Tannhelsepersonell bør følge en standardisert prosedyre ved statusundersøkelse av barn og unge
Tannlege eller tannpleier bør
- følge en standardisert prosedyre ved statusundersøkelse av barn og unge, se Den gode undersøkelsen
- utføre kvalitetsmessig gode undersøkelser på barn og unge ved å
- etablere gode relasjoner til barn, ungdommer og foresatte. Benytt gjerne prinsippene i motiverende intervju (MI) i kommunikasjonen.
- informere om basisforebygging; tannpuss med fluortannkrem og kosthold
- være oppmerksom på om barnet
- kan være utsatt for mishandling, overgrep eller omsorgssvikt, se egen anbefaling
- kan ha tannbehandlingsangst eller andre angstlidelser
- innhente grundig anamnese av medisinske, sosiale og odontologiske forhold
- undersøke tenner og munnhule (intraoralt) og hode-hals region (ekstraoralt)
- diagnostisere karies og annen
sykdom i munnen. De vanligste som kan forbygges er karies (hull), tannkjøttbetennelse (gingivitt) og betennelse i tannens støttevev (periodontitt)
- vurdere risikofaktorer som har betydning for barnets orale helse, neste undersøkelsesintervall og behovet for ekstra oppfølging
- vurdere henvisning til spesialist i pedodonti, andre tannlegespesialister eller andre.
Forskningsgrunnlaget viser at karies og feil i tannutvikling og tannerupsjon er de største utfordringene for barn og unge. Viktige elementer i undersøkelsen er derfor vurdering av eksisterende karies hos barnet og risikoen for fremtidig utvikling av sykdommen. Systematisk oppfølging av tannerupsjon og bittutvikling er viktig for å forebygge komplikasjoner.
En standardisert prosedyre kan bidra til å redusere uhensiktsmessig variasjon. Den kan sikre at mer sjeldne sykdommer/tilstander oppdages, for eksempel periodontitt eller mineraliseringsforstyrrelser, og at intervensjon iverksettes til rett tid. Prosedyren kan dessuten medføre at barn som har vært utsatt for mishandling, overgrep eller omsorgssvikt oppdages av tannhelsetjenesten.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- undersøkelser av god kvalitet
- sykdommer/tilstander/risikoatferd oppdages tidlig og videre utvikling av sykdom kan forebygges
- ressurser overføres fra de friske til de syke
- sosiale ulikheter kan reduseres
Ulemper:
- det tar tid å gjøre en god undersøkelse
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Moderat.
Verdier og preferanser
Det antas å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.
Den relative viktigheten av ni utfall er vurdert etter en skala fra 1 til 10:
- Karies: 9
- Tannerupsjon: 9
- Malokklusjon/bittavvik: 9
- Utviklingsavvik: 9
- Mineraliseringsforstyrrelser: 9
- Erosjoner: 9
- Periodontal sykdom: 9
- Oral medisin: 9
- Avdekking av mishandling, overgrep eller omsorgssvikt: 9
Ressurshensyn
Anbefalingen innebærer økt systematisering av statusundersøkelser og kan være besparende etter en innkjøringsfase.
Forskningsgrunnlaget er basert på tre retningslinjer:
- Dental Recall - Recall interval between routine dental examinations. NICE i 2004. Retningslinjen ble oppdatert i 2018, men det ble ikke funnet ny forskning som medførte behov for endring av anbefalingene.
- Nationale kliniske retningslinjer for fastlægelse af intervaller mellem diagnostiske undersøgelser i tandpleien» utarbeidet av Sundhetsstyrelsen i Danmark i 2013. Retningslinjen ble oppdatert i 2016, men det er ikke endringer som påvirker forskningsgrunnlaget i denne anbefalingen.
- Oral health assessment. Best practise guidance for providing an oral health assessment programme for school-aged children in Ireland. 2012.
