1. Svangerskapsomsorgen og informasjon til gravide
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no) skal helsepersonell sikre at kvinnen har forstått informasjonen som blir gitt. Gravide bør få kunnskapsbasert informasjon og få en reell mulighet å ta informerte valg og ha innflytelse på oppfølgingen i svangerskapet.
Fastlege og/eller jordmor skal sørge for at det er avsatt tilstrekkelig tid med kvalifisert tolk for kvinner med begrensede kunnskaper i norsk språk. Se Helsepersonells ansvar for god kommunikasjon via tolk.
Gravide kan finne informasjon her: Gravid (helsenorge.no)
Gravide har ulik kunnskap og livserfaring, og informasjonsbehovet er individuelt. I samtalen med kvinnen og hennes partner kartlegges behovet for informasjon. Informasjonen må være god nok til at den gravide har tilstrekkelig grunnlag for å medvirke og ta valg om egen helse. Slike samtaler tilrettelegges individuelt for å imøtekomme kvinner og familier med særlige behov.
Informasjon om helhetlig tilbud i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen
- svangerskapsomsorgen i kommunen ved jordmor og/eller lege
- fødsels- og/eller foreldreforberedende kurs
- valg av fødested; kvinneklinikk, fødeavdeling, fødestue og hjemmefødsel
- barseltid i sykehus og tilbud i kommunen, hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier
- etterkontroll hos jordmor eller lege
- tilbudet i helsestasjonen, om oppfølging i sped- og småbarnstid
Foreldre som får barn utenfor samliv får automatisk foreldreansvaret sammen
En ny regel i barneloven om felles foreldreansvar trer i kraft fra 1. januar 2020. For barn født før 2020 har mor foreldreansvaret alene dersom foreldrene ikke var gift eller bodde sammen ved barnets fødsel. Barnelovens utgangspunkt vil etter endringene være felles foreldreansvar, også for foreldre som ikke har vært gift eller bodd sammen. Mødre kan etter de nye reglene melde fra til Folkeregisteret innen ett år dersom de ønsker foreldreansvaret alene. Dersom faren likevel ønsker foreldreansvaret, kan han bringe saken inn for retten, som skal fatte en avgjørelse ut fra en vurdering av barnets beste. Far kan melde fra om at han ikke vil ha felles foreldreansvar innen den samme fristen.
Erklæring av farskap/medmorskap
Hvis barnets mor og far er gift med hverandre ved fødselen, registreres han automatisk som barnets far i folkeregisteret. Dersom mor ikke er gift med barnets far, vil farskapet vanligvis fastsettes ved at moren oppgir navnet på faren, som så erklærer farskapet. Helsedirektoratet anbefaler at farskap erklæres under svangerskapet når foreldrene ikke er gift for å trygge barnet best mulig, blant annet av hensyn til retten til arv. Erklæring skal gjøres skriftlig på fastsatt blankett utarbeidet av NAV. Far må møte personlig og vise legitimasjon. Dette kan gjøres i en svangerskapskonsultasjon, hos NAV, på skattekontor, hos en dommer, eller i forbindelse med fødselen.
Informasjon og skjema til utfylling
- Lovpålagt plikt for jordmødre og leger i helsepersonelloven § 35 (lovdata.no) om melding om fødsel
- Automatisk foreldreansvar for foreldre som får barn utenfor samliv Endringer i barnelov (regjeringen.no)
- Erklæring av farskap og medmorskap barnelova §§ 3 og 4 (lovdata.no)
- Fødselsmelding og farskapserklæring (helsenorge.no)
- Farskap og morskap (nav.no)
- Bestilling av skjema for erkjennelse av farskap: nav@granada.no
- Skjema for søknad om medmorskap (signform.no)
Undersøkelser har kartlagt gravides ønsker og behov [2] [3]. Disse kan sammenfattes slik: Gravide ønsker et ukomplisert svangerskap og fødsel, kontinuitet med samme helsepersonell og et helsepersonell med evne til å informere.
Delaktighet og medbestemmelse
Delaktighet og medbestemmelse er en pasientrettighet, nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no). Brukermedvirkning og samvalg forutsetter at helsepersonell utfører sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som er nedfelt i helsepersonelloven (lovdata.no).
For å oppfylle lovkravet om delaktighet og medbestemmelse er det viktig for helsepersonell i svangerskapsomsorgen å være lydhøre og ta hensyn til kvinnenes unike behov og gi informasjon om tilbudet i svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen [1][4][5][6]. Hensikten er å styrke autonomi og mestring av morsrollen.
Lokal tilrettelegging av tjenesten på en brukervennlig måte kan bidra til å gi gravide og partner/familie medbestemmelse. Gravide skal oppleve en samordnet tjeneste og få vite hvem som skal yte de aktuelle tjenestene i fødsels- og barselomsorgen i helseforetaket og i det lokale tilbudet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, inkludert psykisk helsetjeneste. Når fastlege, jordmor og helsestasjon ikke er tilgjengelig, skal gravide vite hvor de kan henvende seg for svangerskapsrelaterte forhold.
Gravide og familier med annen språk- eller kulturbakgrunn enn etnisk norsk
Det er et ledelsesansvar å sikre riktig og tilstrekkelig kompetanse i tjenestene i tråd med demografisk utvikling. Svangerskapsomsorgen må være kultursensitiv og legge til rette for familier med migrant- og innvandrerbakgrunn.
Tjenestene må tilrettelegges slik at samisk språk og kulturell bakgrunn ivaretas og at det ytes forsvarlige tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 fjerde ledd og lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold § 3-5.
Gravide har rett på informasjon om sin helsetilstand og om helsehjelpen som skal gis. Informasjonen skal være tilpasset individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 (lovdata.no) og § 3-5 (lovdata.no). I tråd med dette skal det sikres at kvinnen forstår informasjonen som blir gitt.
Kvalifisert tolk brukes ved behov. Ved bruk av tolk, vil det være behov for å utvide konsultasjonstiden. Se mer i veilederen Helsepersonell har ansvar for god kommunikasjon via tolk.
1. Antenatal care routine care for the healthy pregnant woman. Clinical Guideline. National Collaborating Centre for Women´s and Children´s Health. 2008. https://www.nice.org.uk/guidance/cg62/evidence/full-guideline-corrected-june-2008-196748317.
2. S Downe, K Finlayson, Ö Tuncalp, AM Gülmezoglu. What matters to women; a scoping review to identify the processes and outcome of antenatal care provision that are important to healthy pregnant women. BJOG. 2016. 123. 4. 529-39. 10.1111/1471-0528.13819.
3. IS Sjetne, O Holmboe. Brukererfaringer med fødsel- og barselomsorgen i 2016 (PasOpp-rapporter). Folkehelseinstituttet. PasOpp-rapport nr. 2017:519. ISSN (elektronisk) 1890-1565.. 2017. https://www.fhi.no/publ/2017/brukererfaringer-med-fodsels--og-barselomsorgen-i-2016-nasjonale-resultater/.
4. Anbefalinger for svangreomsorgen. København, Danmark: Sundhedsstyrelsen; 2013. https://www.sst.dk/da/sundhed-og-livsstil/graviditet-og-foedsel/anbefalinger-for-svangreomsorgen.
5. Mödrahälsovård, Sexuell och Reproduktiv Hälsa. SFOG. Interessegruppen för mödrahälsovård. Samordningsbarnmorskorna inom SBF i samarbete med Mödrahälsovårdspsykologernas förening. 2008/2016. Rapport nr 76. http://www.barnmorskeforbundet.se/wp-content/uploads/2016/12/Modrahalsovard-Sexuell-och-Reproduktiv-Halsa-2016-Rev.-Bla-Bok.pdf.
6. Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; IS-1179, 2005.
Sist faglig oppdatert: 09. desember 2019