Gå til hovedinnhold
ForsidenBarselomsorgen (HØRINGSUTKAST)Informasjon og samtaler

Virksomheten bør tilby barselkvinner informasjon og samtaler om fødselsforløpet, egen og barnets helse, forventet videre forløp og oppfølging, og vanlige komplikasjoner

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ekstern høring:

Høringsfrist 26. februar 2026. Mer informasjon på høringssiden.

Alle barselkvinner bør tilbys individuell samtale. Generell informasjon kan tilbys i grupper.

Samtalen(e) bør finne sted i løpet av de første dagene etter fødsel og innholdet tilpasses etter behov. Områder for informasjon og samtaler kan omfatte

  • fødselsforløpet
  • barselkvinnens helse
  • den nyfødtes helse
  • familiedannelse

Dokumentasjon av innhold i samtale og informasjon føres i kvinnens journal.

Dersom det er aktuelt og kvinnen ønsker det, bør det tilstrebes at medforelder eller partner er til stede ved individuell samtale.

Virksomhetens rutiner bør inkludere hvordan ulike behov følges opp videre, og angi tidsrommet virksomheten har ansvar for videre oppfølging av barselkvinnen og det nyfødte barnet.

Virksomhetens rutiner for informasjonen og samtaler bør gjennomgås og oppdateres regelmessig og sees i sammenheng med eventuelle avvik og uønskede hendelser på området.

Informasjon og samtaler

Barselkvinner har ulik kunnskap og livserfaring, og informasjonsbehovet er individuelt. Ta utgangspunkt i kvinnens og familiens behov, og tilpass informasjon og samtale(r) deretter. Det er også viktig at tidspunkt og varighet for samtale(r) tilpasses den nyfødtes behov for amming.

Kartlegg barselkvinnens individuelle behov for informasjon, og tilrettelegg for å fremme helse, mestring og forebygge komplikasjoner i barseltiden. Det kan være behov for å informere og samtale rundt andre områder enn det som er nevnt her.

I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no) skal helsepersonell sikre at kvinnen har forstått informasjonen som blir gitt. Tilpass informasjonen til mottakerens individuelle forutsetninger, inkludert kultur- og språkbakgrunn og helsekompetanse. Dersom mottaker ikke snakker og forstår norsk, bruk tolk (tolkeloven (lovdata.no)).

Nettsiden zanzu.no har informasjon om barseltiden på flere språk. Informasjonen inkluderer omsorg for mor og det nyfødte barnet etter fødsel, tilknytning, amming og livsendringer i forbindelse med familiedannelse.

Lenkene nedenfor henviser til mer informasjon som grunnlag for samtalen, og hvor barselkvinnen/medforelder kan lese mer om emnet.

Eksempler på områder informasjon og samtaler kan omfatte

Fødselsforløpet
  • Gjennomgang av fødselsforløpet med jordmor eller lege

Samtalen om fødselsforløpet gjennomføres med fordel av forløsende jordmor eller lege. Det er viktig at kvinnen får mulighet til å stille spørsmål og oppklare eventuelle misforståelser og uklarheter. I samtalen kartlegges kvinnens behov for eventuelt mer hjelp og støtte til å bearbeide fødselen. Ved slike behov lages det en plan for videre oppfølging i samråd med kvinnen og med de ressursene som er tilgjengelige lokalt enten i den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller spesialisthelsetjenesten. Dersom medforelder har øvrige behov henvises vedkommende til å ta kontakt med sin fastlege.

Barselkvinnens helse
  • Vanlige fysiologiske prosesser etter fødsel
  • De vanligste komplikasjonene etter fødsel, inkludert forebygging av blodpropp se Kroppen og den første tiden etter fødsel (helsenorge.no) og anbefaling om fysisk aktivitet etter fødsel
  • Oppfølging av perineale plager, se anbefaling om rifter og underliv
  • Vanlige psykiske reaksjoner etter fødsel, inkludert hvor en kan henvende seg dersom en har behov for det, se anbefaling om barselkvinnens psykiske helse
  • Seksualitet og Prevensjon, se Sex etter fødsel (helsenorge.no)
  • Levevaner og kosthold, se Kostrådene (helsenorge.no) og Amming, alkohol, tobakk og legemidler (helsenorge.no) og anbefaling om fysisk aktivitet etter fødsel
  • Hvor barselkvinnen kan henvende seg dersom det oppstår behov for kontakt med helsepersonell for seg selv eller barnet etter hjemreise
  • Planlagte kontroller i barseltiden inkludert egen etterkontroll og viktigheten av at hun selv må bestille timen, se Barsel og oppfølging etter fødsel (helsenorge.no)
Den nyfødtes helse
  • Den første tiden med et nyfødt barn, normal spedbarnsadferd og komplikasjoner som kan oppstå, se Omsorg og kjennetegn på trivsel hos det nyfødte barnet (helsenorge.no) og Gulsott hos nyfødte (helsenorge.no)
  • Spedbarnsstell/hygiene
  • Ernæring, se Amming og mat til spedbarn (helsenorge.no)
  • Sovemiljø og forebygging av krybbedød se brosjyren Trygt sovemiljø for spedbarnet (helsenorge.no), Søvn hos barn 0–2 år (helsenorge.no) og Krybbedød (helsenorge.no)
  • Vold og faren ved å riste spedbarn, se Omsorgen for det nyfødte barnet (helsenorge.no)
  • For familier fra land der kjønnslemlestelse praktiseres: informasjon om norsk lov og praksis
  • Vise til tjenesten Småbarnsliv på Helsenorge
Hva innebærer familiedannelse
  • Fars/partners, eventuelt søskens, deltagelse i den nye familien
  • Foreldrenes forventninger
  • Søvn og hvile
  • Mestringsstrategier i møte med et nyfødt barn, se Omsorgen for det nyfødte barnet (helsenorge.no)
  • Betydning av tilknytning hud mot hud, se Hudkontakt og søvn (jhelsenorge.no) og Skjermråd for foresatte

Dokumentasjon og rutiner for deling av taushetsbelagt informasjon

For informasjonsoverføring og samarbeid, se anbefaling om Utreise.

Dokumenter innhold i samtalen og hvilken informasjon som er gitt. Dette føres i kvinnens journal. Det skal ikke deles mer informasjon enn nødvendig og det skal ikke deles informasjon med flere aktører enn nødvendig, jf. kap.5 i rundskrivet Helsepersonelloven med kommentarer.

Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Samarbeidende helsepersonell kan for eksempel være helsepersonell i andre avdelinger, i andre sykehus eller helsepersonell utenfor sykehuset eller i andre virksomheter som samarbeider om helsehjelpen til den konkrete pasienten. Også andre enn helsepersonell kan være samarbeidende personell i den grad de samarbeider med det helsepersonell som yter behandling til pasienten. Samarbeidende personell får da tilsvarende taushetsplikt som helsepersonell.

Se veilederen Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen (regjeringen.no) som er en samlet oversikt over rettsreglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen.

Betydningen av informasjon

Formålet med informasjon og samtaler er blant annet å

  • kartlegge individuelle behov
  • forberede kvinnen og familien på barseltiden
  • bidra til å fremme helse
  • forebygge komplikasjoner

Helsedirektoratet anbefaler informasjon, opplæring og rådgiving for å forberede kvinner, foreldre og/eller eventuelle andre omsorgspersoner før hjemreise fra fødeinstitusjonen i tråd med WHO sine anbefalinger (WHO 2022). Nøyaktig hvilke områder det er viktig for kvinner å få informasjon om er ikke godt dokumentert og vil være individuelt, så denne anbefalingen beror i stor grad på erfaringsbasert kunnskap, og budskap fra pasient- og brukerorganisasjoner i tillegg til nevnte referanser.

Statens helsetilsyn beskriver flere lovbrudd i sin tilsynsrapport -forsvarlig oppfølging av mor og barn under barseloppholdet med hovedfokus på utreisesituasjonen (Helsetilsynet, 2018). Lovbruddene gjaldt blant annet manglende sikring av tilstrekkelig informasjon til barselkvinnen før hjemreise, og manglende dokumentasjon av utreisesamtale. Helsetilsynet fremhever viktigheten av å dokumentere hvilke områder det har vært informert om eller samtalt rundt, hvilke eventuelle oppfølgingspunkter som er avtalt og hvor barselkvinnen kan henvende seg ved behov etter hjemreise ved uro for egen eller barnets helse.

Resultater fra Helsedirektoratets brukererfaringsundersøkelse for tjenester knyttet til svangerskap-, fødsel- og barselomsorgen 2025 viser at informasjon i barselperioden ikke alltid er tilstrekkelig. Særlig gjelder dette informasjon om den nyfødtes og barselkvinnens helse, og informasjon og veiledning rundt stell og ernæring av det nyfødte barnet. Disse funnene bygger særlig opp under viktigheten av å styrke informasjon og veiledning både under barseloppholdet i sykehus, men også de første dagene etter hjemreise fra sykehus.

Form på informasjon og samtaler

Forskere ved FHI har brukt data som ble samlet inn i en tidligere spørreundersøkelse for å finne ut om erfaringene fra føde- barsel varierte med hvorvidt kvinnene hadde hatt en samtale før utreise eller ikke. Studien viste at kvinner som har født, har en bedre opplevelse av oppholdet på sykehus dersom de får en samtale før de blir utskrevet enn de som ikke har fått samtale (Sjetne et al., 2023). De som hadde fått en individuell samtale var aller mest fornøyd, og deretter kom de som hadde fått samtale i grupper.

Helsedirektoratet anbefaler en kombinasjon av individuelle samtaler og/eller samtaler i grupper fordi enkelte informasjons- og veiledningstema, som gjelder barselkvinner og nyfødte generelt, kan være godt egnet i grupper.

Områder som kan inkluderes i informasjon og samtaler

Brukererfaringsundersøkelsen 2024/2025 indikerer at informasjon om den nyfødtes og barselkvinnens helse er viktig. Til tross for at barselkvinnens helse ikke er et hovedfokus på helsestasjonen har kvinner behov for å få informasjon på helsestasjonen om hvor de kan søke oppfølging av egen helse.

Agdestein et al. (2025) gjennomførte en tverrsnittstudie av 351 kvinner som fødte på sykehus i Nord-Trøndelag i perioden 2021 til 2022. Formålet var å undersøke kvinners erfaring og perspektiv på etterkontroll etter fødsel. Studien viste at 72,3 % av kvinnene benyttet seg av tilbudet om etterkontroll etter fødsel enten hos fastlege, kommunal jordmor eller på sykehus. En av de viktigste årsakene til at kvinner ikke møtte til etterkontroll var manglende informasjon om tilbudet. Hele 5 % oppga at de ikke hadde fått informasjon i det hele tatt, mens 44 % av kvinnene hadde mottatt informasjon om etterkontrollen før hjemreise fra barselavdelingen. Andre informasjonskilder var kommunejordmor, fastlege, venner og sosiale medier. Studien understreker viktigheten av strukturert og tydelig informasjon fra helsepersonell etter fødsel for å sikre at flere kvinner får nødvendig oppfølging. Dette er et enkeltstudie og den er dermed ekstra sårbare for skjevheter og feil, og mindre pålitelige enn funn fra større forskningsoppsummeringer.

Forskningsgrunnlag

Det finnes begrenset dokumentasjon på hvilke områder det er viktig for kvinner å få informasjon, og behovene vil variere individuelt. Begrunnelsen for denne anbefalingen er basert på klinisk erfaring og brukererfaringer, samt en nyere enkeltstudie innhentet fra fageksperter som kjenner forskningen på fagfeltet.

Referanser

Agdestein, C., Vie, G. Å., Baasland, I., Horn, J., & Mjølstad, B. P. (2025). Postpartum check-ups with general practitioners in Norway: A cross-sectional survey of attendance, content and patient satisfaction. BMC Primary Care, 26(306). https://doi.org/10.1186/s12875-025-02992-x

Folkehelseinstituttet (FHI). (2023). Women report better experiences from maternity care after postnatal consultations: A cross-sectional study. ScienceDirect. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0738399123000708?via%3Dihub

Helsedirektoratet. (2025). Kvinners erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge i 2024–2025. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kvinners-erfaringer-med-svangerskaps-fodsels-og-barselomsorgen-i-norge-i-20242025

Helsetilsynet. (2018). Rapport fra tilsyn – forsvarlig oppfølging av mor og barn under barseloppholdet med hovedfokus på utreisesituasjonen. https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/tilsynsrapporter/vestfold-arkiv-tilsynsrapporter/2018/sykehuset-i-vestfold-hf-tilsyn-forsvarlig-oppfolging-av-mor-og-barn-under-barseloppholdet-med-hovedfokus-pa-utreisesituasjonen-2018/

World Health Organization (WHO). (2022). WHO recommendations on maternal and newborn care for a positive postnatal experience. https://www.who.int/publications/i/item/9789240045989

Helsedirektoratet (2025). Virksomheten bør tilby barselkvinner informasjon og samtaler om fødselsforløpet, egen og barnets helse, forventet videre forløp og oppfølging, og vanlige komplikasjoner [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen-horingsutkast/informasjon-og-samtaler/virksomheten-bor-tilby-barselkvinner-informasjon-og-samtaler-om-fodselsforlopet-egen-og-barnets-helse-forventet-videre-forlop-og-oppfolging-og-vanlige-komplikasjoner

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: