Barn og unge bør få statusundersøkelse av tenner og munn ved 3, 5, 12, 15 og 18 år og ellers etter individuell vurdering
Tannlege eller tannpleier bør
- foreta
av barn og unge ved bestemte aldre.
Diagnostisk tann- og munnundersøkelse
- Utenom de nevnte aldre bør statusundersøkelse foretas etter individuell risikovurdering (pdf).
- Ved 3—årsalder bør undersøkelsen foretas tidligst mulig etter barnets fødselsdato.
- fastsette intervall mellom statusundersøkelser til minimum ett og maksimum to år
- være varsom med å sette langt
tiden mellom to statusundersøkelser av tenner og munn
- ved 5—årsalder grunnet forventet frembrudd av seksårsmolarene
- i tenårene fordi kariesrisiko generelt er høyere i denne perioden.
- innkalle barn og ungdom mellom statusundersøkelser hvis de har behov for ekstra forebygging,
eller annen oppfølging
stanse utvikling av karies uten å borre, dvs. behandle emaljekaries (initialkaries) med fluorider eller fissurforsegling og samtidig motivere pasienten til å endre uheldige tannhelsevaner og gi opplæring i tannpuss som effektivt fjerner bakteriebelegg på tennene.
- revurdere undersøkelsesintervallet ved hver statusundersøkelse og når barnet er ferdigbehandlet.
Tannlege eller tannpleier skal
-
samarbeide med pasient og foresatte om undersøkelsen, eksempelvis fastsettelse av undersøkelsesintervall og informasjon om konsekvenser av ikke å følge anbefalt intervall jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4.
Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon- og skolehelsetjenesten anbefaler at barn får munnundersøkelse ved ved helsestasjon når de er 6 uker, 6 måneder, 1 år og 2 år.
Den som foretar statusundersøkelser skal ha kompetanse til å gjennomføre undersøkelsen på en god og forsvarlig måte jf. helsepersonelloven § 4. Se anbefalingen standardisert prosedyre ved statusundersøkelser.
Statusundersøkelse inneholder:
- oppdatering av anamnese
- klinisk undersøkelse av tenner, munn og kjever
- vurdering av røntgenopptak, kliniske fotos, prøvetaking
- diagnostisering av orale sykdommer
- registrering av eventuelle funn som kan indikere vold eller overgrep mot barnet, se egen anbefaling
- plan for forebyggende tiltak, ikke-operativ kariesbehandling, annen behandling, og eventuelt henvisning til spesialist
- risikovurdering (karies, bittutvikling mm) og fastsettelse av tidspunkt for neste statusundersøkelse.
Risikovurdering for individuell fastsettelse av undersøkelsesintervall
- Skjemaet risikovurdering og fastsetting av neste statusundersøkelse (PDF) er utarbeidet for denne retningslinjen.
- Sjekklisten risikofaktorer av betydning for neste statusundersøkelse (PDF) er utarbeidet for denne retningslinjen med utgangspunkt i forskningsgrunnlaget:
- "Nationale kliniske retningslinjer for fastlæggelse af intervaller mellem diagnostiske undersøgelser i tandplejen"
- "Recall interval between routine dental examinations.
Grunnlag for vurdering av undersøkelsesintervall:
- kariesrisiko og kariesaktivitet se anbefaling om vurdering av karesrisiko.
- gingivitt, periodontitt, annen oral sykdom
- bitt- og okklusjonsutvikling
- generell sykdom, langvarige helseutfordringer og/eller habiliteringsbehov
- barnets eller ungdommens behov
- egenomsorg eller foresattes omsorg for barnets tannhelse
- respons på behandling og oppnådd resultat
Langt intervall opp mot to år
- ved ingen eller liten karieserfaring, der det over tid har vist seg at pasient/foresatte kan ivareta den orale helsen, og der risikofaktorer er under kontroll.
Ekstra oppfølging utenom statusundersøkelser
Vurder behovet for:
- endring av tannhelseatferd, se anbefaling om Motiverende intervju
-
stanse utvikling av karies uten å borre, dvs. behandle emaljekaries (initialkaries) med fluorider eller fissurforsegling og samtidig motivere pasienten til å endre uheldige tannhelsevaner og gi opplæring i tannpuss som effektivt fjerner bakteriebelegg på tennene.
- akutt og ordinær behandling av manifest karies
- oppfølging av andre forhold, annen behandling
- henvisning til spesialist
- utfør tiltakene i samme seanse så langt det lar seg gjøre
Diagnostikk — vær oppmerksom ved følgende aldre:
5-årsalder:
- Primære molarer har etablert approksimale kontakter. Karies i approksimale flater på molarer er fortsatt et problem hos noen barn.
6–7-årsalder:
- Første permanente molar erupterer – tidlig diagnostikk av okklusalkaries er viktig.
