Sårbare personer kan være i risikosonen for å bli rekruttert inn i menneskehandel. Menneskehandel kan være utnytting av andre til prostitusjon eller andre seksuelle ytelser, tvangsarbeid, tvangstjenester, tigging, krigstjeneste i fremmed land eller fjerning av en persons organer (se straffeloven § 257 Menneskehandel).
Ved vurdering av om handlingen skal anses som grov menneskehandel, skal det særlig legges vekt på om den som ble utsatt for handlingen var under 18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang og om handlingen har medført betydelig utbytte (se straffeloven § 258 Grov menneskehandel).
Det er viktig at helsesektoren samarbeider med andre sektorer for å forebygge og identifisere mulige ofre for menneskehandel.
Identifisering av mulige ofre for menneskehandel
I Norge har ingen etat, organisasjon eller kommisjon eneansvar eller hovedansvar for identifisering av mulige ofre for menneskehandel. I prinsippet har alle, for eksempel helsepersonell, som får en bekymring om at en person kan være i en menneskehandelssituasjon et ansvar for å identifisere personen som et mulig offer og sette vedkommende i kontakt med ansvarlige myndigheter og hjelpetiltak. En person kan identifisere seg selv som et mulig offer for menneskehandel.
Alle som identifiseres som et mulig offer for menneskehandel skal behandles som et offer for menneskehandel (med de rettigheter og plikter dette innebærer), inntil eventuelt det motsatte er bevist. Mindreårige er alltid i en sårbar situasjon, og utnytting av personer under 18 år til handlinger som går inn under straffeloven § 257, er derfor å anse som menneskehandel, uavhengig av om vold, trusler eller annen utilbørlig atferd er brukt.
Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) er et av tiltakene i myndighetenes arbeid mot menneskehandel, med en overordnet funksjon å være pådriver for tverretatlig samarbeid. KOM har blant annet ansvar for kompetanseutvikling og informasjonsvirksomhet om menneskehandel. Rapporter og identifiseringsverktøy fra KOM er tilgjengelige på politiet.no/menneskehandel. Her kan du også lese mer om menneskehandel, politiets arbeid og hjelpetiltak for de som kan være utsatt for slik utnytting.
Rett til bistand og beskyttelse
Utlendingsdirektoratet kan innvilge en refleksjonsperiode for antatte ofre for menneskehandel. Det er en seks måneders oppholdstillatelse. Personer som har fått innvilget en refleksjonsperiode, kalles reflektanter. Disse har blant annet rett til helsehjelp. Retten til å stå på fastlegeliste følger status på tildeling av identifikasjonsnummer som D-nummer eller fødselsnummer. Det er likevel viktig at disse tilbys helsehjelp uavhengig av status på tildeling av et identifikasjonsnummer.