Identifisere sårbar livssituasjon
Familier i sårbare livssituasjoner står overfor utfordringer som kan påvirke deres daglige liv, helse og velvære. Psykiske helseproblemer, risikofylt rusmiddelbruk, vold, barselkvinner med lite nettverk, kort botid i Norge og sosioøkonomiske faktorer er utfordringer som kan føre til stress, konflikt og helseproblemer, som igjen påvirker både voksne og barn i familien (Helsedirektoratet, 2019; National Institute for Health and Care Excellence, 2021).
Noen familier vil være i en situasjon der risikofaktorene overlapper hverandre (risiko-opphopning) og akkumulering av risiko øker sannsynligheten for et negativt utfall etter hvert som barnet vokser opp. Helsedirektoratet anbefaler derfor tidlig identifisering, intervensjon og støtte for å hjelpe familier med å forebygge og forhindre at deres livssituasjon forverres (Helsedirektoratet, 2018). Det er bred støtte i fagmiljøet og ekstern referansegruppe for å komme tidlig inn med å identifisere og følge opp sårbare og utsatte familier.
Risikofaktorer for barnet defineres som egenskaper eller eksponering øker sannsynligheten for negativ utvikling som sykdom, skade eller mangelfull mestring. Det kan være biologiske forhold knyttet til svangerskap (f.eks. dårlig ernæring eller rusbruk), eller miljøfaktorer som fattigdom, lav utdanning hos foreldre, familiekonflikter, omsorgssvikt, vold og overgrep (Helsedirektoratet, 2018), samt psykiske helseutfordringer hos foreldrene (Helsedirektoratet, 2023).
En utsatt livssituasjon innebærer risikofaktorer for barnet, kvinnen og/eller familien, som kan være kjent fra svangerskapsoppfølgingen eller oppstå etter fødsel. Når risiko ikke er kjent fra svangerskapet, kan helsepersonells kunnskap og kompetanse være avgjørende for å identifisere barn og familier i en utsatt livssituasjon. Anbefalingen om at helsepersonell aktivt bruker kunnskap og kompetanse kan bidra til å identifisere barn og familier som lever i en utsatt livssituasjon (Helsedirektoratet, 2019). Dette innebærer å være oppmerksom på tegn, signaler og forhold som kan gi grunn til bekymring, samt å ha innsikt i både risiko- og beskyttelsesfaktorer (Helsedirektoratet, 2019). Beskyttelsesfaktorer innebærer enhver faktor - individuell, relasjonell eller miljømessig - som bidrar til å fremme en positiv utvikling for barn og unge (Helsedirektoratet, 2018). Kunnskap om risiko og beskyttelse vil være nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Det er også nødvendig med kunnskap om tegn og signaler som indikerer at barn har det vanskelig eller er i risiko (Helsedirektoratet, 2018).
Psykiske helseproblemer og rusmiddelbruk hos mor eller partner/medforelder kan ha en betydelig innvirkning på barselkvinnens livskvalitet og funksjonsevne, og påvirke det nyfødte barnet og familien. Tidlig identifisering og intervensjon anbefales og kan være avgjørende for å sikre nødvendig støtte og kan bidra til bedre helseutfall for både mor og barn (Justis- og beredskapsdepartementet, 2025; Meld. St. 9 (2023-2024)), og er i tråd med anbefalinger i retningslinjene fra NICE og WHO (National Institute for Health and Care Excellence, 2014; World Health Organization, 2022).
Vold, enten fysisk, psykisk eller seksuell, kan ha alvorlige konsekvenser for barselkvinnen og det nyfødte barnets helse og trivsel. Det anbefales å ha økt fokus på forebygging, tidlig identifisering av sårbarhets- og risikofaktorer og støtte ved avdekking av vold i barseltiden for å redusere voldens omfang og konsekvenser, i henhold til Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028)(Justis- og beredskapsdepartementet, 2025), noe som også er i tråd med NICE, Socialstyrelsen og Sundhetsstyrelsen (National Institute for Health and Care Excellence, 2014; Socialstyrelsen, 2025; Sundhetsstyrelsen, 2024).
Kvinner med kort botid i Norge kan møte utfordringer knyttet til språk, integrering og tilgang til helsetjenester. I tillegg kan de også ha større risiko for komplikasjoner, og kan ha behov for tettere oppfølging også under barseltiden (Helsedirektoratet, 2024). Anbefalinger som tar hensyn til deres spesifikke behov kan bidra til bedre integrering og helseutfall (National Institute for Health and Care Excellence, 2018).
Sosioøkonomiske utfordringer, som lav inntekt og utdanning, kan påvirke helsen negativt. Tiltak som adresserer disse utfordringene kan bidra til å redusere helseforskjeller og forbedre livskvaliteten for de mest utsatte gruppene (National Institute for Health and Care Excellence, 2018).
Utvidet oppfølging
Foreldre har rett til informasjon og medvirkning (Helsedirektoratet, 2014), og dialog kan bidra til tillit og samarbeid. Samtalemetoder og kompetanse i å snakke om vanskelige tema kan skape trygghet, slik at helsepersonell er rustet til å ta disse samtalene (Helsedirektoratet, 2019), og at foreldre får tillit til at helsepersonells motivasjon er å hjelpe familiene, i samarbeid med foreldrene.
Helsepersonelloven § 40 (lovdata.no) og pasientjournalforskriften (lovdata.no) fastsetter at pasientjournalen skal inneholde opplysninger som er relevante og nødvendige for å yte helsehjelp. Dette inkluderer informasjon som er essensiell for å oppfylle helsepersonells meldeplikt og opplysningsplikt. Det er derfor viktig at virksomheten har rutiner som ivaretar dette. Disse rutinene bidrar til å opprettholde en høy standard for pasientomsorg og sikrer at all nødvendig informasjon blir korrekt registrert og tilgjengelig for helsepersonell.
Henvisning til videre oppfølging og samarbeid
Det anbefales at virksomhetens rutiner omhandler informasjonsoverføring og samarbeid mellom tjenestene for å sikre videre oppfølging og kontinuitet. Kontinuitet er særlig viktig for sårbare familier, da det bidrar til å bygge tillit mellom helsepersonell og familien (World Health Organization, 2022), men mangelfull samhandling mellom tjenestene er en utfordring (Meld. St. 9 (2023-2024); NOU 2023:5, 2023). Når samme helsepersonell følger familien over tid, kan de lettere tilpasse omsorgen til familiens spesifikke behov og oppdage utfordringer tidligere. Iverksetting av tiltak som sikrer god oppfølging og støtte til foreldre kan bidra til å forebygge vold mot barn (Justis- og beredskapsdepartementet, 2025).
Rutiner for samarbeid rundt oppfølging av risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn er beskrevet i veilederen Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak, og veilederen Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen (regjeringen.no) viser en samlet oversikt over rettsreglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen.
Forskningsgrunnlag
Anbefalingen er delvis videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen “Nytt liv og trygg barseltid for familien”, men er oppdatert etter dagens kunnskap og kliniske praksis. Kunnskapsgrunnlaget i denne anbefalingen bygger på relevante anbefalinger fra Sveriges barselretningslinje (Socialstyrelsen), WHO og NICE, samt nyere oversiktsstudier innhentet fra fagmiljø som kjenner forskningen på fagfeltet.
Referanser
Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (IS 2057). Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen/
Helsedirektoratet. (2018). Kunnskapsgrunnlag - Metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kunnskapsgrunnlag-metoder-for-tidlig-identifisering-av-risiko-hos-barn-og-unge/
Helsedirektoratet. (2019). Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge
Helsedirektoratet. (2023). Nasjonal veileder for psykisk helsearbeid barn og unge. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helsearbeid-barn-og-unge
Helsedirektoratet. (2024). Nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen. Helsedirektoratet. Hentet fra Helsedirektoratet
Justis- og beredskapsdepartementet. (2025). Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028): «Trygghet for alle». Status sommer 2025. Oslo. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ny-sideopptrappingsplan-mot-vold-og-overgrep-mot-barn-og-vold-i-nare-relasjoner-20242028-trygghet-for-alle.-status-sommer-2025/id3114866/
Meld. St. 9 (2023-2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/4e5d9e6c63d24cd7bdab5d8c58d8adc4/no/pdfs/stm202320240009000dddpdfs.pdf
National Institute for Health and Care Excellence. (2014). Antenatal and postnatal mental health: clinical management and service guidance. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg192
National Institute for Health and Care Excellence. (2018). Pregnancy and complex social factors: a model for service provision for pregnant women with complex social factors
Clinical guideline. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg110
National Institute for Health and Care Excellence. (2021). Recommendations | Postnatal care | Guidance. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng194/chapter/Recommendations
NOU 2023:5. (2023). Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydning av kjønn for helse. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/7e517da84ba045848eb57d4e3d89acc3/no/pdfs/nou202320230005000dddpdfs.pdf
Socialstyrelsen. (2025). Graviditet, förlossning och tiden efter. Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/regler-och-riktlinjer/nationella-riktlinjer/nationella-riktlinjer-graviditet-forlossning-och-tiden-efter/
Sundhetsstyrelsen. (2024). Vold i nære relasjoner hos gravide, kommende og nye forældre (Fagligt grundlag for opsporing og indsatser. Danmark). D. Sundhetsstyrelsen. Hentet fra https://www.sst.dk/da/udgivelser/2024/Vold-i-naere-relationer-fagligt-grundlag
World Health Organization. (2022). WHO recommendations on maternal and newborn care for a positive postnatal experience. World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240045989