Barn som ikke møter: Helsestasjonen bør ha rutiner for å følge opp foreldre og barn som ikke møter til konsultasjoner
Helsestasjonen bør ha rutiner for å følge opp foreldre og barn som
- uteblir fra avtalte helsekonsultasjoner
- avbestiller eller endrer avtalte timer gjentatte ganger
Helsestasjonen bør også ha rutiner for å sikre oppdatert oversikt over barn under skolealder som bor i kommunen.
Hvordan få oppdatert oversikt over barn under skolealder som bor i kommunen
Sjekk regelmessig EPJ opp mot Folkeregisteret. Dette kan gjøres gjennom Norsk Helsenett (NHN).
Eksempler på tiltak for å sikre barnets rett til helsekonsultasjoner:
- sende eget innkallingsbrev med en tydeliggjøring av helsestasjonens og skolehelsetjenestens rolle og ansvar
- bruke SMS for å minne foreldrene på timeavtaler
Eksempler på oppfølgingstiltak når barnet ikke møter:
- sjekke at adresse i folkeregistret er riktig
- ringe foreldrene
- vurdere å gjennomføre hjemmebesøk
- drøfte saken med kollega, tverrfaglig team eller nærmeste leder
Relevante og nødvendige opplysninger om oppfølgingstiltak skal dokumenteres i barnets journal, jf. journalforskriften § 8.[31] Bruk av fastlege til helsekonsultasjoner må alltid dokumenteres i journalen, se anbefalingen Fastlegen.
Bekymringsmelding som konsekvens av ikke å møte
Når barn ikke møter til helsekonsultasjoner kan helsepersonell bli bekymret for om barnet utsettes for omsorgssvikt. I slike tilfeller må helsepersonellet på helsestasjonen vurdere om vilkårene for opplysningsplikt til barnevernet er oppfylt. Se kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt.
Meldeplikt til folkeregisteret
Helsestasjonen skal, uavhengig av taushetsplikten, melde fra til folkeregisteret dersom de får informasjon som tilsier at en familie ikke bor på den adressen de har oppgitt til folkeregisteret, jf. folkeregisterloven § 7-1 (lovdata.no). Dette gjøres via skjema på Skatteetatens nettsider.
Selv om meldeplikten til folkeregistrert gjelder uavhengig av taushetsplikten, skal ikke helsestasjonen ut mer informasjon enn det som vil være nødvendig for at folkeregisteret skal kunne undersøke familiens adresse. Helsestasjonen må utvise forsiktighet i hvor mye som skrives inn i Skatteetatens skjema, slik at det ikke skrives om flere forhold som er omfattet av taushetsplikten enn det som er nødvendig. For eksempel vil det være tilstrekkelig å si at man har fått brev/innkallinger i retur fra adressen familien står oppgitt med, eller at man har oppsøkt familien for et hjemmebesøk og funnet ut/fått beskjed om at de ikke lenger bor på adressen.
Innholdet i anbefalingen bygger på lov og konsensus i arbeidsgruppa.
Årsakene til at noen barn ikke kommer til oppsatte konsultasjoner er sammensatte. Mange av forklaringene er knyttet til at de har glemt timen, er syke, har logistikkutfordringer og at de har flyttet uten å melde ifra om det til helsestasjon (Helsedirektoratets rapport Manglende oppmøte på helsestasjon IS-2928).
Det er en fare for at noen barn ikke får et helsestasjonstilbud om helsestasjonen ikke er kjent med at de er folkeregistrert i kommunen. (Helsedirektoratet Rapport IS-2928). Norsk helsenett har en kopi av Folkeregisteret, Personregisteret (PREG)/ Persontjenesten, som inneholder relevant folkeregisterinformasjon om alle personer i landet. Personregisteret/persontjenesten er tilgjengelig for virksomheter som er medlemmer i Helsenettet, herunder helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Personregisteret/persontjenesten mottar daglige oppdateringer fra Folkeregisteret og tjenesten gis tilgang til søk og oppslag.
Barn har rett til helsekontroll og foreldre plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1.[9] Tjenestene skal arbeide for at barna får oppfylt sin rett til helsekontroll.
Selv om barn har rett til helsekontroll, og foreldre har plikt til å medvirke, er alle konsultasjoner i helsestasjonsprogrammet og eventuelle ekstrakonsultasjoner basert på frivillighet. Utover å fatte enkeltvedtak som pålegger foreldrene å medvirke til at barnet/ungdommen får helsekonsultasjon, kan ikke helsestasjonstjenesten tvinge barnet/ungdommen/foreldrene til å komme. For mer informasjon, se rundskriv om pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1 Barns rett til helsekontroll.
9. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). LOV-1999-07-02-63. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
31. Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften). FOR-2019-03-01-168. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/forskrift/2019-03-01-168. https://lovdata.no/forskrift/2019-03-01-168.
14. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64.
Sist faglig oppdatert: 18. januar 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Barn som ikke møter: Helsestasjonen bør ha rutiner for å følge opp foreldre og barn som ikke møter til konsultasjoner [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 18. januar 2023, lest 05. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-05-ar/barn-som-ikke-moter-helsestasjonen-bor-ha-rutiner-for-a-folge-opp-foreldre-og-barn-som-ikke-moter-til-konsultasjoner