Tannhelsepersonell skal ved behov samarbeide tverrfaglig om utredning, behandling og oppfølging av barn og unge
Barn og unge med særlige behov omfatter her «Utsatte barn og unge, barn og unge med kognitive, psykiske eller somatiske helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov», se mer i underteksten til kapittel 8.
Tannlege og tannpleier bør i samarbeid
- undersøke barn og unge med særlige behov i våken tilstand hvis det er mulig, og vurdere
-
bredt.
munnhelse; omfatter tenner, slimhinner, tunge, lepper, kjevebein, kjeveledd etc.
- Vær oppmerksom på tegn som kan indikere vold mot barnet, se egen anbefaling
- sørge for at orale funksjoner blir vurdert av
- annet fagmiljø eller
- tannlege og tannpleier selv. Benytt Nordisk Orofacial Test-Screening (NOT-S)
-
- utarbeide behandlings- og oppfølgingsplan for barnet eller ungdommen, eventuelt
- i samarbeid med lokalt ressursteam eller spesialist i pedodonti
- i tverrfaglig samarbeid med flere yrkesgrupper
Tannhelsepersonell skal
- samarbeide
hvis pasientens behov tilsier det for at
flere yrkesgrupper samarbeider for å ivareta pasienter med sammensatte behov
- personell i helsetjenesten skal kunne identifisere barn og unge med særlige behov tidlig og henvise dem til tannklinikken
- tannhelsepersonellet kan delta i helhetlig utredning, behandling og oppfølging av pasienten ved
- å delta i utarbeidelse av individuell plan,
eller annen tverrfaglig virksomhet.
Tverrfaglig samarbeidsgruppe i primærhelsetjenesten rundt en person med langvarige og kompliserte helseplager. Ansvarsgruppen består av pasient/bruker og ulike fagpersoner som har kontakt med pasient/bruker.
- å delta i utarbeidelse av individuell plan,
- informere og samarbeide med barnet, ungdommen og eventuelt foresatte under hele pasientforløpet. Pasient eller foresatte skal som hovedregel samtykke, se Praktisk.
- henvise pasienten til lokalt ressursteam, spesialist i pedodonti eller annen tannlegespesialist, dersom tannlege og tannpleier ikke har tilstrekkelig kompetanse.
Tannlege bør ha lav terskel for å samarbeide med pasientens fastlege, psykolog eller annen profesjon.
Vurdering av oral funksjon
NOT-S (Nordisk Orofacial Test) er en en validert og enkel screeningmetode som benyttes ved mistanke om vansker med spising, drikking, tale og sikling:
- Undersøkelsen er egnet fra 3 år.
- Den benyttes for å identifisere områder som kan kreve ytterligere undersøkelse og tiltak av spesialist i pedodonti eller andre aktuelle samarbeidspartnere (andre tannlegespesialister, habiliteringstjeneste, logoped, fysioterapeut, helsestasjon, fastlege, barnehage og skole med flere).
- Det finnes informasjon om NOT-S på TAKO-senterets hjemmeside.
- NOT-S kan lastes ned gratis fra hjemmesiden til Mun-H-center. Her finnes også ressurser som veileder og referanser.
NOT-S kan lastes ned gratis, men personell som skal benytte dette må lære seg verktøyet. TAKO-senteret tilbyr kurs. Opplæring kan også gjøres ved hjelp av nettet og/eller veiledning av spesialist i pedodonti eller andre som kan verktøyet.
Tverrfaglig samarbeid mellom ulike yrkesgrupper eller profesjoner
er nødvendig for barn og unge med sammensatte behov
- flere barn og unge gruppen med «særlige behov» har sammensatte behov
- andre barn og unge kan også ha sammensatte behov.
Tidlig identifisering og henvisning til tannklinikken
Barn kan blant annet identifiseres og henvises fra
- helsestasjon, skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom
- fastlege
- barneverntjenesten
- barneavdeling, habiliteringssenter, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller andre.
Se anbefalinger i kapitlet om tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning.
Behandlings- og oppfølgingsplan i tannhelsetjenesten:
Se anbefalinger i kapitlet om tann- og munnundersøkelser av barn og unge
- Helsefremmende og forebyggende tiltak og behandling på kort og lang sikt, samt
- mål med tiltakene
- Forebyggende tiltak hjemme og på tannklinikken
- Hvordan barnet følges opp hjemme, for eksempel hvem som har ansvar for tannpuss og hvordan tannpuss utføres.
- Samarbeidspartnere og tverrfaglig arbeid rundt pasienten, eksempelvis ansvarsgruppemøter eller individuell plan, se forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 18-20
- informasjon til unge om deres rett til offentlige tannhelsetjenester etter 18 år
Tilrettelagte tjenester
Kommunikasjon og tilvenning er nøkkelen for å utvikle tillit og forebygge vegring eller angst for tannbehandling, se egen anbefaling. Spesialist i pedodonti kan gi veiledning og råd om teknikker for alternativ kommunikasjon og bruk av bildestøtte, og kjenner til hvilke andre ressurser som kan være nyttig, nettsider, apper med mer.
Samarbeid med barn og foresatte
- se egen se egen anbefaling om å involver barnets foresatte eller omsorgspersoner
- vurder familiesamtaler med barnet eller ungdommen, foresatte og søsken.
Nyttige lenker:
- Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.
- Nasjonal veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
- Nasjonal veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov
- Kapittel 8.6 omhandler tjenester til barn, unge og unge voksne med habiliteringsbehov i kommunene
- Kapittel 7 beskriver tverrfaglig samarbeid som grunnleggende metodikk i oppfølging av personer med behov for omfattende tjenester
Taushetsplikt og samtykke
Pasient eller foresatte skal som hovedregel samtykke, ved ikke å motsette seg at tannhelsepersonell utveksler opplysninger om pasienten når de samarbeider med andre fagenheter eller fagprofesjoner.
I noen situasjoner kan det gjøres unntak fra denne hovedregelen:
- Når det er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp, kan tannhelsepersonell dele taushetsbelagte opplysninger med samarbeidende helsepersonell, med mindre pasienten motsetter seg det. Pasienten eller foresatte må få informasjon om at det er nødvendig å dele opplysninger og hvem opplysningene skal deles med, og få mulighet til å motsette seg at opplysningene deles, se Helsedirektoratets veileder
Tannhelsepersonell skal innhente samtykke ved utveksling av opplysninger med personer som ikke er helsepersonell, for eksempel spesialpedagog eller logoped.
Helsepersonelloven § 4 slår fast at helsepersonells yrkesutøvelse skal skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell dersom pasientens behov tilsier det. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.
Nasjonal veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov anbefaler tverrfaglig samarbeid som grunnleggende metodikk i oppfølging av personer med behov for omfattende tjenester. Tverrfaglig tilnærming gjør at tjenestene i større grad blir i stand til å møte behovet for helhet hos den enkelte pasient.
Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 har barn rett til å medvirke, og dette er tannlege og tannpleiers ansvar. For å kunne gi barn og unge god hjelp må dessuten fagpersonen vite hva barnet eller ungdommen mener de trenger.
Forskningsgrunnlaget er begrenset, men indikerer at mennesker med sjeldne sykdommer ofte har oral dysfunksjon. De har vanskeligheter med å gjennomføre tannbehandling, og har ofte oral sykdom og symptomer som krever spesialistkompetanse eller samarbeid med andre medisinske miljøer. Barn og unge med vedvarende habiliteringsbehov har ofte mer oral sykdom og vanskeligheter med å utføre daglig tannpuss og gjennomføre tannbehandling. Forskning viser at orale dysfunksjoner er vanlig hos disse barna. Orale funksjoner som spising, drikking, tale, rensing av munnhulen og svelging av spytt forutsetter munnmotoriske ferdigheter.
Klinisk erfaring tilsier at barn og unge med ulike utfordringer eller funksjonsnedsettelser vanligvis har vansker med daglig tannpuss og gjennomføring av tannbehandling. Flere har sammensatte behov der tilpassede og koordinerte tannhelse- og helsetjenester er nødvendig.
Tilfredsstillende munnfunksjoner er viktig for god munnhelse og vise versa. Basal vurdering av orale funksjoner og oralmotorikk for å identifisere barn og unge med behov for utdypende undersøkelser danner grunnlag for å iverksette tiltak tidlig av spesialiserte fagpersoner.
Samarbeid mellom tannlege og tannpleier ved behandlingsstolen kan øke muligheten for å undersøke barn i våken tilstand når det brukes tilstrekkelig tid til tilvenning og undersøkelse. Fullverdige undersøkelser i narkose er i tillegg vanskelig å utføre fordi funksjon ikke kan vurderes.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
Bidra til at barn og unge i målgruppene får
- rett behandling til rett tid
- optimal oral helse ut fra den enkeltes forutsetninger
- gjenopprettet oral funksjon så tidlig som mulig
- bedre livskvalitet.
Ulemper ikke funnet.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav
Verdier og preferanser
NOT-S:
Viktige utfall: Optimal oral funksjon, optimal helse ut fra den enkeltes forutsetninger, begrense utvikling av bittfeil, bedre livskvalitet
Den relative viktigheten av utfallene er vurdert etter en skala fra 1-9 (høyest):
Optimal oral funksjon: 9
Optimal oral helse ut fra den enkeltes forutsetninger: 9
Begrense utvikling av bittfeil: 9
Bedre livskvalitet: 9
Det antas ikke å være noen betydelig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan "folk" verdsetter de viktigste utfallene
Ressurshensyn
Tverrfaglig samarbeid og anbefalt undersøkelse og behandlingsplan vil kreve økte ressurser for de fleste fylkeskommuner. Hvor mye avhenger av hva de allerede har på plass. Det er behov for at fylkeskommunen utarbeider planer med en gradvis økning av personell.
Kartleggingsverktøyet NOT-S kan lastes ned gratis, men personell som skal benytte dette må lære seg verktøyet. Det at tannhelsepersonell begynner å bruke dette verktøyet er tonet ned i anbefalingen.
Beskrivelse av inkluderte studier
Forskningsgrunnlaget er basert på 2 systematiske oversikter og 12 primærstudier fra søk utført av biblioteket i Helsedirektoratet.
Oral helse
En systematisk oversikt så på oral helse hos personer innlagt på intensivavdeling på sykehus (Terezakis et al., 2011). Fem studier ble inkludert, hvorav en studie omhandlet barn. De inkluderte pasientene var innlagt på intensivavdeling fra 5–20 dager. Det var varierende regimer for ivaretakelse av munnhelse i de forskjellige studiene, vaske med tupfer og saltvann, rense med saltvann, skumgummi fuktet med vann, barnetannbørste med tannkrem, sterilt vann eller saltvann. Resultater viste at oral helse forringes som følge av sykehusinnleggelse. Økt mengde dentalt plakk og økt forekomst av gingivitt ble funnet, og hos intuberte pasienter ble det funnet økt forekomst av mukositt. Studienes varighet var for korte til å vurdere utvikling av karies eller periodontitt.
Karies
En systematisk oversikt av moderat metodologisk kvalitet, så på kariesforekomst blant barn med leppe-gane-spalte sammenliknet med kontroller (Hasslöf et al., 2007). Oversikten inkluderte seks studier med barn i alderen 1,5–16 år, og studiene var vurdert til å ha moderat til lav metodologisk kvalitet. Konklusjonen var at det ikke var god nok evidens for at barn med leppe-gane-spalte hadde mer karies sammenliknet med kontroller.
En svensk registerbasert studie så om medfødte misdannelser medfører økt risiko for approksimal karies i tenårene (Juhlin et al., 2013). Studien inkluderte 18 142 svenske tenåringer (13–19 år), informasjon om misdannelser (kategorisert i ni grupper) var hentet fra fødselsregister, mens kariesdata fra en Public Health Care Administration database. Studien konkluderte med at medfødte misdannelser ikke medførte økt kariesrisiko i denne populasjonen.
En studie hvor tannhelse hos pasienter med myotonisk dystrofi (MD) (n=56, alder 2,7–18,0 år) ble sammenlignet med tannhelsen hos friske pasienter, fant at pasientene med MD hadde mer karies, plakk og gingivitt sammenliknet med friske kontroller (Engvall et al., 2007). De hadde oftere problemer med kjeveledd (TMD) og dårligere kooperasjon. De hadde også oftere behov for tannbehandling i narkose. Oppfølgingsstudien (Engvall et al., 2009) viste at disse problemene ikke ble redusert med alderen.
En studie så på tannhelse og atferdsaspekter blant premature barn (Brogardh-Roth 2010). Barn født i svangerskapsuke 23–32 (n=187) ble sammenliknet med barn født under termin (n=187). Barna ble fulgt opp fra førskolealder til tenårene. Resultatene viste at førskolebarn i denne gruppen oftere hadde atferdsproblemer knyttet til tannbehandling. Det var ingen forskjeller mellom gruppene i forhold til karies. Premature barn hadde høyere risiko for molar-incisor hypomineraliseringsforstyrrelse (MIH), de hadde også mer plakk og gingivitt sammenliknet med kontrollgruppen.
En annen studie undersøkte tannhelse og risiko for tannsykdom hos ungdom (45 stk.) som var født premature (før uke 29) sammenlignet med ungdom som var født til termin (Rythen et al., 2012). Resultatene viste høyere forekomst av plakk, gingivitt og mutansstreptokokker hos de som var født premature. De hadde også lavere salivasekresjon og høyere forekomst av mineraliseringsforstyrrelser sammenlignet med kontrollene. Det var ingen forskjell i kariesforekomst mellom gruppene.
En studie undersøkte sammenheng mellom kreft og karies (Wogelius et al., 2008). Studien var register-basert hvor data fra kreftregister og tannhelsetjenesten ble koblet. Barna ble delt i grupper med kreftdiagnose før 5-årsalder, ved 5–6 år, 7–11 år og 12–14 år. Tannundersøkelser ble utført ved 7, 12 og 15 år. Resultatene viste at kariesforekomst hos barn med kreftdiagnose før 5-årsalder var lik kariesforekomst hos barn uten kreftdiagnose. For barn med kreftdiagnose ved 5–6-årsalder var det høyere kariesforekomst ved 7- og 12-årsundersøkelser, men ikke ved 15-årsundersøkelse. For barn med kreftdiagnose etter 7-årsalder var det ingen forskjell i kariesforekomst sammenlignet med barn uten kreftdiagnose. Ved 15-årsundersøkelse var det ingen forskjell i kariesforekomst mellom barn med kreftdiagnose og barn uten kreftdiagnose. Forfatterne konkluderte med at forekomst av karies var økt for barn som fikk kreftdiagnose ved 5–6-årsalder, men at denne forskjellen ble utjevnet over tid og var borte ved 15-årsalder.
En studie undersøkte kariestilvekst hos barn med Type-1 diabetes i forhold til metabolsk kontroll og kariesrisikofaktorer (Twetman et al., 2002). Studien inkluderte 64 barn/ungdom i alderen 8–16 år med nydiagnostisert diabetes. Deltagerne ble fulgt i 3 år, og kariesutvikling i perioden ble registrert. Resultatene viste at kariestilveksten i det permanente tannsett var høyere hos barn med dårlig kontrollert diabetes sammenlignet med barn med velkontrollert diabetes. Det var ingen forskjell i kariestilvekst i det primære tannsett.
To studier fra Sverige undersøkte oral helse/karies hos henholdsvis førskolebarn og ungdom med astma. Studien på oral helse hos førskolebarn med astma (Stensson et al., 2010), inkluderte 64 barn med astma og 50 barn uten astma (kontrollgruppe) og barna ble fulgt fra 3- til 6-årsalder med munnundersøkelse (karies, plakk og gingivitt) både ved 3 og 6 år. Resultatene viste at barn med astma hadde flere kariøse tenner ved 3 år og utviklet mer karies i alderen 3–6 år enn barn uten astma. Barn med astma hadde flere flater med blødende gingivitt enn barn uten astma ved både 3 og 6 år, det var ingen forskjell i munnhygienevaner mellom gruppene. Barn med astma fikk hyppigere sukkerholdig drikke og munnpusting forekom hyppigere blant barn med astma enn barn uten astma.
I studien med ungdom med langvarig astma (gjennomsnittlig 10 år) deltok 20 ungdom med astma og 20 uten (matchede kontroller) i alderen 12–16 år. Resultatene viste at ungdom med astma hadde høyere kariesforekomst, mer gingivitt og lavere stimulert salivasekresjon enn ungdom uten astma (Stensson et al., 2010).
Saliva egenskaper
En studie så på salivas egenskaper som kan knyttes til karies (sekresjonshastighet, bufferkapasitet, antall kariogene bakterier) blant pasienter med 22q11 syndrom sammenliknet med friske kontroller (Klingberg et al., 2007). Studien inkluderte 29 pasienter og 29 kontroller. Resultatene viste at økt kariesrisiko blant disse pasientene kan forklares med endringer i saliva sammensetning og lavere sekresjonsrate.
Tannbehandlingsangst
En studie sammenliknet forekomst av tannbehandlingsangst blant premature barn (n=109, alder 12–14 år) sammenliknet med kontroller (n=108) og fant ingen forskjeller mellom gruppene (Brogardh-Roth et al., 2010).
En studie undersøkte sammenheng mellom astma, øreproblem og tannbehandlingsangst hos 1235 barn i alderen 6–8 år i Danmark (Wogelius et al., 2003). Resultatene viste sammenheng mellom bruk av astmamedisiner og tannbehandlingsangst, og mellom hyppige øreproblem og tannbehandlingsangst. Økende alder og tidligere gjennomført tannbehandling ga mindre tannbehandlingsangst.
En studie undersøkte tannbehandlingsangst hos barn som har overlevd kreft (cancer survivors) Wogelius et al., 2009). Studien inkluderte 51 barn som hadde overlevd kreft og 192 friske (kontrollgruppe) i alderen 6–14 år. Resultatene viste ingen forskjell i tannbehandlingsangst mellom barn som har gjennomgått behandling for kreft og friske barn.
Dokumentasjon av litteratursøk 2015 (pdf)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (pdf)
Referanser
Terezakis E, Needleman I, Kumar N, Moles D, Agudo E : The impact of hospitalisation on oral health: a systematic review. J Clin Periodontol 2011;38 628-636
Hasslof P, Twetman S : Caries prevalence in children with cleft lip and palate--a systematic review of case-control studies. Int J Paed Dent 2007;17(5):313-319
Juhlin A, Jansson P, Regnstrand T, Modeer T : Is congenital malformation a risk factor for caries development in Swedish adolescents?. Acta Odontol Scand 2013;71(6):1636-1644
Engvall M, Sjogreen L, Kjellberg H, Robertson A, Sundell S, Kiliaridis S : Oral health in children and adolescents with myotonic dystrophy. Eur J Oral Sci 2007;115(3):192-197
Engvall M, Sjögreen L, Kjellberg H, Robertson A, Sundell S, Kiliaridis S. Oral health status in a group of children and adolescents with myotonic dystrophy type 1 over a 4-year period. Int J Paediatr Dent. 2009 Nov; 19(6):412-22. doi: 10.1111/j.1365-263X.2009.01012.x.Epub 2009 Sep 1.
Brogardh-Roth S, Stjernqvist K, Matsson L, Klingberg G : Dental fear and anxiety and oral health behaviour in 12- to 14-year-olds born preterm. Int J Paediatr Dent 2010;20(6):391-399
Rythen M, Niklasson A, Hellstrom A, Hakeberg M, Robertson A : Risk indicators for poor oral health in adolescents born extremely preterm. Swed Dent J 2012;36(3):115-124
Wogelius P, Dahllof G, Gorst-Rasmussen A, Sorensen HT, Rosthoj S, Poulsen S : A population-based observational study of dental caries among survivors of childhood cancer. Pediatr Blood Cancer 2008;50(6):1221-1226
Twetman S, Johansson I, Birkhed D, Nederfors T : Caries incidence in young type 1 diabetes mellitus patients in relation to metabolic control and caries-associated risk factors. Caries Res 2002;36(1):31-35
Stensson M, Wendt LK, Koch G, Nilsson M, Oldaeus G, Birkhed D : Oral health in pre-school children with asthma--followed from 3 to 6 years. Int J Paediatr Dent 2010;20(3):165-172
Stensson M, Wendt LK, Koch G, Oldaeus G, Lingstrom P, Birkhed D : Caries prevalence, caries-related factors and plaque pH in adolescents with long-term asthma. Caries Res 2010;44(6):540-546
Klingberg G, Lingstrom P, Oskarsdottir S, Friman V, Bohman E, Carlen A : Caries-related saliva properties in individuals with 22q11 deletion syndrome. Oral Surgery Oral Medicine Oral Pathology Oral Radiology & Endodontics 2007;103(4):497-504
Wogelius P, Poulsen S, Sorensen HT : Asthma, ear problems, and dental anxiety among 6- to 8-yr-olds in Denmark: a populationbased cross-sectional study. Eur J Oral Sci 2003;111(6):472-476
Wogelius P, Rosthoj S, Dahllof G, Poulsen S : Dental anxiety among survivors of childhood cancer: a cross-sectional study. Int J Paediatr Dent 2009;19(2):121-126
Sist faglig oppdatert: 31. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). Tannhelsepersonell skal ved behov samarbeide tverrfaglig om utredning, behandling og oppfølging av barn og unge [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 31. mars 2022, lest 26. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/Barn-og-unge-0-20-%C3%A5r-med-s%C3%A6rlige-behov/Tannhelsepersonell-skal-samarbeide-tverrfaglig-om-barn-og-unge-n%C3%A5r-det-er-behov