Anbefalingen om særskilte rutiner for tidlig oppdagelse av sykdom er videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen «Nytt liv og trygg barseltid for familien» fra 2014, men er oppdatert etter dagens kunnskap og klinisk praksis. Anbefalingens hensikt er å bidra at nyfødte som trenger ekstra oppfølging og behandling blir identifisert tidlig og får iverksatt adekvate tiltak, og dermed begrense sykdomsutviklingen. De nasjonale faglige rådene Tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand angir at virksomheter i både den kommunal helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten bør etablere rutiner for tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand hos pasienter. Rådene gjelder generelt for alle pasientgrupper, og omfatter også nyfødte.
Nyfødtperioden er en sårbar tid. Ifølge Norsk nyfødtmedisinsk helseatlas (skde.no) blir gjennomsnittlig 10 % av alle nyfødte overført til nyfødtavdelinger, vanligvis fra føde- eller barselavdeling i samme sykehus. Av disse er ca. 3 500 barn født i svangerskapsuke 37 eller senere.
Symptomer på sykdom, inkludert alvorlig sykdom, kan være vanskelige å tolke hos nyfødte, fordi de kan ligne på det man ser som en normal del av overgangen fra livet i livmoren til livet utenfor. I tillegg har nyfødte mindre reservekapasitet og et umodent immunforsvar, og kan dermed raskere utvikle alvorlig sykdom enn voksne eller større barn (Norsk barnelegeforening, 2023).
Tidlig identifikasjon og intervensjon er avgjørende for å sikre god behandling og redusere risiko for varige skader eller død. Nyfødte er særlig sårbare for raskt utviklende og potensielt livstruende tilstander:
- Forsinket transisjon: Overgangen fra intrauterint til ekstrauterint liv innebærer store fysiologiske endringer. Forsinket transisjon kan føre til respirasjonsproblemer og krever rask støttebehandling for å sikre oksygenering og sirkulasjon. Se 20.12 Tidlig varslingsskår-nyfødt (TVS-N) på føde og barsel (helsebiblioteket.no).
- Neonatal sepsis/infeksjon: Sepsis hos nyfødte er en potensielt livstruende tilstand som kan utvikle seg raskt og med få symptomer i starten. Tidlig behandling er avgjørende for å forhindre alvorlige komplikasjoner. Se 4.1 Neonatal sepsis (helsebiblioteket.no).
- Medfødt hjertefeil: Til tross for bedret prenatal diagnostikk vil det fortsatt fødes barn med ikke erkjente hjertefeil som kan gi alvorlige symptomer i de første levedager til leveuker. Det angis at inntil 30 % av kritiske medfødte hjertefeil fortsatt oppdages etter fødselen. Alvorlige hjertefeil kan gi sirkulasjonssvikt og hypoksi. Se 6.1 Behandling ved mistanke om alvorlig medfødt hjertefeil (helsebiblioteket.no).
- Hypoglykemi: Hypoglykemi – lavt blodsukker hos nyfødte oppstår blant annet som følge av prematuritet, lav fødselsvekt, lav kroppstemperatur og forsinket produksjon av morsmelk hos mor. Lavt blodsukker i kortere perioder gir vanligvis ikke skader, men kan, dersom det vedvarer, ramme hjernens energiforsyning og gi hjerneskade. Se 10.1 Neonatal hypoglykemi (helsebiblioteket.no).
- Dehydrering: Skyldes vanligvis at barnet får i seg mindre enn behovet er. Større vekttap enn normalt (se anbefaling om vektutvikling), tørre bleier, tørr munn og lepper, slapphet og innsunken fontanelle kan være tegn.
- Gulsott: Tilstanden er oftest forbigående og ufarlig, men kan i sjeldne tilfeller med svært høye verdier forårsake hjerneskade med en alvorlig form for cerebral parese. Se 8 Gulsott og hemolytisk sykdom (helsebiblioteket.no).
- Lungesykdom: Tilstander som RDS (respiratory distress syndrome) og pneumoni krever rask støttebehandling for å sikre tilstrekkelig oksygenering. Det er vist at barn forløst med keisersnitt, barn av mødre med diabetes eller barn av mødre med intrahepatisk kolestase har økt risiko for å utvikle RDS. Se 5.5 Respiratorisk distress syndrom (helsebiblioteket.no).
Systematisering av observasjonene bidrar til å kunne følge utviklingen av nyfødtes kliniske tilstand over tid og oppdage forverring. Sammen kan strukturert kommunikasjon og systematiske, objektive observasjoner med tilhørende responsflyt bidra til at helsepersonell kommuniserer på en mer systematisk måte, og blir tryggere i vurderingen og rapporteringen av nyfødtes kliniske tilstand (Helsedirektoratet, 2020).
Helsedirektoratets kartleggingsundersøkelse i 2024 av praksis rundt måling av vitale parametere hos nyfødte i Norge viste at de fleste fødeinstitusjoner gjorde systematiske observasjoner av alle nyfødte uavhengig av risikoprofil, og de fleste brukte skåringsverktøyet Tidlig varslingsskår – nyfødte (TVS-N).
Det mangler kunnskapsgrunnlag som støtter å anbefale rutinemessig screening av alle vitale parametere hos alle nyfødte sammenlignet med å observere på mistanke om sykdom eller risikofaktorer. For å unngå overforbruk av ressurser og/eller risiko for unødvendige intervensjoner bør rutinene inkludere hvilke nyfødte som bør observeres systematisk.
Norsk barnelegeforening (2023) foreslår at alle nyfødte uavhengig av risiko observeres ved bruk av skåringsverktøyet TVS-N, og at nyfødte med risikofaktorer observeres særskilt, se 20.12 Tidlig varslingsskår-nyfødt (helsebiblioteket.no). Slike verktøy kan støtte den kliniske vurderingen av mistanke om sykdom eller forverring og kan bidra til å sikre struktur, kvalitet og tidlig identifisering av avvik.
NICE (2021) anbefaler å bruke skåringssystemer som en del av klinisk vurdering ved sykdomstegn og som et kommunikativt verktøy i samtale med foreldre for å beskrive den nyfødtes tilstand. Dette er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger.
Ansvaret for å utarbeide rutiner
Ansvaret for at det blir utarbeidet rutiner for tidlig oppdagelse av sykdom og forverring av tilstand ligger hos den som har det overordnede ansvaret for virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 3. Helsefaglig ansvarlig for virksomheten har et ansvar for det faglige innholdet i rutinene.
Forskningsgrunnlag
Anbefalingen er videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen «Nytt liv og trygg barseltid for familien», men er oppdatert basert på klinisk erfaring fra fageksperter på området.