Gå til hovedinnhold
ForsidenBarselomsorgen (HØRINGSUTKAST)Utreise fra barsel og videre oppfølging

Fødeinstitusjonen bør ha rutiner for utreise som omfatter tidspunkt, informasjonsoverføring og videre samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ekstern høring:

Høringsfrist 26. februar 2026. Mer informasjon på høringssiden.

Vurdering av utreisetidspunkt

Fødeinstitusjonen bør gjøre en helhetlig vurdering av utreisetidspunkt for barselkvinnen og det nyfødte barnet. Utreisetidspunktet bør bestemmes i samråd med barnets foreldre, tilpasses individuelt og omfatte

  • kvinnens fysiske og psykiske helsetilstand
  • barnets fysiske helsetilstand
  • amming/annen ernæring, og vektutvikling hos den nyfødte

Forhold som bør inngå i vurderingen av utreisetidspunkt:

  • at nødvendig informasjon er gitt
  • at rutineundersøkelser av den nyfødte er gjennomført, eller at det foreligger plan for dette
  • kvinnens evne til egenomsorg og foreldrenes mestring av foreldrerollen
  • tilknytning og tidlig samspill mellom mor, barn og familie
  • sosialt nettverk, særlige belastninger og risikofaktorer
  • at vurdering er gjort for å unngå lang liggetid i institusjon, når aktuelt.
  • omfang av tilbud familien har for videre oppfølging i helse- og omsorgstjenesten i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten

Fødeinstitusjonen bør ha rutiner for håndtering av utreise som vurderes som faglig uforsvarlig og dermed frarådes. Dersom kvinnen og familien likevel velger å reise hjem, skal det dokumenteres at utreise blir gjort på eget ansvar.

Ved planlagt hjemmefødsel er det ansvarlig jordmor som etter punktene nevnt over vurderer når oppfølgingen av barselkvinnen og den nyfødte overføres til kommunale helse- og omsorgstjenester.

Informasjon og videre oppfølging

Før utreise bør helsepersonell spørre barselkvinnen om vold, overgrep og krenkelser som angår mor og/eller det nyfødte barnet.

Ved utskrivelse bør barselkvinnene få informasjon om videre oppfølging og planlagte kontroller av egen og barnets helse. Dette inkluderer informasjon om etterkontrollen av barselkvinnen og hva konsultasjonen kan inneholde. I tillegg kan digital oppfølging etter utreise vurderes dersom det er hensiktsmessig og virksomheten har tilrettelagt for det på forsvarlig måte.

Informasjonsoverføring og samarbeid

Spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunen har et felles ansvar for oppfølging av mor og barn. Helseforetaket bør legge til rette for at barselkvinnen kan henvende seg direkte til barselavdelingen uten henvisning minimum en uke etter hjemreise.

Virksomhetene bør ha rutiner for hvordan informasjonsoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal foregå når mor og barn utskrives fra barselavdelingen. Samarbeidsavtalen bør blant annet beskrive samarbeid om oppgaver og informasjonsutveksling, inklusive oppfølging av risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn.

Rutiner for informasjonsoverføring og samarbeid mellom jordmødre som praktiserer hjemmefødsel, spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør etableres på samme måte som rutinene mellom fødeinstitusjonen og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Vurderinger av utreise

Ved vurdering og planlegging av utreise for barselkvinnen og det nyfødte barnet kan det være nyttig for personalet og foreldrene å benytte en sjekkliste.

Dersom det vurderes som helsefaglig forsvarlig å utskrive kvinnen og barnet fra barselavdelingen, men kvinnen/familien opplever at de ikke er forberedt på hjemreise og ønsker å bli lenger, kan det være nyttig å gå i dialog med foreldrene. Det kan for eksempel kartlegges hva familien trenger for å føle seg forberedt på utreise, som kan være behov for mer informasjon, ammeveiledning eller annen støtte.

En skriftlig plan for videre oppfølging av barselkvinnen og det nyfødte barnet etter utreise kan utarbeides i samarbeid med foreldrene (Helsedirektoratet, 2014), og eventuelt den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller andre samarbeidende instanser ved behov.