8–10-årsalder:
- Første permanente molar har etablert kontakt med andre primære molar. Karies distalt på andre melkemolar øker risiko for karies i første permanente molar. BW er ofte nødvendig for å oppdage slike lesjoner.
- Røntgenundersøkelse i 9-årsalder ved mistanke om agenesier.
- Erupsjon av hjørnetenner i overkjeven følges og kontrolleres. Ta orthoradialt bilde og peilebilde hvis hjørnetenner i overkjeven ikke kan palperes i 10-årsalder.
12–14-årsalder:
- Det er kort tid siden erupsjon av premolarer og andre permanente molar. Risiko for utvikling av karies i permanente tenner er størst de første årene etter frembrudd. Dette gjelder også i populasjoner med lav kariesforekomst.
15–17-årsalder:
- Første og andre molar har hatt approksimal kontakt noen år, og faren for utvikling av karies approksimalt i andre molar er størst de første årene etter erupsjon.
- Isaksson et al 2013 fant at 50 % av de initiale karieslesjonene ved 15-årsalder utviklet seg til manifest karies ved 20-årsalder.
18-årsalder:
- Tidspunktet for å forlate hjemmet nærmer seg for mange, og tilbudet om oppsøkende og gratis behandling i den offentlige tannhelsetjenesten opphører.
Forskningsgrunnlaget dokumenterer at karies og feil i tannutvikling og tannerupsjon, er de største utfordringene for barn og unge.
Det er behov for å følge opp kariesprogresjon, effekten av ikke-operativ behandling og tannerupsjon for å kunne intervenere på riktig tidspunkt. Statusundersøkelse ved de angitte aldre og ellers etter individuell risikovurdering, kan gi helsegevinst ved at sykdom diagnostiseres tidlig. Undersøkelse av alle barn ved bestemte aldre er et sikkerhetsnett i forkant av aldersperioder med høy kariesrisiko og tannfrembrudd eller bittutvikling.
15 år er valgt som indikatorkull fordi mye kariestilveksten skjer fra 12–15 år og videre til 18 år. 15 år er ofte valgt som årskull i studier, og Sverige har dette som indikatorkull.
Den faglige begrunnelsen omfatter også behovet for god statistikk. Statistikken som publiseres i dag er ikke alltid representativ for helsetilstanden i populasjonen fordi den i mange fylker baseres på et skjevt utvalg av pasienter. Statistikken er lett tilgjengelig og benyttes av media og myndigheter.
Anbefalingen legger grunnlag for bedre statistikk som gir et mer korrekt bilde av sykdomsutbredelsen, fordeling av sykdom i befolkningen og endring over tid.
Statistikken har betydning for tannhelsetilbudet til barn og unge gjennom å fremskaffe grunnlag for:
- evaluering av tannhelsetilbudet
- planlegging av tiltak som det allokeres ressurser til
- utarbeidelse av folkehelseprofiler til kommunene som en del av folkehelsearbeidet
- overvåke tannhelsen nasjonalt og internasjonalt.
Folkehelseinstituttet har i oppdrag å utarbeide folkehelseprofiler til kommunene, noe de ikke ønsker å gjøre ut fra nåværende statistikk. De trenger data som gir et best mulig totalbilde av kariessituasjonen i hver kommune som en del av folkehelsearbeidet.
Gjennomføring av en statusundersøkelse krever kompetanse til å diagnostisere de vanligste orale sykdommer, følge med i tann- og bittutvikling, oppdage og diagnostisere tannstillings- og okklusjonsavvik. Kunnskap om generelle sykdommer/tilstander som påvirker tannhelsen er en forutsetning for at de kan oppdages og tiltak kan iverksettes til rett tid, for eksempel henvisning til spesialist.
Ledelsen i den offentlige tannhelsetjenesten har ansvar for å organisere undersøkelser slik at de utføres forsvarlig, og den enkelte tjenesteutøver har et selvstendig ansvar for å vurdere sitt faglige handlingsrom. Utvikling av godt samarbeid i tannhelseteamet der utøverne er trygge på hverandre og har lav terskel for å konsultere andre i teamet, vurderes å være gunstig og kvalitetshevende.
Undersøkelsesintervall lengre enn 24 måneder anbefales ikke fordi barnets eller ungdommens livssituasjon og sykdomsrisiko kan endre seg, og fordi andre forhold enn karies bør vurderes regelmessig hos barn og unge.
Undersøkelsesintervall kortere enn 12 måneder er unødvendig. Noen barn har behov for å komme hyppigere til tannklinikken for ikke-operativ behandling, forebyggende tiltak eller annet, men ikke for en statusundersøkelse.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- reduksjon av helsemessige ulikheter og tidlig diagnostisering av sykdom/tilstander, fordi tiltaket utgjør et sikkerhetsnett
- mer representativt bilde av sykdom-/tannhelsetilstanden i populasjonen og derved høyere kvalitet i tannhelsetilbudet
Ulemper:
- kan medføre økt tidsbruk til undersøkelser noen steder
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Moderat.
