Resultater
I 2021 oppsto det store fødselsrifter i 1,6 prosent av alle vaginale fødsler.
Helse Sør-Øst RHF har hatt den laveste andelen fødselsrifter i årene 2013 - 2021, og hadde i 2021 en andel på 1,4 prosent. Helse Midt-Norge RHF hadde den høyeste andelen på 1,9 prosent, mens Helse Vest RHF og Helse Nord RHF hadde en andel på 1,7.
Hos førstegangsfødende som fødte vaginalt i 2021 oppsto det store fødselsrifter hos 2,6 prosent av de fødende. Dette er det laveste nivået i perioden vi viser data for (2009-2021).
Hos førstegangsfødende som ble forløst instrumentelt i 2021 oppsto det store fødselsrifter hos 4,4 prosent.
Forbehold ved tolkning
Tallene må tolkes med forsiktighet. Det er ikke utelukkende slik at sykehus med en høy andel fødselsrifter er et sykehus med dårlig kvalitet på fødselsomsorgen.
Observerte forskjeller mellom sykehusene kan skyldes mange forhold. Et problem er at tallmaterialet er lite. Et par fødsler hvor det har oppstått store fødselsrifter kan gi store utslag ved enheter med få fødsler.
Variasjoner mellom fødeinstitusjonene skyldes til dels forskjeller i bruk av tang/vakuum versus keisersnitt, samt ulik diagnosesetting og rapportering. Noen av forskjellene må trolig tilskrives reell variasjon av denne fødselskomplikasjonen.
Sentraliseringen av gravide med forventet risiko i forbindelse med fødsel kan også forklare viktige forskjeller. Sentralisering innebærer at gravide med høyere risiko ved fødsel henvises til fødeinstitusjoner med spesialkompetanse innen fødselshjelp, noe som vil medføre større risiko også for komplikasjoner som fødselsrift.
Større fødeavdelinger og kvinneklinikker kan ha en høyere andel fødselsrifter hos fødende sammenliknet med små fødeenheter. Statistisk sett er det ikke mulig å måle denne skjevfordelingen av risiko nøyaktig og det er derfor vanskelig å justere for denne type forhold.
Om indikatoren
Skade av mellomkjøttet (perineum) er vanligvis ukomplisert i forbindelse med fødselen. Sfinkterskade (skade av endetarmens lukkemuskel) som er en mer alvorlig komplikasjon knyttet til vaginale fødsler. Klinisk erkjente sfinkterskader repareres umiddelbart etter en fødsel. I Norge skjer dette i om lag 2 prosent av alle fødsler (MFR 2015) hvor anal inkontinens etter slike operasjoner kan forekomme hos mellom 25 og 60 prosent av pasientene. Symptomer i form av inkontinens for luft er det vanligste, men opptil 26 prosent rapporterer fekal urgency (plutselig sterk avføringstrang).
Helsetilsynet gjorde i 2004 landsomfattende tilsyn med 26 fødselsinstitusjoner i Norge (1). En hovedkonklusjon i rapporten var at det skjer for mange sfinkterskader i Norge og at behandlingen ikke alltid var i samsvar med forsvarlig praksis.
På bakgrunn av rapporten utarbeidet «Nasjonalt råd for fødselsomsorg» og Helsedirektoratet i 2006 en nasjonal handlingsplan (2). Planen omfattet målrettede tiltak for å redusere antall skader, bedre primærbehandlingen og oppfølgingen av pasienter med sfinkterskader. Som en del av handlingsplanen ble det gjennomført en intervensjonsstudie. Studien viste at forekomsten av sfinkterskader ved fem norske fødeavdelinger ble redusert fra 4,0 prosent til 1,2 prosent.
Indikatoren er delt i 3 kategorier: hos alle som føder vaginalt, hos alle førstegangsfødende ettersom de har en større risiko for sfinkterskade enn flergangsfødende, og hos alle førstegangsfødende som blir forløst ved hjelp av sugekopp eller tang, ettersom dette er forbundet med høyere risiko for sfinkterskade.
-
Oppsummering av landsomfattende tilsyn med fødeinstitusjoner https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/rapport-fra-helsetilsynet/rapport-helsetilsynet-2004/oppsummering-landsomfattende-foedeinstitusjoner-2004/
- Nasjonal handlingsplan. Sfinkterskader ved fødsel bør reduseres i Norge. 2006,