Gå til hovedinnhold

Forsiden Barselomsorgen (HØRINGSUTKAST)

7. Utreise fra barsel og videre oppfølging

Ekstern høring:

Høringsfrist 26. februar 2026. Mer informasjon på høringssiden.

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Ekstern høring:

Høringsfrist 26. februar 2026. Mer informasjon på høringssiden.

Vurdering av utreisetidspunkt

Fødeinstitusjonen bør gjøre en helhetlig vurdering av utreisetidspunkt for barselkvinnen og det nyfødte barnet. Utreisetidspunktet bør bestemmes i samråd med barnets foreldre, tilpasses individuelt og omfatte

kvinnens fysiske og psykiske helsetilstand
barnets fysiske helsetilstand
amming/annen ernæring, og vektutvikling hos den nyfødte

Forhold som bør inngå i vurderingen av utreisetidspunkt:

at nødvendig informasjon er gitt
at rutineundersøkelser av den nyfødte er gjennomført, eller at det foreligger plan for dette
kvinnens evne til egenomsorg og foreldrenes mestring av foreldrerollen
tilknytning og tidlig samspill mellom mor, barn og familie
sosialt nettverk, særlige belastninger og risikofaktorer
at vurdering er gjort for å unngå lang liggetid i institusjon, når aktuelt.
omfang av tilbud familien har for videre oppfølging i helse- og omsorgstjenesten i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten

Fødeinstitusjonen bør ha rutiner for håndtering av utreise som vurderes som faglig uforsvarlig og dermed frarådes. Dersom kvinnen og familien likevel velger å reise hjem, skal det dokumenteres at utreise blir gjort på eget ansvar.

Ved planlagt hjemmefødsel er det ansvarlig jordmor som etter punktene nevnt over vurderer når oppfølgingen av barselkvinnen og den nyfødte overføres til kommunale helse- og omsorgstjenester.

Informasjon og videre oppfølging

Før utreise bør helsepersonell spørre barselkvinnen om vold, overgrep og krenkelser som angår mor og/eller det nyfødte barnet.

Ved utskrivelse bør barselkvinnene få informasjon om videre oppfølging og planlagte kontroller av egen og barnets helse. Dette inkluderer informasjon om etterkontrollen av barselkvinnen og hva konsultasjonen kan inneholde. I tillegg kan digital oppfølging etter utreise vurderes dersom det er hensiktsmessig og virksomheten har tilrettelagt for det på forsvarlig måte.

Informasjonsoverføring og samarbeid

Spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunen har et felles ansvar for oppfølging av mor og barn. Helseforetaket bør legge til rette for at barselkvinnen kan henvende seg direkte til barselavdelingen uten henvisning minimum en uke etter hjemreise.

Virksomhetene bør ha rutiner for hvordan informasjonsoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal foregå når mor og barn utskrives fra barselavdelingen. Samarbeidsavtalen bør blant annet beskrive samarbeid om oppgaver og informasjonsutveksling, inklusive oppfølging av risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn.

Rutiner for informasjonsoverføring og samarbeid mellom jordmødre som praktiserer hjemmefødsel, spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør etableres på samme måte som rutinene mellom fødeinstitusjonen og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Vurderinger av utreise

Ved vurdering og planlegging av utreise for barselkvinnen og det nyfødte barnet kan det være nyttig for personalet og foreldrene å benytte en sjekkliste.

Dersom det vurderes som helsefaglig forsvarlig å utskrive kvinnen og barnet fra barselavdelingen, men kvinnen/familien opplever at de ikke er forberedt på hjemreise og ønsker å bli lenger, kan det være nyttig å gå i dialog med foreldrene. Det kan for eksempel kartlegges hva familien trenger for å føle seg forberedt på utreise, som kan være behov for mer informasjon, ammeveiledning eller annen støtte.

En skriftlig plan for videre oppfølging av barselkvinnen og det nyfødte barnet etter utreise kan utarbeides i samarbeid med foreldrene (Helsedirektoratet, 2014), og eventuelt den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller andre samarbeidende instanser ved behov.

Hvis ammingen ikke fungerer tilfredsstillende, og kvinnen trenger tett oppfølging de første dagene etter fødsel inntil ammingen er etablert, vurder om behov for videre oppfølging gis enten i spesialisthelsetjenesten eller i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kvinner som strever med å få barnet til å die ved hvert eller de fleste måltidene, kan ha behov for å være på barselavdelingen inntil ammingen er etablert og barnet har tilfredsstillende vektoppgang. Det kan også vurderes digital ammeveiledning om det er ønskelig og forholdene ligger til rette for det, se anbefaling om rutiner for veiing og måling.

I tilfeller der tidlig utreise vurderes som faglig uforsvarlig og frarådes, informeres barselkvinnen/familien om årsaken til at tidlig utreise frarådes. Dersom kvinnen og familien likevel velger å reise hjem, skal det journalføres at utreise er frarådet og blir gjort mot helsepersonellets anbefaling.

Tidlig utreise

Tidlig utreise er sammen med referansegruppen vurdert til å være når barselkvinner og nyfødte uten komplikasjoner reiser hjem tidligere enn fødeinstitusjonen vanligvis anbefaler for denne gruppen, og/eller før anbefalte tester og undersøkelser er utført og informasjon er gitt.

Ved tidlig utreise innebærer det en helhetlig vurdering av de samme faktorene som ved ordinær utreise, i tillegg til geografi, værforhold og avstand til fødeinstitusjonen.

Dersom kvinnen reiser hjem før de anbefalte undersøkelsene av barnet er gjennomført, er det behov for å lage en plan for når og hvor disse skal gjennomføres, se anbefaling om rutineundersøkelser av nyfødte.

Tidspunkt for første kontroll etter tidlig utreise kan settes opp basert på en helhetsvurdering av barselkvinnen og den nyfødtes helsemessige behov, uavhengig av generelle anbefalinger for oppfølging. Det kan også gjøres en vurdering av om første kontroll skal foregå i den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller spesialisthelsetjenesten.

Familier med behov for tilpasset oppfølging

Familier med behov for tilpasset oppfølging kan for eksempel være barselkvinner eller nyfødte barn med komplikasjoner som har oppstått i forbindelse med fødsel, sykdom eller en kronisk lidelse hos barnet. Dette kan inkludere tilfeller der barnet er innlagt på nyfødt intensivavdeling, eller der familien opplever tap av barnet.

anbefaling om barselkvinner og nyfødte barn i sårbare livssituasjoner
nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn
Kvinner og familier som mister barnet før eller under fødsel, er anbefalt å få tilbud om hjemmebesøk av jordmor etter utreise, se anbefaling om hjemmebesøk
Informasjon fra Landsforeningen for uventet barnedød til familier som har mistet et barn (lub.no)

Informasjonsoverføring og samarbeid

Epikrise sendes som hovedregel ved utskriving. Den er et nyttig verktøy for informasjonsoverføring til den kommunale helse- og omsorgstjenesten for videre oppfølging av barselkvinnen og det nyfødte barnet, jf. helsepersonelloven (lovdata.no): § 4 Forsvarlighet, § 25 Opplysninger til samarbeidende personell, § 45 Utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger og § 45a Epikrise.

Dersom informasjonsoverføring ved epikrise ikke kan overholdes på grunn av tid eller innhold, kan den gjennomføres på andre måter, for eksempel per telefon.

I situasjoner der den kommunale helse- og omsorgtjenesten ikke har mulighet til å tilby hjemmebesøk innen 1–3 dager, for eksempel før helligdager, kan lokale samarbeidsavtaler ivareta at familien får oppfølgingstime i spesialisthelsetjenesten innen 1–3 dager etter utreise. Denne kontrollen erstatter ikke hjemmebesøk av jordmor, men kan sikre oppfølging av den nyfødtes vekt og andre observasjoner og eventuelt behov for ammeveiledning.