Forskningsgrunnlaget omfatter studier som fokuserte på risikofaktorer for karies, periodontal sykdom, progresjon av orale sykdommer, tidlig diagnostikk (f.eks tannutvikling) og forebyggende tiltak. Forskningsgrunnlaget er begrenset og kvaliteten på studiene varierer.
Det er dokumentert at karies og feil i tannutvikling og tannerupsjon er de største utfordringene for barn og unge. Videre konkluderes det med at undersøkelse og hyppighet av undersøkelser bør baseres på progresjon av eksisterende sykdom (karies) hos barn og unge, og deres risiko for fremtidig kariesutvikling.
Kariesrisikobedømmelse-/vurdering er en viktig del av munnundersøkelsen av barn og unge. For å redusere variasjon mellom klinikere, har det blitt utarbeidet standardiserte skjema som benyttes for kariesrisikovurdering for hver enkel pasient.
Moderne prinsipper for karieskontroll
De siste tiårene har det vært endring i behandlingskriterier for operativ kariesbehandling, hvor fyllingsterapi avventes til lesjonen viser utbredelse i dentin. Bakgrunnen for dette er bedre forståelse av kariesprosessen, endring av kariesforekomst i befolkningen og endring i progresjonshastighet. Spesielt progresjon av initiale lesjoner gjennom emalje og kunnskap om at begynnende karieslesjoner kan stanses, forsvarer bruk av ikke-operativ behandling for slike karieslesjoner i motsetning til umiddelbar fyllingsterapi.
Tannerupsjon og bittutvikling
Hjørnetenner i overkjeven er de tennene som er hyppigst retinert (bortsett fra visdomstenner), og forekomsten varierer fra 0,8-2,8 %. Av retinerte hjørnetenner har 85 % palatinal og 15 % buccal posisjon. Tilstanden er hyppigere hos jenter enn gutter (2:1). Risiko knyttet til retinerte hjørnetenner er resorpsjon og mulig tap av permanente incisiver. Forekomst av rotresorpsjon på grunn av retinerte hjørnetenner i overkjeven varierer fra 12,5 – 67 %. Manglende diagnostikk og behandling av retinert hjørnetann i overkjeven kan føre til mer omfattende behandling, og evt tap av permanent incisiv. Gjennomsnittlig alder for erupsjon av hjørnetenner i overkjeven er 11 år. I alderen 10-12 år flyttes hjørnetenner i overkjeven i buccal retning (basert på radiologisk studie, Coulter and Richardson 1997). Systematisk oppfølging av tannerupsjon og bittutvikling er viktig for å forebygge komplikasjoner knyttet til tannerupsjon for alle barn og unge.
38. Danmark Sundhetsstyrelsen. Nationale kliniske retningslinjer for fastlæggelse af intervaller mellem diagnostiske undersøgelser i tandpleien. 2013. https://www.sst.dk/da/udgivelser/2016/nkr-tandplejen.
106. Best practice guidance for providing an oral health assessment programme for school aged children in Ireland. Oral health assessment. 2012. https://www.guidelinecentral.com/summaries/oral-health-assessment-best-practice-guidance-for-providing-an-oral-health-assessment-programme-for-school-aged-children-in-ireland/#section-society.
137. J. Coulter, A. Richardson. Normal eruption of the maxillary canine quantified in three dimensions. European journal of orthodontics. 1997. 19. 2. 171-83.
169. NICE clinical guideline 19. Dental Recall - Recall interval between routine dental examinations. 2004. https://www.nice.org.uk/guidance/cg19.
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Tannhelsepersonell bør følge en standardisert prosedyre ved statusundersøkelse av barn og unge [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 31. mars 2022, lest 17. mai 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/tann-og-munnundersokelser-av-barn-og-unge/Tannhelsepersonell-b%C3%B8r-f%C3%B8lge-en-standardisert-prosedyre-ved-statusunders%C3%B8kelser-av-barn-og-unge