Formål med etterkontrollen
Etterkontrollen er gratis og en del av det helhetlige tilbudet i svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen (Helsedirektoratet, 2018). Hensikten med etterkontrollen er både å fremme god fysisk og psykisk helse, forebygge komplikasjoner, fange opp forhold som trenger oppfølging og gi informasjon (Helsedirektoratet, 2014; National Institute for Health and Care Excellence, 2021; Socialstyrelsen, 2025; World Health Organization, 2022). Kontinuitet i omsorgen verdsettes av kvinner og helsepersonell, og kan være positivt for opplevelsen av omsorg (Socialstyrelsen, 2025).
Tidspunkt for etterkontroll
Helsedirektoratet anbefaler etterkontroll 4–8 uker etter fødsel. Dette anbefales på bakgrunn av at noen kvinner kan ha behov for kontroll tidligere enn seks uker etter fødsel, mens seks uker for andre kan være for tidlig for oppstart av enkelte prevensjonsmetoder, som for eksempel innsetting av spiral (Sex-og-samfunn, 2017). Ifølge Kreftregisteret kan celleprøve tas når blødning etter fødsel har opphørt. Anbefalingen er basert på en helhetlig vurdering av tidligere anbefalinger, tidspunktene for etterkontroll anbefalt av Socialstyrelsen (Socialstyrelsen, 2025), anbefalingene fra NICE (National Institute for Health and Care Excellence, 2021) og WHO (World Health Organization, 2022), samt klinisk erfaring og tilbakemeldinger fra brukere.
Sveriges basisprogram anbefaler derimot etterkontroll 6–16 uker etter fødsel, og tidlig vurdering ved helseproblemer. Anbefalingen er konsensusbasert, evidensen er ikke beskrevet, men forskning viser at profesjonell støtte i denne perioden er viktig for foreldrene (Socialstyrelsen, 2025). WHO anbefaler at alle barselkvinner og nyfødte får en time til kontroll 6 uker etter fødsel, med innhold og tidspunkt tilpasset kvinnen og barnets helsetilstand og individuelle behov (World Health Organization, 2022). NICE anbefaler etterkontroll hos allmennpraktiserende lege 6–8 uker etter fødsel, men har ikke funnet evidens for tidspunktet, og er derfor erfarings/konsensusbaserte anbefalinger (National Institute for Health and Care Excellence, 2021).
Det er gjort systematisk litteratursøk på det ideelle tidspunktet for etterkontroll og det ble inkludert en kvalitativ systematisk oversiktsstudie som analyserte fastlegers (GPs) erfaringer og synspunkter på postnatal omsorg, inkludert innhold og tidspunkt for etterkontroll. Studien inkluderte 20 rapporter fra 18 studier, publisert mellom 2008 og 2021. Totalt 469 fastleger deltok i studien, og 13 av studiene ble gjennomført i UK eller Australia. Fastlegene rapporterte at 6–8 uker etter fødsel var vanlig praksis for etterkontroll, tidspunktet ble generelt oppfattet som passende for å dekke både fysisk og psykisk helse, prevensjon og relasjonsbygging. Det ideelle tidspunktet ble ikke fastslått, men fleksibilitet og tilpasning til individuelle behov ble fremhevet som viktig (Macdonald et al., 2023).
Innhold i etterkontrollen
Anbefalingen om at barselkvinnen selv kan velge om hun vil gjennomføre etterkontrollen hos fastlege eller jordmor er videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen «Nytt liv og trygg barseltid for familien» (Helsedirektoratet, 2014), og støttes av referansegruppen.
Helsedirektoratet anbefaler at etterkontrollen inkluderer gynekologisk undersøkelse med vurdering av bekkenbunn, tilheling og veiledning om trening og seksualliv, som er i tråd med anbefalingene til Socialstyrelsen (Socialstyrelsen, 2025), og støttes også av brukerrepresentanter. Ved urinlekkasje seks uker etter fødsel tilrår ekstern fagperson oppfølging av fysioterapeut eller annet autorisert helsepersonell med kompetanse på veiledet bekkenbunnstrening. Ved vedvarende urinlekkasje 3 måneder etter fødsel er det behov for at kvinnen oppsøke fastlege.