Verdier og preferanser
Det antas å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.
Den relative viktigheten av seks utfall er vurdert etter en skala fra 1 til 10:
- Karies: 9
- Tannerupsjon: 9
- Malokklusjon/bittavvik: 9
- Utviklingsavvik: 9
- Mineraliseringsforstyrrelser: 9
- Erosjoner: 9
Ressurshensyn
Anbefalingen medfører endring av praksis i flere fylker. I oppstart av ny praksis kan det være behov for å endre årsplaner, noe som øker de administrative kostnadene i en overgangsfase. Tiltaket antas å ikke få budsjettkonsekvenser.
KOSTRA-tall viser at 82 % (155 000) av barna i indikatorkullene 5, 12 og 18 år var planlagt innkalt i 2017, og seks prosent av disse møtte ikke. Utenom indikatorkullene var det 68 % (692 500) av barn 3-18 år som ble undersøkt/behandlet, og åtte prosent av det totale antallet møtte ikke. Av dette kan beregnes at 76 % (768 800) var planlagt innkalt til statusundersøkelse. Alle 3-åringer blir innkalt.
Av dette følger at fylkene «i dag» i gjennomsnitt planlegger å innkalle 82 % av 5-, 12- og 18-åringene, 76 % av 15-åringene og 100 % av 3-åringene, det vil si 265 400 barn totalt. Økningen i antall barn i indikatorkullene som undersøkes etter «ny praksis» kan beregnes til 45 000, noe som utgjør 72 % av et årskull.
Innkalling av barn etter individuell risikovurdering tilpasses planen om innkalling av indikatorkullene. Det kan medføre at noen barn får lengre, og noen får kortere undersøkelsesintervall. Den faste planen om årlig innkalling av alle barn i indikatorkullene, samt minimumsgrense på 1 års undersøkelsesintervall, kan være rasjonelt og medføre mindre bruk av tid til vurdering og planlegging av undersøkelser. Det er vanskelig å vite hvor mye disse faktorene vil slå ut, men en eventuell økning i antall barn som innkalles til statusundersøkelser er sannsynligvis mindre enn 45 000 barn på landsbasis. Konsekvensene for det enkelte fylke er avhengig av innkallingspraksis i dag og organisering av ny praksis.
48. M. Shwartz, H. G. Grondahl, J. S. Pliskin, J. Boffa. A longitudinal analysis from bite-wing radiographs of the rate of progression of approximal carious lesions through human dental enamel. Archives of oral biology. 1984. 29. 7. 529-36.
63. C. M. Pine, J. J. ten Bosch. Dynamics of and diagnostic methods for detecting small carious lesions. Caries research. 1996. 30. 6. 381-8. 10.1159/000262348.
76. I. Mejare, H. Stenlund. Caries rates for the mesial surface of the first permanent molar and the distal surface of the second primary molar from 6 to 12 years of age in Sweden. Caries research. 2000. 34. 6. 454-61. 10.1159/000016623.
77. I. Mejare, C. Kallest l, H. Stenlund. Incidence and progression of approximal caries from 11 to 22 years of age in Sweden: A prospective radiographic study. Caries research. 1999. 33. 2. 93-100. 10.1159/000016502.
94. H. P. Lawrence, A. Sheiham. Caries progression in 12- to 16-year-old schoolchildren in fluoridated and fluoride-deficient areas in Brazil. Community dentistry and oral epidemiology. 1997. 25. 6. 402-11.
101. Poulsen S Koch G. Paediatric dentistry: a clinical approach. 2009.
134. Sundhedsstyrelsen i Danmark. Nationale kliniske retningslinjer for fastlægelse af intervaller mellem diagnostiske undersøgelser i tandpleien. 2013. dk/publ/Publ2013/10okt/NKRIntervalDiagnusTandpleje.pdf.
137. J. Coulter, A. Richardson. Normal eruption of the maxillary canine quantified in three dimensions. European journal of orthodontics. 1997. 19. 2. 171-83.
138. National Institute of Clinical Excellence NICE Clinical guideline 19. Dental recall. Recall interval between routine dental examinations", Clinical guideline 19. 2004. http://guidance.nice.org.uk/CG19.
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Barn og unge bør få statusundersøkelse av tenner og munn ved 3, 5, 12, 15 og 18 år og ellers etter individuell vurdering [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 31. mars 2019, lest 07. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/tann-og-munnundersokelser-av-barn-og-unge/barn-og-unge-320-ar-bor-fa-statusundersokelse-ved-3-5-12-15-og-18-%C3%A5r-og-ellers-etter-individuell-vurdering