mot å gi tilbakemelding.
Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Denne handler blant annet om hvilken kunnskap ansatte i ulike etater i helse- og omsorgstjenesten, inkludert tannhelsetjenesten, bør ha for å oppdage utsatte barn, og hvordan de ansatte kan handle ved bekymringer.
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Tannhelsepersonell har opplysningsplikt til barnevernet og bør ha god kunnskap om denne plikten [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 31. mars 2022, lest 02. oktober 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/Barnemishandling-seksuelle-overgrep-eller-omsorgssvikt-av-barn-og-unge/tannhelsepersonell-har-plikt-til-a-melde-fra-til-barnevernet