Virksomhetene kan samarbeide om rutiner for (ikke uttømmende):

informasjonsoverføring
oppfølging ved tidlig utreise fra barsel, eller før rutineundersøkelser er utført
utreise før helg og helligdagsperioder
utvidet oppfølging av barselkvinnen/familien/den nyfødte ved behov
oppfølging av barselkvinner som er utskrevet fra barselavdelingen, men som fortsatt bor på sykehuset med barn som er innlagt på nyfødt intensiv
jevnlige samarbeidsmøter

Gode rutiner ved utreise fra fødeinstitusjon er viktig for å sikre barselkvinnen og det nyfødte barnet forsvarlig helsehjelp etter utskriving, og sørge for at overgangen mellom spesialist og kommunehelsetjeneste blir helhetlig og sammenhengende (Meld. St. 9 (2023-2024)).

Vurderinger før utreise og tidlig hjemreise

Det finnes ingen entydig definisjon av «tidlig utreise» eller et ideelt tidspunkt for utreise fra barselavdelingen (Cusack & Smith, 2021). Gjennomsnittlig liggetid på barselavdelinger i Norge har vært synkende de siste 20 årene. Den gjennomsnittlige liggetiden mellom 2014 og 2019 var stabilt, men falt under Covid-19-pandemien i 2020–2022 til 2,6 døgn. Gjennomsnittlig liggetid i Norge var 2,4 døgn etter vaginal fødsel i 2024 (Folkehelseinstituttet, 2024).

Helsedirektoratet anbefaler at vurdering av utreisetidspunkt for barselkvinnen og det nyfødte barnet baseres på en helhetlig faglig vurdering, uten å angi et spesifikt tidspunkt. Den optimale liggetiden vil variere og må ta hensyn til barselkvinnen og det nyfødte barnets fysiske og psykiske helse, amming, ernæring og vektutvikling, som er i tråd med anbefalingene fra NICE, Socialstyrelsen og WHO (National Institute for Health and Care Excellence, 2021; Socialstyrelsen, 2025; World Health Organization, 2022). Dette er også forankret i forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) og helsepersonelloven, §§ 4 og 16 (lovdata.no). I henhold til prioriteringsforskriften (lovdata.no) som er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven, skal de med størst behov for helse- og omsorgstjenester prioriteres i behandlingen. Det er derfor nødvendig at hjemreisetidspunkt etter fødsel vurderes individuelt og i samråd med barselkvinnen (National Institute for Health and Care Excellence, 2021; Socialstyrelsen, 2025). Derimot anbefaler WHO at liggetiden etter fødsel bør være minst 24 timer for friske kvinner og nyfødte. For kvinner med keisersnitt er det ingen spesifikk anbefaling, men opphold kortere enn 24 timer økte risikoen for uheldige utfall og hadde negativ effekt på amming. Samtidig understreker WHO at (unødvendig) lang liggetid bør unngås, da det kan øke risikoen for infeksjoner, er økonomisk belastende for helsevesenet og ikke nødvendigvis i tråd med foreldrenes preferanser (World Health Organization, 2022).

En Cochrane oversiktstudie oppsummerer at tidlig utskriving kan øke risikoen for reinnleggelse av spedbarn innen 28 dager, men har sannsynligvis liten eller ingen effekt på reinnleggelse av mor innen seks uker. Effekten på spedbarns- eller morsdødelighet er usikker. Når det gjelder maternell depresjon, amming, helsepersonellkontakter og behandlingskostnader, er det sannsynligvis liten eller ingen forskjell mellom tidlig og standard utskriving. Det poengteres videre at ytterligere studier er nødvendig (Jones, Stewart, Taylor, Davis, & Brown, 2021).

Brukerorganisasjoner etterlyser tydeligere føringer for liggetid for å sikre trygghet ved utreise. Helsedirektoratet og internasjonale retningslinjer legger vekt på at foreldrenes trygghet, ferdigheter og støtte er avgjørende for en god overgang til hjemmet (National Institute for Health and Care Excellence, 2021; World Health Organization, 2022). Individuell informasjon og veiledning er sentralt for å forberede familien og identifisere behov for ekstra oppfølging. Dette støttes av Helsetilsynet, som i en rapport har påpekt manglende dokumentasjon og informasjon ved utskrivelse. Helsetilsynet poengterer at det er viktig å dokumentere hvilke informasjon som er gitt, avtalte oppfølging og hvor barselkvinnen kan henvende seg ved behov etter hjemreise ved uro for egen eller barnets helse (Helsetilsynet, 2019).

Fagmiljø og brukerrepresentanter understreker viktigheten av god informasjon, og i Helsedirektoratets brukererfaringsundersøkelse for svangerskaps-, fødsel- og barselomsorgen 2024/2025 fremkommer det at barselkvinnene opplever mangelfull informasjon i barseltiden, spesielt i forhold til barselkvinnens helse og veiledning om stell av det nyfødte barnet.

En undersøkelse gjennomført av FHI viser at barselkvinner hadde en bedre opplevelse av barseltiden dersom de fikk en individuell samtale før utreise enn om de hadde ingen samtale (Sjetne & Iversen, 2023). En kvalitativ oversiktsartikkel oppsummerer kvinners opplevelse av tidlig utreise fra barselavdelingen og viser at de som er godt forberedt og har støtte fra partner, familie og jordmor, rapporterer en positiv opplevelse når de kommer hjem fra sykehuset med et nyfødt barn (Cusack & Smith, 2021).

Opplevelse av trygghet ved utreise er ulik hos foreldre, og opplevelse av trygghet kan fremme relasjonen mellom foreldre og barn. En viktig del av det å være forberedt, er å kjenne til hva som tilbys av oppfølging, og hvor man skal henvende seg ved behov (Socialstyrelsen, 2025). Skriftlig informasjon kan være et nyttig verktøy til å forberede barselkvinnen og familien før utreise (World Health Organization, 2022).

For å sikre kvalitet og pasientsikkerhet er det derfor nødvendig at fødeinstitusjoner har tydelige rutiner for vurdering og dokumentasjon av utreisetidspunkt. Dette innebærer informasjon om videre oppfølging, inkludert hensikten med etterkontroll 4–8 uker etter fødsel, og en påminnelse om å bestille denne timen. Det bør også informeres om hvor kvinnen kan henvende seg ved bekymringer etter utskrivelse. Slike rutiner er etterspurt både av fagmiljøer og brukerrepresentanter, og bidrar til trygghet og kontinuitet i oppfølgingen.

Informasjonsoverføring og samarbeid

Helsedirektoratet anbefaler at det foreligger rutiner for informasjonsoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten ved utskriving av mor og barn fra barselavdelingen. En trygg og sammenhengende overgang er avgjørende for å sikre kontinuiteten i barselomsorgen og for å ivareta familiens behov for videre oppfølging (Meld. St. 9 (2023-2024)).

Effektiv og presis kommunikasjon mellom helsepersonell om svangerskap, fødsel, helsetilstand og videre oppfølgingsbehov er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp. Dette inkluderer tydelig informasjonsflyt mellom virksomhetene ved overføring mellom tjenestenivåer. Dette er i tråd med anbefalingen til NICE (National Institute for Health and Care Excellence, 2021). Brukerorganisasjonene og fagmiljøet har presisert at det er viktig å sikre en god kontinuitet i barselomsorgen, og at overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan være sårbare, særlig ved utskrivelse under helg og ferier.

Organiseringen av utskriving og oppfølging har betydning for kvaliteten på omsorgen, og barselkvinnen skal ha mulighet til å kontakte helseforetaket den første uken etter fødsel ved behov i henhold til oppdrag fra regjeringen til RHFene (Oppdragsdokument 2024 RHF (regjeringen.no)).

Både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og omsorgstjenesten har et felles ansvar for å tilby helhetlig og sammenhengende barselomsorg, slik det fremgår av Nasjonal helse- og samhandlingsplan (Meld. St. 9 (2023-2024)). Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak skal konkret beskrive hvordan tjenestene utvikles og planlegges i fellesskap, i tråd med helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 (lovdata.no).

Helsepersonelloven § 45a (lovdata.no) regulerer utarbeidelse og oversendelse av epikrise, som skal sikre at nødvendige journalopplysninger følger pasienten ved utskriving. Tilsynsrapporter har avdekket svikt i informasjonsflyten mellom tjenestenivå og mangelfull oppfølging av barselkvinnen og det nyfødte barnet fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, noe som understreker behovet for forbedrede rutiner (Helsetilsynet, 2017a, 2017b, 2017c, 2019).

Digital oppfølging kan bidra til mer helhetlig og tilgjengelig omsorg, og regjeringen ønsker å legge til rette for løsninger som styrker samhandling og pasientmedvirkning (Meld. St. 9 (2023-2024)).

Referanser

Cusack, L., & Smith, M. (2021). Experiences of women discharged early following vaginal birth: a qualitative systematic review. JBI Evid Synth, 19(3), 556-577.

Folkehelseinstituttet. (2024). Årsrapport for Medisinsk fødselsregister 2024

Svangerskap og fødsler i Norge. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://statistikk.fhi.no/mfr/h1EMMkuUBZIsmfUYL85WILi1Hb8CflkMns0IVbNplI8?FODSELSTIDSPUNKT_2005=2020,2021,2022,2023,2024&FODEINSTITUSJON=0000,1,2,3,4&FORLOSNINGSTYPE=0000,1,2&MEASURE_TYPE=MORS_LIGGETID_GJENNOMSNITT,MORS_LIGGETID_STANDARDAVVIK

Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (IS 2057). Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen

Helsetilsynet. (2017a). Rapport fra tilsyn med barselomsorgen 0-6 uker ved Sentrum helsestasjon - Kristiansand kommune 2017. Helsetilsynet.

Helsetilsynet. (2017b). Rapport fra tilsyn med barselomsorgen i Evje og Hornnes kommune 2017. Helsetilsynet. Hentet fra https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/tilsynsrapporter/aust--og-vest-agder-arkiv-tilsynsrapporter/2017/evje-og-hornnes-kommune-barselomsorgen-2017/

Helsetilsynet. (2017c). Rapport fra tilsyn med barselomsorgen ved Arendal helsestasjon 2017. Helsetilsynet. Hentet fra https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/tilsynsrapporter/aust--og-vest-agder-arkiv-tilsynsrapporter/2017/arendal-helsestasjon-barselomsorgen-2017/

Helsetilsynet. (2019). Rapport fra tilsyn - forsvarlig oppfølging av mor og barn under barseloppholdet med hovedfokus på utreisesituasjonen 2018. Helsetilsynet. Hentet fra https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/tilsynsrapporter/vestfold-arkiv-tilsynsrapporter/2018/sykehuset-i-vestfold-hf-tilsyn-forsvarlig-oppfolging-av-mor-og-barn-under-barseloppholdet-med-hovedfokus-pa-utreisesituasjonen-2018/

Jones, E., Stewart, F., Taylor, B., Davis, P. G., & Brown, S. J. (2021). Early postnatal discharge from hospital for healthy mothers and term infants. Cochrane Database Syst Rev, 6(6), CD002958.

Meld. St. 9 (2023-2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/4e5d9e6c63d24cd7bdab5d8c58d8adc4/no/pdfs/stm202320240009000dddpdfs.pdf

National Institute for Health and Care Excellence. (2021). Recommendations | Postnatal care | Guidance. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng194/chapter/Recommendations

Sjetne, I. S., & Iversen, H. H. (2023). Women report better experiences from maternity care after postnatal consultations: A cross sectional study. Patient Education and Counseling, 111, 107690.

Socialstyrelsen. (2025). Graviditet, förlossning och tiden efter. Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/regler-och-riktlinjer/nationella-riktlinjer/nationella-riktlinjer-graviditet-forlossning-och-tiden-efter/

World Health Organization. (2022). WHO recommendations on maternal and newborn care for a positive postnatal experience. World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240045989

Problemstilling

Hva sier litteraturen om når det ideelle tidspunktet for utskrivelse fra barselavdelingen for barselkvinner med et normalt forløp?

Populasjon (P)

Barselkvinner med et normalt fødsels- og barselforløp

Tiltak (I)

Utskrivelse fra barselavdelingen

Sammenligning (C)

Ulike tidspunkt for utskrivelse, tidlig vs sen utskrivelse

Utfall (O)

Helse og velvære for barselkvinner og nyfødte

Beskrivelse av inkluderte studier

Anbefalingen er delvis videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen “Nytt liv og trygg barseltid for familien” fra 2014, og bygger på kunnskapsgrunnlaget i relevante anbefalinger fra andre lands nasjonale retningslinjer, som Socialstyrelsen (2025), NICE (2021) og WHO (2022). Kunnskapsgrunnlaget er ellers basert på klinisk erfaring og brukererfaringer. Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte systematisk litteratursøk.

Dato for søk: 01.04.2025

Se litteratursøk (PDF) og dokumentasjonsark (PDF).

Jones et al. (2021) gjennomførte en systematisk oversikt for å vurdere effekten av tidlig utskrivning fra sykehus for friske mødre og fullbårne spedbarn. Studien inkluderte 15 randomiserte kontrollerte studier med over 7000 deltakere, og sammenlignet tidlig utskrivning (definert som mellom 6 timer og 5 dager etter fødsel) med standard utskrivningstid.

Resultatene viser at tidlig utskrivning sannsynligvis øker risikoen for at spedbarn blir reinnlagt på sykehus innen 28 dager etter fødsel, sammenlignet med standard utskrivning. Det var imidlertid ingen klar forskjell i risikoen for at mødre ble reinnlagt innen seks uker, og ingen sikker effekt på spedbarns- eller mødredødelighet.

Når det gjelder psykisk helse, var det usikkert om tidlig utskrivning påvirker risikoen for postpartum depresjon. Amming ved seks uker var lik i begge grupper, og det var ingen tydelig forskjell i kontakt med helsepersonell for mor eller barn etter utskrivning. Kostnadsdata var begrenset, men noen studier rapporterte lavere kostnader ved tidlig utskrivning, mens andre viste økte kostnader til oppfølging etter utskrivning.

Forfatterne av studien konkluderer med at tidlig utskrivning kan være trygt for noen kvinner og barn, men at det krever god planlegging og tilstrekkelig oppfølging i hjemmet. Variasjon i definisjoner og oppfølgingstiltak mellom studiene gjør det vanskelig å trekke entydige konklusjoner, og det er behov for mer forskning – særlig fra lavinntektsland.

Cusack & Smith (2021) gjennomførte en kvalitativ systematisk oversikt for å utforske kvinners erfaringer med tidlig utskrivning fra sykehus etter vaginal fødsel. Studien inkluderte 12 kvalitative studier med til sammen 204 kvinner fra ulike land, og hadde som mål å identifisere felles temaer i kvinners opplevelser og behov i forbindelse med tidlig hjemreise.

