Resultater
I 2024 var forekomsten av store fødselsrifter blant alle vaginalt fødende på 1,6 prosent. Det har vært en jevn nedgang i andelen siden 2009, og det er lite variasjon mellom helseregionene.
Blant førstegangsfødende som fødte vaginalt var andelen store fødselsrifter på 2,7 prosent, mens blant førstegangsfødende som ble forløst med sugekopp eller tang var andelen på 4,9 prosent.
Forbehold ved tolkning
Innføring av nytt pasientjournalsystem ved helseforetakene i Helse Midt-Norge i perioden november 2022 til november 2024 har ført til redusert kvalitet på innrapporterte data til Medisinsk fødselsregister (MFR), som er datakilde til denne indikatoren. Tallene for perioden 2022-2024 for Helse Midt-Norge RHF og landet kan være påvirket av dette.
Tallene må tolkes med forsiktighet. Det er ikke slik at sykehus med en høy andel fødselsrifter utelukkende er et sykehus med dårlig kvalitet på fødselsomsorgen.
Observerte forskjeller mellom sykehusene kan skyldes mange forhold. Tallmaterialet for denne indikatoren er lite, noe som betyr at et par fødsler hvor det har oppstått store fødselsrifter kan gi store utslag i resultatene dersom sykehuset har få fødsler totalt.
Variasjoner mellom fødeinstitusjonene skyldes til dels forskjeller i bruk av tang/vakuum versus keisersnitt, samt ulik diagnosesetting og innrapportering av data. Noen av forskjellene må trolig tilskrives reell variasjon av denne fødselskomplikasjonen.
Seleksjon av gravide med forventet risiko i forbindelse med fødsel kan også forklare viktige forskjeller. Seleksjon innebærer at gravide med høyere risiko ved fødsel henvises til fødeinstitusjoner med spesialkompetanse innen fødselshjelp, noe som vil medføre større risiko også for komplikasjoner som fødselsrifter.
Større fødeavdelinger og kvinneklinikker kan ha en høyere andel fødselsrifter hos fødende sammenliknet med små fødeenheter. Statistisk sett er det ikke mulig å måle denne skjevfordelingen av risiko nøyaktig, og det er derfor vanskelig å justere for denne type forhold.
Om indikatoren
Skade av mellomkjøttet (perineum) er vanligvis ukomplisert i forbindelse med fødselen. Sfinkterskade (skade av endetarmens lukkemuskel) er en mer alvorlig komplikasjon knyttet til vaginale fødsler. Klinisk erkjente sfinkterskader repareres umiddelbart etter en fødsel. I Norge skjer dette i om lag 2 prosent av alle fødsler (MFR 2015) hvor anal inkontinens etter slike operasjoner kan forekomme hos mellom 25 og 60 prosent av pasientene. Symptomer i form av inkontinens for luft er det vanligste, men opptil 26 prosent rapporterer fekal urgency (plutselig sterk avføringstrang).
Helsetilsynet gjorde i 2004 tilsyn med 26 fødselsinstitusjoner i Norge (1). Hovedkonklusjonen i rapporten var at det skjer for mange sfinkterskader i Norge og at behandlingen ikke alltid var i samsvar med forsvarlig praksis.
På bakgrunn av rapporten utarbeidet «Nasjonalt råd for fødselsomsorg» og Helsedirektoratet i 2006 en nasjonal handlingsplan (2). Planen omfattet målrettede tiltak for å redusere antall skader, bedre primærbehandlingen og oppfølgingen av pasienter med sfinkterskader. Som en del av handlingsplanen ble det gjennomført en intervensjonsstudie. Studien viste at forekomsten av sfinkterskader ved fem norske fødeavdelinger ble redusert fra 4,0 prosent til 1,2 prosent.
Indikatoren har flere måltall: store fødselsrifter hos alle som føder vaginalt, hos førstegangsfødende som føder vaginalt, og hos førstegangsfødende som blir forløst ved hjelp av sugekopp eller tang.
-
Oppsummering av landsomfattende tilsyn med fødeinstitusjoner https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/rapport-fra-helsetilsynet/rapport-helsetilsynet-2004/oppsummering-landsomfattende-foedeinstitusjoner-2004/
- Nasjonal handlingsplan. Sfinkterskader ved fødsel bør reduseres i Norge. 2006,