Hvis ammingen ikke fungerer tilfredsstillende, og kvinnen trenger tett oppfølging de første dagene etter fødsel inntil ammingen er etablert, vurder om behov for videre oppfølging gis enten i spesialisthelsetjenesten eller i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kvinner som strever med å få barnet til å die ved hvert eller de fleste måltidene, kan ha behov for å være på barselavdelingen inntil ammingen er etablert og barnet har tilfredsstillende vektoppgang. Det kan også vurderes digital ammeveiledning om det er ønskelig og forholdene ligger til rette for det, se anbefaling om rutiner for veiing og måling.

I tilfeller der tidlig utreise vurderes som faglig uforsvarlig og frarådes, informeres barselkvinnen/familien om årsaken til at tidlig utreise frarådes. Dersom kvinnen og familien likevel velger å reise hjem, skal det journalføres at utreise er frarådet og blir gjort mot helsepersonellets anbefaling.

Tidlig utreise

Tidlig utreise er sammen med referansegruppen vurdert til å være når barselkvinner og nyfødte uten komplikasjoner reiser hjem tidligere enn fødeinstitusjonen vanligvis anbefaler for denne gruppen, og/eller før anbefalte tester og undersøkelser er utført og informasjon er gitt.

Ved tidlig utreise innebærer det en helhetlig vurdering av de samme faktorene som ved ordinær utreise, i tillegg til geografi, værforhold og avstand til fødeinstitusjonen.

Dersom kvinnen reiser hjem før de anbefalte undersøkelsene av barnet er gjennomført, er det behov for å lage en plan for når og hvor disse skal gjennomføres, se anbefaling om rutineundersøkelser av nyfødte.

Tidspunkt for første kontroll etter tidlig utreise kan settes opp basert på en helhetsvurdering av barselkvinnen og den nyfødtes helsemessige behov, uavhengig av generelle anbefalinger for oppfølging. Det kan også gjøres en vurdering av om første kontroll skal foregå i den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller spesialisthelsetjenesten.

Familier med behov for tilpasset oppfølging

Familier med behov for tilpasset oppfølging kan for eksempel være barselkvinner eller nyfødte barn med komplikasjoner som har oppstått i forbindelse med fødsel, sykdom eller en kronisk lidelse hos barnet. Dette kan inkludere tilfeller der barnet er innlagt på nyfødt intensivavdeling, eller der familien opplever tap av barnet.

  • anbefaling om barselkvinner og nyfødte barn i sårbare livssituasjoner
  • nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn
  • Kvinner og familier som mister barnet før eller under fødsel, er anbefalt å få tilbud om hjemmebesøk av jordmor etter utreise, se anbefaling om hjemmebesøk
  • Informasjon fra Landsforeningen for uventet barnedød til familier som har mistet et barn (lub.no)

Informasjonsoverføring og samarbeid

Epikrise sendes som hovedregel ved utskriving. Den er et nyttig verktøy for informasjonsoverføring til den kommunale helse- og omsorgstjenesten for videre oppfølging av barselkvinnen og det nyfødte barnet, jf. helsepersonelloven (lovdata.no): § 4 Forsvarlighet, § 25 Opplysninger til samarbeidende personell, § 45 Utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger og § 45a Epikrise.

Dersom informasjonsoverføring ved epikrise ikke kan overholdes på grunn av tid eller innhold, kan den gjennomføres på andre måter, for eksempel per telefon.

I situasjoner der den kommunale helse- og omsorgtjenesten ikke har mulighet til å tilby hjemmebesøk innen 1–3 dager, for eksempel før helligdager, kan lokale samarbeidsavtaler ivareta at familien får oppfølgingstime i spesialisthelsetjenesten innen 1–3 dager etter utreise. Denne kontrollen erstatter ikke hjemmebesøk av jordmor, men kan sikre oppfølging av den nyfødtes vekt og andre observasjoner og eventuelt behov for ammeveiledning.

Virksomhetene kan samarbeide om rutiner for (ikke uttømmende):

  • informasjonsoverføring
  • oppfølging ved tidlig utreise fra barsel, eller før rutineundersøkelser er utført
  • utreise før helg og helligdagsperioder
  • utvidet oppfølging av barselkvinnen/familien/den nyfødte ved behov
  • oppfølging av barselkvinner som er utskrevet fra barselavdelingen, men som fortsatt bor på sykehuset med barn som er innlagt på nyfødt intensiv
  • jevnlige samarbeidsmøter

Gode rutiner ved utreise fra fødeinstitusjon er viktig for å sikre barselkvinnen og det nyfødte barnet forsvarlig helsehjelp etter utskriving, og sørge for at overgangen mellom spesialist og kommunehelsetjeneste blir helhetlig og sammenhengende (Meld. St. 9 (2023-2024)).

Vurderinger før utreise og tidlig hjemreise

Det finnes ingen entydig definisjon av «tidlig utreise» eller et ideelt tidspunkt for utreise fra barselavdelingen (Cusack & Smith, 2021). Gjennomsnittlig liggetid på barselavdelinger i Norge har vært synkende de siste 20 årene. Den gjennomsnittlige liggetiden mellom 2014 og 2019 var stabilt, men falt under Covid-19-pandemien i 2020–2022 til 2,6 døgn. Gjennomsnittlig liggetid i Norge var 2,4 døgn etter vaginal fødsel i 2024 (Folkehelseinstituttet, 2024).

Helsedirektoratet anbefaler at vurdering av utreisetidspunkt for barselkvinnen og det nyfødte barnet baseres på en helhetlig faglig vurdering, uten å angi et spesifikt tidspunkt. Den optimale liggetiden vil variere og må ta hensyn til barselkvinnen og det nyfødte barnets fysiske og psykiske helse, amming, ernæring og vektutvikling, som er i tråd med anbefalingene fra NICE, Socialstyrelsen og WHO (National Institute for Health and Care Excellence, 2021; Socialstyrelsen, 2025; World Health Organization, 2022). Dette er også forankret i forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) og helsepersonelloven, §§ 4 og 16 (lovdata.no). I henhold til prioriteringsforskriften (lovdata.no) som er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven, skal de med størst behov for helse- og omsorgstjenester prioriteres i behandlingen. Det er derfor nødvendig at hjemreisetidspunkt etter fødsel vurderes individuelt og i samråd med barselkvinnen (National Institute for Health and Care Excellence, 2021; Socialstyrelsen, 2025). Derimot anbefaler WHO at liggetiden etter fødsel bør være minst 24 timer for friske kvinner og nyfødte. For kvinner med keisersnitt er det ingen spesifikk anbefaling, men opphold kortere enn 24 timer økte risikoen for uheldige utfall og hadde negativ effekt på amming. Samtidig understreker WHO at (unødvendig) lang liggetid bør unngås, da det kan øke risikoen for infeksjoner, er økonomisk belastende for helsevesenet og ikke nødvendigvis i tråd med foreldrenes preferanser (World Health Organization, 2022).

En Cochrane oversiktstudie oppsummerer at tidlig utskriving kan øke risikoen for reinnleggelse av spedbarn innen 28 dager, men har sannsynligvis liten eller ingen effekt på reinnleggelse av mor innen seks uker. Effekten på spedbarns- eller morsdødelighet er usikker. Når det gjelder maternell depresjon, amming, helsepersonellkontakter og behandlingskostnader, er det sannsynligvis liten eller ingen forskjell mellom tidlig og standard utskriving. Det poengteres videre at ytterligere studier er nødvendig (Jones, Stewart, Taylor, Davis, & Brown, 2021).

Brukerorganisasjoner etterlyser tydeligere føringer for liggetid for å sikre trygghet ved utreise. Helsedirektoratet og internasjonale retningslinjer legger vekt på at foreldrenes trygghet, ferdigheter og støtte er avgjørende for en god overgang til hjemmet (National Institute for Health and Care Excellence, 2021; World Health Organization, 2022). Individuell informasjon og veiledning er sentralt for å forberede familien og identifisere behov for ekstra oppfølging. Dette støttes av Helsetilsynet, som i en rapport har påpekt manglende dokumentasjon og informasjon ved utskrivelse. Helsetilsynet poengterer at det er viktig å dokumentere hvilke informasjon som er gitt, avtalte oppfølging og hvor barselkvinnen kan henvende seg ved behov etter hjemreise ved uro for egen eller barnets helse (Helsetilsynet, 2019).

Fagmiljø og brukerrepresentanter understreker viktigheten av god informasjon, og i Helsedirektoratets brukererfaringsundersøkelse for svangerskaps-, fødsel- og barselomsorgen 2024/2025 fremkommer det at barselkvinnene opplever mangelfull informasjon i barseltiden, spesielt i forhold til barselkvinnens helse og veiledning om stell av det nyfødte barnet.

En undersøkelse gjennomført av FHI viser at barselkvinner hadde en bedre opplevelse av barseltiden dersom de fikk en individuell samtale før utreise enn om de hadde ingen samtale (Sjetne & Iversen, 2023). En kvalitativ oversiktsartikkel oppsummerer kvinners opplevelse av tidlig utreise fra barselavdelingen og viser at de som er godt forberedt og har støtte fra partner, familie og jordmor, rapporterer en positiv opplevelse når de kommer hjem fra sykehuset med et nyfødt barn (Cusack & Smith, 2021).

Opplevelse av trygghet ved utreise er ulik hos foreldre, og opplevelse av trygghet kan fremme relasjonen mellom foreldre og barn. En viktig del av det å være forberedt, er å kjenne til hva som tilbys av oppfølging, og hvor man skal henvende seg ved behov (Socialstyrelsen, 2025). Skriftlig informasjon kan være et nyttig verktøy til å forberede barselkvinnen og familien før utreise (World Health Organization, 2022).

For å sikre kvalitet og pasientsikkerhet er det derfor nødvendig at fødeinstitusjoner har tydelige rutiner for vurdering og dokumentasjon av utreisetidspunkt. Dette innebærer informasjon om videre oppfølging, inkludert hensikten med etterkontroll 4–8 uker etter fødsel, og en påminnelse om å bestille denne timen. Det bør også informeres om hvor kvinnen kan henvende seg ved bekymringer etter utskrivelse. Slike rutiner er etterspurt både av fagmiljøer og brukerrepresentanter, og bidrar til trygghet og kontinuitet i oppfølgingen.

Informasjonsoverføring og samarbeid

Helsedirektoratet anbefaler at det foreligger rutiner for informasjonsoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten ved utskriving av mor og barn fra barselavdelingen. En trygg og sammenhengende overgang er avgjørende for å sikre kontinuiteten i barselomsorgen og for å ivareta familiens behov for videre oppfølging (Meld. St. 9 (2023-2024)).

Effektiv og presis kommunikasjon mellom helsepersonell om svangerskap, fødsel, helsetilstand og videre oppfølgingsbehov er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp. Dette inkluderer tydelig informasjonsflyt mellom virksomhetene ved overføring mellom tjenestenivåer. Dette er i tråd med anbefalingen til NICE (National Institute for Health and Care Excellence, 2021). Brukerorganisasjonene og fagmiljøet har presisert at det er viktig å sikre en god kontinuitet i barselomsorgen, og at overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan være sårbare, særlig ved utskrivelse under helg og ferier.

Organiseringen av utskriving og oppfølging har betydning for kvaliteten på omsorgen, og barselkvinnen skal ha mulighet til å kontakte helseforetaket den første uken etter fødsel ved behov i henhold til oppdrag fra regjeringen til RHFene (Oppdragsdokument 2024 RHF (regjeringen.no)).

Både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og omsorgstjenesten har et felles ansvar for å tilby helhetlig og sammenhengende barselomsorg, slik det fremgår av Nasjonal helse- og samhandlingsplan (Meld. St. 9 (2023-2024)). Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak skal konkret beskrive hvordan tjenestene utvikles og planlegges i fellesskap, i tråd med helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 (lovdata.no).

Helsepersonelloven § 45a (lovdata.no) regulerer utarbeidelse og oversendelse av epikrise, som skal sikre at nødvendige journalopplysninger følger pasienten ved utskriving. Tilsynsrapporter har avdekket svikt i informasjonsflyten mellom tjenestenivå og mangelfull oppfølging av barselkvinnen og det nyfødte barnet fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, noe som understreker behovet for forbedrede rutiner (Helsetilsynet, 2017a, 2017b, 2017c, 2019).

Digital oppfølging kan bidra til mer helhetlig og tilgjengelig omsorg, og regjeringen ønsker å legge til rette for løsninger som styrker samhandling og pasientmedvirkning (Meld. St. 9 (2023-2024)).

Referanser

Cusack, L., & Smith, M. (2021). Experiences of women discharged early following vaginal birth: a qualitative systematic review. JBI Evid Synth, 19(3), 556-577.

Folkehelseinstituttet. (2024). Årsrapport for Medisinsk fødselsregister 2024

Svangerskap og fødsler i Norge. Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://statistikk.fhi.no/mfr/h1EMMkuUBZIsmfUYL85WILi1Hb8CflkMns0IVbNplI8?FODSELSTIDSPUNKT_2005=2020,2021,2022,2023,2024&FODEINSTITUSJON=0000,1,2,3,4&FORLOSNINGSTYPE=0000,1,2&MEASURE_TYPE=MORS_LIGGETID_GJENNOMSNITT,MORS_LIGGETID_STANDARDAVVIK

Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (IS 2057). Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen

Helsetilsynet. (2017a). Rapport fra tilsyn med barselomsorgen 0-6 uker ved Sentrum helsestasjon - Kristiansand kommune 2017. Helsetilsynet.

Helsetilsynet. (2017b). Rapport fra tilsyn med barselomsorgen i Evje og Hornnes kommune 2017. Helsetilsynet. Hentet fra https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/tilsynsrapporter/aust--og-vest-agder-arkiv-tilsynsrapporter/2017/evje-og-hornnes-kommune-barselomsorgen-2017/

Helsetilsynet. (2017c). Rapport fra tilsyn med barselomsorgen ved Arendal helsestasjon 2017. Helsetilsynet. Hentet fra https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/tilsynsrapporter/aust--og-vest-agder-arkiv-tilsynsrapporter/2017/arendal-helsestasjon-barselomsorgen-2017/

Helsetilsynet. (2019). Rapport fra tilsyn - forsvarlig oppfølging av mor og barn under barseloppholdet med hovedfokus på utreisesituasjonen 2018. Helsetilsynet. Hentet fra https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/tilsynsrapporter/vestfold-arkiv-tilsynsrapporter/2018/sykehuset-i-vestfold-hf-tilsyn-forsvarlig-oppfolging-av-mor-og-barn-under-barseloppholdet-med-hovedfokus-pa-utreisesituasjonen-2018/

Jones, E., Stewart, F., Taylor, B., Davis, P. G., & Brown, S. J. (2021). Early postnatal discharge from hospital for healthy mothers and term infants. Cochrane Database Syst Rev, 6(6), CD002958.

Meld. St. 9 (2023-2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/4e5d9e6c63d24cd7bdab5d8c58d8adc4/no/pdfs/stm202320240009000dddpdfs.pdf

National Institute for Health and Care Excellence. (2021). Recommendations | Postnatal care | Guidance. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng194/chapter/Recommendations

Sjetne, I. S., & Iversen, H. H. (2023). Women report better experiences from maternity care after postnatal consultations: A cross sectional study. Patient Education and Counseling, 111, 107690.

Socialstyrelsen. (2025). Graviditet, förlossning och tiden efter. Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/regler-och-riktlinjer/nationella-riktlinjer/nationella-riktlinjer-graviditet-forlossning-och-tiden-efter/

World Health Organization. (2022). WHO recommendations on maternal and newborn care for a positive postnatal experience. World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240045989

Problemstilling

Hva sier litteraturen om når det ideelle tidspunktet for utskrivelse fra barselavdelingen for barselkvinner med et normalt forløp?

Populasjon (P)
Barselkvinner med et normalt fødsels- og barselforløp
Tiltak (I)
Utskrivelse fra barselavdelingen
Sammenligning (C)
Ulike tidspunkt for utskrivelse, tidlig vs sen utskrivelse
Utfall (O)
Helse og velvære for barselkvinner og nyfødte
Beskrivelse av inkluderte studier

Anbefalingen er delvis videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen “Nytt liv og trygg barseltid for familien” fra 2014, og bygger på kunnskapsgrunnlaget i relevante anbefalinger fra andre lands nasjonale retningslinjer, som Socialstyrelsen (2025), NICE (2021) og WHO (2022). Kunnskapsgrunnlaget er ellers basert på klinisk erfaring og brukererfaringer.  Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte systematisk litteratursøk.

Dato for søk: 01.04.2025

Se litteratursøk (PDF) og dokumentasjonsark (PDF).

Jones et al. (2021) gjennomførte en systematisk oversikt for å vurdere effekten av tidlig utskrivning fra sykehus for friske mødre og fullbårne spedbarn. Studien inkluderte 15 randomiserte kontrollerte studier med over 7000 deltakere, og sammenlignet tidlig utskrivning (definert som mellom 6 timer og 5 dager etter fødsel) med standard utskrivningstid.

Resultatene viser at tidlig utskrivning sannsynligvis øker risikoen for at spedbarn blir reinnlagt på sykehus innen 28 dager etter fødsel, sammenlignet med standard utskrivning. Det var imidlertid ingen klar forskjell i risikoen for at mødre ble reinnlagt innen seks uker, og ingen sikker effekt på spedbarns- eller mødredødelighet.

Når det gjelder psykisk helse, var det usikkert om tidlig utskrivning påvirker risikoen for postpartum depresjon. Amming ved seks uker var lik i begge grupper, og det var ingen tydelig forskjell i kontakt med helsepersonell for mor eller barn etter utskrivning. Kostnadsdata var begrenset, men noen studier rapporterte lavere kostnader ved tidlig utskrivning, mens andre viste økte kostnader til oppfølging etter utskrivning.

Forfatterne av studien konkluderer med at tidlig utskrivning kan være trygt for noen kvinner og barn, men at det krever god planlegging og tilstrekkelig oppfølging i hjemmet. Variasjon i definisjoner og oppfølgingstiltak mellom studiene gjør det vanskelig å trekke entydige konklusjoner, og det er behov for mer forskning – særlig fra lavinntektsland.

Cusack & Smith (2021) gjennomførte en kvalitativ systematisk oversikt for å utforske kvinners erfaringer med tidlig utskrivning fra sykehus etter vaginal fødsel. Studien inkluderte 12 kvalitative studier med til sammen 204 kvinner fra ulike land, og hadde som mål å identifisere felles temaer i kvinners opplevelser og behov i forbindelse med tidlig hjemreise.

Kvinner beskrev tidlig utskrivning som både positiv og utfordrende. Mange satte pris på å komme hjem raskt, særlig når de følte seg trygge og hadde god støtte fra familie og helsepersonell. Hjemmet ble oppfattet som et mer komfortabelt og rolig miljø enn sykehuset, og noen opplevde at det fremmet tilknytning til barnet og restitusjon.

Samtidig uttrykte flere kvinner bekymring for å bli sendt hjem for tidlig, spesielt hvis de følte seg fysisk eller psykisk uforberedt, manglet informasjon, eller hadde begrenset tilgang til profesjonell støtte. Usikkerhet rundt amming, smerter, og følelsesmessige reaksjoner som angst og ensomhet ble fremhevet som utfordringer. Kvinner ønsket tydeligere kommunikasjon, bedre forberedelse før utskrivning, og trygg oppfølging etter hjemreise.

Forfatterne av studien konkluderer med at kvinners erfaringer med tidlig utskrivning varierer, og at individuell vurdering og tilpasset støtte er avgjørende for å sikre trygg og positiv overgang fra sykehus til hjem. Forfatterne anbefaler at helsepersonell legger vekt på informasjon, tilgjengelighet og kontinuitet i omsorgen for å møte kvinners behov i denne sårbare perioden.

Helsedirektoratet (2025). Fødeinstitusjonen bør ha rutiner for utreise som omfatter tidspunkt, informasjonsoverføring og videre samarbeid med den kommunale helse- og omsorgstjenesten [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen-horingsutkast/utreise-fra-barsel-og-videre-oppfolging/fodeinstitusjonen-bor-ha-rutiner-for-utreise-som-omfatter-tidspunkt-informasjonsoverforing-og-videre-samarbeid-med-den-kommunale-helse-og-omsorgstjenesten

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: