Tannhelsepersonell bør vurdere kariesrisiko ved statusundersøkelse av barn og unge
Tannlege eller tannpleier bør vurdere barnets eller ungdommens kariesrisiko ut fra faglig skjønn og ta i betraktning
- om barnet har særlige behov eller bruker legemidler som øker kariesrisiko. Konsekvensene av karies er ofte mer alvorlig for disse barna enn for andre barn.
- ; karieserfaring (
karies i dentinet (tannbenet; innenfor emaljen)
) ogmål for omfanget av karies som en person har og har hatt på et gitt tidspunkt. Små bokstaver brukes for melketenner, og store for permanente tenner. (d/D: Decayed Teeth - antall tenner med ubehandlet karies, m/M: Missed Teeht - tenner som er trukket/mistet pga. karies). f/F: Filled Teeth - tenner med fylling pga. karies, t/T: Teeth - tenner)
summen av nye karieslesjoner som oppstår og utvikling av allerede eksisterende lesjoner
- ; omfanget av lesjoner, om lesjoner er aktive eller om de er behandlet og under kontroll
Karies i emaljen. Inndeles i grad 1 og 2, hvor 1 er ytterste og 2 er innerste halvdel av emaljen.
- nylig frembrutte tenner, særlig molarer. De har størst risiko for å utvikle karies to–fire år etter frembrudd.
- tannpussen. Se etter plakk og gingivitt, snakk med pasient og foresatte og kartlegg rutiner og holdninger. Benytt gjerne samtalemetoden motiverende intervju, se egen anbefaling
- kostholdet; mellommåltider, sukkerinntak, brus- og godterivaner
- barnets eller foresattes kunnskap, motivasjon og holdninger til tannhelse.
På grunnlag av kariesrisiko og andre forhold bør tannlege eller tannpleier
- fastsette intervallet til neste statusundersøkelse
- vurdere behovet for ekstra oppfølging med forebyggende tiltak eller behandling av initialkaries.
Spesialist i pedodonti kan bidra med nyttig kunnskap i arbeidet med risikobedømmelse, både på overordnet nivå og på individnivå.
Fastsettelse av tidspunkt for neste statusundersøkelse og plan for ekstra oppfølging:
- Se anbefalingen om statusundersøkelse av barn og unge
- Prediksjon av personer med lav kariesrisiko er mer treffsikkert enn prediksjon av barn med høy kariesrisiko. En ekspertgruppe som utarbeidet en kunnskapsoversikt i 2001 (Lahti et al) fant at bruk av den sterkeste prediktoren, tidligere karieserfaring, blant tenåringer for å identifisere tredjedelen med høyest kariesrisiko, ga 35–45 % falske negative (personer som ikke ble identifisert som risikoindivider, men som likevel var det). Identifisering av barn med lav kariesrisiko var betydelig mer treffsikkert.
Forskningsgrunnlaget viser at mange forhold har betydning for kariesutvikling hos barn. Det er begrenset dokumentasjon på hvor god kariesprediksjon er. På individnivå er «klinisk skjønn», klinikerens vurdering av flere risikofaktorer vist å være god i risikobedømmelse for karies. Tidligere og nye karieslesjoner (karieserfaring) er den enkelt-prediktoren som fungerer best i alle aldre. Identifisering av barn med lav kariesrisiko er mer treffsikkert enn identifisering barn med høy risiko.
Fordi kariesrisiko kan være feilvurdert og fordi risikoen kan endre seg over tid, anbefales det å gjøre en risikovurdering hver gang barnet er til undersøkelse og eventuelt ved konsultasjoner som ledd i oppfølging av barnet.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- Den kliniske erfaringen tilsier at det er viktig å vurdere kariesrisiko.
- Fordeling av ressurser i favør av de som har størst behov.
- Det at tannhelsepersonell vurderer risiko kan ha en positiv effekt i seg selv, det stimulerer til refleksjon.
- Det forventes en reduksjon av helsemessige ulikheter.
Ulemper:
- Studier viser at det kan være vanskelig å predikere (forutsi) karies.
- Det kan medføre innkallinger av barn som ikke har behov, og motsatt, at barn med behov ikke får så tett oppfølging som de har behov for (falske negative).
- Kariesrisikovurdering kan muligens føre til stigmatisering av barn og foreldre
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Moderat.
Verdier og preferanser
Det antas ikke å være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.
