Gå til hovedinnhold
ForsidenBarselomsorgen (HØRINGSUTKAST)Utreise fra barsel og videre oppfølging

Barselkvinnen og det nyfødte barnet bør tilbys hjemmebesøk av jordmor én til tre dager etter hjemreise fra føde- og barselavdelingen

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ekstern høring:

Høringsfrist 26. februar 2026. Mer informasjon på høringssiden.

Det bør tilbys hjemmebesøk av jordmor i barselperioden, fortrinnsvis med partner/medforelder til stede om mulig.

Før hjemmebesøket bør jordmor innhente tilgjengelig informasjon fra svangerskap, fødsel og barseltiden på føde- og barselavdelingen.

Innholdet i konsultasjonen bør omfatte

  • kvinnens fysiske helse, inkludert tilbud om en underlivsundersøkelse
  • spørsmål om kvinnens psykiske helse
  • spørsmål om vold, overgrep og krenkelser som angår mor og/eller det nyfødte barnet
  • vurdering av sosial støtte og nettverk
  • kartlegging av amming/spedbarnsernæring
  • vurdering av barnets trivsel og eventuelt vektutvikling

Hjemmebesøket bør gjennomføres så tidlig som mulig, i utgangspunktet 1–3 dager, etter hjemreise fra føde- og barselavdelingen. Noen situasjoner kan kreve særlig tilrettelegging:

  • De som reiser hjem i løpet av det første døgnet etter fødsel, bør få hjemmebesøk av jordmor innen tre døgn etter fødsel. Jordmor kontakter barselkvinnen for å avtale tidspunkt.
  • Barselkvinner som reiser hjem fra sykehuset etter dag seks etter fødsel, kan eventuelt tilbys jordmorkonsultasjon på helsestasjonen istedenfor hjemmebesøk av jordmor, hvis det er å foretrekke for kvinnen. Den nyfødte bør bli fulgt opp videre av helsesykepleier (ved hjemmebesøk og på helsestasjonen).
  • Barselkvinner som skrives ut fra barselavdelingen, men som har barnet sitt på nyfødt intensiv avdeling, bør få tilbud om samtale/konsultasjon med jordmor.
  • Barselkvinner som har hatt planlagt hjemmefødsel bør få hjemmebesøk av jordmor innen to døgn etter fødsel.
  • Barselkvinner som har mistet barnet sitt bør tilbys hjemmebesøk av jordmor.

Digital oppfølging kan vurderes dersom det er hensiktsmessig og virksomheten har tilrettelagt for det på forsvarlig måte.

Barselkvinnen får veiledning om normal utvikling og progresjon i barseltiden, samt informasjon om vanlige utfordringer hos barselkvinnen og det nyfødte barnet. Innholdet tilpasses barselkvinnens erfaring fra fødsel og barseltid.

Temaer kan for eksempel være:

Barselkvinnens fysiske og psykiske helse

  • renselse
  • ubehag eller plager i underlivet (se anbefaling om rifter og plager), vannlatning og avføring
  • restitusjon og smerter etter keisersnitt
  • eventuelle infeksjonstegn, se anbefaling om tidlig oppdagelse av sykdom
  • psykisk helse og trivsel, se anbefaling om psykisk helse
  • søvn og hvile
  • opplevelse av fødsel, se anbefaling om informasjon og samtale
  • fysisk aktivitet etter fødsel, inkludert bekkenrelaterte smerter og styrking av bekkenbunnsmuskulaturen, se anbefaling om fysisk aktivitet
  • seksualliv etter fødsel, ev. prevensjonsveiledning, se anbefaling om etterkontroll
  • informasjon om kosthold, alkohol og levevaner eller andre aktuelle temaer, se anbefaling om informasjon og samtale

Spør barselkvinnen om vold, overgrep og krenkelser som angår henne og/eller det nyfødte barnet. Hvis partner, annen familie eller støtteperson er til stede under hjemmebesøket, spør barselkvinnen når du har henne på tomannshånd. Se Hvordan snakke om vold i NKVTS' veileder om vold i nære relasjoner.

Tilby barselkvinnen en underlivsundersøkelse for å vurdere normal progresjon av tilheling av rift eller episiotomi.

Gi barselkvinner påminnelse og informasjon om hensikten med etterkontrollen 4–8 uker etter fødselen, og informer om at det er hun som har ansvaret for å bestille den.

Barnets helse

  • observasjoner av det nyfødte barnet, se anbefaling om tidlig oppdagelse av sykdom hos nyfødte
  • sykdomstegn hos barnet, for eksempel gulsott, infeksjon og hjerteproblematikk, se anbefaling om rutineundersøkelse av nyfødte

Amming

  • kartlegg hvordan ammingen fungere, eventuell annen spedbarnsernæring
  • kartlegg melkeproduksjonen, ammestilling, eventuelle ubehag og det nyfødte barnets vektutvikling, se anbefaling om vektutvikling, se også retningslinje for spedbarnsernæring
  • vurderer hvor og av hvem det er hensiktsmessig at barnet veies, på sykehuset, på hjemmebesøk eller på helsestasjonen

Familiedannelse/nettverk

  • kartlegg hjemmesituasjon og ressurser som kan støtte kvinnen, barnet og familien
  • informer om hvor foreldrene kan ta kontakt ved behov for helsehjelp, for kvinnen eller barnet
  • partner/medforelder som har øvrige behov knyttet til egen helse, henvises til å ta kontakt med egen fastlege eller annen helsehjelp

Ved bekymring for forhold knyttet til mor, det nyfødte barnet eller familien, vurdere behovet for ekstra hjemmebesøk. Se også anbefaling om barselkvinner og nyfødte i sårbare livssituasjoner.

Ved barn innlagt på nyfødt intensiv

Samtalen/konsultasjonen med barselkvinnen utføres fortrinnsvis av kjent jordmor. Det kan enten være kommunalt ansatt jordmor eller jordmor ved sykehus. Det kan eventuelt tilbys hjemmebesøk etter hjemkomst, eventuelt digital konsultasjon.

Anbefaling om hjemmebesøk av jordmor ble innført i Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen i 2014 (Helsedirektoratet, 2014), som følge av redusert liggetid etter fødsel på sykehuset. Gjennomsnittlig liggetid på barsel har gått jevnt ned de siste 20 årene, og i 2024 var gjennomsnittlig liggetid ved alle fødeinstitusjoner i Norge 2,4 døgn etter vaginal fødsel og 3,6 døgn etter keisersnitt (Medisinsk fødselsregister – statistikkbank (fhi.no)).

Helsedirektoratet viderefører anbefalingen om at alle barselkvinner bør tilbys hjemmebesøk, for å sikre kontinuitet i oppfølgingen etter fødsel, og med bakgrunn i at et økende antall barselkvinner reiser tidlig hjem fra fødeinstitusjonen. Brukerorganisasjoner og fagpersoner har fremhevet at hjemmebesøket er en viktig del av oppfølging av barselkvinnen og det nyfødte barnet etter at liggetiden på fødeinstitusjonen er redusert. Brukerstemmer fra Helsedirektoratets brukererfaringsundersøkelse for svangerskaps-, fødsel- og barselomsorgen 2024/2025, viser at informasjon om barselkvinnens helse og veiledning rundt stell av det nyfødte barnet, ikke alltid er tilstrekkelig.

En kvalitativ syntese av (12 kvalitative studier) med til sammen 204 kvinner, fant at støtte fra jordmor på hjemmebesøk ga positive opplevelser for kvinnen når hun kom hjem fra sykehuset med sin nyfødte. I tillegg viste studien at kvinner som var blitt forberedt på barseltiden av jordmor gjennom svangerskapet, og hadde tilgang til støtte fra partner, familie og jordmor etter fødsel, rapporterer å oppleve en positiv overgang når de kom hjem fra sykehuset (Cusack & Smith, 2021).

Tidspunkt og innhold

Helsedirektoratets anbefaling om hjemmebesøk av jordmor en til tre dager etter hjemreise fra fødeinstitusjonen er i tråd med den engelske anbefalingen (National Institute for Health and Care Excellence, 2021) om hjemmebesøk av jordmor innen 36 timer for kvinner som har reist tidlig hjem fra fødeinstitusjonen, og bør ha oppmerksomhet på fysisk og psykisk helse hos mor, og barnets almenntilstand. Ifølge WHO skjer de fleste mødre- og nyfødtdødsfall i løpet av de tre første dagene etter fødsel, med en topp på selve fødedagen (World Health Organization, 2022). I Norge var mødredødeligheten i tidsrommet 2012-2018 gjennomsnittlig 2 dødsfall pr år (Nyfløt, 2021).

Selv om hjemmebesøk kan være en viktig del av postnatal omsorg, fant en Cochranerapport med 12 080 kvinner ingen evidens for at flere hjemmebesøk gir bedre helseutfall for mor og barn sammenlignet med færre besøk (Yonemoto, Nagai, & Mori, 2021). I følge de engelske og svenske anbefalingene (National Institute for Health and Care Excellence, 2021; Socialstyrelsen, 2025) er det viktig at barselkvinner får mulighet til å snakke om fødselsopplevelsen sin i møte med jordmor etter fødsel for å forebygge fødselsdepresjon. Dette er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Nasjonal helse- og samhandlingsplan, kapittel 7: «En sammenhengende, trygg og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg» (2023-2024) (Meld. St. 9 (2023-2024)) gir føringer for betydningen av kontinuitet i helsehjelpen til kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid og fordelene med kjent helsepersonell, eller at helsepersonellet er kjent med kvinnens svangerskaps og forhistorie. Det kan derfor være viktig at jordmor kommer på hjemmebesøk, særlig for de som reiser tidlig hjem fra sykehuset.

Hjemmebesøk ved lengre opphold på sykehuset

Hos barselkvinner som blir liggende lengre på sykehuset, enten på grunn av egen eller barnets helse, og derfor reiser hjem etter seks dager, kan tidspunkt for jordmors hjemmebesøk sammenfalle med helsesykepleiers første hjemmebesøk (lenke til se kapittelet «Helsestasjon 0–5 år» i helsestasjonsretningslinjen). Selv om barnets da bli ivaretatt, kan barselkvinnen fortsatt ha behov for samtale eller undersøkelse hos jordmor. Det kan da være hensiktsmessig at barselkvinnen heller får en konsultasjon med jordmor på helsestasjonen, fremfor et hjemmebesøk (National Institute for Health and Care Excellence, 2021; World Health Organization, 2022).

Digital oppfølging

Helsedirektoratet anbefaler at digital oppfølging kan vurderes dersom det er hensiktsmessig og virksomheten har tilrettelagt for det på forsvarlig måte. En paraply studie av 24 systematiske oversikter og 41 meta-analyser, som inkluderte 45509 kvinner fra 264 primærstudier viste at digital oppfølging hadde en klar positiv effekt på stressreduksjon og reduserte depressive symptomer, men resultatene var noe motstridende når det gjaldt angstsymptomer (Lau et al., 2024).

Referanser

Cusack, L., & Smith, M. (2021). Experiences of women discharged early following vaginal birth: a qualitative systematic review. JBI Evid Synth, 19(3), 556-577.

Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (IS 2057). Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen/

Lau, Y., Chew, H. S. J., Ang, W. H. D., Ang, W. W., Yeo, C. Y., Lim, G. Z. Q., . . . Cheng, L. J. (2024). Effects of digital health interventions on the psychological outcomes of perinatal women: umbrella review of systematic reviews and meta-analyses. Health Psychology Review, 18(2), 229-254.

Meld. St. 9 (2023-2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/4e5d9e6c63d24cd7bdab5d8c58d8adc4/no/pdfs/stm202320240009000dddpdfs.pdf

National Institute for Health and Care Excellence. (2021). Recommendations | Postnatal care | Guidance. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng194/chapter/Recommendations

Nyfløt, L. T. E., L.; Vangen, S. (2021). Hvorfor dør kvinner av graviditet i Norge i dag? Rapport om maternelle dødsfall i Norge 2012–2018. Oslo universitetssykehus. Hentet fra https://www.ous-research.no/nrcwh/docs/PDF/modredodsrapport_2021_web.pdf

Socialstyrelsen. (2025). Graviditet, förlossning och tiden efter. Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/regler-och-riktlinjer/nationella-riktlinjer/nationella-riktlinjer-graviditet-forlossning-och-tiden-efter/

World Health Organization. (2022). WHO recommendations on maternal and newborn care for a positive postnatal experience. World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240045989

Yonemoto, N., Nagai, S., & Mori, R. (2021). Schedules for home visits in the early postpartum period. Cochrane Database of Systematic Reviews, (7).

Problemstilling

Hva sier litteraturen om behov for, antall og det ideelle tidspunktet for hjemmebesøk av jordmor til barselkvinnen/nyfødte barnet i barseltiden?

Populasjon (P)
Kvinner i barselperioden
Tiltak (I)
Hjemmebesøk av jordmor
Utfall (O)
Behovet for hjemmebesøk av jordmor. Antall hjemmebesøk. Det ideelle tidspunktet for hjemmebesøk.
Beskrivelse av inkluderte studier

Anbefalingen er delvis videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen “Nytt liv og trygg barseltid for familien” fra 2014, og bygger på kunnskapsgrunnlaget i relevante anbefalinger fra andre lands nasjonale retningslinjer, som Socialstyrelsen (2025), NICE (2021) og WHO (2022). Kunnskapsgrunnlaget er ellers basert på klinisk erfaring og brukererfaringer.  Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte systematisk litteratursøk.

Dato for søk: 28.02.25

Se litteratursøk (PDF) og dokumentasjonsark (PDF).

Cusack & Smith (2021) gjennomførte en kvalitativ systematisk oversikt for å utforske kvinners erfaringer med tidlig utskrivning fra sykehus etter vaginal fødsel. Studien inkluderte 12 kvalitative studier med til sammen 204 kvinner fra ulike land, og hadde som mål å identifisere felles temaer i kvinners opplevelser og behov i forbindelse med tidlig hjemreise.

Kvinner beskrev tidlig utskrivning som både positiv og utfordrende. Mange satte pris på å komme hjem raskt, særlig når de følte seg trygge og hadde god støtte fra familie og helsepersonell. Hjemmet ble oppfattet som et mer komfortabelt og rolig miljø enn sykehuset, og noen opplevde at det fremmet tilknytning til barnet og restitusjon.

Samtidig uttrykte flere kvinner bekymring for å bli sendt hjem for tidlig, spesielt hvis de følte seg fysisk eller psykisk uforberedt, manglet informasjon, eller hadde begrenset tilgang til profesjonell støtte. Usikkerhet rundt amming, smerter, og følelsesmessige reaksjoner som angst og ensomhet ble fremhevet som utfordringer. Kvinner ønsket tydeligere kommunikasjon, bedre forberedelse før utskrivning, og trygg oppfølging etter hjemreise.

Forfatterne av studien konkluderer med at kvinners erfaringer med tidlig utskrivning varierer, og at individuell vurdering og tilpasset støtte er avgjørende for å sikre trygg og positiv overgang fra sykehus til hjem. Forfatterne anbefaler at helsepersonell legger vekt på informasjon, tilgjengelighet og kontinuitet i omsorgen for å møte kvinners behov i denne sårbare perioden.

Yonemoto, Nagai og Mori (2021) er forfattere av en Cochranerapport som inkluderte 16 randomiserte studier med 12080 kvinner, og undersøkte effekten av hjemmebesøk på helseutfall hos mor og barn etter fødsel. Oversiktsstudien understreker at hjemmebesøk kan være en viktig del av postnatal omsorg, men fant ingen evidens for at flere hjemmebesøk gir bedre helseutfall for mor og barn sammenlignet med færre besøk. Det ble heller ikke funnet klare forskjeller mellom hjemmebesøk og klinikkbaserte kontroller når det gjelder helseutfall. Heterogeniteten mellom studiene gir noe usikre funn. Sammenlignet med kontrollgrupper, var det liten eller ingen forskjell i postnatal depresjon, nyfødt morbiditet eller amming ved to uker. Hjemmebesøk ga imidlertid noe høyere tilfredshet med barselomsorgen enn kontrollbesøk på helsestasjon eller sykehus.


Problemstilling

Hva sier litteraturen om effekten av digital jordmorkonsultasjon for barselkvinner og nyfødte etter utskrivelse fra barselavdelingen

Populasjon (P)
Barselkvinner og nyfødte etter utskrivelse fra barselavdelingen
Tiltak (I)
Digital konsultasjon av jordmor
Sammenligning (C)
Hjemmebesøk av jordmor Ingen hjemmebesøk
Utfall (O)
Effekt på helse og velvære for barselkvinner og nyfødte
Beskrivelse av inkluderte studier

Dato for søk: 17.03.2025. Søk oppdatert dato: 18.03.2025.

Se litteratursøk (PDF) og dokumentasjonsark (PDF).

Lau et al. (2024) har gjennomført en omfattende paraplyoversikt som vurderer effekten av digitale helseintervensjoner (DHIs) på psykiske helseutfall hos kvinner i perinatalperioden (graviditet og barseltid). Oversikten inkluderer 24 systematiske oversikter og 41 meta-analyser basert på data fra 45 509 kvinner fra 264 primærstudier. Hovedformålet var å undersøke hvordan DHIs påvirker symptomer på depresjon, angst og stress, samt å sammenligne effekten av ulike digitale plattformer og målgrupper (antenatale vs. postnatale kvinner).

Resultatene viser at digitale helseintervensjoner har en positiv effekt på stressreduksjon og depressive symptomer, særlig hos postnatale kvinner. Intervensjoner levert via nettsider viste seg å være spesielt effektive for å redusere stress. Effekten på angst var derimot mer motstridende og mindre konsistent. Totalt sett ble evidensen vurdert som varierende i kvalitet: kun 4,88 % av meta-analysene hadde "høyt overbevisende" evidens, mens over halvparten ble vurdert som "svak" eller "ikke signifikant".

Forfatterne av studien konkluderer med at digitale helseintervensjoner kan være et nyttig supplement til ordinær svangerskaps- og barselomsorg, spesielt for å forbedre psykisk helse i form av redusert stress og depresjon. Samtidig understrekes behovet for flere godt designede randomiserte kontrollerte studier med lang oppfølgingstid for å styrke evidensgrunnlaget og avklare usikkerheter knyttet til effekt og implementering.


Helsedirektoratet (2025). Barselkvinnen og det nyfødte barnet bør tilbys hjemmebesøk av jordmor én til tre dager etter hjemreise fra føde- og barselavdelingen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen-horingsutkast/utreise-fra-barsel-og-videre-oppfolging/barselkvinnen-og-det-nyfodte-barnet-bor-tilbys-hjemmebesok-av-jordmor-en-til-tre-dager-etter-hjemreise-fra-fode-og-barselavdelingen

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: