Informasjon og samtale
Helsedirektoratet anbefaler å gi barselkvinnen individuelt tilpasset informasjon og plan for videre oppfølging, basert på graden av eventuell fødselsrift, hvor mye plagene påvirker henne og bekkenbunnsdysfunksjon. Dette bygger på pasientens rett til informasjon og medvirkning, slik det er hjemlet i pasient og brukerrettighetsloven §3-1 og 3-2 (lovdata.no). Innspill fra fagmiljø, praksisfeltet, bruker- og interesseorganisasjoner har understreket betydningen av tilpasset informasjon om fødselsrifter og at denne blir gjentatt, støttet av skriftlig informasjon og gjerne med partner til stede. Opplevelse av involvering bidrar til trygghet og fremmer både fysisk og psykisk restitusjon. Kunnskapsgrunnlaget til retningslinjene fra Socialstyrelsen (Socialstyrelsen, 2025) vurderte det vitenskapelige grunnlaget av å gi tilpasset informasjon som mangelfull og baserer tiltaket på erfaring understøttet av kvalitative studier.
Svangerskap og fødsel kan svekke bekkenbunnsmuskulaturen, og symptomer på bekkenbunnsdysfunksjon er derfor vanlige i barselperioden. Helsedirektoratet anbefaler styrketrening av bekkenbunnen for å forebygge og redusere slike plager. Ifølge Nasjonalt senter for bekkenbunnshelse opplever nær halvparten av kvinner urinlekkasje under graviditet og etter fødsel. Stressinkontinens (lekkasje ved økt buktrykk) er særlig vanlig rett etter fødsel (Bekkenbunnsportalen, 2025). Regelmessig bekkenbunnstrening etter fødselen kan redusere symptomer. Ved å tilby barselkvinnen veiledning i riktig teknikk før hjemreise fra sykehuset, ved hjemmebesøk av jordmor og ved andre møter med helsepersonell i barselperioden kan en sikre riktig teknikk. Se anbefaling om fysisk aktivitet etter fødsel for forslag til treningsopplegg. Dersom urinlekkasje vedvarer etter 2-4 uker med daglig trening kan det være behov for veiledning fra fysioterapeut eller annet autorisert helsepersonell med kompetanse på bekkenbunnstrening. Det kliniske fagmiljøet rapporterer god effekt av slik trening ved både urin- og avføringslekkasje, men understreker viktigheten av korrekt utførelse. Ved manglende effekt anbefales utredning hos lege, i tråd med Socialstyrelsens anbefalinger (Socialstyrelsen, 2025). Selv om evidensen for bekkenbunnstrening etter fødsel er begrenset, peker retningslinjer fra WHO (World Health Organization, 2022), NICE (NICE, 2021) og Socialstyrelsen (Socialstyrelsen, 2025) på mulige fordeler. De understreker samtidig behovet for mer forskning på området (NICE, 2021).
Inspisering av fødselsrift og inngrep i underliv
Helsedirektoratet anbefaler inspeksjon av fødselsrifter og underliv før utreise fra barsel, ved hjemmebesøk og etterkontroll. Målet er å vurdere smerte, sårtilheling og oppdage komplikasjoner som bekkenbunnsdysfunksjon. Dette kan redusere behovet for ekstra kontroller de første ukene. Anbefalingen er i tråd med Socialstyrelsens anbefaling (Socialstyrelsen, 2025). En rapport fra Nasjonalt kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdom viste at 6 av 10 kvinner i Norge har plager fra underlivet de første 8 månedene etter fødsel. Rapporten viste også at plagene i for liten grad ble identifisert, at kvinner ventet lenge før de fikk hjelp (Universitetssykehuset Nord-Norge, 2022). Selv om evidensen for effekt av inspeksjon av fødselsrift er begrenset (Socialstyrelsen, 2025), viser klinisk erfaring, tilbakemelding fra fagmiljø og brukerorganisasjoner at tiltaket har medisinsk verdi og styrker kvinnens trygghet. Inspeksjonen av fødselsrifter og underliv gjøres ved indikasjon av jordmor eller lege (NICE, 2021).
Smerter i underlivet og smertelindring
Helsedirektoratet anbefaler individuell tilnærming til smertelindring for kvinner med smerter i underlivet etter fødsel, uavhengig av riftens omfang, og er i tråd med Socialstyrelsens anbefaling (Socialstyrelsen, 2025).
En nyere norsk studie viser at kvinner med fødselsrift grad 2 kan oppleve like mye smerter som ved mer alvorlige rifter, og at også kvinner uten fødselsrifter eller små fødselsrifter kan ha betydelige plager i underlivet etter fødsel (Rislokken, Dalevoll Macedo, Bo, Ellstrom Engh, & Siafarikas, 2024). Dette er også fremhevet av brukerorganisasjoner som er i kontakt med barselkvinner.
Smerter i perineum etter vaginal fødsel er et vanlig problem for kvinner. Disse smertene kan variere i intensitet og årsak, avhengig av faktorer som type rift, inngrep under fødselen, forløsningsmetode og fødselsopplevelse (NICE, 2021). Andre plager som for eksempel hemorroider kan også bidra til smerter i underlivet. Smerter, rifter og episiotomi kan påvirke vannlating, avføring, seksualliv og livskvalitet, og langvarige smerter kan ha innvirkning på tilknytning til barnet og samlivet med partner (Metodebok Legeforeningen, 2025; Socialstyrelsen, 2025). Det er derfor viktig å være oppmerksom på og følge opp slike plager tidlig.
Rift grad 3 eller 4
Perinealrift grad 3 og 4 er alvorlige skader som oppstår under fødsel og involverer skade i muskulaturen rundt endetarmsåpningen og i noen tilfeller endetarmsåpningen. Disse skadene kan føre til betydelige helseproblemer, inkludert anal inkontinens, smerter og problemer med vannlatning og avføring. Derfor er grundig oppfølging viktig for å sikre riktig helbredelse og redusere risiko for langvarige komplikasjoner. Nasjonale kvalitetsindikatorer viser at for 2023 ble store fødselsrifter rapportert hos 1,8 prosent av alle kvinner som fødte vaginalt. Forekomsten har vist en jevn nedgang siden 2009 og har vært stabil de siste årene, med lite variasjoner mellom helseregionene. Blant førstegangsfødende som fødte vaginalt samme år, var andelen med store rifter 3,1 prosent. Dersom fødselen ble assistert med sugekopp eller tang, økte andelen til 4,8 prosent (Helsedirektoratet, 2025).
Det kan være psykisk belastende å få en fødselsrift grad 3 eller 4, med innvirkning på blant annet livskvalitet og selvfølelse (Socialstyrelsen, 2025). Innspill fra brukerorganisasjoner bekrefter at fødselsskader kan være psykisk belastende. Det er derfor viktig å tilby psykisk støtte og rådgivning for å hjelpe kvinner med å håndtere de emosjonelle og psykiske belastningene som kan følge med alvorlige perineale rifter.
Kunnskapsgrunnlaget for effekten av bekkenbunnstrening for kvinner med perinealskade grad 3 og 4 er uklar. En paraplyoversikt av 9 Cochrane oversikter, som inkluderer 127 studier, konkluderer blant annet med at bekkenbunnstrening etter fødsel sannsynligvis reduserer symptomene og alvorlighetsgraden av urininkontinens, men det er begrensninger i forskningen da den blant annet ikke ser utelukkende på de største riftene (Sananes et al., 2023).
For å sikre riktig teknikk av bekkenbunnstrening er det viktig at kvinner med perinealrift grad 3 og 4 henvises til fysioterapeut. Ifølge det kliniske fagmiljøet er det ulik praksis i Norge for når kvinnen henvises til kontroll for perinealriften, med en variasjon fra 6-9 måneder og de fleste 9-12 måneder. Noen vurderer også kontroll etter to uker. På bakgrunn av klinisk fagmiljø og ekstern arbeidsgruppe har Helsedirektoratet landet på å anbefale kontroll etter 6-12 måneder.
Kvinner som er deinfibulert i fødsel
Kjønnslemlestelse er ulovlig i Norge (Straffeloven §§ 5, 196, 284, 285 (lovdata.no)). Helsepersonell har en sentral rolle i å bidra til forebygging av kjønnslemlestelse, både hos kvinnen som har født, og eventuelt jentebarn som er født av foreldre med bakgrunn i land der kjønnslemlestelse praktiseres.
Helsedirektoratet anbefaler at kvinner som er deinfibulert under fødsel følges opp som andre barselkvinner, med ekstra støtte i form av informasjon og psykisk støtte tilpasset deres behov, noe som er i tråd med WHO (World Health Organization, 2025) og Socialstyrelsen (Socialstyrelsen, 2024, 2025).
Kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse som barn har mer sannsynlighet for å oppleve psykiske symptomer og plager som følge av traumatiske erfaringer knyttet til inngrepet, enn kvinner som ikke har opplevd det (World Health Organization, 2025). For noen kvinner og menn kan det også være belastende og stigmatiserende å bli assosiert med skadelige tradisjonelle praksiser fra hjemlandet, spesielt hvis de har tatt avstand fra disse etter å ha bodd i Norge. Det er derfor viktig å håndtere denne tematikken på en kultursensitiv og respektfull måte. Se også anbefaling i helsestasjonsretningslinjen.
Referanser
Bekkenbunnsportalen. Nasjonalt kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunnsdysfunksjon. helsekompetanse.no. fra https://nekib.helsekompetanse.no/
Helsedirektoratet. Forekomst av fødselsrifter.Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 30.09.2025, fra https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/fodsel-og-abort/forekomst-av-f%C3%B8dselsrifter
Metodebok Legeforeningen, K. L. e. a. (2025). Perinealskade og anal sfinkterskade ved fødsel. Legeforeningen. Hentet fra https://metodebok.no/index.php?action=topic&item=qqnzK4BK
NICE, N. I. f. H. a. C. E. (2021). Recommendations | Pelvic floor dysfunction: prevention and non-surgical management. N. I. f. H. a. C. E. (NICE). Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng210/chapter/Recommendations#during-and-after-pregnancy
Rislokken, J., Dalevoll Macedo, M., Bo, K., Ellstrom Engh, M., & Siafarikas, F. (2024). The severity of second-degree perineal tears and perineal pain during three months postpartum: A prospective cohort study. Midwifery, 131, 103930.
Sananes, J., Pire, S., Feki, A., Boulvain, M., & Faltin, D. L. (2023). Antenatal, intrapartum and postpartum interventions for preventing postpartum urinary and faecal incontinence: An umbrella overview of Cochrane systematic reviews. Journal of Clinical Medicine, 12(18), Article e6037. DOI: 10.3390/jcm12186037
Socialstyrelsen. (2024). Kvinnlig könsstympning – Ett stöd för hälso- och sjukvårdens arbete (2024-4-9031). Stockholm: Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/contentassets/c610101f91ad4bd4a1deb3634394543f/2024-4-9031.pdf
Socialstyrelsen. (2025). Graviditet, förlossning och tiden efter. Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/regler-och-riktlinjer/nationella-riktlinjer/nationella-riktlinjer-graviditet-forlossning-och-tiden-efter/
Universitetssykehuset Nord-Norge. (2022). Forskningsprosjekter - Hvorfor vente et år på å starte utredning og behandling av kvinner med bekkenbunnsdysfunksjoner etter fødsel? ihelse.net. Hentet fra https://forskningsprosjekter.ihelse.net/prosjekt/HNI0015-19?utm_source=sdrn%3Avg%3Aarticle%3Aveaj74
World Health Organization. (2022). WHO recommendations on maternal and newborn care for a positive postnatal experience. World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240045989
World Health Organization. (2025). WHO guideline on the prevention of female genital mutilation and clinical management of complications. Geneva: W. H. Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240107281