WHO definerer god perinatal psykisk helse som "Barselkvinnen kan kjenne på utfordringer, men kjenner seg i stand til å håndtere dem" (World Health Organization, 2022). Ved å fremme god psykisk helse og identifisere risikofaktorer tidlig kan dette være et ledd i tidlig innsats mot risikofaktorer (Meld. St. 9 (2023-2024)).
Følelsesmessige svingninger og fødselsdepresjon
Barseltiden er en overgang til foreldreskap med forventninger, glede og spenning. Denne tiden er preget av fysiologiske, psykologiske, nevrobiologiske (Pritschet et al., 2024) og sosiale endringer. Forbigående følelsesmessige svingninger (barseltårer) er normalt og forekommer hos omtrent 50–80 prosent av barselkvinnene. Barseltårer kan gå over i vedvarende uro, nedstemthet og fødselsdepresjon. Det foreligger ikke ferske og sikre tall for prevalensen på fødselsdepresjon i Norge. En studie gjennomført på data fra den nasjonale studien "Den norske mor barn undersøkelsen" viser prevalens på fødseldepresjon på 11%, men disse dataene er samlet inn fra 1999 til 2008 og er dermed noe gamle (Sorbo, Grimstad, Bjorngaard, Lukasse, & Schei, 2014). Det er gjennomført enkeltstudier i begrensede geografiske områder i Norge, blant annet i Stavanger, hvor prevalens av fødselsdepresjon var 16,5% (basert på data fra 2005-2006)(Dorheim, Bondevik, Eberhard-Gran, & Bjorvatn, 2009), og i Oslo, hvor prevalens var 9,3% (basert på data fra 2008-2010)(Shakeel et al., 2018). I en rapport oppgir (Folkehelseinstituttet, 2023) en prevalens på 7-13% for fødselsdepresjon i Norge, men disse tallene er basert på en studie fra USA (Stewart & Vigod, 2016) og indikerer ikke prevalens for norske forhold.
Betydningen av tidlig innsats og forebygging
Fokus på psykisk helse i barseltiden legger til rette for helsefremmende og forebyggende tiltak, ved å identifisere og støtte barselkvinner før psykiske plager utvikler seg til sykdom. Helsedirektoratet anbefaler at psykisk helse tas opp i alle samtaler i barselomsorgen, noe som støttes av retningslinjer fra NICE (National Institute for Health and Care Excellence, 2014, 2021). Helsedirektoratets brukererfaringsundersøkelse for svangerskaps-, fødsel- og barselomsorgen 2024/2025 (Helsedirektoratet, 2025) viser at kvinner med selvrapportert dårlig psykisk helse er mindre tilfredse med barselomsorgen enn andre. Det er derfor viktig at helsepersonell er oppmerksomme på kvinners psykiske helse i denne livsfasen.
Informasjon, støtte og samtaler
Helsedirektoratet anbefaler at barselkvinnen får informasjon om hva som er normale endringer, vanlige psykiske helseutfordringer og hva som fremmer god psykisk helse i barselperioden, som er i tråd med engelske og svenske anbefalinger (National Institute for Health and Care Excellence, 2014, 2021; Socialstyrelsen, 2025). Kvinners erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge i 2024–2025 (Helsedirektoratet) viser at informasjon om kvinners helse i barseltiden ikke alltid er tilstrekkelig. Overgangen til å bli mor innebærer store følelsesmessige, kroppslige og relasjonelle endringer, og mange kvinner kan ha behov for hjelp til å sette ord på sine opplevelser. WHO, NICE og svenske retningslinjer understreker betydningen av støttesamtaler og psykososial støtte for å redusere risikoen for fødselsdepresjon og andre psykiske helseproblemer (National Institute for Health and Care Excellence, 2014, 2021; Socialstyrelsen, 2025; World Health Organization, 2022).
Reduksjon av psykologisk stress kan øke mestringsevnen og hjelpe kvinnen til å håndtere endringene i barseltiden. Dette kan oppnås ved å støtte personlige ferdigheter, mestringsstrategier og styrke beskyttelsesfaktorer (National Institute for Health and Care Excellence, 2014, 2021; World Health Organization, 2022). Samtaler om fødselsopplevelsen kan hjelpe barselkvinner å bearbeide traumer eller vanskelige følelser knyttet til fødselen, som også støttes av anbefaling i retningslinjen fra NICE (National Institute for Health and Care Excellence, 2021). Brukerrepresentanter fremhever at en normal fødsel kan også gi opplevelse av traume og vanskelige følelser. Samtaler om fødselsopplevelsen gir helsepersonell mulighet til å støtte og veilede mødre, samt få innsikt som kan forbedre fremtidige fødselsopplevelser. Dette støttes av både kliniske fagmiljøer og brukerrepresentanter.
Søvnens betydning for psykisk helse
Søvn er avgjørende for både fysisk og psykisk helse. Helsedirektoratet anbefaler at søvn løftes frem i oppfølgingen av barselkvinnen. Mangel på søvn kan føre til depresjon, angst, psykose, ammeproblem og svekket immunforsvar. En systematisk oversiktsstudie viser at søvnintervensjoner i barseltiden reduserer alvorlighetsgraden av depresjonssymptomer (Khan-Afridi et al., 2025). God søvnkvalitet hos mor kan påvirke også barnets søvnmønster, noe som er viktig for barnets vekst og utvikling. Informasjon om hva som fremmer søvn, som etablering av gode søvnrutiner, kan bidra til bedre søvnkvalitet og dermed bedre helse og velvære. Ved depresjon er mangelfull søvn en risikofaktor som kan bidra til forverring, noe som krever fortløpende vurdering av søvn (Helsetilsynet, 2024).
Fysisk aktivitet som helsefremmende tiltak
Fysisk aktivitet kan redusere stress og angst, og frigjør endorfiner som forbedre humøret og øker energinivået. En systematisk oversiktsstudie viser at fysisk aktivitet i barseltiden er vist å øke søvnkvalitet og bedre dagtidsfungering/fatigue (Jones et al., 2025), samt redusere alvorlighetsgraden av depresjons og angstsymptomer og risiko for å utvikle fødselsdepresjon (Deprato et al., 2025).
Oppfølging
Helsedirektoratet anbefaler vurdering av barselkvinnens psykiske helse og oppfølging tilpasset individuelle behov, i tråd med internasjonale retningslinjer (National Institute for Health and Care Excellence, 2014, 2021; Socialstyrelsen, 2025; World Health Organization, 2022). Helsepersonell bør være opplært i å gjenkjenne og håndtere psykiske plager, og samarbeide tverrfaglig for å sikre helhetlig oppfølging. Brukerorganisasjoner påpekte at psykisk helse ikke er tilstrekkelig ivaretatt og etterlyser rutinemessig screening av alle barselkvinner. Helsedirektoratet anbefaler ikke å screene alle barselkvinner, i tråd med WHO- kriterier for når det bør gjennomføres screening (World Health Organization, 2020). I stedet anbefales kliniske samtaler om psykisk helse i alle møter i barseltiden for å avdekke psykiske plager eller lidelser og vurdere behov for videre kartlegging. Helseforetak, kommunale tjenester og helsepersonell må sikre at bruk av eventuelt kartleggingsverktøy skjer innenfor god praksis og gjeldende regelverk.
Ved bekymring for alvorlige psykiske plager eller lidelser som psykose, alvorlig depresjon, selvmordstanker eller belastende livsbetingelser som vold, anbefales henvisning og tverrfaglig samarbeid, i tråd med NICE-anbefalinger (National Institute for Health and Care Excellence, 2014, 2021).
Helsetilsynets rapport (Helsetilsynet, 2024) fremhever behovet for helhetlig og koordinert oppfølging, og understreker at både kommune og spesialisthelsetjeneste må ha gode systemer for å fange opp barselkvinner med behov for utredning og behandling av fødselsdepresjon. Helsepersonell må ha kunnskap om klassiske symptomer på depresjon, og være oppmerksom på at depresjonsdybde og symptomtrykk ved alvorlig depresjon kan variere gjennom døgnet og uken.
Samhandling
God samhandling og informasjonsflyt mellom pasient, pårørende, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjeneste kan være avgjørende for et helhetlig pasientforløp. Helsetilsynet påpeker at pasient og pårørende ofte får for mye ansvar for koordinering, noe som kan øke belastning i en allerede sårbar situasjon (Helsetilsynet, 2024).
Fagmiljø og brukerorganisasjoner påpeker at mangel på kontinuitet i tjenestene er en utfordring. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har et felles ansvar for å organisere et sammenhengende og helhetlig tilbud i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, med avklarte roller og ansvar i samarbeidsavtaler (Meld. St. 9 (2023-2024)). Derimot viser brukerstemmer fra Helsedirektoratets brukererfaringsundersøkelse for svangerskaps-, fødsel- og barselomsorgen 2024/2025 (Helsedirektoratet, 2025) at barselkvinner generelt har gode erfaringer med samhandling mellom sykehus og kommune etter hjemreise.
Forskningsgrunnlag
Anbefalingen er delvis videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen “Nytt liv og trygg barseltid for familien” fra 2014, og bygger på kunnskapsgrunnlaget i relevante anbefalinger fra andre lands nasjonale retningslinjer, som Socialstyrelsen (2025), NICE (2021) og WHO (2022). Kunnskapsgrunnlaget er ellers basert på klinisk erfaring og brukererfaringer, samt nyere oversiktsstudier innhentet fra fageksperter som kjenner forskningen på fagfeltet.
Referanser
Deprato, A., Ruchat, S.-M., Ali, M. U., Cai, C., Forte, M., Gierc, M., . . . Davenport, M. H. (2025). Impact of postpartum physical activity on maternal depression and anxiety: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 59(8), 550-561.
Dorheim, S. K., Bondevik, G. T., Eberhard-Gran, M., & Bjorvatn, B. (2009). Sleep and depression in postpartum women: a population-based study. Sleep, 32(7), 847-855.
Folkehelseinstituttet. (2023). Folkehelserapporten. Helse under svangerskap, fødsel og i nyfødtperioden. Folkehelseinstituttet,. Hentet fra https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/grupper/svangerskap/?term=
Helsedirektoratet. Brukererfaringsundersøkelsen om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. fra https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/nasjonale-brukererfaringsundersokelser/erfaringer-med-svangerskaps-fodsels-og-barselomsorgen
Helsetilsynet. (2024). Fødselsdepresjon kan være forbundet med økt selvmordsfare. Helsetilsynet. Hentet fra https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/tilsynsmeldingen/2024/foedselsdepresjon-kan-vare-forbundet-med-oekt-selvmordsfare/
Jones, P. A. T., Ruchat, S.-M., Khan-Afridi, Z., Ali, M. U., Matenchuk, B. A., Leonard, S., . . . Davenport, M. H. (2025). Impact of postpartum physical activity on maternal sleep: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 59(8), 576-583.
Khan-Afridi, Z., Ruchat, S. M., Jones, P. A. T., Ali, M. U., Matenchuk, B. A., Leonard, S., . . . Davenport, M. H. (2025). Impact of sleep on postpartum health outcomes: a systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med, 59(8), 584-593.
Meld. St. 9 (2023-2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/4e5d9e6c63d24cd7bdab5d8c58d8adc4/no/pdfs/stm202320240009000dddpdfs.pdf
National Institute for Health and Care Excellence. (2014). Antenatal and postnatal mental health: clinical management and service guidance. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg192
National Institute for Health and Care Excellence. (2021). Recommendations | Postnatal care | Guidance. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng194/chapter/Recommendations
Pritschet, L., Taylor, C. M., Cossio, D., Faskowitz, J., Santander, T., Handwerker, D. A., . . . Jacobs, E. G. (2024). Neuroanatomical changes observed over the course of a human pregnancy. Nature Neuroscience, 27(11), 2253-2260.
Shakeel, N., Sletner, L., Falk, R. S., Slinning, K., Martinsen, E. W., Jenum, A. K., & Eberhard-Gran, M. (2018). Prevalence of postpartum depressive symptoms in a multiethnic population and the role of ethnicity and integration. J Affect Disord, 241, 49-58.
Socialstyrelsen. (2025). Graviditet, förlossning och tiden efter. Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/regler-och-riktlinjer/nationella-riktlinjer/nationella-riktlinjer-graviditet-forlossning-och-tiden-efter/
Sorbo, M. F., Grimstad, H., Bjorngaard, J. H., Lukasse, M., & Schei, B. (2014). Adult physical, sexual, and emotional abuse and postpartum depression, a population based, prospective study of 53,065 women in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. BMC Pregnancy Childbirth, 14, 316.
Stewart, D. E., & Vigod, S. (2016). Postpartum Depression. N Engl J Med, 375(22), 2177-2186.
World Health Organization. (2020). Screening programmes: a short guide. Increase effectiveness, maximize benefits and minimize harm. World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/europe/publications/i/item/9789289054782
World Health Organization. (2022). WHO recommendations on maternal and newborn care for a positive postnatal experience. World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240045989