3. Barselkvinnens helse

Anbefalingen er delvis videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen «Nytt liv og trygg barseltid for familien», men er oppdatert etter dagens kunnskap og klinisk praksis. Anbefalingens hensikt er å bidra til at de barselkvinner som trenger ekstra oppfølging for somatisk sykdom eller behandlingskrevende tilstander blir identifisert tidlig slik at adekvate tiltak kan bli iverksatt, og dermed begrense sykdomsutvikling.

Helsepersonell må ha høy årvåkenhet for tidlige tegn på alvorlige komplikasjoner etter fødsel, da disse tilstandene kan utvikle seg raskt og ha alvorlige konsekvenser for kvinnens helse og liv.

• Sepsis/infeksjon: Tilstanden er definert som en livstruende organsvikt utløst av infeksjon under eller etter svangerskap, fødsel eller abort. Felles for alle presentasjonsformer er at tilstanden ofte er forbundet med forsinket diagnostikk. Forsinket diagnostikk og -intervensjon er forbundet med progresjon til septisk sjokk, og risiko for død. Se Maternell sepsis i Metodebok.
• Blodpropp (trombose): Kvinner har økt risiko for venøs tromboembolisme i barselperioden grunnet fysiologiske endringer i koagulasjonssystemet. Tidlig identifikasjon er viktig for å forebygge alvorlige komplikasjoner. Se Trombose, antikoagulasjon og svangerskap i Metodebok.
• Eklampsi: Kan oppstå etter fødsel som følge av svangerskapsforgiftning (preeklampsi). Tilstanden innebærer kramper og bevissthetsforstyrrelser, og kan være livstruende. Se Svangerskapsforgiftning – preeklampsi (helsebiblioteket.no).
• Postpartumblødning: En av de vanligste årsakene til alvorlig morbiditet og mortalitet etter fødsel. Tidlig identifikasjon og rask behandling er avgjørende for å forhindre alvorlige konsekvenser. Se Postpartum blødning i Metodebok.
• Urinretensjon: I løpet av graviditeten øker blærens kapasitet samtidig som følsomheten for overstrekning reduseres. Dette skyldes hormonelle og mekaniske endringer, og normaliseres gradvis i løpet av de første ukene etter fødsel. I barselperioden oppstår det ofte økt diurese, særlig de første dagene, som følge av utskillelse av retinert interstitiell væske fra svangerskapet. I tillegg kan blærens sensibilitet være nedsatt på grunn av fødselstraume, noe som øker risikoen for urinretensjon og krever oppmerksomhet fra helsepersonell. Se Urinretensjon etter fødsel i Metodebok

Helsetilsynet publiserte i 2016 en rapport om en barselkvinne som døde av sepsis i Norge. Rapporten understreker betydningen av systematisk observasjon av pasienter med tegn på sykdom for å kunne følge utviklingen og iverksette adekvate tiltak til riktig tid. Helsetilsynet fremhever også viktigheten av dokumentasjon av målinger/funn i journal for lettere samhandling mellom helsepersonell og det å se utvikling av sykdom over tid.

Formålet med å bruke skåringsverktøy i tillegg til klinisk observasjon er å oppdage sykdom eller forverring av sykdom tidlig, samt gi et felles språk på tvers av yrkesgrupper slik at riktig behandling iverksettes til riktig tid. Det er vesentlig at helsepersonell som gjør målingene og den kliniske observasjonen har kompetanse til å forstå det som observeres (Helsedirektoratet, 2020).

Norsk gynekologisk forening anbefaler systematisk observasjon ved bruk av skåringsverktøyet ONEWS til kvinner fra erkjent graviditet til 6 uker post partum for å oppdage sykdomstilstand på et tidlig tidspunkt, samt for å kunne følge utviklingen over tid på en objektiv måte. Dette gjelder også hvis kvinnen er innlagt i andre sykehusavdelinger enn føde-/barselavdelingen. De fremhever også viktigheten av dokumentasjon av målinger i journalsystemer, se ONEWS: Obstetric Norwegian Early Warning Score System i Metodebok.

Det er viktig at rutinene inkluderer hvilke barselkvinner som skal observeres systematisk for å unngå overforbruk av ressurser eller risiko for unødvendige intervensjoner.

Forskningsgrunnlag

Anbefalingen er delvis videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen "Nytt liv og trygg barseltid for familien", og er basert på klinisk erfaring og brukererfaringer samt forskning innhentet fra fageksperter som kjenner forskningen på fagfeltet.

Referanser

Helsedirektoratet. (2020). Tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand. https://www.helsedirektoratet.no/horinger/faglige-rad-for-tidlig-oppdagelse-og-rask-respons-ved-forverret-somatisk-tilstand

Norsk gynekologisk forening. (2023). Veileder i gynekologi. ePub. ISBN 978-82-692382-3-5. Hentet fra https://metodebok.no/index.php?action=fag&fag=gyn

Nyfløt, L. T. E., L.; Vangen, S. (2021). Hvorfor dør kvinner av graviditet i Norge i dag? Rapport om maternelle dødsfall i Norge 2012–2018. Oslo universitetssykehus. Hentet fra https://www.ous-research.no/nrcwh/docs/PDF/modredodsrapport_2021_web.pdf

Statens helsetilsyn. (2016). Dødsfall som følge av sepsis etter fødsel, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus HF: Tilsynsrapport etter alvorlig hendelse. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/tilsyn/varsel_enhet/Sepsis_Rikshospitalet_2016.pdf

Informasjon og samtale

Helsedirektoratet anbefaler å gi barselkvinnen individuelt tilpasset informasjon og plan for videre oppfølging, basert på graden av eventuell fødselsrift, hvor mye plagene påvirker henne og bekkenbunnsdysfunksjon. Dette bygger på pasientens rett til informasjon og medvirkning, slik det er hjemlet i pasient og brukerrettighetsloven §3-1 og 3-2 (lovdata.no). Innspill fra fagmiljø, praksisfeltet, bruker- og interesseorganisasjoner har understreket betydningen av tilpasset informasjon om fødselsrifter og at denne blir gjentatt, støttet av skriftlig informasjon og gjerne med partner til stede. Opplevelse av involvering bidrar til trygghet og fremmer både fysisk og psykisk restitusjon. Kunnskapsgrunnlaget til retningslinjene fra Socialstyrelsen (Socialstyrelsen, 2025) vurderte det vitenskapelige grunnlaget av å gi tilpasset informasjon som mangelfull og baserer tiltaket på erfaring understøttet av kvalitative studier.

Svangerskap og fødsel kan svekke bekkenbunnsmuskulaturen, og symptomer på bekkenbunnsdysfunksjon er derfor vanlige i barselperioden. Helsedirektoratet anbefaler styrketrening av bekkenbunnen for å forebygge og redusere slike plager. Ifølge Nasjonalt senter for bekkenbunnshelse opplever nær halvparten av kvinner urinlekkasje under graviditet og etter fødsel. Stressinkontinens (lekkasje ved økt buktrykk) er særlig vanlig rett etter fødsel (Bekkenbunnsportalen, 2025). Regelmessig bekkenbunnstrening etter fødselen kan redusere symptomer. Ved å tilby barselkvinnen veiledning i riktig teknikk før hjemreise fra sykehuset, ved hjemmebesøk av jordmor og ved andre møter med helsepersonell i barselperioden kan en sikre riktig teknikk. Se anbefaling om fysisk aktivitet etter fødsel for forslag til treningsopplegg. Dersom urinlekkasje vedvarer etter 2-4 uker med daglig trening kan det være behov for veiledning fra fysioterapeut eller annet autorisert helsepersonell med kompetanse på bekkenbunnstrening. Det kliniske fagmiljøet rapporterer god effekt av slik trening ved både urin- og avføringslekkasje, men understreker viktigheten av korrekt utførelse. Ved manglende effekt anbefales utredning hos lege, i tråd med Socialstyrelsens anbefalinger (Socialstyrelsen, 2025). Selv om evidensen for bekkenbunnstrening etter fødsel er begrenset, peker retningslinjer fra WHO (World Health Organization, 2022), NICE (NICE, 2021) og Socialstyrelsen (Socialstyrelsen, 2025) på mulige fordeler. De understreker samtidig behovet for mer forskning på området (NICE, 2021).

Inspisering av fødselsrift og inngrep i underliv

Helsedirektoratet anbefaler inspeksjon av fødselsrifter og underliv før utreise fra barsel, ved hjemmebesøk og etterkontroll. Målet er å vurdere smerte, sårtilheling og oppdage komplikasjoner som bekkenbunnsdysfunksjon. Dette kan redusere behovet for ekstra kontroller de første ukene. Anbefalingen er i tråd med Socialstyrelsens anbefaling (Socialstyrelsen, 2025). En rapport fra Nasjonalt kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom viste at 6 av 10 kvinner i Norge har plager fra underlivet de første 8 månedene etter fødsel. Rapporten viste også at plagene i for liten grad ble identifisert, at kvinner ventet lenge før de fikk hjelp (Universitetssykehuset Nord-Norge, 2022). Selv om evidensen for effekt av inspeksjon av fødselsrift er begrenset (Socialstyrelsen, 2025), viser klinisk erfaring, tilbakemelding fra fagmiljø og brukerorganisasjoner at tiltaket har medisinsk verdi og styrker kvinnens trygghet. Inspeksjonen av fødselsrifter og underliv gjøres ved indikasjon av jordmor eller lege (NICE, 2021).

Smerter i underlivet og smertelindring

Helsedirektoratet anbefaler individuell tilnærming til smertelindring for kvinner med smerter i underlivet etter fødsel, uavhengig av riftens omfang, og er i tråd med Socialstyrelsens anbefaling (Socialstyrelsen, 2025).

En nyere norsk studie viser at kvinner med fødselsrift grad 2 kan oppleve like mye smerter som ved mer alvorlige rifter, og at også kvinner uten fødselsrifter eller små fødselsrifter kan ha betydelige plager i underlivet etter fødsel (Rislokken, Dalevoll Macedo, Bo, Ellstrom Engh, & Siafarikas, 2024). Dette er også fremhevet av brukerorganisasjoner som er i kontakt med barselkvinner.

Smerter i perineum etter vaginal fødsel er et vanlig problem for kvinner. Disse smertene kan variere i intensitet og årsak, avhengig av faktorer som type rift, inngrep under fødselen, forløsningsmetode og fødselsopplevelse (NICE, 2021). Andre plager som for eksempel hemorroider kan også bidra til smerter i underlivet. Smerter, rifter og episiotomi kan påvirke vannlating, avføring, seksualliv og livskvalitet, og langvarige smerter kan ha innvirkning på tilknytning til barnet og samlivet med partner (Metodebok Legeforeningen, 2025; Socialstyrelsen, 2025). Det er derfor viktig å være oppmerksom på og følge opp slike plager tidlig.

Rift grad 3 eller 4

Perinealrift grad 3 og 4 er alvorlige skader som oppstår under fødsel og involverer skade i muskulaturen rundt endetarmsåpningen og i noen tilfeller endetarmsåpningen. Disse skadene kan føre til betydelige helseproblemer, inkludert anal inkontinens, smerter og problemer med vannlatning og avføring. Derfor er grundig oppfølging viktig for å sikre riktig helbredelse og redusere risiko for langvarige komplikasjoner. Nasjonale kvalitetsindikatorer viser at for 2023 ble store fødselsrifter rapportert hos 1,8 prosent av alle kvinner som fødte vaginalt. Forekomsten har vist en jevn nedgang siden 2009 og har vært stabil de siste årene, med lite variasjoner mellom helseregionene. Blant førstegangsfødende som fødte vaginalt samme år, var andelen med store rifter 3,1 prosent. Dersom fødselen ble assistert med sugekopp eller tang, økte andelen til 4,8 prosent (Helsedirektoratet, 2025).

Det kan være psykisk belastende å få en fødselsrift grad 3 eller 4, med innvirkning på blant annet livskvalitet og selvfølelse (Socialstyrelsen, 2025). Innspill fra brukerorganisasjoner bekrefter at fødselsskader kan være psykisk belastende. Det er derfor viktig å tilby psykisk støtte og rådgivning for å hjelpe kvinner med å håndtere de emosjonelle og psykiske belastningene som kan følge med alvorlige perineale rifter.

Kunnskapsgrunnlaget for effekten av bekkenbunnstrening for kvinner med perinealskade grad 3 og 4 er uklar. En paraplyoversikt av 9 Cochrane oversikter, som inkluderer 127 studier, konkluderer blant annet med at bekkenbunnstrening etter fødsel sannsynligvis reduserer symptomene og alvorlighetsgraden av urininkontinens, men det er begrensninger i forskningen da den blant annet ikke ser utelukkende på de største riftene (Sananes et al., 2023).

For å sikre riktig teknikk av bekkenbunnstrening er det viktig at kvinner med perinealrift grad 3 og 4 henvises til fysioterapeut. Ifølge det kliniske fagmiljøet er det ulik praksis i Norge for når kvinnen henvises til kontroll for perinealriften, med en variasjon fra 6-9 måneder og de fleste 9-12 måneder. Noen vurderer også kontroll etter to uker. På bakgrunn av klinisk fagmiljø og ekstern arbeidsgruppe har Helsedirektoratet landet på å anbefale kontroll etter 6-12 måneder.

Kvinner som er deinfibulert i fødsel

Kjønnslemlestelse er ulovlig i Norge (Straffeloven §§ 5, 196, 284, 285 (lovdata.no)). Helsepersonell har en sentral rolle i å bidra til forebygging av kjønnslemlestelse, både hos kvinnen som har født, og eventuelt jentebarn som er født av foreldre med bakgrunn i land der kjønnslemlestelse praktiseres.

Helsedirektoratet anbefaler at kvinner som er deinfibulert under fødsel følges opp som andre barselkvinner, med ekstra støtte i form av informasjon og psykisk støtte tilpasset deres behov, noe som er i tråd med WHO (World Health Organization, 2025) og Socialstyrelsen (Socialstyrelsen, 2024, 2025).

Kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse som barn har mer sannsynlighet for å oppleve psykiske symptomer og plager som følge av traumatiske erfaringer knyttet til inngrepet, enn kvinner som ikke har opplevd det (World Health Organization, 2025). For noen kvinner og menn kan det også være belastende og stigmatiserende å bli assosiert med skadelige tradisjonelle praksiser fra hjemlandet, spesielt hvis de har tatt avstand fra disse etter å ha bodd i Norge. Det er derfor viktig å håndtere denne tematikken på en kultursensitiv og respektfull måte. Se også anbefaling i helsestasjonsretningslinjen.

Referanser

Bekkenbunnsportalen. Nasjonalt kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunnsdysfunksjon. helsekompetanse.no. fra https://nekib.helsekompetanse.no/

Helsedirektoratet. Forekomst av fødselsrifter.Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 30.09.2025, fra https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/fodsel-og-abort/forekomst-av-f%C3%B8dselsrifter

Metodebok Legeforeningen, K. L. e. a. (2025). Perinealskade og anal sfinkterskade ved fødsel. Legeforeningen. Hentet fra https://metodebok.no/index.php?action=topic&item=qqnzK4BK

NICE, N. I. f. H. a. C. E. (2021). Recommendations | Pelvic floor dysfunction: prevention and non-surgical management. N. I. f. H. a. C. E. (NICE). Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng210/chapter/Recommendations#during-and-after-pregnancy

Rislokken, J., Dalevoll Macedo, M., Bo, K., Ellstrom Engh, M., & Siafarikas, F. (2024). The severity of second-degree perineal tears and perineal pain during three months postpartum: A prospective cohort study. Midwifery, 131, 103930.

Sananes, J., Pire, S., Feki, A., Boulvain, M., & Faltin, D. L. (2023). Antenatal, intrapartum and postpartum interventions for preventing postpartum urinary and faecal incontinence: An umbrella overview of Cochrane systematic reviews. Journal of Clinical Medicine, 12(18), Article e6037. https://doi.org/10.3390/jcm12186037 DOI: 10.3390/jcm12186037

Socialstyrelsen. (2024). Kvinnlig könsstympning – Ett stöd för hälso- och sjukvårdens arbete (2024-4-9031). Stockholm: Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/contentassets/c610101f91ad4bd4a1deb3634394543f/2024-4-9031.pdf

Socialstyrelsen. (2025). Graviditet, förlossning och tiden efter. Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/regler-och-riktlinjer/nationella-riktlinjer/nationella-riktlinjer-graviditet-forlossning-och-tiden-efter/

Universitetssykehuset Nord-Norge. (2022). Forskningsprosjekter - Hvorfor vente et år på å starte utredning og behandling av kvinner med bekkenbunnsdysfunksjoner etter fødsel? ihelse.net. Hentet fra https://forskningsprosjekter.ihelse.net/prosjekt/HNI0015-19?utm_source=sdrn%3Avg%3Aarticle%3Aveaj74

World Health Organization. (2022). WHO recommendations on maternal and newborn care for a positive postnatal experience. World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240045989

World Health Organization. (2025). WHO guideline on the prevention of female genital mutilation and clinical management of complications. Geneva: W. H. Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240107281

WHO definerer god perinatal psykisk helse som "Barselkvinnen kan kjenne på utfordringer, men kjenner seg i stand til å håndtere dem" (World Health Organization, 2022). Ved å fremme god psykisk helse og identifisere risikofaktorer tidlig kan dette være et ledd i tidlig innsats mot risikofaktorer (Meld. St. 9 (2023-2024)).

Følelsesmessige svingninger og fødselsdepresjon

Barseltiden er en overgang til foreldreskap med forventninger, glede og spenning. Denne tiden er preget av fysiologiske, psykologiske, nevrobiologiske (Pritschet et al., 2024) og sosiale endringer. Forbigående følelsesmessige svingninger (barseltårer) er normalt og forekommer hos omtrent 50–80 prosent av barselkvinnene. Barseltårer kan gå over i vedvarende uro, nedstemthet og fødselsdepresjon. Det foreligger ikke ferske og sikre tall for prevalensen på fødselsdepresjon i Norge. En studie gjennomført på data fra den nasjonale studien "Den norske mor barn undersøkelsen" viser prevalens på fødseldepresjon på 11%, men disse dataene er samlet inn fra 1999 til 2008 og er dermed noe gamle (Sorbo, Grimstad, Bjorngaard, Lukasse, & Schei, 2014). Det er gjennomført enkeltstudier i begrensede geografiske områder i Norge, blant annet i Stavanger, hvor prevalens av fødselsdepresjon var 16,5% (basert på data fra 2005-2006)(Dorheim, Bondevik, Eberhard-Gran, & Bjorvatn, 2009), og i Oslo, hvor prevalens var 9,3% (basert på data fra 2008-2010)(Shakeel et al., 2018). I en rapport oppgir (Folkehelseinstituttet, 2023) en prevalens på 7-13% for fødselsdepresjon i Norge, men disse tallene er basert på en studie fra USA (Stewart & Vigod, 2016) og indikerer ikke prevalens for norske forhold.

Betydningen av tidlig innsats og forebygging

Fokus på psykisk helse i barseltiden legger til rette for helsefremmende og forebyggende tiltak, ved å identifisere og støtte barselkvinner før psykiske plager utvikler seg til sykdom. Helsedirektoratet anbefaler at psykisk helse tas opp i alle samtaler i barselomsorgen, noe som støttes av retningslinjer fra NICE (National Institute for Health and Care Excellence, 2014, 2021). Helsedirektoratets brukererfaringsundersøkelse for svangerskaps-, fødsel- og barselomsorgen 2024/2025 (Helsedirektoratet, 2025) viser at kvinner med selvrapportert dårlig psykisk helse er mindre tilfredse med barselomsorgen enn andre. Det er derfor viktig at helsepersonell er oppmerksomme på kvinners psykiske helse i denne livsfasen.

Informasjon, støtte og samtaler

Helsedirektoratet anbefaler at barselkvinnen får informasjon om hva som er normale endringer, vanlige psykiske helseutfordringer og hva som fremmer god psykisk helse i barselperioden, som er i tråd med engelske og svenske anbefalinger (National Institute for Health and Care Excellence, 2014, 2021; Socialstyrelsen, 2025). Kvinners erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge i 2024–2025 (Helsedirektoratet) viser at informasjon om kvinners helse i barseltiden ikke alltid er tilstrekkelig. Overgangen til å bli mor innebærer store følelsesmessige, kroppslige og relasjonelle endringer, og mange kvinner kan ha behov for hjelp til å sette ord på sine opplevelser. WHO, NICE og svenske retningslinjer understreker betydningen av støttesamtaler og psykososial støtte for å redusere risikoen for fødselsdepresjon og andre psykiske helseproblemer (National Institute for Health and Care Excellence, 2014, 2021; Socialstyrelsen, 2025; World Health Organization, 2022).

Reduksjon av psykologisk stress kan øke mestringsevnen og hjelpe kvinnen til å håndtere endringene i barseltiden. Dette kan oppnås ved å støtte personlige ferdigheter, mestringsstrategier og styrke beskyttelsesfaktorer (National Institute for Health and Care Excellence, 2014, 2021; World Health Organization, 2022). Samtaler om fødselsopplevelsen kan hjelpe barselkvinner å bearbeide traumer eller vanskelige følelser knyttet til fødselen, som også støttes av anbefaling i retningslinjen fra NICE (National Institute for Health and Care Excellence, 2021). Brukerrepresentanter fremhever at en normal fødsel kan også gi opplevelse av traume og vanskelige følelser. Samtaler om fødselsopplevelsen gir helsepersonell mulighet til å støtte og veilede mødre, samt få innsikt som kan forbedre fremtidige fødselsopplevelser. Dette støttes av både kliniske fagmiljøer og brukerrepresentanter.

Søvnens betydning for psykisk helse

Søvn er avgjørende for både fysisk og psykisk helse. Helsedirektoratet anbefaler at søvn løftes frem i oppfølgingen av barselkvinnen. Mangel på søvn kan føre til depresjon, angst, psykose, ammeproblem og svekket immunforsvar. En systematisk oversiktsstudie viser at søvnintervensjoner i barseltiden reduserer alvorlighetsgraden av depresjonssymptomer (Khan-Afridi et al., 2025). God søvnkvalitet hos mor kan påvirke også barnets søvnmønster, noe som er viktig for barnets vekst og utvikling. Informasjon om hva som fremmer søvn, som etablering av gode søvnrutiner, kan bidra til bedre søvnkvalitet og dermed bedre helse og velvære. Ved depresjon er mangelfull søvn en risikofaktor som kan bidra til forverring, noe som krever fortløpende vurdering av søvn (Helsetilsynet, 2024).

Fysisk aktivitet som helsefremmende tiltak

Fysisk aktivitet kan redusere stress og angst, og frigjør endorfiner som forbedre humøret og øker energinivået. En systematisk oversiktsstudie viser at fysisk aktivitet i barseltiden er vist å øke søvnkvalitet og bedre dagtidsfungering/fatigue (Jones et al., 2025), samt redusere alvorlighetsgraden av depresjons og angstsymptomer og risiko for å utvikle fødselsdepresjon (Deprato et al., 2025).

Oppfølging

Helsedirektoratet anbefaler vurdering av barselkvinnens psykiske helse og oppfølging tilpasset individuelle behov, i tråd med internasjonale retningslinjer (National Institute for Health and Care Excellence, 2014, 2021; Socialstyrelsen, 2025; World Health Organization, 2022). Helsepersonell bør være opplært i å gjenkjenne og håndtere psykiske plager, og samarbeide tverrfaglig for å sikre helhetlig oppfølging. Brukerorganisasjoner påpekte at psykisk helse ikke er tilstrekkelig ivaretatt og etterlyser rutinemessig screening av alle barselkvinner. Helsedirektoratet anbefaler ikke å screene alle barselkvinner, i tråd med WHO- kriterier for når det bør gjennomføres screening (World Health Organization, 2020). I stedet anbefales kliniske samtaler om psykisk helse i alle møter i barseltiden for å avdekke psykiske plager eller lidelser og vurdere behov for videre kartlegging. Helseforetak, kommunale tjenester og helsepersonell må sikre at bruk av eventuelt kartleggingsverktøy skjer innenfor god praksis og gjeldende regelverk.

Ved bekymring for alvorlige psykiske plager eller lidelser som psykose, alvorlig depresjon, selvmordstanker eller belastende livsbetingelser som vold, anbefales henvisning og tverrfaglig samarbeid, i tråd med NICE-anbefalinger (National Institute for Health and Care Excellence, 2014, 2021). 

Helsetilsynets rapport (Helsetilsynet, 2024) fremhever behovet for helhetlig og koordinert oppfølging, og understreker at både kommune og spesialisthelsetjeneste må ha gode systemer for å fange opp barselkvinner med behov for utredning og behandling av fødselsdepresjon. Helsepersonell må ha kunnskap om klassiske symptomer på depresjon, og være oppmerksom på at depresjonsdybde og symptomtrykk ved alvorlig depresjon kan variere gjennom døgnet og uken.

Samhandling

God samhandling og informasjonsflyt mellom pasient, pårørende, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjeneste kan være avgjørende for et helhetlig pasientforløp. Helsetilsynet påpeker at pasient og pårørende ofte får for mye ansvar for koordinering, noe som kan øke belastning i en allerede sårbar situasjon (Helsetilsynet, 2024).

Fagmiljø og brukerorganisasjoner påpeker at mangel på kontinuitet i tjenestene er en utfordring. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har et felles ansvar for å organisere et sammenhengende og helhetlig tilbud i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, med avklarte roller og ansvar i samarbeidsavtaler (Meld. St. 9 (2023-2024)). Derimot viser brukerstemmer fra Helsedirektoratets brukererfaringsundersøkelse for svangerskaps-, fødsel- og barselomsorgen 2024/2025 (Helsedirektoratet, 2025) at barselkvinner generelt har gode erfaringer med samhandling mellom sykehus og kommune etter hjemreise.

Forskningsgrunnlag

Anbefalingen er delvis videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen “Nytt liv og trygg barseltid for familien” fra 2014, og bygger på kunnskapsgrunnlaget i relevante anbefalinger fra andre lands nasjonale retningslinjer, som Socialstyrelsen (2025), NICE (2021) og WHO (2022). Kunnskapsgrunnlaget er ellers basert på klinisk erfaring og brukererfaringer, samt nyere oversiktsstudier innhentet fra fageksperter som kjenner forskningen på fagfeltet.  

Referanser

Deprato, A., Ruchat, S.-M., Ali, M. U., Cai, C., Forte, M., Gierc, M., . . . Davenport, M. H. (2025). Impact of postpartum physical activity on maternal depression and anxiety: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 59(8), 550-561.

Dorheim, S. K., Bondevik, G. T., Eberhard-Gran, M., & Bjorvatn, B. (2009). Sleep and depression in postpartum women: a population-based study. Sleep, 32(7), 847-855.

Folkehelseinstituttet. (2023). Folkehelserapporten. Helse under svangerskap, fødsel og i nyfødtperioden. Folkehelseinstituttet,. Hentet fra https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/grupper/svangerskap/?term=

Helsedirektoratet. Brukererfaringsundersøkelsen om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. fra https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/nasjonale-brukererfaringsundersokelser/erfaringer-med-svangerskaps-fodsels-og-barselomsorgen

Helsetilsynet. (2024). Fødselsdepresjon kan være forbundet med økt selvmordsfare. Helsetilsynet. Hentet fra https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/tilsynsmeldingen/2024/foedselsdepresjon-kan-vare-forbundet-med-oekt-selvmordsfare/

Jones, P. A. T., Ruchat, S.-M., Khan-Afridi, Z., Ali, M. U., Matenchuk, B. A., Leonard, S., . . . Davenport, M. H. (2025). Impact of postpartum physical activity on maternal sleep: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 59(8), 576-583.

Khan-Afridi, Z., Ruchat, S. M., Jones, P. A. T., Ali, M. U., Matenchuk, B. A., Leonard, S., . . . Davenport, M. H. (2025). Impact of sleep on postpartum health outcomes: a systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med, 59(8), 584-593.

Meld. St. 9 (2023-2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/4e5d9e6c63d24cd7bdab5d8c58d8adc4/no/pdfs/stm202320240009000dddpdfs.pdf

National Institute for Health and Care Excellence. (2014). Antenatal and postnatal mental health: clinical management and service guidance. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg192

National Institute for Health and Care Excellence. (2021). Recommendations | Postnatal care | Guidance. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng194/chapter/Recommendations

Pritschet, L., Taylor, C. M., Cossio, D., Faskowitz, J., Santander, T., Handwerker, D. A., . . . Jacobs, E. G. (2024). Neuroanatomical changes observed over the course of a human pregnancy. Nature Neuroscience, 27(11), 2253-2260.

Shakeel, N., Sletner, L., Falk, R. S., Slinning, K., Martinsen, E. W., Jenum, A. K., & Eberhard-Gran, M. (2018). Prevalence of postpartum depressive symptoms in a multiethnic population and the role of ethnicity and integration. J Affect Disord, 241, 49-58.

Socialstyrelsen. (2025). Graviditet, förlossning och tiden efter. Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/regler-och-riktlinjer/nationella-riktlinjer/nationella-riktlinjer-graviditet-forlossning-och-tiden-efter/

Sorbo, M. F., Grimstad, H., Bjorngaard, J. H., Lukasse, M., & Schei, B. (2014). Adult physical, sexual, and emotional abuse and postpartum depression, a population based, prospective study of 53,065 women in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. BMC Pregnancy Childbirth, 14, 316.

Stewart, D. E., & Vigod, S. (2016). Postpartum Depression. N Engl J Med, 375(22), 2177-2186.

World Health Organization. (2020). Screening programmes: a short guide. Increase effectiveness, maximize benefits and minimize harm. World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/europe/publications/i/item/9789289054782

World Health Organization. (2022). WHO recommendations on maternal and newborn care for a positive postnatal experience. World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240045989