Kvinner beskrev tidlig utskrivning som både positiv og utfordrende. Mange satte pris på å komme hjem raskt, særlig når de følte seg trygge og hadde god støtte fra familie og helsepersonell. Hjemmet ble oppfattet som et mer komfortabelt og rolig miljø enn sykehuset, og noen opplevde at det fremmet tilknytning til barnet og restitusjon.

Samtidig uttrykte flere kvinner bekymring for å bli sendt hjem for tidlig, spesielt hvis de følte seg fysisk eller psykisk uforberedt, manglet informasjon, eller hadde begrenset tilgang til profesjonell støtte. Usikkerhet rundt amming, smerter, og følelsesmessige reaksjoner som angst og ensomhet ble fremhevet som utfordringer. Kvinner ønsket tydeligere kommunikasjon, bedre forberedelse før utskrivning, og trygg oppfølging etter hjemreise.

Forfatterne av studien konkluderer med at kvinners erfaringer med tidlig utskrivning varierer, og at individuell vurdering og tilpasset støtte er avgjørende for å sikre trygg og positiv overgang fra sykehus til hjem. Forfatterne anbefaler at helsepersonell legger vekt på informasjon, tilgjengelighet og kontinuitet i omsorgen for å møte kvinners behov i denne sårbare perioden.

Siste faglige endring: 25. november 2025 | Se tidligere versjoner

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Ekstern høring:

Høringsfrist 26. februar 2026. Mer informasjon på høringssiden.

Det bør tilbys hjemmebesøk av jordmor i barselperioden, fortrinnsvis med partner/medforelder til stede om mulig.

Før hjemmebesøket bør jordmor innhente tilgjengelig informasjon fra svangerskap, fødsel og barseltiden på føde- og barselavdelingen.

Innholdet i konsultasjonen bør omfatte

kvinnens fysiske helse, inkludert tilbud om en underlivsundersøkelse
spørsmål om kvinnens psykiske helse
spørsmål om vold, overgrep og krenkelser som angår mor og/eller det nyfødte barnet
vurdering av sosial støtte og nettverk
kartlegging av amming/spedbarnsernæring
vurdering av barnets trivsel og eventuelt vektutvikling

Hjemmebesøket bør gjennomføres så tidlig som mulig, i utgangspunktet 1–3 dager, etter hjemreise fra føde- og barselavdelingen. Noen situasjoner kan kreve særlig tilrettelegging:

De som reiser hjem i løpet av det første døgnet etter fødsel, bør få hjemmebesøk av jordmor innen tre døgn etter fødsel. Jordmor kontakter barselkvinnen for å avtale tidspunkt.
Barselkvinner som reiser hjem fra sykehuset etter dag seks etter fødsel, kan eventuelt tilbys jordmorkonsultasjon på helsestasjonen istedenfor hjemmebesøk av jordmor, hvis det er å foretrekke for kvinnen. Den nyfødte bør bli fulgt opp videre av helsesykepleier (ved hjemmebesøk og på helsestasjonen).
Barselkvinner som skrives ut fra barselavdelingen, men som har barnet sitt på nyfødt intensiv avdeling, bør få tilbud om samtale/konsultasjon med jordmor.
Barselkvinner som har hatt planlagt hjemmefødsel bør få hjemmebesøk av jordmor innen to døgn etter fødsel.
Barselkvinner som har mistet barnet sitt bør tilbys hjemmebesøk av jordmor.

Digital oppfølging kan vurderes dersom det er hensiktsmessig og virksomheten har tilrettelagt for det på forsvarlig måte.

Barselkvinnen får veiledning om normal utvikling og progresjon i barseltiden, samt informasjon om vanlige utfordringer hos barselkvinnen og det nyfødte barnet. Innholdet tilpasses barselkvinnens erfaring fra fødsel og barseltid.

Temaer kan for eksempel være:

Barselkvinnens fysiske og psykiske helse

renselse
ubehag eller plager i underlivet (se anbefaling om rifter og plager), vannlatning og avføring
restitusjon og smerter etter keisersnitt
eventuelle infeksjonstegn, se anbefaling om tidlig oppdagelse av sykdom
psykisk helse og trivsel, se anbefaling om psykisk helse
søvn og hvile
opplevelse av fødsel, se anbefaling om informasjon og samtale
fysisk aktivitet etter fødsel, inkludert bekkenrelaterte smerter og styrking av bekkenbunnsmuskulaturen, se anbefaling om fysisk aktivitet
seksualliv etter fødsel, ev. prevensjonsveiledning, se anbefaling om etterkontroll
informasjon om kosthold, alkohol og levevaner eller andre aktuelle temaer, se anbefaling om informasjon og samtale

Spør barselkvinnen om vold, overgrep og krenkelser som angår henne og/eller det nyfødte barnet. Hvis partner, annen familie eller støtteperson er til stede under hjemmebesøket, spør barselkvinnen når du har henne på tomannshånd. Se Hvordan snakke om vold i NKVTS' veileder om vold i nære relasjoner.

Tilby barselkvinnen en underlivsundersøkelse for å vurdere normal progresjon av tilheling av rift eller episiotomi.

Gi barselkvinner påminnelse og informasjon om hensikten med etterkontrollen 4–8 uker etter fødselen, og informer om at det er hun som har ansvaret for å bestille den.

Barnets helse

observasjoner av det nyfødte barnet, se anbefaling om tidlig oppdagelse av sykdom hos nyfødte
sykdomstegn hos barnet, for eksempel gulsott, infeksjon og hjerteproblematikk, se anbefaling om rutineundersøkelse av nyfødte

Amming

kartlegg hvordan ammingen fungere, eventuell annen spedbarnsernæring
kartlegg melkeproduksjonen, ammestilling, eventuelle ubehag og det nyfødte barnets vektutvikling, se anbefaling om vektutvikling, se også retningslinje for spedbarnsernæring
vurderer hvor og av hvem det er hensiktsmessig at barnet veies, på sykehuset, på hjemmebesøk eller på helsestasjonen

Familiedannelse/nettverk

kartlegg hjemmesituasjon og ressurser som kan støtte kvinnen, barnet og familien
informer om hvor foreldrene kan ta kontakt ved behov for helsehjelp, for kvinnen eller barnet
partner/medforelder som har øvrige behov knyttet til egen helse, henvises til å ta kontakt med egen fastlege eller annen helsehjelp

Ved bekymring for forhold knyttet til mor, det nyfødte barnet eller familien, vurdere behovet for ekstra hjemmebesøk. Se også anbefaling om barselkvinner og nyfødte i sårbare livssituasjoner.

Ved barn innlagt på nyfødt intensiv

Samtalen/konsultasjonen med barselkvinnen utføres fortrinnsvis av kjent jordmor. Det kan enten være kommunalt ansatt jordmor eller jordmor ved sykehus. Det kan eventuelt tilbys hjemmebesøk etter hjemkomst, eventuelt digital konsultasjon.

Anbefaling om hjemmebesøk av jordmor ble innført i Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen i 2014 (Helsedirektoratet, 2014), som følge av redusert liggetid etter fødsel på sykehuset. Gjennomsnittlig liggetid på barsel har gått jevnt ned de siste 20 årene, og i 2024 var gjennomsnittlig liggetid ved alle fødeinstitusjoner i Norge 2,4 døgn etter vaginal fødsel og 3,6 døgn etter keisersnitt (Medisinsk fødselsregister – statistikkbank (fhi.no)).

Helsedirektoratet viderefører anbefalingen om at alle barselkvinner bør tilbys hjemmebesøk, for å sikre kontinuitet i oppfølgingen etter fødsel, og med bakgrunn i at et økende antall barselkvinner reiser tidlig hjem fra fødeinstitusjonen. Brukerorganisasjoner og fagpersoner har fremhevet at hjemmebesøket er en viktig del av oppfølging av barselkvinnen og det nyfødte barnet etter at liggetiden på fødeinstitusjonen er redusert. Brukerstemmer fra Helsedirektoratets brukererfaringsundersøkelse for svangerskaps-, fødsel- og barselomsorgen 2024/2025, viser at informasjon om barselkvinnens helse og veiledning rundt stell av det nyfødte barnet, ikke alltid er tilstrekkelig.

En kvalitativ syntese av (12 kvalitative studier) med til sammen 204 kvinner, fant at støtte fra jordmor på hjemmebesøk ga positive opplevelser for kvinnen når hun kom hjem fra sykehuset med sin nyfødte. I tillegg viste studien at kvinner som var blitt forberedt på barseltiden av jordmor gjennom svangerskapet, og hadde tilgang til støtte fra partner, familie og jordmor etter fødsel, rapporterer å oppleve en positiv overgang når de kom hjem fra sykehuset (Cusack & Smith, 2021).

Tidspunkt og innhold

Helsedirektoratets anbefaling om hjemmebesøk av jordmor en til tre dager etter hjemreise fra fødeinstitusjonen er i tråd med den engelske anbefalingen (National Institute for Health and Care Excellence, 2021) om hjemmebesøk av jordmor innen 36 timer for kvinner som har reist tidlig hjem fra fødeinstitusjonen, og bør ha oppmerksomhet på fysisk og psykisk helse hos mor, og barnets almenntilstand. Ifølge WHO skjer de fleste mødre- og nyfødtdødsfall i løpet av de tre første dagene etter fødsel, med en topp på selve fødedagen (World Health Organization, 2022). I Norge var mødredødeligheten i tidsrommet 2012-2018 gjennomsnittlig 2 dødsfall pr år (Nyfløt, 2021).

Selv om hjemmebesøk kan være en viktig del av postnatal omsorg, fant en Cochranerapport med 12 080 kvinner ingen evidens for at flere hjemmebesøk gir bedre helseutfall for mor og barn sammenlignet med færre besøk (Yonemoto, Nagai, & Mori, 2021). I følge de engelske og svenske anbefalingene (National Institute for Health and Care Excellence, 2021; Socialstyrelsen, 2025) er det viktig at barselkvinner får mulighet til å snakke om fødselsopplevelsen sin i møte med jordmor etter fødsel for å forebygge fødselsdepresjon. Dette er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Nasjonal helse- og samhandlingsplan, kapittel 7: «En sammenhengende, trygg og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg» (2023-2024) (Meld. St. 9 (2023-2024)) gir føringer for betydningen av kontinuitet i helsehjelpen til kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid og fordelene med kjent helsepersonell, eller at helsepersonellet er kjent med kvinnens svangerskaps og forhistorie. Det kan derfor være viktig at jordmor kommer på hjemmebesøk, særlig for de som reiser tidlig hjem fra sykehuset.

Hjemmebesøk ved lengre opphold på sykehuset

Hos barselkvinner som blir liggende lengre på sykehuset, enten på grunn av egen eller barnets helse, og derfor reiser hjem etter seks dager, kan tidspunkt for jordmors hjemmebesøk sammenfalle med helsesykepleiers første hjemmebesøk (lenke til se kapittelet «Helsestasjon 0–5 år» i helsestasjonsretningslinjen). Selv om barnets da bli ivaretatt, kan barselkvinnen fortsatt ha behov for samtale eller undersøkelse hos jordmor. Det kan da være hensiktsmessig at barselkvinnen heller får en konsultasjon med jordmor på helsestasjonen, fremfor et hjemmebesøk (National Institute for Health and Care Excellence, 2021; World Health Organization, 2022).

Digital oppfølging

Helsedirektoratet anbefaler at digital oppfølging kan vurderes dersom det er hensiktsmessig og virksomheten har tilrettelagt for det på forsvarlig måte. En paraply studie av 24 systematiske oversikter og 41 meta-analyser, som inkluderte 45509 kvinner fra 264 primærstudier viste at digital oppfølging hadde en klar positiv effekt på stressreduksjon og reduserte depressive symptomer, men resultatene var noe motstridende når det gjaldt angstsymptomer (Lau et al., 2024).

Referanser

Cusack, L., & Smith, M. (2021). Experiences of women discharged early following vaginal birth: a qualitative systematic review. JBI Evid Synth, 19(3), 556-577.

Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (IS 2057). Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen/

Lau, Y., Chew, H. S. J., Ang, W. H. D., Ang, W. W., Yeo, C. Y., Lim, G. Z. Q., . . . Cheng, L. J. (2024). Effects of digital health interventions on the psychological outcomes of perinatal women: umbrella review of systematic reviews and meta-analyses. Health Psychology Review, 18(2), 229-254.

Meld. St. 9 (2023-2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/4e5d9e6c63d24cd7bdab5d8c58d8adc4/no/pdfs/stm202320240009000dddpdfs.pdf

National Institute for Health and Care Excellence. (2021). Recommendations | Postnatal care | Guidance. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng194/chapter/Recommendations

Nyfløt, L. T. E., L.; Vangen, S. (2021). Hvorfor dør kvinner av graviditet i Norge i dag? Rapport om maternelle dødsfall i Norge 2012–2018. Oslo universitetssykehus. Hentet fra https://www.ous-research.no/nrcwh/docs/PDF/modredodsrapport_2021_web.pdf

Socialstyrelsen. (2025). Graviditet, förlossning och tiden efter. Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/regler-och-riktlinjer/nationella-riktlinjer/nationella-riktlinjer-graviditet-forlossning-och-tiden-efter/

World Health Organization. (2022). WHO recommendations on maternal and newborn care for a positive postnatal experience. World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240045989

Yonemoto, N., Nagai, S., & Mori, R. (2021). Schedules for home visits in the early postpartum period. Cochrane Database of Systematic Reviews, (7).

Problemstilling

Hva sier litteraturen om behov for, antall og det ideelle tidspunktet for hjemmebesøk av jordmor til barselkvinnen/nyfødte barnet i barseltiden?

Populasjon (P)

Kvinner i barselperioden

Tiltak (I)

Hjemmebesøk av jordmor

Utfall (O)

Behovet for hjemmebesøk av jordmor. Antall hjemmebesøk. Det ideelle tidspunktet for hjemmebesøk.

Beskrivelse av inkluderte studier

Anbefalingen er delvis videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen “Nytt liv og trygg barseltid for familien” fra 2014, og bygger på kunnskapsgrunnlaget i relevante anbefalinger fra andre lands nasjonale retningslinjer, som Socialstyrelsen (2025), NICE (2021) og WHO (2022). Kunnskapsgrunnlaget er ellers basert på klinisk erfaring og brukererfaringer. Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte systematisk litteratursøk.

Dato for søk: 28.02.25

Se litteratursøk (PDF) og dokumentasjonsark (PDF).

Cusack & Smith (2021) gjennomførte en kvalitativ systematisk oversikt for å utforske kvinners erfaringer med tidlig utskrivning fra sykehus etter vaginal fødsel. Studien inkluderte 12 kvalitative studier med til sammen 204 kvinner fra ulike land, og hadde som mål å identifisere felles temaer i kvinners opplevelser og behov i forbindelse med tidlig hjemreise.

Kvinner beskrev tidlig utskrivning som både positiv og utfordrende. Mange satte pris på å komme hjem raskt, særlig når de følte seg trygge og hadde god støtte fra familie og helsepersonell. Hjemmet ble oppfattet som et mer komfortabelt og rolig miljø enn sykehuset, og noen opplevde at det fremmet tilknytning til barnet og restitusjon.

Samtidig uttrykte flere kvinner bekymring for å bli sendt hjem for tidlig, spesielt hvis de følte seg fysisk eller psykisk uforberedt, manglet informasjon, eller hadde begrenset tilgang til profesjonell støtte. Usikkerhet rundt amming, smerter, og følelsesmessige reaksjoner som angst og ensomhet ble fremhevet som utfordringer. Kvinner ønsket tydeligere kommunikasjon, bedre forberedelse før utskrivning, og trygg oppfølging etter hjemreise.

Forfatterne av studien konkluderer med at kvinners erfaringer med tidlig utskrivning varierer, og at individuell vurdering og tilpasset støtte er avgjørende for å sikre trygg og positiv overgang fra sykehus til hjem. Forfatterne anbefaler at helsepersonell legger vekt på informasjon, tilgjengelighet og kontinuitet i omsorgen for å møte kvinners behov i denne sårbare perioden.

Yonemoto, Nagai og Mori (2021) er forfattere av en Cochranerapport som inkluderte 16 randomiserte studier med 12080 kvinner, og undersøkte effekten av hjemmebesøk på helseutfall hos mor og barn etter fødsel. Oversiktsstudien understreker at hjemmebesøk kan være en viktig del av postnatal omsorg, men fant ingen evidens for at flere hjemmebesøk gir bedre helseutfall for mor og barn sammenlignet med færre besøk. Det ble heller ikke funnet klare forskjeller mellom hjemmebesøk og klinikkbaserte kontroller når det gjelder helseutfall. Heterogeniteten mellom studiene gir noe usikre funn. Sammenlignet med kontrollgrupper, var det liten eller ingen forskjell i postnatal depresjon, nyfødt morbiditet eller amming ved to uker. Hjemmebesøk ga imidlertid noe høyere tilfredshet med barselomsorgen enn kontrollbesøk på helsestasjon eller sykehus.

Problemstilling

Hva sier litteraturen om effekten av digital jordmorkonsultasjon for barselkvinner og nyfødte etter utskrivelse fra barselavdelingen

Populasjon (P)

Barselkvinner og nyfødte etter utskrivelse fra barselavdelingen

Tiltak (I)

Digital konsultasjon av jordmor

Sammenligning (C)

Hjemmebesøk av jordmor Ingen hjemmebesøk

Utfall (O)

Effekt på helse og velvære for barselkvinner og nyfødte

Beskrivelse av inkluderte studier

Dato for søk: 17.03.2025. Søk oppdatert dato: 18.03.2025.

Se litteratursøk (PDF) og dokumentasjonsark (PDF).

Lau et al. (2024) har gjennomført en omfattende paraplyoversikt som vurderer effekten av digitale helseintervensjoner (DHIs) på psykiske helseutfall hos kvinner i perinatalperioden (graviditet og barseltid). Oversikten inkluderer 24 systematiske oversikter og 41 meta-analyser basert på data fra 45 509 kvinner fra 264 primærstudier. Hovedformålet var å undersøke hvordan DHIs påvirker symptomer på depresjon, angst og stress, samt å sammenligne effekten av ulike digitale plattformer og målgrupper (antenatale vs. postnatale kvinner).

Resultatene viser at digitale helseintervensjoner har en positiv effekt på stressreduksjon og depressive symptomer, særlig hos postnatale kvinner. Intervensjoner levert via nettsider viste seg å være spesielt effektive for å redusere stress. Effekten på angst var derimot mer motstridende og mindre konsistent. Totalt sett ble evidensen vurdert som varierende i kvalitet: kun 4,88 % av meta-analysene hadde "høyt overbevisende" evidens, mens over halvparten ble vurdert som "svak" eller "ikke signifikant".

Forfatterne av studien konkluderer med at digitale helseintervensjoner kan være et nyttig supplement til ordinær svangerskaps- og barselomsorg, spesielt for å forbedre psykisk helse i form av redusert stress og depresjon. Samtidig understrekes behovet for flere godt designede randomiserte kontrollerte studier med lang oppfølgingstid for å styrke evidensgrunnlaget og avklare usikkerheter knyttet til effekt og implementering.

Siste faglige endring: 25. november 2025 | Se tidligere versjoner

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Ekstern høring:

Høringsfrist 26. februar 2026. Mer informasjon på høringssiden.

Barselkvinnen bør få informasjon om hensikten med etterkontrollen, og hva konsultasjonen kan inneholde. Informasjon om etterkontroll bør være gitt i svangerskapet, og gjentatt før hjemreise fra barsel og på hjemmebesøk av jordmor.

Barselkvinnen kan selv velge om hun vil gjennomføre etterkontrollen hos fastlege eller jordmor, med mindre det er medisinske eller andre årsaker til at kontrollen bør foregå et bestemt sted. Barselkvinner med komplikasjoner i svangerskapet som hypertensjon, svangerskapsdiabetes, infeksjon, depresjon, kronisk sykdom eller andre medisinske tilstander bør gå til kontroll hos egen fastlege eller eventuelt henvises til spesialisthelsetjenesten.

Innholdet i konsultasjonen bør rettes mot kvinnens fysiske og psykiske helse med utgangspunkt i epikrise fra føde-/barselavdelingen, forhold i svangerskapet og kvinnens individuelle behov.

På etterkontrollen bør barselkvinnen få tilbud om en underlivsundersøkelse for å vurdere normal progresjon av tilheling av rift eller episiotomi.

Barselkvinnen bør spørres spesifikt om

psykisk helse
vold, overgrep og krenkelser som angår mor og/eller det nyfødte barnet

Formålet med etterkontrollen er blant annet å ivareta kvinnens helsetilstand og individuelle behov ved å fremme god fysisk og psykisk helse, forebygge komplikasjoner, fange opp forhold som trenger oppfølging, og gi informasjon.

Helsekort for gravide inneholder informasjon om svangerskapsforløpet og kan være nyttig på etterkontrollen.

Etterkontroll hos fastlege eller jordmor

Etterkontrollen er gratis og foregår vanligvis hos fastlege eller hos jordmor på helsestasjonen. Etterkontrollen kan med fordel gjennomføres av den som har fulgt opp kvinnen under svangerskapet eller fødselen, dersom det er hensiktsmessig og etter kvinnens ønske.

Ved komplikasjoner knyttet til svangerskap, fødsel eller barseltid kan det være behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten, eller en tidligere kontroll hos fastlege. Dette kan for eksempel være aktuelt ved svangerskapsdiabetes, forhøyet blodtrykk, infeksjon, depresjon, kronisk sykdom eller andre tilstander. Noen medisinske tilstander kan kreve at barselkvinnen får tilbud om etterkontroll i spesialisthelsetjenesten.

Barselkvinnen bestiller etterkontrollen selv. For å sikre at hun får etterkontroll, kan det med fordel være avtalt på forhånd.

Epikrisen fra etterkontroll skal sendes til fastlege og til jordmor (hvis barselkvinnen har hatt svangerskapsoppfølging hos jordmor).

Innhold i etterkontrollen

Informasjon og samtale

fysisk helsetilstand
- renselse/menstruasjon
- bekkenrelaterte smerter
- bekkenbunnstrening
- underlivssmerter eller plager og bekymringer som inkontinensplager med urin, luft eller avføring
- urinlekkasje, se anbefaling om rifter og plager
- restitusjon, sårtilheling og smerter etter keisersnitt
psykisk/emosjonell helsetilstand
- psykiske reaksjoner, se anbefaling om psykisk helse
- søvn og hvile
- opplevelse av fødselen, se anbefaling om informasjon og samtaler
- opplevelse av trygghet/trivsel og mestring av morsrollen
- forhold til partner
- hjemmesituasjonen og ressurser som kan støtte henne og familien

Andre aktuelle tema:

amming eller morsmelkerstatning, se Helsenorges sider om spedbarnsmat og amming
kosthold/levevaner/vekt, informasjon og veiledning i tiden etter fødsel, se anbefaling om informasjon og samtaler
fysisk aktivitet, se anbefaling om fysisk aktivitet
seksualitet og prevensjon, se Helsenorges sider om sex etter fødsel
vold, overgrep og krenkelser som angår mor og/eller det nyfødte barnet, se NKVTS' veileder om vold i nære relasjoner og anbefaling om barselkvinner og nyfødte i sårbare livssituasjoner

Underlivsundersøkelse og prevensjon

utføres av jordmor eller lege
vurder tilheling av fødselsrift eller episiotomi
vurder bekkenbunnsfunksjon
livmorhalsprøve kan tilbys om blødning har opphørt, se Helsenorges side om Celleprøve, livmorhalsprøve og celleforandringer i livmorhalsen
vurder oppstart av prevensjon på etterkontroll eller senere

Andre undersøkelser og henvisning ved behov

blodtrykk
hemoglobinverdi vurdert av jordmor eller lege, og eventuelt andre prøver som er vurdert av lege
rubellavaksine til kvinner som ikke er fullvaksinert mot rubella, eller fått påvist manglende antistoff (antistoff-titer < 10 IU/ml), se FHIs smittevernhåndbok om rubella (røde hunder)
kjente medisinske tilstander/sykdommer
henvise til annet helsepersonell, for eksempel fysioterapeut, gynekolog, uroterapeut eller psykolog

Svangerskapsrelaterte komplikasjoner

Noen svangerskapsrelaterte komplikasjoner anbefales fulgt opp av lege i den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller spesialisthelsetjenesten før et eventuelt neste svangerskap, eller senere i livet. Etterkontrollen er et godt tidspunkt for å informere om og lage en plan for dette. Dersom etterkontrollen hos kvinner med indikasjon for slik oppfølging foregår hos jordmor på helsestasjonen, sender jordmor aktuelle opplysninger til fastlegen og kvinnen informeres om å ta kontakt med fastlegen.

Se for eksempel

hypertensive svangerskapskomplikasjoner og eklampsi i Metodebok
postpartum oppfølging av kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes (retningslinjen for svangerskapsdiabetes)

Informer om hvor kvinnen kan henvende seg dersom det er eller oppstår behov for kontakt med helsepersonell, knyttet til egen helse.

Videre oppfølging

For kvinner som ikke er kommet i gang med regelmessig fysisk aktivitet, vurder behovet for veiledning eller henvisning til videre oppfølging, for eksempel til egnede oppfølgingstilbud som Frisklivssentralen, ulike verktøy og selvhjelpsmateriell. Det kan vurderes å bruke Motiverende intervju (MI). For mer informasjon se anbefaling om fysisk aktivitet.

Informer om Helsestasjonsprogrammet, og videre oppfølging av barnet, se Helsestasjon 0–5 år (helsenorge.no). Informer om hvor kvinnen kan henvende seg dersom det er eller oppstår behov for kontakt med helsepersonell, knyttet til barnets helse.

Formål med etterkontrollen

Etterkontrollen er gratis og en del av det helhetlige tilbudet i svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen (Helsedirektoratet, 2018). Hensikten med etterkontrollen er både å fremme god fysisk og psykisk helse, forebygge komplikasjoner, fange opp forhold som trenger oppfølging og gi informasjon (Helsedirektoratet, 2014; National Institute for Health and Care Excellence, 2021; Socialstyrelsen, 2025; World Health Organization, 2022). Kontinuitet i omsorgen verdsettes av kvinner og helsepersonell, og kan være positivt for opplevelsen av omsorg (Socialstyrelsen, 2025).

Tidspunkt for etterkontroll

Helsedirektoratet anbefaler etterkontroll 4–8 uker etter fødsel. Dette anbefales på bakgrunn av at noen kvinner kan ha behov for kontroll tidligere enn seks uker etter fødsel, mens seks uker for andre kan være for tidlig for oppstart av enkelte prevensjonsmetoder, som for eksempel innsetting av spiral (Sex-og-samfunn, 2017). Ifølge Kreftregisteret kan celleprøve tas når blødning etter fødsel har opphørt. Anbefalingen er basert på en helhetlig vurdering av tidligere anbefalinger, tidspunktene for etterkontroll anbefalt av Socialstyrelsen (Socialstyrelsen, 2025), anbefalingene fra NICE (National Institute for Health and Care Excellence, 2021) og WHO (World Health Organization, 2022), samt klinisk erfaring og tilbakemeldinger fra brukere.

Sveriges basisprogram anbefaler derimot etterkontroll 6–16 uker etter fødsel, og tidlig vurdering ved helseproblemer. Anbefalingen er konsensusbasert, evidensen er ikke beskrevet, men forskning viser at profesjonell støtte i denne perioden er viktig for foreldrene (Socialstyrelsen, 2025). WHO anbefaler at alle barselkvinner og nyfødte får en time til kontroll 6 uker etter fødsel, med innhold og tidspunkt tilpasset kvinnen og barnets helsetilstand og individuelle behov (World Health Organization, 2022). NICE anbefaler etterkontroll hos allmennpraktiserende lege 6–8 uker etter fødsel, men har ikke funnet evidens for tidspunktet, og er derfor erfarings/konsensusbaserte anbefalinger (National Institute for Health and Care Excellence, 2021).

Det er gjort systematisk litteratursøk på det ideelle tidspunktet for etterkontroll og det ble inkludert en kvalitativ systematisk oversiktsstudie som analyserte fastlegers (GPs) erfaringer og synspunkter på postnatal omsorg, inkludert innhold og tidspunkt for etterkontroll. Studien inkluderte 20 rapporter fra 18 studier, publisert mellom 2008 og 2021. Totalt 469 fastleger deltok i studien, og 13 av studiene ble gjennomført i UK eller Australia. Fastlegene rapporterte at 6–8 uker etter fødsel var vanlig praksis for etterkontroll, tidspunktet ble generelt oppfattet som passende for å dekke både fysisk og psykisk helse, prevensjon og relasjonsbygging. Det ideelle tidspunktet ble ikke fastslått, men fleksibilitet og tilpasning til individuelle behov ble fremhevet som viktig (Macdonald et al., 2023).

Innhold i etterkontrollen

Anbefalingen om at barselkvinnen selv kan velge om hun vil gjennomføre etterkontrollen hos fastlege eller jordmor er videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen «Nytt liv og trygg barseltid for familien» (Helsedirektoratet, 2014), og støttes av referansegruppen.

Helsedirektoratet anbefaler at etterkontrollen inkluderer gynekologisk undersøkelse med vurdering av bekkenbunn, tilheling og veiledning om trening og seksualliv, som er i tråd med anbefalingene til Socialstyrelsen (Socialstyrelsen, 2025), og støttes også av brukerrepresentanter. Ved urinlekkasje seks uker etter fødsel tilrår ekstern fagperson oppfølging av fysioterapeut eller annet autorisert helsepersonell med kompetanse på veiledet bekkenbunnstrening. Ved vedvarende urinlekkasje 3 måneder etter fødsel er det behov for at kvinnen oppsøke fastlege.

En tverrsnittsstudie fra Norge viser at etterkontrollen hos fastlege etter fødsel varierer i innhold, men ofte inkluderer temaer som fødselsopplevelse, prevensjon, amming og psykisk helse. Kun 34 % av konsultasjonene inneholdt gynekologisk undersøkelse. Kvinner som fikk snakke om fødselsopplevelsen og fikk en fysisk undersøkelse rapporterte høyere tilfredshet. En fjerdedel (25%) av barselkvinnen var ikke på etterkontroll, ofte grunnet manglende informasjon, opplevelse av at kontrollen var unødvendig, eller fravær av fastlege. Studien anbefaler en mer personlig og helhetlig tilnærming for å øke oppmøte og kvalitet (Agdestein, Vie, Baasland, Horn, & Mjolstad, 2025). Det er imidlertid viktig å påpeke at funn fra enkeltstudier er ekstra sårbare for skjevheter og feil, og er derfor mindre pålitelige enn funn fra større forskningsoppsummeringer.

Psykisk helse

Psykisk helse anbefales som tema i alle samtaler i barselomsorgen, da de første ukene etter fødselen er en kritisk periode hvor kvinnen opplever hormonelle endringer, søvnmangel og tilpasning til den nye rollen som mor. Dette kan utløse eller forverre psykiske reaksjoner som fødselsdepresjon, angst og stress. Det er derfor viktig å snakke med kvinnen om hennes psykiske helse, og dette samsvarer med anbefalinger i NICE, Socialstyrelsen og WHO. (National Institute for Health and Care Excellence, 2021; Socialstyrelsen, 2025; World Health Organization, 2022), samt fagmiljø og brukerrepresentanter.

Vold, overgrep og krenkelser

I nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen er det anbefalt å spørre kvinnen om vold (Helsedirektoratet, 2018). Nå følger Helsedirektoratet opp og gjentar spørsmål om vold, overgrep og krenkelser som angår mor og/eller det nyfødte barnet i anbefalingen på etterkontrollen. Dessuten er temaet vold inkludert i anbefalinger for barselomsorgen i alle de andre nordiske landene (Sundhetsstyrelsen, 2024). Vold, overgrep og krenkelser er sensitive temaer som krever stor trygghet å avdekke (National Institute for Health and Care Excellence, 2021), og det er viktig at dette temaet tas opp i trygge omgivelser, uten forstyrrelser og uten familiemedlemmer (Sundhetsstyrelsen 2024). Å avdekke vold på et tidlig tidspunkt er viktig for å kunne iverksette tiltak og oppfølging av kvinnen og det nyfødte barnet. Dette er sentralt for å forebygge vold og hindre negativ utvikling eller eskalering, i henhold til Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028) «Trygghet for alle» (Justis- og beredskapsdepartementet, 2025). Fagmiljøene støtter at barselkvinnen blir spurt om vold på etterkontrollen og flere fra klinisk praksis har god erfaring med opplæringsprogrammet «Tidlig inn» og tjenestetilbudet «Alternativ til Vold».

Referanser

Agdestein, C., Vie, G. A., Baasland, I., Horn, J., & Mjolstad, B. P. (2025). Postpartum check-ups with general practitioners in Norway: a cross-sectional survey of attendance, content and patient satisfaction. BMC Prim Care, 26(1), 306.

Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (IS 2057). Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen

Helsedirektoratet. (2018). Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen/svangerskapsomsorgen-og-informasjon-til-gravide#gravide-skal-fa-kunnskapsbasert-informasjon-og-ha-innflytelse-pa-oppfolgingen-i-svangerskapet

Justis- og beredskapsdepartementet. (2025). Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028): «Trygghet for alle». Status sommer 2025. Oslo. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ny-sideopptrappingsplan-mot-vold-og-overgrep-mot-barn-og-vold-i-nare-relasjoner-20242028-trygghet-for-alle.-status-sommer-2025/id3114866/

Macdonald, C., MacGregor, B., Hillman, S., MacArthur, C., Bick, D., & Taylor, B. (2023). Qualitative systematic review of general practitioners' (GPs') views and experiences of providing postnatal care. BMJ Open, 13(4), e070005.

National Institute for Health and Care Excellence. (2021). Recommendations | Postnatal care | Guidance. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng194/chapter/Recommendations

Sex-og-samfunn. eMetodebok for seksuell helse. Sex og samfunn. fra https://emetodebok.no/kapittel/prevensjonsmidler/hormonfri-prevensjon-2/kobberspiral/

Socialstyrelsen. (2025). Graviditet, förlossning och tiden efter. Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/regler-och-riktlinjer/nationella-riktlinjer/nationella-riktlinjer-graviditet-forlossning-och-tiden-efter/

Sundhetsstyrelsen. (2024). Vold i nære relasjoner hos gravide, kommende og nye forældre (Fagligt grundlag for opsporing og indsatser. Danmark). D. Sundhetsstyrelsen. Hentet fra https://www.sst.dk/da/udgivelser/2024/Vold-i-naere-relationer-fagligt-grundlag

World Health Organization. (2022). WHO recommendations on maternal and newborn care for a positive postnatal experience. World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240045989

Problemstilling

Hva sier litteraturen om det ideelle tidspunkt for etterkontroll av barselkvinner: 4, 6 eller 8 uker postpartum?

Populasjon (P)

Barselkvinner

Tiltak (I)

Etterkontroll på 4, 6 eller 8 uker postpartum

Sammenligning (C)

Sammenligning av ulike tidspunkt for etterkontroll

Utfall (O)

Ideelle tidspunkt sett i forhold til helse og velvære

Beskrivelse av inkluderte studier

Anbefalingen er delvis videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen “Nytt liv og trygg barseltid for familien” fra 2014, og bygger på kunnskapsgrunnlaget i relevante anbefalinger fra andre lands nasjonale retningslinjer, som Socialstyrelsen (2025), NICE (2021) og WHO (2022). Kunnskapsgrunnlaget er ellers basert på klinisk erfaring og brukererfaringer, samt en nyere enkeltstudie innhentet fra fageksperter som kjenner forskningen på fagfeltet. Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte systematisk litteratursøk.

Dato for søk: 07.04.2025. Søk oppdatert dato: 08.04.2025.

Se litteratursøk (PDF) og dokumentasjonsark (PDF).

Macdonald et al. (2023) gjennomførte en kvalitativ systematisk oversikt for å undersøke allmennlegers (GPs) erfaringer og synspunkter på postnatal omsorg. Studien inkluderte 20 rapporter fra 18 kvalitative studier, med til sammen 469 allmennleger, hovedsakelig fra Storbritannia og Australia. Målet var å forstå hvordan GPs oppfatter sin rolle i postnatal oppfølging, hvilke barrierer og muligheter som påvirker kvaliteten på omsorgen, og hvordan innhold og tidspunkt for postnatale kontroller oppleves.

Gjennom tematisk syntese identifiserte forskerne fem hovedtemaer. Fire av disse ble strukturert etter COM-B-modellen for atferdsendring: psykologisk kapasitet, fysisk mulighet, sosial mulighet og motivasjon. Det femte temaet omhandlet innhold og timing av postnatale kontroller, og ble behandlet separat. Studien viste at tidspress, organisering av tjenester og manglende ressurser var sentrale barrierer for god postnatal omsorg. Mange GPs opplevde at de hadde begrenset tid og støtte til å dekke både fysiske, psykiske og sosiale behov hos nybakte mødre.

Samtidig fremhevet legene viktigheten av relasjonsbygging og helsefremmende arbeid i denne fasen, men opplevde ofte at systemet ikke la til rette for dette. Det var også usikkerhet rundt ansvar og innhold i den seksukers postnatalkontrollen, og behov for tydeligere retningslinjer og bedre samarbeid med andre faggrupper.

Siste faglige endring: 25. november 2025 | Se tidligere versjoner

Siste faglige endring: 25. november 2025

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss
Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)

Følg oss: