Gå til hovedinnhold
ForsidenBarselomsorgen (HØRINGSUTKAST)Barselkvinnens helse

Virksomheten bør inkludere særskilte vurderinger av barselkvinner i sine rutiner for tidlig oppdagelse eller forverring av somatisk sykdom og behandlingskrevende tilstander

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ekstern høring:

Høringsfrist 26. februar 2026. Mer informasjon på høringssiden.

Helsepersonell bør bruke referanseverdier tilpasset gravide og barselkvinner ved måling av vitale parametere opptil 6 uker etter fødsel, ettersom deres fysiologiske prosesser gir grunnlag for andre referanser enn den øvrige voksne befolkningen.

Kvinner som har født har ulik risiko for å utvikle somatisk sykdom eller behandlingskrevende tilstander.

Helsepersonell bør særlig være oppmerksomme på risiko for og symptomer på:

  • sepsis infeksjon
  • blodpropp
  • eklampsi (komplikasjoner ved svangerskapsforgiftning)
  • postpartumblødning
  • urinretensjon

Listen er ikke uttømmende.

Rutinene bør inkludere

  • kriterier for hvilke barselkvinner som bør observeres systematisk, og hvordan de bør observeres
  • respons- og behandlingsflyt ved sykdomstegn, avvikende målinger eller bekymring fra helsepersonell/pårørende
  • hvordan helsepersonell skal handle når de ikke har tilgjengelig utstyr til å gjøre observasjonene som barselkvinnens situasjon eller kliniske tilstand krever

Virksomheten bør sørge for at personalet har tilstrekkelig kompetanse og nødvendig utstyr til å gjennomføre observasjonene, tolke resultatene og varsle til riktig person eller instans til rett tid.

Barselkvinner bør få informasjon om de vanligste tilstandene og komplikasjonene som kan oppstå og hvor hun i så tilfelle kan henvende seg, også etter hjemreise fra sykehus.

Helsedirektoratets overordnede faglige råd for tidlig oppdagelse av somatisk sykdom eller behandlingskrevende tilstander gjelder alle pasientgrupper innlagt i sykehus.

Ansvaret for å utarbeide rutiner for tidlig oppdagelse av sykdom og forverring av tilstand ligger hos helsefaglig ansvarlig for virksomheten.

Uavhengig av helsetjenestenivå er systematisk observasjon anbefalt for å oppdage sykdom samt forverring av tilstand.

Systematiske vitale observasjoner kan gjøres av helsepersonell ved hjelp av skåringsverktøy, for eksempel Obstetric Norwegian Early Warning Score (ONEWS). Se Helsedirektoratets råd om rutiner for systematiske observasjoner av pasienters vitale funksjoner og ONEWS i obstetrikk-veilederen (metodebok.no). Skåringsverktøyet ONEWS er tilpasset barselkvinner og brukes inntil 6 uker post partum.

Eksempler på parametere som observeres systematisk ved økt risiko for, eller mistanke om, sykdom eller forverring av tilstand:

  • respirasjonsfrekvens 
  • oksygensaturasjon (SpO2)
  • blodtrykk
  • puls
  • bevissthetsnivå
  • temperatur
  • blødningsmengde
  • uterusnivå
  • urinproduksjon

Listen er ikke uttømmende, og noen kliniske situasjoner vil kreve andre observasjoner og undersøkelser.

Kvinnens sykehistorie og ulike forhold ved svangerskap og fødsel kan gi økt risiko for å utvikle sykdom. Det er viktig at helsepersonell overfører slik informasjon skriftlig gjennom journal eller epikrise når barselkvinnen bytter avdeling eller blir skrevet ut, til hjemmet eller til en annen virksomhet, se anbefaling om informasjon og samtaler.

Anbefalingen er delvis videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen «Nytt liv og trygg barseltid for familien», men er oppdatert etter dagens kunnskap og klinisk praksis. Anbefalingens hensikt er å bidra til at de barselkvinner som trenger ekstra oppfølging for somatisk sykdom eller behandlingskrevende tilstander blir identifisert tidlig slik at adekvate tiltak kan bli iverksatt, og dermed begrense sykdomsutvikling.

Helsepersonell må ha høy årvåkenhet for tidlige tegn på alvorlige komplikasjoner etter fødsel, da disse tilstandene kan utvikle seg raskt og ha alvorlige konsekvenser for kvinnens helse og liv.

