Tilknytning og emosjonsregulering
Tilknytning er et emosjonelt bånd som dannes mellom barn og deres primære omsorgsgivere i løpet av barnets første leveår, og trygg tilknytning er en viktig faktor som støtter barns utvikling. Trygg tilknytning utvikles gjennom at omsorgspersonene er mentalt og fysisk til stede sammen med barnet, og responderer på barnets signaler på en adekvat måte (Eisenberg et al., 1998; Halle & Darling-Churchill, 2016; Hart, 2011; Zeegers et al., 2017). Gjennom gjentatte interaksjoner over tid med sine omsorgsgivere, utvikler barnet blant annet positiv selvfølelse, evne til selvregulering, følelsesregulering og sosial kompetanse. Når voksne har oppmerksomheten sin på en skjerm, kan den voksnes ansiktsuttrykk og følelser være vanskeligere å tolke for barnet. Dette kan bidra til at barnet mister støtten det trenger for å forstå omgivelsene, og kan føle seg avvist. Brudd eller forstyrrelser i samspillet mellom foresatte og barn grunnet digitale enheter kalles «technoference». Undersøkelser kan tyde på at foreldre til barn 0–6 år som brukte smarttelefon eller nettbrett i samspillsituasjoner med barnet var mindre oppmerksomme på barnets behov, samtidig som barna viste tegn til stress og protest (Eisenberg et al., 1998; Halle & Darling-Churchill, 2016; Hart, 2011; Zeegers et al., 2017). Forstyrrelser i relasjonen mellom foreldre og barn er ikke unormalt. Likevel kan gjentatte brudd over tid, som på grunn av foreldres skjermbruk, ha negativ innvirkning på relasjonen som støtter barnets sosio-emosjonelle utvikling.
Det samme gjelder hvis omsorgspersoner benytter skjerm som trøst eller avledning fra barnets negative følelser, eller for å roe ned barnet i en stressende situasjon. Da kan barnet gå glipp av viktige muligheter til å øve på å håndtere egne følelser (Braune‐Krickau et al., 2021; Folkhälsomyndigheten, 2024b; Nøkleby et al., 2022; Tidemann & Melinder, 2022). Forstyrret følelsesregulering kan være en medvirkende faktor i utvikling av psykiske vansker senere i livet (Sundhedsstyrelsen, 2023).
Tidsbegrensning og barns tilgang til enheter med internett
For å fremme best mulig utvikling hos barn er det viktig at de får mulighet til å utforske sitt miljø og sine interesser på en trygg måte. Dette kan gjøres gjennom sosialt samspill med andre og fysisk aktivitet i utendørs og innendørs lek og fritidsaktiviteter. Barn får økende positive erfaringer med digitalt medieinnhold med økende alder, både som underholdning, sosial arena og for å utvikle egne interesser. Det er likevel viktig at foresatte har et bevisst forhold til barnas skjermbruk og at de hjelper med å balansere skjermtid med grunnleggende behov som støtter sunn utvikling og helse for å redusere faren for at digitale aktiviteter går på bekostning av mer utviklingsfremmende aktiviteter (jf. forskyvningshypotesen (Hall & Liu, 2022).
Selv om skjermbruk kan ha positive effekter på barn og ungdom, er det funnet flere negative sammenhenger mellom skjermbruk og helseutfall (nærmere beskrevet i avsnittene nedenfor). Innspill fra bruker-, pårørende- og interesseorganisasjoner, praksisfeltet og kompetansemiljø, har også påpekt viktigheten av å ha definerte tidsbegrensninger for skjermtid for å unngå overforbruk. I tråd med tilgjengelig forskning, erfaringsinnspill og et «føre-var-prinsipp», anbefales daglige begrensninger for skjermtid for barn og ungdom i tiden utenom barnehage, skole, skolearbeid og jobb. I tidsbegrensningene er det lagt til grunn anbefalt søvnlengde og mengde fysisk aktivitet for barn i de enkelte aldersgruppene fra 0 til 18 år.
Et begrenset antall studier har undersøkt sammenhengen mellom barns tilgang til enheter med internett og helseutfall. En amerikansk oppfølgingsstudie blant 263 barn i alderen 7–11 år fant ingen korrelasjoner mellom å eie smarttelefon og ha depressive symptomer eller søvnvansker (Sun et al., 2023). Derimot viste en større amerikansk oppfølgingsstudie med 10 588 12-åringer at å eie smarttelefon var korrelert med økte depressive symptomer, overvekt og kortere søvnlengde (Barzilay et al., 2025). Tilsvarende fant en multinasjonal studie blant unge voksne at å ha eid smarttelefon før fylte 13 år var korrelert med høyere nivåer av psykiske helseplager i voksen alder (Thiagarajan et al., 2025). Det er viktig å påpeke at funn fra enkeltstudier er ekstra utsatt for systematiske skjevheter og tilfeldige feil, og gir derfor et mindre pålitelig kunnskapsgrunnlag enn større forskningsoppsummeringer.
Psykisk helse, kognisjon og språk
Noen studier blant barn og ungdom fra 0–18 år har funnet korrelasjoner mellom økt skjermbruk og flere internaliserende (f.eks. engstelige og depressive symptomer) og eksternaliserende vansker (f.eks. atferdsvansker, hyperaktivitet), mens andre studier ikke har funnet dette (Folkhälsomyndigheten, 2024b; Skjermbruksutvalget, 2023; Vist et al., 2024). Undersøkelser blant barn og ungdom i alderen 3–18 år har funnet korrelasjoner mellom økt skjermbruk og redusert psykisk helse i form av depressive symptomer, nedsatt selvbilde/kroppsbilde, redusert velvære, aggresjon, atferdsvansker, og symptomer på spiseforstyrrelser (Folkhälsomyndigheten, 2024b; Kierkegaard et al., 2020; Sanders et al., 2024; Vist et al., 2024). En intervensjonsstudie blant 412 barn i alderen 2–6 år, undersøkte effekten av skjermbruk på aggressiv atferd. Etter 9 måneders oppfølging fant forskerne at barna i intervensjonsgruppen hadde betydelig mindre daglig skjermtid enn barna i kontrollgruppen (21 minutter vs. 94 minutter) og mindre aggressiv og krenkende atferd (Yilmaz et al., 2015). I en dansk intervensjonsstudie undersøkte forskere effekten av redusert skjermbruk på psykisk helse blant 181 barn fra 6–12 år ved at barna ikke brukte smarttelefon eller nettbrett i to uker. Sammenlignet med barna i kontrollgruppen som ikke endret noe, hadde barna i intervensjonsgruppen færre psykiske plager, spesielt knyttet til emosjonelle vansker og venneutfordringer, og flere positive sosiale interaksjoner (Schmidt-Persson et al., 2024). Funnene antyder at redusert skjermbruk kan føre til mindre aggresjon og bedre psykisk helse blant barn på kort sikt. Som nevnt tidligere er funn fra enkeltstudier ekstra sårbare for skjevheter og feil, og er derfor mindre pålitelige enn funn fra større forskningsoppsummeringer.
Når det gjelder kognisjon har studier funnet korrelasjoner mellom økt skjermbruk og økt grad av oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker blant barn 1–18 år, men tilliten til funnene er varierende og det er vanskelig å si noe om retning av sammenhengene (Vist et al., 2024). Det er ikke funnet klare sammenhenger mellom skjermbruk og hukommelse og planleggings- og resonneringsevne (eksekutive funksjoner) blant barn 3–7 år (Vist et al., 2024).
Blant barn 0–9 år antyder hovedvekten av studier at økt skjermbruk er korrelert med dårligere språkutvikling, men enkelte studier har også funnet korrelasjon med bedre språkutvikling, spesielt når barnet ser på opplæringsinnhold sammen med en voksen (Skjermbruksutvalget, 2023; Vist et al., 2024). Tilgjengelig forskning har svakheter og funnene må tolkes med varsomhet.
Fysisk helse og aktivitet
Det er funnet korrelasjoner mellom skjermtid (mer enn 2 timer daglig) og overvekt og fedme blant barn og ungdom i alderen 5–18 år, men det er uklart om sammenhengene vedvarer over tid da funn fra oppfølgingsstudier varierer (Folkhälsomyndigheten, 2024b). En norsk undersøkelse blant 500 000 ungdomsskoleelever fant at ungdommer som bruker mye tid på dataspill er mindre fysisk aktive (Bakken et al., 2024). Når det gjelder dataspill (gaming) er det ikke funnet korrelasjon mellom spilling (1–2 timer daglig) og overvekt blant barn 6–18 år, men det er funnet en korrelasjon med overvekt for denne aldersgruppen for konkurransedrevet spilling som e-sport (Folkhälsomyndigheten, 2024b). Det er funnet en korrelasjon mellom dataspilling (mer enn 3 timer daglig) og økte muskel- og skjelettsmerter blant barn 5–20 år (Giske et al., 2024). Det er også funnet en korrelasjon mellom økt skjermtid (TV og andre skjermer) og økt forekomst av korsryggsmerter blant barn 11–19 år (Giske et al., 2024). Det var varierende funn på tvers av studier så resultatene må tolkes med varsomhet.
Blant barn i alderen 3–18 år er det funnet varierende sammenhenger mellom skjermtid og nærsynthet (Giske et al., 2024). En systematisk litteraturgjennomgang blant barn 0–18 år fant økt risiko for nærsynthet ved langvarig skjermbruk og kort avstand til skjerm (Bozzola et al., 2024). Blant barn 7–12 år er det funnet en korrelasjon mellom skjermtid (1 times økning) og tørre øyne (Giske et al., 2024).
Regelmessig fysisk aktivitet i oppveksten kan bidra til redusert risiko for overvekt og ikke-smittsomme sykdommer (f.eks. hjerte-kar-lidelser og diabetes type 2), bedre fysisk form/funksjon, og bedre benhelse i voksen alder (World Health Organization, 2019, 2020a, 2020b). Motsatt kan mye stillesittende tid bidra til økt helserisiko blant barn (World Health Organization, 2019, 2020a). En norsk undersøkelse har funnet at stillesittende tid økte betydelig blant barn og ungdom fra 2005 til 2018 samtidig som tilgang til smarttelefoner og internett ble mer utbredt (Dalene et al., 2022). Kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget om fysisk aktivitet for barn 0–4 år fra WHO er lavt (World Health Organization, 2019), hovedsakelig grunnet vansker med å gjennomføre kontrollerte studier av høy kvalitet på så små barn.
I en dansk intervensjonsstudie undersøkte forskere effekten av redusert skjermbruk på fysisk aktivitet blant 181 barn fra 6–12 år ved at barna ikke fikk bruke smarttelefon eller nettbrett i to uker. Sammenlignet med barna i kontrollgruppen som ikke endret noe, var barna i intervensjonsgruppen i snitt 46 minutter mer fysisk aktive per dag, noe som antyder at redusert skjermbruk kan føre til økt fysisk aktivitet blant barn (Pedersen et al., 2022).
Søvn
Et ekspertpanel som har gjennomgått forskningslitteratur om skjermbruk og søvn, har konkludert med at skjermbruk generelt har negativ påvirkning på søvn blant barn og unge (Hartstein et al., 2024). Undersøkelser har funnet at bruk av skjerm på kvelden blant barn 0–5 år var korrelert med senere leggetid, økte innsovningsvansker, dårligere søvnkvalitet, flere oppvåkninger og kortere søvnlengde, sammenlignet med barn som ikke brukte skjerm på kvelden (Folkhälsomyndigheten, 2024b; Lund et al., 2020). Undersøkelser har funnet at bruk av skjerm (både mobile enheter, TV og spill) blant barn 5–18 år var korrelert med motstand mot å legge seg, senere legging, lengre innsovningstid, flere oppvåkninger i løpet av natten, kortere søvnlengde, dårligere søvnkvalitet og økt risiko for søvnforstyrrelser (Folkhälsomyndigheten, 2024b; Lund et al., 2020). Dette gjelder skjermbruk i løpet av dagen, på kveldstid og på soverommet, og det er ikke forskjell på passiv skjermbruk (f.eks. se på TV) og aktiv skjermbruk (f.eks. spilling) (Folkhälsomyndigheten, 2024b; Lund et al., 2020). Lignende resultater er også funnet i en oppfølgingsstudie blant barn 0–5 år (Cespedes et al., 2014). Andre oppfølgingsstudier har funnet at 2-åringer som brukte mye tid foran skjerm hadde flere nattlige oppvåkninger da de ble fulgt opp som 5-åringer (Xu et al., 2016), og at 3–7-åringer med høy skjermbruk (2–4 timer) trolig har økt risiko for søvnforstyrrelser (Parent et al., 2016).
Sosiale settinger
Forstyrrelser i relasjonen og samspillet mellom barn og foresatte kan oppstå ved bruk av skjerm i sosiale settinger som under måltider, eller når skjermer står på i bakgrunnen der barn og voksne oppholder seg (Folkhälsomyndigheten, 2024b; Kunnskapsdepartementet, 2024; Nøkleby et al., 2022). Funn fra enkelte studier kan tyde på at foreldre med barn 0–6 år som aktivt brukte mobiltelefonen sin under måltider hadde færre interaksjoner (verbale og non-verbale) og oppmuntringer til barnet, samtidig som de hadde flere korrigeringer (Nøkleby et al., 2022). Det er også antydet at det kan være sammenheng mellom skjermbruk under måltider og spisemønsteret blant barn i form av økt eller redusert matinntak (Kunnskapsdepartementet, 2024). En norsk tverrsnittsstudie har funnet en korrelasjon mellom foreldres skjermbruk under måltider og mer negativt samspill og mer negativ måltidspraksis blant barn i 1-årsalderen (f.eks. å presse barnet til å spise) (Vik et al., 2021).
Sosiale medier
Mange av de dominerende sosiale medie- og dataspillselskapene har forretningsmodeller som bygger på en oppmerksomhetsøkonomi med mål om å holde på brukerens tid og oppmerksomhet så lenge som mulig (Carpentier, 2023). Dette gjøres ofte ved bruk av algoritmer og interaksjonsdesign som belønner engasjement fra brukerne, blant annet gjennom «likes», «streaks», klikk, kommentarer, deling, ubegrenset skrolling og automatiske videoavspillinger. Blant de viktigste inntektskildene for slike digitale plattformer er sporing av brukernes atferd («persontilpasset brukeropplevelse») og salg av annonseplasser (Forbrukerrådet, 2024). Bruk av algoritmer som tilpasser innhold og reklame etter brukernes interesser, og som fremkaller en sterk følelsesmessig respons, bidrar til økt engasjement og tid brukt på plattformene (Forbrukerrådet, 2024). Det bidrar også til økt risiko for avhengighet, eksponering av upassende eller skadelig innhold, og oppfordringer til kjøp av produkter gjennom plattformene (Folkhälsomyndigheten, 2024b).
Barn og ungdom har i mindre grad utviklet kognitive ferdigheter som kreves for å håndtere forstyrrelser og avhengighetsskapende mekanismer (f.eks. algoritmer) fra digital teknologi på en god måte (Kunnskapsdepartementet, 2024). Undersøkelser viser at 15–22 prosent av barn og ungdom er avhengige av smarttelefon og 7–12 prosent av ungdom er avhengige av sosiale medier (høyere blant jenter) (Folkhälsomyndigheten, 2024a, 2024b; Meng et al., 2022).
På den positive siden kan sosiale medier og dataspill være viktige arenaer for å uttrykke seg og få informasjon om egne interesser, samt å etablere og vedlikeholde vennskap. Vennskap som kombinerer digital og fysisk interaksjon kan bidra til å forsterke relasjonene (Folkhälsomyndigheten, 2024b; Kierkegaard et al., 2020; Office of the Surgeon General, 2023). Undersøkelser har også vist at unge som er sosialt isolert/utestengt, har ulike utfordringer eller minoritetsmarkører, kan finne sosial støtte og samhold i fellesskap fra likesinnede gjennom sosiale medier og dataspill, noe som kan bidra til at de håndterer utfordringene bedre og lettere oppsøker hjelp (Folkhälsomyndigheten, 2024b; Office of the Surgeon General, 2023; RVTS, 2023). En norsk tverrsnittsundersøkelse med 40 000 barn i alderen 10 til 12 år fant at barn som bruker mye tid på sosiale medier også bruker mye tid med venner (Løvgren & Hyggen, 2023). Lignende funn er gjort i en tverrsnittsundersøkelse blant 500 000 norske ungdommer i alderen 13 til 16 år. Her fant forskerne varierende resultater der høy skjermtid var assosiert med høyt aktivitetsnivå, trivsel og livskvalitet hos noen ungdommer, men samtidig redusert hos andre (Bakken et al., 2024).
På den negative siden har studier funnet økt risiko for psykiske vansker blant ungdom som brukte mer enn 3 timer daglig på sosiale medier (Office of the Surgeon General, 2023; Riehm et al., 2019). Den norske undersøkelsen nevnt over med 40 000 barn i alderen 10 til 12 år, fant en svak sammenheng mellom bruk av sosiale medier og ensomhet, med tydeligst sammenheng blant jenter (Løvgren & Hyggen, 2023). En annen norsk tverrsnittstudie har funnet assosiasjoner mellom jenters bruk av sosiale medier og selvtillit, der eksternt fokus (se og like andres innlegg) var assosiert med lavere selvtillit, mens internt fokus (legge ut innlegg og oppdateringer) ikke hadde noen tydelig assosiasjon (Steinsbekk et al., 2021). Funn fra to amerikanske intervensjonsstudier har antydet at redusert bruk av sosiale medier (til maks 30 minutter per dag) eller fravær av bruk, kan føre til færre symptomer på depresjon og ensomhet, og høyere velvære blant unge voksne (Allcott et al., 2020; Hunt et al., 2018). Det er viktig å presisere at mange av intervensjonsstudiene som har undersøkt effekter av bruk av sosiale medier på psykisk helse har inkludert små utvalg og har metodologiske svakheter (Ferguson, 2025), som fører til begrenset generaliseringsverdi, og at eventuelle effekter må tolkes med varsomhet. Det er antydet at bruk av sosiale medier kan forsterke eksisterende holdninger i individet (Folkhälsomyndigheten, 2024b), og at dette kan bidra til å forklare både positive og negative sammenhenger med bruk blant barn og unge.
Ved bruk av sosiale medier og andre digitale plattformer som baserer seg på vanedannende algoritmer og interaksjonsdesign, er det særlig to faktorer som øker risiko for stress og negative tanker og følelser: (1) frykt for å gå glipp av noe underholdende eller viktig («fear of missing out» [FOMO]) og (2) sosial sammenligning med andre (Kierkegaard et al., 2020).
Opplevelse av FOMO er korrelert med mer tid brukt på sosiale medier (også om natten), det å ha flere kontoer på digitale plattformer, og med en tendens til å prioritere online aktivitet i sosialt samvær («phubbing») (Kierkegaard et al., 2020). Konstant tilgjengelighet gjennom smarttelefon og sosiale medier kan bidra til en forventning om alltid å delta på det som skjer online, som igjen kan bidra til hyppig sjekking av varslinger og telefonen generelt. For barn og ungdom kan dette skape ambivalens mellom et ønske om å være digitalt inkludert og behov for digital avkobling (Agai, 2024). Når vennskap kombineres gjennom online og offline kontakt er det også mange som frykter å gå glipp av sosiale sammenkomster eller aktiviteter med venner, og dermed havne utenfor i vennegjengen (Kierkegaard et al., 2020).
Barn og ungdom som bruker mye tid på sosiale medier sammenligner seg mer med andre enn de som bruker mindre tid (Kierkegaard et al., 2020). De sammenligner seg ofte med skjønnhetsidealer og treningsinfluensere («fitspiration/thinspiration») som legger ut redigerte bilder/videoer av «perfekte» kropper eller liv, som ofte oppfattes som bedre eller mer vellykket enn en selv («upward social comparison») (Folkhälsomyndigheten, 2024b; Kierkegaard et al., 2020; Wang et al., 2017). Det er spesielt sammenligninger oppover som står sentralt i korrelasjoner som er funnet mellom skjermbruk/sosiale medier og negative tanker om seg selv, depresjonssymptomer, nedsatt velvære, og symptomer på spiseforstyrrelser og negativt kroppsbilde (Bonfanti et al., 2025; Kierkegaard et al., 2020; Wang et al., 2017). En norsk tverrsnittsundersøkelse med 1500 ungdommer fra 16–19 år fant korrelasjoner mellom høy bruk av sosiale medier (spesielt med fokus på bilde/videodeling) og symptomer på spiseforstyrrelser, internalisering av kroppsidealer (f.eks. tynn/muskuløs) og eksternt press for å oppnå kroppsidealene (Dahlgren et al., 2024).
Dataspill
Undersøkelser har funnet at 7–9 prosent av barn og ungdom i alderen 8–18 år er avhengige av dataspill (høyere blant gutter) (Folkhälsomyndigheten, 2024a). En norsk tverrsnittsundersøkelse blant 8576 ungdommer fra 12–17 år, fant at 15 prosent av ungdommene rapporterte å ha moderate til alvorlige dataspillproblemer (overdreven bruk som går på bekostning av andre livsområder), med høyere forekomst blant gutter (21,5 prosent) sammenlignet med jenter (8 prosent) (Pallesen et al., 2025). Den største risikofaktoren for å utvikle dataspillavhengighet er tid brukt på spilling, mens de største beskyttelsesfaktorene er selvkontroll, god relasjon til foreldre, og at foreldre har godt innblikk i barnets dataspillbruk (Folkhälsomyndigheten, 2024a).
En global meta-analyse fant at ungdom i alderen 12–17 år som spilte dataspill minst to timer daglig, hadde høyere risiko for å oppleve symptomer på depresjon, sammenlignet med ungdom som spilte mindre (Zou et al., 2022). På en annen side fant en norsk studie blant 1928 ungdom i alderen 13–17 år, ingen korrelasjoner mellom tid brukt på dataspill og negative helseutfall (Brunborg et al., 2014). Den norske studien fant likevel korrelasjoner mellom dataspillavhengighet og negative helseutfall som depresjon, nedsatte skoleprestasjoner og atferdsvansker (Brunborg et al., 2014). Lignende funn er observert i andre studier blant barn og ungdom hvor dataspillavhengighet er korrelert med høyere nivå av ensomhet, depresjon, angst/uro og atferdsvansker (Folkhälsomyndigheten, 2024a).
Mange dataspill inkluderer såkalte «lootbokser» som er digitale pakker med tilfeldige gjenstander eller belønninger (f.eks. utstyr og våpen) som spilleren kan kjøpe tilgang til med ekte penger, ved å vinne noe i spillet, eller ved å tjene poeng i spillet gjennom spilletid. Fordi verdien på belønningene i lootboksene er skjult og tilfeldig, inkluderer lootboksene et sjansespill som kan føre til overforbruk av tid og penger. Det har derfor blitt trukket paralleller mellom lootbokser og pengespill/gambling. Det er funnet korrelasjoner mellom kjøp av lootbokser og problematisk spilling blant ungdom og voksne (Spicer et al., 2022). I tillegg har en norsk studie blant 4601 ungdom og voksne fra 16–74 år, funnet en sammenheng mellom høyere nivå av problematisk spilling og høyere nivå av problematisk gambling etter to års oppfølging (Molde et al., 2019). Ifølge forfatterne av studien kan dette indikere at problematisk dataspilling kan være en inngang til senere problematisk gambling (Molde et al., 2019).
Skadelig innhold
Eksponering av skadelig innhold er trukket frem som en potensiell forklaringsfaktor for sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og nedsatt psykisk helse (Kunnskapsdepartementet, 2024). Eksponering eller deling av selvskadingsinnhold kan bidra til å normalisere slike handlinger, og ha en smitteeffekt som har sammenheng med økt risiko for selvskading hos andre (Kunnskapsdepartementet, 2024; RVTS, 2023). En undersøkelse fra Medietilsynet fant at om lag 1 av 3 ungdommer fra 13–18 år har sett innhold på nett om måter å skade seg selv fysisk på minst én gang i løpet av det siste året (Medietilsynet, 2024), og at forekomsten av selvskading var høyere blant ungdommer som brukte sosiale medier minst 3 timer daglig (Tørmoen et al., 2023). Å følge influensere (påvirkere) i sosiale medier kan også bidra til at man påvirkes til å etterligne deres risikoatferd (f.eks. alkohol- og rusbruk) (Kunnskapsdepartementet, 2024). Enkelte tverrsnittsstudier har funnet korrelasjoner mellom bruk av sosiale medier og bruk av alkohol, nikotin, narkotika og pengespill, men svakheter ved studiene gjør at funnene må tolkes med varsomhet (Folkhälsomyndigheten, 2024b).
Pornografi og seksuelle krenkelser
Om lag halvparten av ungdommer i alderen 13–18 år har sett pornografi på internett, og blant disse hadde 57 prosent sett det før de fylte 13 år (Medietilsynet, 2020). Ungdom selv mener det er en sammenheng mellom eksponering av pornografi og utøvelse av seksuelt krenkende atferd (Berggrav, 2020). Dette støttes av større kunnskapsoppsummeringer som har funnet assosiasjoner mellom eksponering av pornografi og seksuell aggresjon (Wright et al., 2016), og økt sannsynlighet for å utøve problematisk seksuell atferd (Mori et al., 2023). Mye kan tyde på at eksponering av pornografi bidrar til at avanserte og voldelige former for sex blir mer normalisert blant ungdommer (Berggrav, 2020).
I en norsk tverrsnittsundersøkelse blant 15 000 ungdommer fra 16–19 år hadde omfanget av seksuell vold nesten doblet seg fra 2015 til 2023, både for jenter og gutter, der ca. 25 prosent rapporterte å ha vært utsatt for minst ett tilfelle av seksuell vold i oppveksten (ca. fire ganger høyere sannsynlighet for jenter enn gutter) (Frøyland et al., 2023). Undersøkelsen viste også at om lag 20 prosent hadde blitt presset eller truet til å sende seksuelle bilder/filmer av seg selv til andre, eller at slike bilder/filmer ble delt mot deres vilje. I tillegg rapporterte 16 prosent av jentene og 4 prosent av guttene minst én erfaring med å ha blitt manipulert, presset eller tvunget til digitale seksuelle handlinger (Frøyland et al., 2023). Barn som frivillig eller under press deler nakenbilder av seg selv kan oppleve at disse spres videre, eller at bildene brukes som pressmiddel for å true barnet til å dele mer, dokumentere grovere seksuelle handlinger eller betale penger til utpresseren (Kripos, 2019). Som nevnt tidligere er det viktig å presisere at funn fra enkeltstudier er ekstra sårbare for skjevheter og feil, og er derfor mindre pålitelige enn funn fra større forskningsoppsummeringer.