Tannhelsepersonell bør vurdere kariesrisiko ved statusundersøkelse av barn og unge
Tannlege eller tannpleier bør vurdere barnets eller ungdommens kariesrisiko ut fra faglig skjønn og ta i betraktning
- om barnet har særlige behov eller bruker legemidler som øker kariesrisiko. Konsekvensene av karies er ofte mer alvorlig for disse barna enn for andre barn.
- ; karieserfaring (
karies i dentinet (tannbenet; innenfor emaljen)
) ogmål for omfanget av karies som en person har og har hatt på et gitt tidspunkt. Små bokstaver brukes for melketenner, og store for permanente tenner. (d/D: Decayed Teeth - antall tenner med ubehandlet karies, m/M: Missed Teeht - tenner som er trukket/mistet pga. karies). f/F: Filled Teeth - tenner med fylling pga. karies, t/T: Teeth - tenner)
summen av nye karieslesjoner som oppstår og utvikling av allerede eksisterende lesjoner
- ; omfanget av lesjoner, om lesjoner er aktive eller om de er behandlet og under kontroll
Karies i emaljen. Inndeles i grad 1 og 2, hvor 1 er ytterste og 2 er innerste halvdel av emaljen.
- nylig frembrutte tenner, særlig molarer. De har størst risiko for å utvikle karies to–fire år etter frembrudd.
- tannpussen. Se etter plakk og gingivitt, snakk med pasient og foresatte og kartlegg rutiner og holdninger. Benytt gjerne samtalemetoden motiverende intervju, se egen anbefaling
- kostholdet; mellommåltider, sukkerinntak, brus- og godterivaner
- barnets eller foresattes kunnskap, motivasjon og holdninger til tannhelse.
På grunnlag av kariesrisiko og andre forhold bør tannlege eller tannpleier
- fastsette intervallet til neste statusundersøkelse
- vurdere behovet for ekstra oppfølging med forebyggende tiltak eller behandling av initialkaries.
Spesialist i pedodonti kan bidra med nyttig kunnskap i arbeidet med risikobedømmelse, både på overordnet nivå og på individnivå.
Fastsettelse av tidspunkt for neste statusundersøkelse og plan for ekstra oppfølging:
- Se anbefalingen om statusundersøkelse av barn og unge
- Prediksjon av personer med lav kariesrisiko er mer treffsikkert enn prediksjon av barn med høy kariesrisiko. En ekspertgruppe som utarbeidet en kunnskapsoversikt i 2001 (Lahti et al) fant at bruk av den sterkeste prediktoren, tidligere karieserfaring, blant tenåringer for å identifisere tredjedelen med høyest kariesrisiko, ga 35–45 % falske negative (personer som ikke ble identifisert som risikoindivider, men som likevel var det). Identifisering av barn med lav kariesrisiko var betydelig mer treffsikkert.
Forskningsgrunnlaget viser at mange forhold har betydning for kariesutvikling hos barn. Det er begrenset dokumentasjon på hvor god kariesprediksjon er. På individnivå er «klinisk skjønn», klinikerens vurdering av flere risikofaktorer vist å være god i risikobedømmelse for karies. Tidligere og nye karieslesjoner (karieserfaring) er den enkelt-prediktoren som fungerer best i alle aldre. Identifisering av barn med lav kariesrisiko er mer treffsikkert enn identifisering barn med høy risiko.
Fordi kariesrisiko kan være feilvurdert og fordi risikoen kan endre seg over tid, anbefales det å gjøre en risikovurdering hver gang barnet er til undersøkelse og eventuelt ved konsultasjoner som ledd i oppfølging av barnet.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- Den kliniske erfaringen tilsier at det er viktig å vurdere kariesrisiko.
- Fordeling av ressurser i favør av de som har størst behov.
- Det at tannhelsepersonell vurderer risiko kan ha en positiv effekt i seg selv, det stimulerer til refleksjon.
- Det forventes en reduksjon av helsemessige ulikheter.
Ulemper:
- Studier viser at det kan være vanskelig å predikere (forutsi) karies.
- Det kan medføre innkallinger av barn som ikke har behov, og motsatt, at barn med behov ikke får så tett oppfølging som de har behov for (falske negative).
- Kariesrisikovurdering kan muligens føre til stigmatisering av barn og foreldre
Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Moderat.
Verdier og preferanser
Det antas ikke å være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.
Den relative viktigheten av tre utfall er vurdert etter en skala fra 1 til 10:
- Reduksjon av karies blant risikobarn: 9
- Falske negative: 8
- Stigmatisering: 2
Ressurshensyn
Kariesrisikovurdering er ikke nytt, det gjøres i dagens praksis i alle fylker. Anbefalingen kan bidra til høyere treffsikkerhet og være til praktisk hjelp. På denne måten kan tiltaket være besparende.
Forskningsgrunnlaget er basert på
- retningslinjen Dental interventions to prevent caries in children s 6-8, utarbeidet av SIGN 2014,
- retningslinjen «Strategies to prevent dental caries in children and adolescents», s 22-35, utarbeidet av Irish Oral Health Services Guideline Initiative i 2009
- en systematisk oversikt av Mejáre et al 2014: Caries risk assessment. A systematic review.
Kariesrisikobedømmelse har blitt utført hos barn ved bruk av forskjellige indikatorer som kosthold, oral hygiene, mikrobiologiske faktorer, sosiodemografiske forhold og tidligere karieserfaring. Mulige risikoindikatorer for karies hos førskolebarn inkluderer oral hygiene, kosthold og sukkerholdig drikke på flaske, eksponering for bakterier, sosioøkonomisk status, fluorbruk og foreldres røykevaner.
Sosiodemografi
Undersøkelser viser høyere kariesforekomst blant barn i familier med lav sosioøkonomisk status (Radford et al. 2000, Disney et al. 1992, Prendergast et al. 1997). Det er ikke funnet at førskolebarn med spesielle behov har økt kariesrisiko. Mors egen tannhelse og kostvaner er ikke funnet å være god risikoindikator for karies hos barnet (Smith et al. 2002).
Mikrobiologi
En tverssnittstudie og seks kohortstudier konkluderer med at karies hos førskolebarn er assosiert med høy forekomst av str. mutans (Barsamian-Vunsch et al. 2004, Radford et al. 2000, O'Sullivan et al. 1996, Twetman et al. 1999, Tenovuo et al. 1992, Thibodeau et al. 1995, Thibodeau et al. 1999).
Saliva
Selv om det er dokumentert sammenheng mellom redusert salivaproduksjon og økt kariesforekomst generelt, vil salivatesting hos barn uten spesielle sykdommer ikke være av særlig verdi i kariesrisikobedømmelse (Cunha-Cruz et al. 2013, Sanchez-Perez et al. 2009).
Kosthold
Dokumentasjonen på sammenheng mellom hyppig inntak av fermentable karbohydrater og kariesutvikling er stor, men sammenhengen er komplisert.
En oversikt som omhandler 36 studier, konkluderte med at sammenhengen mellom sukker og karies er svakere i dagens samfunn med utstrakt bruk av fluor (Burt et al 2001).
En oversiktsartikkel med 73 studier der en studerte sammenhengen mellom kosthold (hovedsakelig sukker) og karies hos førskolebarn, konkluderte med at det er sammenheng mellom sukkerkonsum og "early childhood caries" (Harris et al. 2004).
En oversiktsartikkel der 42 studier var inkludert så på sammenhengen mellom bruk av tåteflaske og kariesutvikling. I denne artikkelen ble det funnet svak og inkonsistent sammenheng mellom lang bruk av tåteflaske og karies. I fem longitudinelle studier som var inkludert i oversiktsartikkelen fant de at bruk av tåteflaske med sukret melk eller juice kunne gi økt kariesrisiko (Reisine et al. 2001).
To longitudinelle studier fant sammenheng mellom hyppig inntak av sukkerholdig drikke og karies, og tverrsnittstudier har funnet sammenheng mellom inntak av godteri og karies (Marshall et al. 2003, Lim et al. 2008).
Amming
En systematisk oversikt (med hovedsakelig studier av lav kvalitet) og senere enkeltstudier har ikke funnet sammenheng mellom langvarig amming og karies (Valaitis et al. 2000, Iida et al. 2007, Kramer et al. 2007). En nyere systematisk oversikt som omhandler amming og karies (Tham et al 2015) som inkluderte 63 studier, konkluderte med at det ikke er sammenheng mellom amming opp til 12 md. alder og karies, og at amming i noen grad beskytter mot kariesutvikling. Hyppig amming og amming om natten etter 12 måneders alder hadde derimot sammenheng med karies i noen av studiene.
I en studie fra Brasil fant en at der det ble gitt opplæring i tannhelse, inkludert informasjon om amming og introduksjon av sukker i barnets første leveår, var kariesforekomsten lavere, barna ble ammet lenger og fikk introdusert sukker senere enn i kontrollgruppen (Feldens et al. 2007).
Mer forskning om amming etter 12 md. alder og sammenheng med kariesutvikling kontrollert for kostholdsvaner og tannhygienevaner er ønskelig.
Karieserfaring
Fire kohortstudier viser at de viktigste kariesrisikoindikatorene var tidligere karieserfaring og høyt nivå av str. mutans (Grindefjord et al. 1995, Saemundsson et al. 1997, Wandera et al. 2000, Wendt et al. 1999).
Klinikerens vurdering
På individnivå har «klinisk skjønn» vist seg å være en god metode i risikobedømmelse for karies, spesielt klinikerens vurdering av progresjon av karieslesjoner (Int Dent J. 1988 Sep;38(3):177-89.)
Verktøy til bruk i risikobedømmelse (caries risk assessment tools)
Det er ikke dokumentert at bruk av verktøy i risikobedømmelse, slik som f. eks Cariogram, Caries Management by Risk Assessment (CAMBRA), bakterieanalyser, salivatester etc, gir stor grad av treffsikkerhet for å plukke ut risikobarn. Det er ikke vitenskapelig dokumentert at utvelgelse av høy risiko pasienter kan føre til mer effektiv forebyggelse eller redusert progresjon av karies. Det er heller ikke dokumentert at det ene verktøyet er bedre enn andre (Tellez et al. 2013).
En nyere systematisk oversikt (Mejáre et al. 2014) omhandler kariesrisikobedømmelse, med resultater fra SBU 2008, og med oppdatert litteratursøk utført i feb. 2012. Konklusjoner fra denne oversikten var at kvaliteten på studier som omhandler kariesprediksjon og modeller for prediksjon er begrenset. Det er stor variasjon i hvordan studiene er utført. Blant førskolebarn er de beste modellene for kariesrisikobedømmelse modeller som inkluderer sosiodemografiske faktorer og etiologiske faktorer (sukker, tannpuss, fluorbruk). Disse modellene viste moderat til god treffsikkerhet med sensitivitet på > 80 % og spesifisitet på > 70 %. Blant skolebarn hadde tilsvarende modeller mindre treffsikkerhet. Tidligere karieserfaring var den enkeltfaktoren som fungerte best i alle aldersgrupper, selv om treffsikkerheten er størst blant førskolebarn. Sukkerinntak som enkeltfaktor viste sammenheng med kariesutvikling hos førskolebarn, men fungerte ikke så godt som prediktor hos skolebarn.
9. L. K. Wendt, A. L. Hallonsten, G. Koch. Oral health in pre-school children living in Sweden. Part III--A longitudinal study. Risk analyses based on caries prevalence at 3 years of age and immigrant status. Swedish dental journal. 1999. 23. 1. 17-25.
13. A. Wandera, S. Bhakta, T. Barker. Caries prediction and indicators using a pediatric risk assessment teaching tool. ASDC journal of dentistry for children. 2000. 67. 6. 408-12, 375.
17. R. Valaitis, R. Hesch, C. Passarelli, D. Sheehan, J. Sinton. A systematic review of the relationship between breastfeeding and early childhood caries. Canadian journal of public health = Revue canadienne de sante publique. 2000. 91. 6. 411-7.
22. S. Twetman, L. G. Petersson. Interdental caries incidence and progression in relation to mutans streptococci suppression after chlorhexidine-thymol varnish treatments in schoolchildren. Acta odontologica Scandinavica. 1999. 57. 3. 144-8.
27. E. A. Thibodeau, D. M. O'Sullivan. Salivary mutans streptococci and caries development in the primary and mixed dentitions of children. Community dentistry and oral epidemiology. 1999. 27. 6. 406-12.
28. E. A. Thibodeau, D. M. O'Sullivan. Salivary mutans streptococci and incidence of caries in preschool children. Caries research. 1995. 29. 2. 148-53. 10.1159/000262057.
29. R. Tham, G. Bowatte, S. C. Dharmage, D. J. Tan, M. X. Lau, X. Dai, K. J. Allen, C. J. Lodge. Breastfeeding and the risk of dental caries: a systematic review and meta-analysis. Acta paediatrica (Oslo, Norway : 1992). 2015. 104. 467. 62-84. 10.1111/apa.13118.
31. J. Tenovuo, P. Hakkinen, P. Paunio, C. G. Emilson. Effects of chlorhexidine-fluoride gel treatments in mothers on the establishment of mutans streptococci in primary teeth and the development of dental caries in children. Caries research. 1992. 26. 4. 275-80. 10.1159/000261451.
33. M. Tellez, J. Gomez, S. Kaur, I. A. Pretty, R. Ellwood, A. I. Ismail. Non-surgical management methods of noncavitated carious lesions. Community dentistry and oral epidemiology. 2013. 41. 1. 79-96. 10.1111/cdoe.12028.
46. R. E. Smith, V. M. Badner, D. E. Morse, K. Freeman. Maternal risk indicators for childhood caries in an inner city population. Community dentistry and oral epidemiology. 2002. 30. 3. 176-81.
52. L. Sanchez-Perez, J. Golubov, M. E. Irigoyen-Camacho, P. A. Moctezuma, E. Acosta-Gio. Clinical, salivary, and bacterial markers for caries risk assessment in schoolchildren: a 4-year follow-up. International journal of paediatric dentistry. 2009. 19. 3. 186-92.
57. S. R. Saemundsson, G. D. Slade, A. J. Spencer, M. J. Davies. The basis for clinicians' caries risk grouping in children. Pediatric dentistry. 1997. 19. 5. 331-8.
60. J. R. Radford, H. M. Ballantyne, Z. Nugent, D. Beighton, M. Robertson, C. Longbottom, N. B. Pitts. Caries-associated micro-organisms in infants from different socio-economic backgrounds in Scotland. Journal of dentistry. 2000. 28. 5. 307-12.
61. M. J. Prendergast, J. F. Beal, S. A. Williams. The relationship between deprivation, ethnicity and dental health in 5-year-old children in Leeds, UK. Community dental health. 1997. 14. 1. 18-21.
78. I. Mejare, S. Axelsson, G. Dahlen, I. Espelid, A. Norlund, S. Tranaeus, S. Twetman. Caries risk assessment. A systematic review. Acta odontologica Scandinavica. 2014. 72. 2. 81-91. 10.3109/00016357.2013.822548.
80. T. A. Marshall, S. M. Levy, B. Broffitt, J. J. Warren, J. M. Eichenberger-Gilmore, T. L. Burns, P. J. Stumbo. Dental caries and beverage consumption in young children. Pediatrics. 2003. 112. 3 Pt 1. e184-91.
89. S. Lim, W. Sohn, B. A. Burt, A. M. Sandretto, J. L. Kolker, T. A. Marshall, A. I. Ismail. Cariogenicity of soft drinks, milk and fruit juice in low-income african-american children: a longitudinal study. Journal of the American Dental Association (1939). 2008. 139. 7. 959-67; quiz 995.
98. M. S. Kramer, I. Vanilovich, L. Matush, N. Bogdanovich, X. Zhang, G. Shishko, M. Muller-Bolla, R. W. Platt. The effect of prolonged and exclusive breast-feeding on dental caries in early school-age children. New evidence from a large randomized trial. Caries research. 2007. 41. 6. 484-8. 10.1159/000108596.
107. Irish Oral Health Services Guideline Initiative. Strategies to prevent dental caries in children and adolescents: evidence-based guidance on identifying high caries risk children and developing preventive strategies for high caries risk children in Ireland. 2009. http://guideline.gov/content.aspx?f=rss&id=15858.
110. H. Iida, P. Auinger, R. J. Billings, M. Weitzman. Association between infant breastfeeding and early childhood caries in the United States. Pediatrics. 2007. 120. 4. e944-52. 10.1542/peds.2006-0124.
116. R. Harris, A. D. Nicoll, P. M. Adair, C. M. Pine. Risk factors for dental caries in young children: a systematic review of the literature. Community dental health. 2004. 21. 1 Suppl. 71-85.
118. M. Grindefjord, G. Dahllof, B. Nilsson, T. Modeer. Prediction of dental caries development in 1-year-old children. Caries research. 1995. 29. 5. 343-8. 10.1159/000262090.
126. C. A. Feldens, M. R. Vitolo, L. Drachler Mde. A randomized trial of the effectiveness of home visits in preventing early childhood caries. Community dentistry and oral epidemiology. 2007. 35. 3. 215-23. 10.1111/j.1600-0528.2006.00337.x.
131. J. A. Disney, J. R. Abernathy, R. C. Graves, S. M. Mauriello, H. M. Bohannan, D. D. Zack. Comparative effectiveness of visual/tactile and simplified screening examinations in caries risk assessment. Community dentistry and oral epidemiology. 1992. 20. 6. 326-32.
136. J. Cunha-Cruz, J. Scott, M. Rothen, L. Mancl, T. Lawhorn, K. Brossel, J. Berg. Salivary characteristics and dental caries: evidence from general dental practices. Journal of the American Dental Association (1939). 2013. 144. 5. e31-40.
144. B. A. Burt, S. Pai. Does low birthweight increase the risk of caries? A systematic review. Journal of dental education. 2001. 65. 10. 1024-7.
150. P. Barsamian-Wunsch, J. H. Park, M. R. Watson, N. Tinanoff, G. E. Minah. Microbiological screening for cariogenic bacteria in children 9 to 36 months of age. Pediatric dentistry. 2004. 26. 3. 231-9.
167. Review of methods of identification of high caries risk groups and individuals. Federation Dentaire Internationale Technical Report No. 31. International dental journal. 1988. 38. 3. 177-89.
168. Scottish Intercollegiate Guideliness Network (SIGN) Dental interventions to prevent caries in children. 2014. http://www.sign.ac.uk.
187. Strategies to prevent dental caries in children and adolescents guidance on identifying high caries risk children and developing preventive strategies for high caries risk children in Ireland. Irish Oral Health Services Guideline Initiative. 2009. https://www.lenus.ie/handle/10147/83488.
191. S T Reisine, W Psoter. Socioeconomic status and selected behavioral determinants as risk factors for dental caries.. Journal of dental education. 2001. 65. 10. 1009-16.
192. D M O'Sullivan, E A Thibodeau. Caries experience and mutans streptococci as indicators of caries incidence.. Pediatric dentistry. 18. 5. 371-4.
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Tannhelsepersonell bør vurdere kariesrisiko ved statusundersøkelse av barn og unge [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 31. mars 2022, lest 17. mai 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/tann-og-munnundersokelser-av-barn-og-unge/tannhelsepersonell-bor-vurdere-kariesrisiko-ved-statusundersokelse-av-barn-og-unge