  • Sepsis/infeksjon: Tilstanden er definert som en livstruende organsvikt utløst av infeksjon under eller etter svangerskap, fødsel eller abort. Felles for alle presentasjonsformer er at tilstanden ofte er forbundet med forsinket diagnostikk. Forsinket diagnostikk og -intervensjon er forbundet med progresjon til septisk sjokk, og risiko for død. Se Maternell sepsis i Metodebok.
  • Blodpropp (trombose): Kvinner har økt risiko for venøs tromboembolisme i barselperioden grunnet fysiologiske endringer i koagulasjonssystemet. Tidlig identifikasjon er viktig for å forebygge alvorlige komplikasjoner. Se Trombose, antikoagulasjon og svangerskap i Metodebok.
  • Eklampsi: Kan oppstå etter fødsel som følge av svangerskapsforgiftning (preeklampsi). Tilstanden innebærer kramper og bevissthetsforstyrrelser, og kan være livstruende. Se Svangerskapsforgiftning – preeklampsi (helsebiblioteket.no).
  • Postpartumblødning: En av de vanligste årsakene til alvorlig morbiditet og mortalitet etter fødsel. Tidlig identifikasjon og rask behandling er avgjørende for å forhindre alvorlige konsekvenser. Se Postpartum blødning i Metodebok.
  • Urinretensjon: I løpet av graviditeten øker blærens kapasitet samtidig som følsomheten for overstrekning reduseres. Dette skyldes hormonelle og mekaniske endringer, og normaliseres gradvis i løpet av de første ukene etter fødsel. I barselperioden oppstår det ofte økt diurese, særlig de første dagene, som følge av utskillelse av retinert interstitiell væske fra svangerskapet. I tillegg kan blærens sensibilitet være nedsatt på grunn av fødselstraume, noe som øker risikoen for urinretensjon og krever oppmerksomhet fra helsepersonell. Se Urinretensjon etter fødsel i Metodebok

Helsetilsynet publiserte i 2016 en rapport om en barselkvinne som døde av sepsis i Norge. Rapporten understreker betydningen av systematisk observasjon av pasienter med tegn på sykdom for å kunne følge utviklingen og iverksette adekvate tiltak til riktig tid. Helsetilsynet fremhever også viktigheten av dokumentasjon av målinger/funn i journal for lettere samhandling mellom helsepersonell og det å se utvikling av sykdom over tid.

Formålet med å bruke skåringsverktøy i tillegg til klinisk observasjon er å oppdage sykdom eller forverring av sykdom tidlig, samt gi et felles språk på tvers av yrkesgrupper slik at riktig behandling iverksettes til riktig tid. Det er vesentlig at helsepersonell som gjør målingene og den kliniske observasjonen har kompetanse til å forstå det som observeres (Helsedirektoratet, 2020).

Norsk gynekologisk forening anbefaler systematisk observasjon ved bruk av skåringsverktøyet ONEWS til kvinner fra erkjent graviditet til 6 uker post partum for å oppdage sykdomstilstand på et tidlig tidspunkt, samt for å kunne følge utviklingen over tid på en objektiv måte. Dette gjelder også hvis kvinnen er innlagt i andre sykehusavdelinger enn føde-/barselavdelingen. De fremhever også viktigheten av dokumentasjon av målinger i journalsystemer, se ONEWS: Obstetric Norwegian Early Warning Score System i Metodebok.

Det er viktig at rutinene inkluderer hvilke barselkvinner som skal observeres systematisk for å unngå overforbruk av ressurser eller risiko for unødvendige intervensjoner.

Forskningsgrunnlag

Anbefalingen er delvis videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen "Nytt liv og trygg barseltid for familien", og er basert på klinisk erfaring og brukererfaringer samt forskning innhentet fra fageksperter som kjenner forskningen på fagfeltet.

Referanser

Helsedirektoratet. (2020). Tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand. https://www.helsedirektoratet.no/horinger/faglige-rad-for-tidlig-oppdagelse-og-rask-respons-ved-forverret-somatisk-tilstand

Norsk gynekologisk forening. (2023). Veileder i gynekologi. ePub. ISBN 978-82-692382-3-5. Hentet fra https://metodebok.no/index.php?action=fag&fag=gyn

Nyfløt, L. T. E., L.; Vangen, S. (2021). Hvorfor dør kvinner av graviditet i Norge i dag? Rapport om maternelle dødsfall i Norge 2012–2018. Oslo universitetssykehus. Hentet fra https://www.ous-research.no/nrcwh/docs/PDF/modredodsrapport_2021_web.pdf

Statens helsetilsyn. (2016). Dødsfall som følge av sepsis etter fødsel, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus HF: Tilsynsrapport etter alvorlig hendelse. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/tilsyn/varsel_enhet/Sepsis_Rikshospitalet_2016.pdf


Helsedirektoratet (2025). Virksomheten bør inkludere særskilte vurderinger av barselkvinner i sine rutiner for tidlig oppdagelse eller forverring av somatisk sykdom og behandlingskrevende tilstander [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen-horingsutkast/barselkvinnens-helse/virksomheten-bor-inkludere-saerskilte-vurderinger-av-barselkvinner-i-sine-rutiner-for-tidlig-oppdagelse-eller-forverring-av-somatisk-sykdom-og-behandlingskrevende-tilstander

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: