Betydningen av informasjon
Formålet med informasjon og samtaler er blant annet å
- kartlegge individuelle behov
- forberede kvinnen og familien på barseltiden
- bidra til å fremme helse
- forebygge komplikasjoner
Helsedirektoratet anbefaler informasjon, opplæring og rådgiving for å forberede kvinner, foreldre og/eller eventuelle andre omsorgspersoner før hjemreise fra fødeinstitusjonen i tråd med WHO sine anbefalinger (WHO 2022). Nøyaktig hvilke områder det er viktig for kvinner å få informasjon om er ikke godt dokumentert og vil være individuelt, så denne anbefalingen beror i stor grad på erfaringsbasert kunnskap, og budskap fra pasient- og brukerorganisasjoner i tillegg til nevnte referanser.
Statens helsetilsyn beskriver flere lovbrudd i sin tilsynsrapport -forsvarlig oppfølging av mor og barn under barseloppholdet med hovedfokus på utreisesituasjonen (Helsetilsynet, 2018). Lovbruddene gjaldt blant annet manglende sikring av tilstrekkelig informasjon til barselkvinnen før hjemreise, og manglende dokumentasjon av utreisesamtale. Helsetilsynet fremhever viktigheten av å dokumentere hvilke områder det har vært informert om eller samtalt rundt, hvilke eventuelle oppfølgingspunkter som er avtalt og hvor barselkvinnen kan henvende seg ved behov etter hjemreise ved uro for egen eller barnets helse.
I de tilfellene hvor det har skjedd en skade er det spesielt viktig å gi særlig grundig informasjon og oppfølging, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 (lovdata.no). Pasienter/brukere har rett til å få informasjon om Norsk Pasientskadeerstatning og retten til å få helsehjelp vurdert av tilsynsmyndighet, pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4. I denne forbindelse også hvor og når pasient eller pårørende kan melde om svært alvorlig skade eller dødsfall som er utenfor påregnelig risiko, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-6.
Resultater fra Helsedirektoratets brukererfaringsundersøkelse for tjenester knyttet til svangerskap-, fødsel- og barselomsorgen 2025 viser at informasjon i barselperioden ikke alltid er tilstrekkelig. Særlig gjelder dette informasjon om den nyfødtes og barselkvinnens helse, og informasjon og veiledning rundt stell og ernæring av det nyfødte barnet. Disse funnene bygger særlig opp under viktigheten av å styrke informasjon og veiledning både under barseloppholdet i sykehus, men også de første dagene etter hjemreise fra sykehus.
Form på informasjon og samtaler
Forskere ved FHI har brukt data som ble samlet inn i en tidligere spørreundersøkelse for å finne ut om erfaringene fra føde- barsel varierte med hvorvidt kvinnene hadde hatt en samtale før utreise eller ikke. Studien viste at kvinner som har født, har en bedre opplevelse av oppholdet på sykehus dersom de får en samtale før de blir utskrevet enn de som ikke har fått samtale (Sjetne & Iversen, 2023). De som hadde fått en individuell samtale var aller mest fornøyd, og deretter kom de som hadde fått samtale i grupper.
Helsedirektoratet anbefaler en kombinasjon av individuelle samtaler og/eller samtaler i grupper fordi enkelte informasjons- og veiledningstema, som gjelder barselkvinner og nyfødte generelt, kan være godt egnet i grupper. Samtidig gir det mulighet for erfaringsutveksling og sosial støtte mellom barselkvinner.
Den som yter helse- og omsorgstjenester, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2 til 3-4. I helseinstitusjoner skal informasjon etter første punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker. Den som yter helse- og omsorgstjenester, skal sørge for at pasienten eller brukeren får medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1, jfr. helsepersonelloven § 10, se rundskriv om helsepersonelloven.
Områder som kan inkluderes i informasjon og samtaler
Brukererfaringsundersøkelsen 2024/2025 indikerer at informasjon om den nyfødtes og barselkvinnens helse er viktig. Undersøkelsen viser også at barselkvinner har behov for å få informasjon på helsestasjonen om hvor de kan søke oppfølging av egen helse (Helsedirektoratet, 2025).
Agdestein et al. (2025) gjennomførte en tverrsnittstudie av 351 kvinner som fødte på sykehus i Nord-Trøndelag i perioden 2021 til 2022. Formålet var å undersøke kvinners erfaring og perspektiv på etterkontroll etter fødsel. Studien viste at 72,3 % av kvinnene benyttet seg av tilbudet om etterkontroll etter fødsel enten hos fastlege, kommunal jordmor eller på sykehus. En av de viktigste årsakene til at kvinner ikke møtte til etterkontroll var manglende informasjon om tilbudet. Hele 5 % oppga at de ikke hadde fått informasjon i det hele tatt, mens 44 % av kvinnene hadde mottatt informasjon om etterkontrollen før hjemreise fra barselavdelingen. Andre informasjonskilder var kommunejordmor, fastlege, venner og sosiale medier. Studien understreker viktigheten av strukturert og tydelig informasjon fra helsepersonell etter fødsel for å sikre at flere kvinner får nødvendig oppfølging. Dette er et enkeltstudie og den er dermed ekstra sårbare for skjevheter og feil, og mindre pålitelige enn funn fra større forskningsoppsummeringer.
Ansvaret for rutiner
Ansvaret for rutiner for informasjon og samtaler ligger hos den som har det overordnede ansvaret for virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring §3. Helsefaglig ansvarlig for virksomheten har et ansvar for det faglige innholdet i rutinene.
Forskningsgrunnlag
Det finnes begrenset dokumentasjon på hvilke områder det er viktig for kvinner å få informasjon, og behovene vil variere individuelt. Begrunnelsen for denne anbefalingen er basert på klinisk erfaring og brukererfaringer, samt en nyere enkeltstudie innhentet fra fageksperter som kjenner forskningen på fagfeltet.