En tverrsnittsstudie fra Norge viser at etterkontrollen hos fastlege etter fødsel varierer i innhold, men ofte inkluderer temaer som fødselsopplevelse, prevensjon, amming og psykisk helse. Kun 34 % av konsultasjonene inneholdt gynekologisk undersøkelse. Kvinner som fikk snakke om fødselsopplevelsen og fikk en fysisk undersøkelse rapporterte høyere tilfredshet. En fjerdedel (25%) av barselkvinnen var ikke på etterkontroll, ofte grunnet manglende informasjon, opplevelse av at kontrollen var unødvendig, eller fravær av fastlege. Studien anbefaler en mer personlig og helhetlig tilnærming for å øke oppmøte og kvalitet (Agdestein, Vie, Baasland, Horn, & Mjolstad, 2025). Det er imidlertid viktig å påpeke at funn fra enkeltstudier er ekstra sårbare for skjevheter og feil, og er derfor mindre pålitelige enn funn fra større forskningsoppsummeringer.
Psykisk helse
Psykisk helse anbefales som tema i alle samtaler i barselomsorgen, da de første ukene etter fødselen er en kritisk periode hvor kvinnen opplever hormonelle endringer, søvnmangel og tilpasning til den nye rollen som mor. Dette kan utløse eller forverre psykiske reaksjoner som fødselsdepresjon, angst og stress. Det er derfor viktig å snakke med kvinnen om hennes psykiske helse, og dette samsvarer med anbefalinger i NICE, Socialstyrelsen og WHO. (National Institute for Health and Care Excellence, 2021; Socialstyrelsen, 2025; World Health Organization, 2022), samt fagmiljø og brukerrepresentanter.
Vold, overgrep og krenkelser
I nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen er det anbefalt å spørre kvinnen om vold (Helsedirektoratet, 2018). Nå følger Helsedirektoratet opp og gjentar spørsmål om vold, overgrep og krenkelser som angår mor og/eller det nyfødte barnet i anbefalingen på etterkontrollen. Dessuten er temaet vold inkludert i anbefalinger for barselomsorgen i alle de andre nordiske landene (Sundhetsstyrelsen, 2024). Vold, overgrep og krenkelser er sensitive temaer som krever stor trygghet å avdekke (National Institute for Health and Care Excellence, 2021), og det er viktig at dette temaet tas opp i trygge omgivelser, uten forstyrrelser og uten familiemedlemmer (Sundhetsstyrelsen 2024). Å avdekke vold på et tidlig tidspunkt er viktig for å kunne iverksette tiltak og oppfølging av kvinnen og det nyfødte barnet. Dette er sentralt for å forebygge vold og hindre negativ utvikling eller eskalering, i henhold til Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028) «Trygghet for alle» (Justis- og beredskapsdepartementet, 2025). Fagmiljøene støtter at barselkvinnen blir spurt om vold på etterkontrollen og flere fra klinisk praksis har god erfaring med opplæringsprogrammet «Tidlig inn» og tjenestetilbudet «Alternativ til Vold».
Referanser
Agdestein, C., Vie, G. A., Baasland, I., Horn, J., & Mjolstad, B. P. (2025). Postpartum check-ups with general practitioners in Norway: a cross-sectional survey of attendance, content and patient satisfaction. BMC Prim Care, 26(1), 306.
Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (IS 2057). Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen
Helsedirektoratet. (2018). Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen/svangerskapsomsorgen-og-informasjon-til-gravide#gravide-skal-fa-kunnskapsbasert-informasjon-og-ha-innflytelse-pa-oppfolgingen-i-svangerskapet
Justis- og beredskapsdepartementet. (2025). Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028): «Trygghet for alle». Status sommer 2025. Oslo. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ny-sideopptrappingsplan-mot-vold-og-overgrep-mot-barn-og-vold-i-nare-relasjoner-20242028-trygghet-for-alle.-status-sommer-2025/id3114866/
Macdonald, C., MacGregor, B., Hillman, S., MacArthur, C., Bick, D., & Taylor, B. (2023). Qualitative systematic review of general practitioners' (GPs') views and experiences of providing postnatal care. BMJ Open, 13(4), e070005.
National Institute for Health and Care Excellence. (2021). Recommendations | Postnatal care | Guidance. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng194/chapter/Recommendations
Sex-og-samfunn. eMetodebok for seksuell helse. Sex og samfunn. fra https://emetodebok.no/kapittel/prevensjonsmidler/hormonfri-prevensjon-2/kobberspiral/
Socialstyrelsen. (2025). Graviditet, förlossning och tiden efter. Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/regler-och-riktlinjer/nationella-riktlinjer/nationella-riktlinjer-graviditet-forlossning-och-tiden-efter/
Sundhetsstyrelsen. (2024). Vold i nære relasjoner hos gravide, kommende og nye forældre (Fagligt grundlag for opsporing og indsatser. Danmark). D. Sundhetsstyrelsen. Hentet fra https://www.sst.dk/da/udgivelser/2024/Vold-i-naere-relationer-fagligt-grundlag
World Health Organization. (2022). WHO recommendations on maternal and newborn care for a positive postnatal experience. World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240045989