Anbefalingen er basert på tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen «Nytt liv og trygg barseltid for familien», men er oppdatert etter dagens kunnskap og klinisk praksis. Anbefalingen er bredt forankret gjennom en egen ekstern arbeidsgruppe bestående av både fagpersoner og brukerrepresentanter fra den eksterne referansegruppen.
Det er mulig å gjennomføre alle de anbefalte undersøkelsene og tiltakene innen 49 timer etter fødsel. For de fleste nyfødte som er født på sykehus vil det derfor være hensiktsmessig å få utført alle undersøkelsene og tiltakene før utskrivelse, inkludert en klinisk nyfødtundersøkelse. Det kan imidlertid være forhold som tilsier at det kan være hensiktsmessig å organisere tilbudet annerledes, for eksempel:
- barnet er født hjemme, og foreldrene ønsker ikke overføring til sykehus etter fødsel
- tilgang på helsepersonell med nødvendig kompetanse
- ønske om hjemreise før 48 timer etter fødsel
- fødsel i utlandet
K-vitamin
Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for spedbarnsernæring anbefaler tilskudd av vitamin K til nyfødte barn for å forebygge blødninger relatert til lavt nivå av vitamin K, se anbefaling om K-vitamin.
Hepatitt B vaksine og immunglobuliner for utvalgte grupper
Barn av mødre med kronisk hepatitt B-infeksjon har svært høy risiko for å utvikle kronisk hepatitt B-infeksjon dersom de ikke får riktig behandling etter fødsel. Det anbefales derfor at nyfødte får posteksponeringsbehandling snarest og helst innen 24 timer etter fødselen, se Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin i Vaksinasjonshåndboka (fhi.no)).
Pulsoksymetri for oppdagelse av alvorlige medfødte hjertefeil
Anbefalingen om rutinemessig måling av pulsoksymetri videreføres da en slik undersøkelse er egnet til å oppdage alvorlige, medfødte hjertefeil. Anbefalt tidspunkt for gjennomføringen av testen endres imidlertid fra «etter 24 timer etter fødsel» til «innen fire timer etter fødsel».
Pulsoksymetri er en test for måling av SpO2 hos nyfødte, primært for å oppdage alvorlige medfødte hjertefeil. Norske tall viser at om lag 60 % av alle alvorlige hjertefeil, og 50 % av levendefødte barn med alvorlig hjertefeil ble oppdaget før fødsel (Jortveit et al., 2019; Wik et al., 2024). Pulsoksymetri avdekker fortsatt en betydelig andel av medfødte hjertefeil som ikke er oppdaget prenatalt (Wik et al., 2024).
Helsedirektoratet gjennomførte i 2024 en kartleggingsundersøkelse blant landets fødeinstitusjoner om deres praksis rundt pulsoksymetri. Nær alle svarte at de gjennomfører pulsoksymetri samtidig med måling av andre vitale parametere ved 2–4 timers alder, etter innføring av Tidlig varslingskår – nyfødt.
Det internasjonale barnekardiologiske miljøet, inkludert i Norge og Norden, argumenterer for å gjøre målingen tidlig for å fange opp barn med alvorlige medfødte hjertefeil som kan få tidlig kollaps (Lannering et al., 2023). I tilgjengelig forskningslitteratur er det imidlertid ikke funnet en tydelig nedre tidsgrense for når det er mest hensiktsmessig å gjennomføre målingen.
Studier viser at ved måling av SpO2 før 24 timers alder er det noe større risiko for å få falske positive svar (Plana et al., 2018; Saganski et al., 2024). Det vil si at dersom en måling er positiv før barnet er 24 timer er det litt mindre sannsynlig at barnet faktisk har en alvorlig hjertesykdom enn hvis målingen er positiv etter 24 timers alder. Tidlig undersøkelse øker derimot ikke risikoen for at testen gir et falskt negativt svar. Det betyr at negativ måling gir lav sannsynlighet for at det foreligger alvorlig hjertesykdom, uavhengig av tidspunkt for måling.
Til tross for noe økt sannsynlighet for falske positive målinger ved gjennomføring før 24 timers alder mener Helsedirektoratet totalt sett at fordelene med tidlig måling er større enn ulempene.
Pulsoksymetri kan også avdekke tegn på andre alvorlige tilstander hos nyfødte, som lungesykdom, pulmonal hypertensjon og infeksjoner (van Vliet et. al., 2023 og Saganski et. al., 2024). Tidlig identifikasjon av slike tilstander er viktig for å sikre effektiv behandling og bedre prognose. Disse funnene støtter anbefalingen om tidspunktet for måling av pulsoksymetri, selv om litteraturen om disse problemstillingene ikke er nærmere vurdert av Helsedirektoratet i forbindelse med revisjonen av retningslinjen. Det presiseres at formålet med pulsoksymetri i denne sammenhengen primært er å oppdage alvorlige medfødte hjertefeil.
Nyfødtscreening
Alle barn som fødes i Norge, skal etter loven tilbys nyfødtscreening (forskrift om nyfødtscreening (lovdata.no)). Screeningprogrammet for sjeldne, alvorlige sykdommer har gradvis blitt utvidet til å omfatte 30 ulike sykdommer pr. januar 2025, se Nyfødtscreening (oslo-universitetssykehus.no). Barna som har disse sykdommene fødes som regel uten tegn til sykdom, og testing er eneste mulighet til å finne dem tidlig. Tidlig oppdagelse er viktig for rask iverksettelse av behandling og derved hindre eller redusere skadevirkningene av disse sykdommene.
Hørselstest
Alle nyfødte skal ha tilbud om screening av hørsel. Dette følger av Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsbrev til de regionale helseforetakene for 2008. Hørselstesten skal tas etter første levedøgn pga. høy andel falske positive første levedøgn. Størst andel godkjente responser oppnås ved testing etter 48 timer. Hørselstap som følge av cytomegalovirus-infeksjon (CMV) kan forebygges med riktig behandling til riktig tid. Se retningslinjen Screening av hørsel hos nyfødte.
Klinisk nyfødtundersøkelse
I Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for barselomsorgen fra 2014 ble det anbefalt at det nyfødte barnet gjennomgår en fullstendig somatisk undersøkelse av lege i løpet av første–tredje levedøgn.
Anbefalingen om en rutinemessig klinisk nyfødtundersøkelse videreføres da en slik klinisk undersøkelse er egnet til å oppdage medfødte avvik, men med noen endringer:
- Kravet om at det skal være en lege som gjennomfører undersøkelsen erstattes med at det er helsepersonellets kompetanse og opplæring som avgjør om de kan utføre undersøkelsen.
- Undersøkelsen kan gjennomføres i løpet av første leveuke, gitt at det ikke foreligger risikofaktorer eller kliniske symptomer/funn som tilsier at barnet bør undersøkes tidligere.
Endringer i anbefalingen om klinisk undersøkelse av nyfødte er forankret i en kombinasjon av aktuell litteratur, kartlegging av dagens praksis ved norske fødeinstitusjoner og dialog med relevante fagmiljøer.
Hvem som kan utføre undersøkelsen:
Helsedirektoratets kartleggingsundersøkelse i 2024 av praksis rundt klinisk undersøkelse av nyfødte i Norge viste varierende praksis knyttet til hvem som utfører den. Resultatene viste at både barneleger, gynekologer, anestesileger, LIS1-leger, jordmødre, og leger ansatt i helse- og omsorgstjenesten i kommunen utførte undersøkelsen.
I den nasjonale retningslinjen for jordmorutdanningen fremgår det at yrkesgruppen skal ha avansert kunnskap til å vurdere det nyfødte barnet.
Jordmor har en sentral rolle i den umiddelbare vurderingen av det nyfødte barnet etter fødsel. Ifølge forskrift om nasjonal retningslinje for jordmorutdanning (lovdata.no) skal jordmor kunne ta selvstendig ansvar for oppfølging av det friske nyfødte barnet. Jordmor skal ha avansert kunnskap om både friske og syke nyfødte, inkludert anatomi, fysiologi, genetikk og patologiske tilstander. Jordmor skal kunne identifisere avvik, iverksette nødvendige tiltak, tilkalle relevant fagkompetanse og henvise videre ved behov.
Andre nordiske land har lagt til rette for at jordmødre kan gjøre undersøkelsen. Sverige har utarbeidet en egen etterutdanning for jordmødre for at de skal kunne gjøre undersøkelsen. I Danmark er det jordmødre som rutinemessig gjør undersøkelsen, med legeundersøkelse på indikasjon (Anbefalinger for svangreomsorgen (sst.dk)). I Danmark utføres ikke auskultasjon av hjerte eller identifisering av lyskepuls før utskrivelse fra sykehus.
Anbefalingen i Storbritannia er ifølge håndboken for Newborn and Infant Physical Examination (NIPE) Screening Programme (gov.uk) at undersøkelsen kan utføres av helsepersonell som har gjennomgått relevant opplæring og oppfyller krav til kompetanse og kvalitetssikring. Dette inkluderer:
- leger
- jordmødre
- andre kvalifiserte NIPE-praktikere, som for eksempel sykepleiere med spesialkompetanse
Det kreves at utøveren har fullført godkjent opplæring, og at kompetansen vedlikeholdes gjennom praksis og faglig oppdatering.
Hverken fra familiens eller sykehusets perspektiv er det hensiktsmessig at mor og barn må være innlagt lengre enn nødvendig for å vente på legeundersøkelse. Forutsatt at faglig forsvarlighet er ivaretatt, er det logistikkmessige fordeler ved at også andre personellgrupper enn leger kan opparbeide seg kompetansen til å gjennomføre undersøkelsene. Blant annet kan det gjøre at det blir lettere å kunne imøtekomme foreldres ønske om å reise hjem fra sykehus eller fødestue før den kliniske undersøkelsen er gjennomført. Det inkluderer på kvelden, når det kan være uhensiktsmessig at vakthavende lege i en travel avdeling skal prioritere å undersøke friske nyfødte.
Fødeinstitusjoner som primært skal motta fødende med lav risiko for komplikasjoner har ikke alltid lege til stede. Det er ressurskrevende å hente inn lege fra andre fødeinstitusjoner for å undersøke disse barna, og det vil ofte være nødvendig å samle opp til noen faste dager. Dette gjør at familien enten kan måtte vente, eller komme tilbake for undersøkelse.
Tidspunkt for undersøkelsen:
Helsedirektoratets kartleggingsundersøkelse i 2024 av praksis rundt klinisk undersøkelse av nyfødte i Norge, viste varierende praksis når det gjaldt tidspunkt for undersøkelsen. Nær alle svarte at de utførte undersøkelsen i tidsrommet 6-72 timer. For de som undersøkte senere enn 48 timer var begrunnelsene eksempelvis tidlig hjemreise og sen retur for fullstendig undersøkelse, begrenset tilgjengelighet på helsepersonell som kunne gjennomføre undersøkelsen eller bekymring for at for tidlig undersøkelse kan gi falske funn.
Litteraturen Helsedirektoratet har gjennomgått er ikke tydelig på anbefalt tidspunkt for klinisk nyfødtundersøkelse. En av de historiske hovedårsakene til den tidligere anbefalingen om undersøkelse av nyfødte innen 1.–3. levedøgn var å fange opp alvorlige medfødte hjertefeil før barnet reiste hjem fra sykehus. På 90-tallet var andel alvorlige hjertefeil som ble oppdaget ved hjelp av ultralyd i svangerskapet på 5-10 %, mens tilsvarende nordiske tall i dag er på 50 % eller høyere (Hautala et al., 2019, Jortveit et al., 2019, Lytzen et al., 2020).
Litteraturen understøtter at en kombinasjon av rutinemessig måling av pulsoksymetri og en klinisk undersøkelse av det nyfødte barnet, inkludert auskultasjon av hjertet, øker sannsynlighet for å oppdage alvorlige medfødte hjertefeil (van Vliet et al., 2023). En norsk retrospektiv studie av alle barn født i Norge mellom 2017 og 2020 kan indikere det samme. Den fant dessuten ikke noen dødsfall blant nyfødte som hadde blitt utskrevet med en uoppdaget alvorlig hjertefeil i denne perioden (Wik et al., 2024).
Begge de nevnte studiene er dog utydelige på hvilken av de to undersøkelsene som gjøres først og sist, og dermed hvor mange barn med alvorlig hjertefeil som vil bli fanget opp ved en klinisk undersøkelse hos barn med normal pulsokymetri. Erfaringskunnskapen i Norge er at man oppdager få alvorlig hjertefeil ved klinisk nyfødtundersøkelse dersom barnet hadde en normal prenatal ultralyd, ikke har noen symptomer og har en har normal pulsoksymetri. For flere andre tilstander som kan avdekkes av klinisk undersøkelse, viser erfaringskunnskap som Helsedirektoratet har innhentet at mange blir oppdaget av jordmor eller annet helsepersonell via andre rutiner for observasjon, oppfølging og undersøkelser (f.eks. stigmata, lav tonus, fotdeformiteter og manglende bek), og dermed forelegges for legeundersøkelse før rutinemessig klinisk nyfødtundersøkelse. Til sammen bidrar dette til at graden av hast for en rutinemessig klinisk undersøkelse av alle nyfødte er endret.
Se også anbefaling om tidlig oppdagelse av sykdom hos nyfødte.
Gulsott
Alvorlig skader grunnet hyperbilirubinemi hos barnet kan forebygges ved riktig behandling til riktig tid. Anbefalingen om observasjon av gulsott videreføres. Anbefalingen om å legge særlig vekt på de første 72 timene er i tråd med anbefalinger i andre lands nasjonale faglige retningslinjer (NICE, 2010, Sundhetsstyrelsen 2022) og fra norsk fagmiljø (Nyfødtveileder, Norsk barnelegeforening 2021). Dette begrunnes med at tidlig observasjon og vurdering er viktig, særlig i de første levedøgnene, for å kunne identifisere barn med behov for behandling.
Separasjon av mor og nyfødt for gjennomføring av undersøkelser og tiltak
Mor og nyfødt bør ikke separeres unødig i tiden etter fødsel og undersøkelser. Dette er fremhevet av bruker- og interesseorganisasjonene. Hudkontakt med mor fremmer fysiologisk stabilitet hos den nyfødte, reduserer stress og bidrar til regulering av respirasjon, hjertefrekvens, temperatur og blodsukker (UNICEF, n.d.; Moore et al., 2016).
Smertelindring
To Cochrane-studier viser smertelindrende effekt av tiltak som hud mot hud-kontakt, amming og brystmelk ved gjennomføring av mulig smertefulle undersøkelser og prosedyrer hos nyfødte (Shah et al., 2023; Johnston et al., 2017).
Samarbeid
Det regionale helseforetaket skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester som nevnt i § 2-1 a, samarbeider med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jfr. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1e.
De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten eller brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4.