Forskningsgrunnlaget er basert på 2 systematiske oversikter og 12 primærstudier fra søk utført av biblioteket i Helsedirektoratet.
Oral helse
En systematisk oversikt så på oral helse hos personer innlagt på intensivavdeling på sykehus (Terezakis et al., 2011). Fem studier ble inkludert, hvorav en studie omhandlet barn. De inkluderte pasientene var innlagt på intensivavdeling fra 5–20 dager. Det var varierende regimer for ivaretakelse av munnhelse i de forskjellige studiene, vaske med tupfer og saltvann, rense med saltvann, skumgummi fuktet med vann, barnetannbørste med tannkrem, sterilt vann eller saltvann. Resultater viste at oral helse forringes som følge av sykehusinnleggelse. Økt mengde dentalt plakk og økt forekomst av gingivitt ble funnet, og hos intuberte pasienter ble det funnet økt forekomst av mukositt. Studienes varighet var for korte til å vurdere utvikling av karies eller periodontitt.
Karies
En systematisk oversikt av moderat metodologisk kvalitet, så på kariesforekomst blant barn med leppe-gane-spalte sammenliknet med kontroller (Hasslöf et al., 2007). Oversikten inkluderte seks studier med barn i alderen 1,5–16 år, og studiene var vurdert til å ha moderat til lav metodologisk kvalitet. Konklusjonen var at det ikke var god nok evidens for at barn med leppe-gane-spalte hadde mer karies sammenliknet med kontroller.
En svensk registerbasert studie så om medfødte misdannelser medfører økt risiko for approksimal karies i tenårene (Juhlin et al., 2013). Studien inkluderte 18 142 svenske tenåringer (13–19 år), informasjon om misdannelser (kategorisert i ni grupper) var hentet fra fødselsregister, mens kariesdata fra en Public Health Care Administration database. Studien konkluderte med at medfødte misdannelser ikke medførte økt kariesrisiko i denne populasjonen.
En studie hvor tannhelse hos pasienter med myotonisk dystrofi (MD) (n=56, alder 2,7–18,0 år) ble sammenlignet med tannhelsen hos friske pasienter, fant at pasientene med MD hadde mer karies, plakk og gingivitt sammenliknet med friske kontroller (Engvall et al., 2007). De hadde oftere problemer med kjeveledd (TMD) og dårligere kooperasjon. De hadde også oftere behov for tannbehandling i narkose. Oppfølgingsstudien (Engvall et al., 2009) viste at disse problemene ikke ble redusert med alderen.
En studie så på tannhelse og atferdsaspekter blant premature barn (Brogardh-Roth 2010). Barn født i svangerskapsuke 23–32 (n=187) ble sammenliknet med barn født under termin (n=187). Barna ble fulgt opp fra førskolealder til tenårene. Resultatene viste at førskolebarn i denne gruppen oftere hadde atferdsproblemer knyttet til tannbehandling. Det var ingen forskjeller mellom gruppene i forhold til karies. Premature barn hadde høyere risiko for molar-incisor hypomineraliseringsforstyrrelse (MIH), de hadde også mer plakk og gingivitt sammenliknet med kontrollgruppen.
En annen studie undersøkte tannhelse og risiko for tannsykdom hos ungdom (45 stk.) som var født premature (før uke 29) sammenlignet med ungdom som var født til termin (Rythen et al., 2012). Resultatene viste høyere forekomst av plakk, gingivitt og mutansstreptokokker hos de som var født premature. De hadde også lavere salivasekresjon og høyere forekomst av mineraliseringsforstyrrelser sammenlignet med kontrollene. Det var ingen forskjell i kariesforekomst mellom gruppene.
En studie undersøkte sammenheng mellom kreft og karies (Wogelius et al., 2008). Studien var register-basert hvor data fra kreftregister og tannhelsetjenesten ble koblet. Barna ble delt i grupper med kreftdiagnose før 5-årsalder, ved 5–6 år, 7–11 år og 12–14 år. Tannundersøkelser ble utført ved 7, 12 og 15 år. Resultatene viste at kariesforekomst hos barn med kreftdiagnose før 5-årsalder var lik kariesforekomst hos barn uten kreftdiagnose. For barn med kreftdiagnose ved 5–6-årsalder var det høyere kariesforekomst ved 7- og 12-årsundersøkelser, men ikke ved 15-årsundersøkelse. For barn med kreftdiagnose etter 7-årsalder var det ingen forskjell i kariesforekomst sammenlignet med barn uten kreftdiagnose. Ved 15-årsundersøkelse var det ingen forskjell i kariesforekomst mellom barn med kreftdiagnose og barn uten kreftdiagnose. Forfatterne konkluderte med at forekomst av karies var økt for barn som fikk kreftdiagnose ved 5–6-årsalder, men at denne forskjellen ble utjevnet over tid og var borte ved 15-årsalder.
En studie undersøkte kariestilvekst hos barn med Type-1 diabetes i forhold til metabolsk kontroll og kariesrisikofaktorer (Twetman et al., 2002). Studien inkluderte 64 barn/ungdom i alderen 8–16 år med nydiagnostisert diabetes. Deltagerne ble fulgt i 3 år, og kariesutvikling i perioden ble registrert. Resultatene viste at kariestilveksten i det permanente tannsett var høyere hos barn med dårlig kontrollert diabetes sammenlignet med barn med velkontrollert diabetes. Det var ingen forskjell i kariestilvekst i det primære tannsett.
To studier fra Sverige undersøkte oral helse/karies hos henholdsvis førskolebarn og ungdom med astma. Studien på oral helse hos førskolebarn med astma (Stensson et al., 2010), inkluderte 64 barn med astma og 50 barn uten astma (kontrollgruppe) og barna ble fulgt fra 3- til 6-årsalder med munnundersøkelse (karies, plakk og gingivitt) både ved 3 og 6 år. Resultatene viste at barn med astma hadde flere kariøse tenner ved 3 år og utviklet mer karies i alderen 3–6 år enn barn uten astma. Barn med astma hadde flere flater med blødende gingivitt enn barn uten astma ved både 3 og 6 år, det var ingen forskjell i munnhygienevaner mellom gruppene. Barn med astma fikk hyppigere sukkerholdig drikke og munnpusting forekom hyppigere blant barn med astma enn barn uten astma.
I studien med ungdom med langvarig astma (gjennomsnittlig 10 år) deltok 20 ungdom med astma og 20 uten (matchede kontroller) i alderen 12–16 år. Resultatene viste at ungdom med astma hadde høyere kariesforekomst, mer gingivitt og lavere stimulert salivasekresjon enn ungdom uten astma (Stensson et al., 2010).
Saliva egenskaper
En studie så på salivas egenskaper som kan knyttes til karies (sekresjonshastighet, bufferkapasitet, antall kariogene bakterier) blant pasienter med 22q11 syndrom sammenliknet med friske kontroller (Klingberg et al., 2007). Studien inkluderte 29 pasienter og 29 kontroller. Resultatene viste at økt kariesrisiko blant disse pasientene kan forklares med endringer i saliva sammensetning og lavere sekresjonsrate.
Tannbehandlingsangst
En studie sammenliknet forekomst av tannbehandlingsangst blant premature barn (n=109, alder 12–14 år) sammenliknet med kontroller (n=108) og fant ingen forskjeller mellom gruppene (Brogardh-Roth et al., 2010).
En studie undersøkte sammenheng mellom astma, øreproblem og tannbehandlingsangst hos 1235 barn i alderen 6–8 år i Danmark (Wogelius et al., 2003). Resultatene viste sammenheng mellom bruk av astmamedisiner og tannbehandlingsangst, og mellom hyppige øreproblem og tannbehandlingsangst. Økende alder og tidligere gjennomført tannbehandling ga mindre tannbehandlingsangst.
En studie undersøkte tannbehandlingsangst hos barn som har overlevd kreft (cancer survivors) Wogelius et al., 2009). Studien inkluderte 51 barn som hadde overlevd kreft og 192 friske (kontrollgruppe) i alderen 6–14 år. Resultatene viste ingen forskjell i tannbehandlingsangst mellom barn som har gjennomgått behandling for kreft og friske barn.
Dokumentasjon av litteratursøk 2015 (pdf)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (pdf)
Referanser
Terezakis E, Needleman I, Kumar N, Moles D, Agudo E : The impact of hospitalisation on oral health: a systematic review. J Clin Periodontol 2011;38 628-636
Hasslof P, Twetman S : Caries prevalence in children with cleft lip and palate--a systematic review of case-control studies. Int J Paed Dent 2007;17(5):313-319
Juhlin A, Jansson P, Regnstrand T, Modeer T : Is congenital malformation a risk factor for caries development in Swedish adolescents?. Acta Odontol Scand 2013;71(6):1636-1644
Engvall M, Sjogreen L, Kjellberg H, Robertson A, Sundell S, Kiliaridis S : Oral health in children and adolescents with myotonic dystrophy. Eur J Oral Sci 2007;115(3):192-197
Engvall M, Sjögreen L, Kjellberg H, Robertson A, Sundell S, Kiliaridis S. Oral health status in a group of children and adolescents with myotonic dystrophy type 1 over a 4-year period. Int J Paediatr Dent. 2009 Nov; 19(6):412-22. doi: 10.1111/j.1365-263X.2009.01012.x.Epub 2009 Sep 1.
Brogardh-Roth S, Stjernqvist K, Matsson L, Klingberg G : Dental fear and anxiety and oral health behaviour in 12- to 14-year-olds born preterm. Int J Paediatr Dent 2010;20(6):391-399
Rythen M, Niklasson A, Hellstrom A, Hakeberg M, Robertson A : Risk indicators for poor oral health in adolescents born extremely preterm. Swed Dent J 2012;36(3):115-124
Wogelius P, Dahllof G, Gorst-Rasmussen A, Sorensen HT, Rosthoj S, Poulsen S : A population-based observational study of dental caries among survivors of childhood cancer. Pediatr Blood Cancer 2008;50(6):1221-1226
Twetman S, Johansson I, Birkhed D, Nederfors T : Caries incidence in young type 1 diabetes mellitus patients in relation to metabolic control and caries-associated risk factors. Caries Res 2002;36(1):31-35
Stensson M, Wendt LK, Koch G, Nilsson M, Oldaeus G, Birkhed D : Oral health in pre-school children with asthma--followed from 3 to 6 years. Int J Paediatr Dent 2010;20(3):165-172
Stensson M, Wendt LK, Koch G, Oldaeus G, Lingstrom P, Birkhed D : Caries prevalence, caries-related factors and plaque pH in adolescents with long-term asthma. Caries Res 2010;44(6):540-546
Klingberg G, Lingstrom P, Oskarsdottir S, Friman V, Bohman E, Carlen A : Caries-related saliva properties in individuals with 22q11 deletion syndrome. Oral Surgery Oral Medicine Oral Pathology Oral Radiology & Endodontics 2007;103(4):497-504
Wogelius P, Poulsen S, Sorensen HT : Asthma, ear problems, and dental anxiety among 6- to 8-yr-olds in Denmark: a populationbased cross-sectional study. Eur J Oral Sci 2003;111(6):472-476
Wogelius P, Rosthoj S, Dahllof G, Poulsen S : Dental anxiety among survivors of childhood cancer: a cross-sectional study. Int J Paediatr Dent 2009;19(2):121-126