Den relative viktigheten av tre utfall er vurdert etter en skala fra 1 til 10:
- Reduksjon av karies blant risikobarn: 9
- Falske negative: 8
- Stigmatisering: 2
Ressurshensyn
Kariesrisikovurdering er ikke nytt, det gjøres i dagens praksis i alle fylker. Anbefalingen kan bidra til høyere treffsikkerhet og være til praktisk hjelp. På denne måten kan tiltaket være besparende.
9. L. K. Wendt, A. L. Hallonsten, G. Koch. Oral health in pre-school children living in Sweden. Part III--A longitudinal study. Risk analyses based on caries prevalence at 3 years of age and immigrant status. Swedish dental journal. 1999. 23. 1. 17-25.
13. A. Wandera, S. Bhakta, T. Barker. Caries prediction and indicators using a pediatric risk assessment teaching tool. ASDC journal of dentistry for children. 2000. 67. 6. 408-12, 375.
17. R. Valaitis, R. Hesch, C. Passarelli, D. Sheehan, J. Sinton. A systematic review of the relationship between breastfeeding and early childhood caries. Canadian journal of public health = Revue canadienne de sante publique. 2000. 91. 6. 411-7.
22. S. Twetman, L. G. Petersson. Interdental caries incidence and progression in relation to mutans streptococci suppression after chlorhexidine-thymol varnish treatments in schoolchildren. Acta odontologica Scandinavica. 1999. 57. 3. 144-8.
27. E. A. Thibodeau, D. M. O'Sullivan. Salivary mutans streptococci and caries development in the primary and mixed dentitions of children. Community dentistry and oral epidemiology. 1999. 27. 6. 406-12.
28. E. A. Thibodeau, D. M. O'Sullivan. Salivary mutans streptococci and incidence of caries in preschool children. Caries research. 1995. 29. 2. 148-53. 10.1159/000262057.
29. R. Tham, G. Bowatte, S. C. Dharmage, D. J. Tan, M. X. Lau, X. Dai, K. J. Allen, C. J. Lodge. Breastfeeding and the risk of dental caries: a systematic review and meta-analysis. Acta paediatrica (Oslo, Norway : 1992). 2015. 104. 467. 62-84. 10.1111/apa.13118.
31. J. Tenovuo, P. Hakkinen, P. Paunio, C. G. Emilson. Effects of chlorhexidine-fluoride gel treatments in mothers on the establishment of mutans streptococci in primary teeth and the development of dental caries in children. Caries research. 1992. 26. 4. 275-80. 10.1159/000261451.
33. M. Tellez, J. Gomez, S. Kaur, I. A. Pretty, R. Ellwood, A. I. Ismail. Non-surgical management methods of noncavitated carious lesions. Community dentistry and oral epidemiology. 2013. 41. 1. 79-96. 10.1111/cdoe.12028.
46. R. E. Smith, V. M. Badner, D. E. Morse, K. Freeman. Maternal risk indicators for childhood caries in an inner city population. Community dentistry and oral epidemiology. 2002. 30. 3. 176-81.
52. L. Sanchez-Perez, J. Golubov, M. E. Irigoyen-Camacho, P. A. Moctezuma, E. Acosta-Gio. Clinical, salivary, and bacterial markers for caries risk assessment in schoolchildren: a 4-year follow-up. International journal of paediatric dentistry. 2009. 19. 3. 186-92.
57. S. R. Saemundsson, G. D. Slade, A. J. Spencer, M. J. Davies. The basis for clinicians' caries risk grouping in children. Pediatric dentistry. 1997. 19. 5. 331-8.
60. J. R. Radford, H. M. Ballantyne, Z. Nugent, D. Beighton, M. Robertson, C. Longbottom, N. B. Pitts. Caries-associated micro-organisms in infants from different socio-economic backgrounds in Scotland. Journal of dentistry. 2000. 28. 5. 307-12.
61. M. J. Prendergast, J. F. Beal, S. A. Williams. The relationship between deprivation, ethnicity and dental health in 5-year-old children in Leeds, UK. Community dental health. 1997. 14. 1. 18-21.
78. I. Mejare, S. Axelsson, G. Dahlen, I. Espelid, A. Norlund, S. Tranaeus, S. Twetman. Caries risk assessment. A systematic review. Acta odontologica Scandinavica. 2014. 72. 2. 81-91. 10.3109/00016357.2013.822548.
80. T. A. Marshall, S. M. Levy, B. Broffitt, J. J. Warren, J. M. Eichenberger-Gilmore, T. L. Burns, P. J. Stumbo. Dental caries and beverage consumption in young children. Pediatrics. 2003. 112. 3 Pt 1. e184-91.
89. S. Lim, W. Sohn, B. A. Burt, A. M. Sandretto, J. L. Kolker, T. A. Marshall, A. I. Ismail. Cariogenicity of soft drinks, milk and fruit juice in low-income african-american children: a longitudinal study. Journal of the American Dental Association (1939). 2008. 139. 7. 959-67; quiz 995.
98. M. S. Kramer, I. Vanilovich, L. Matush, N. Bogdanovich, X. Zhang, G. Shishko, M. Muller-Bolla, R. W. Platt. The effect of prolonged and exclusive breast-feeding on dental caries in early school-age children. New evidence from a large randomized trial. Caries research. 2007. 41. 6. 484-8. 10.1159/000108596.
107. Irish Oral Health Services Guideline Initiative. Strategies to prevent dental caries in children and adolescents: evidence-based guidance on identifying high caries risk children and developing preventive strategies for high caries risk children in Ireland. 2009. http://guideline.gov/content.aspx?f=rss&id=15858.
110. H. Iida, P. Auinger, R. J. Billings, M. Weitzman. Association between infant breastfeeding and early childhood caries in the United States. Pediatrics. 2007. 120. 4. e944-52. 10.1542/peds.2006-0124.
116. R. Harris, A. D. Nicoll, P. M. Adair, C. M. Pine. Risk factors for dental caries in young children: a systematic review of the literature. Community dental health. 2004. 21. 1 Suppl. 71-85.
118. M. Grindefjord, G. Dahllof, B. Nilsson, T. Modeer. Prediction of dental caries development in 1-year-old children. Caries research. 1995. 29. 5. 343-8. 10.1159/000262090.
126. C. A. Feldens, M. R. Vitolo, L. Drachler Mde. A randomized trial of the effectiveness of home visits in preventing early childhood caries. Community dentistry and oral epidemiology. 2007. 35. 3. 215-23. 10.1111/j.1600-0528.2006.00337.x.
131. J. A. Disney, J. R. Abernathy, R. C. Graves, S. M. Mauriello, H. M. Bohannan, D. D. Zack. Comparative effectiveness of visual/tactile and simplified screening examinations in caries risk assessment. Community dentistry and oral epidemiology. 1992. 20. 6. 326-32.
136. J. Cunha-Cruz, J. Scott, M. Rothen, L. Mancl, T. Lawhorn, K. Brossel, J. Berg. Salivary characteristics and dental caries: evidence from general dental practices. Journal of the American Dental Association (1939). 2013. 144. 5. e31-40.
144. B. A. Burt, S. Pai. Does low birthweight increase the risk of caries? A systematic review. Journal of dental education. 2001. 65. 10. 1024-7.
150. P. Barsamian-Wunsch, J. H. Park, M. R. Watson, N. Tinanoff, G. E. Minah. Microbiological screening for cariogenic bacteria in children 9 to 36 months of age. Pediatric dentistry. 2004. 26. 3. 231-9.
167. Review of methods of identification of high caries risk groups and individuals. Federation Dentaire Internationale Technical Report No. 31. International dental journal. 1988. 38. 3. 177-89.
168. Scottish Intercollegiate Guideliness Network (SIGN) Dental interventions to prevent caries in children. 2014. http://www.sign.ac.uk.
187. Strategies to prevent dental caries in children and adolescents guidance on identifying high caries risk children and developing preventive strategies for high caries risk children in Ireland. Irish Oral Health Services Guideline Initiative. 2009. https://www.lenus.ie/handle/10147/83488.
191. S T Reisine, W Psoter. Socioeconomic status and selected behavioral determinants as risk factors for dental caries.. Journal of dental education. 2001. 65. 10. 1009-16.
192. D M O'Sullivan, E A Thibodeau. Caries experience and mutans streptococci as indicators of caries incidence.. Pediatric dentistry. 18. 5. 371-4.
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Tannhelsepersonell bør vurdere kariesrisiko ved statusundersøkelse av barn og unge [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 31. mars 2022, lest 30. september 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/tann-og-munnundersokelser-av-barn-og-unge/tannhelsepersonell-bor-vurdere-kariesrisiko-ved-statusundersokelse-av-barn-og-unge