Virksomheter som tilbyr føde- og barselomsorg bør ha rutiner for veiing og måling av det nyfødte barnet, som inkluderer kriterier for ekstra oppfølging og tiltak ved behov

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Ekstern høring:

Høringsfrist 26. februar 2026. Mer informasjon på høringssiden.

Rutinene for veiing og måling bør inkludere

tidspunkt for målinger og hvordan helsepersonell kan følge opp vektutvikling hos friske nyfødte født til termin
kriterier for når det er behov for ekstra oppfølging og tiltak
tiltak ved utilfredsstillende vektutvikling eller ved bekymring fra helsepersonell, foreldre, eller pårørende
videre oppfølging ved utskrivelse fra føde- og barselavdelingen

Helsepersonell bør følge barnets vekt- og vekstutvikling hos friske nyfødte ved å

måle barnets hodeomkrets, lengde og vekt ved fødselen, etter at mor og barn har hatt uforstyrret hud mot hud-kontakt i minst 60 minutter, og den første ammingen har funnet sted
veie barnet i løpet av 2.–3. levedøgn
vurdere behovet for ekstra vektkontroll etter 2.–3. levedøgn ut ifra barnets allmenntilstand og vektutvikling
følge videre vektutvikling fra 7.–10. levedøgn, i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom

Ved vekttap ≥ 10 % bør situasjonen vurderes av lege og hjemreise fra føde- og barselavdelingen bør eventuelt utsettes. Dersom mor og barn utskrives, bør helsepersonell kontakte helsestasjonen eller poliklinikk for å avtale videre oppfølging og vektkontroll dagen etter hjemreise.

Dersom barnet ikke allerede har begynt å øke i vekt ved 2.–3. levedøgn, bør det følges opp med ny veiing og vurdering av amming, eventuelt ammeveiledning innen 48 timer.

Dersom barnet har et vekttap ≥ 12 % eller har redusert allmenntilstand, bør barnet undersøkes av lege.

Nyfødte veies rutinemessig på angitte tidspunkt, på føde- og barselavdelingen, ved hjemmebesøk eller på helsestasjonen etter utskrivelse, eller i hjemmet av en privatpraktiserende jordmor.

Ved vurdering av vekt, registrer om barnet nylig har hatt mye urin eller avføring.

Dersom kvinnen har risiko for forsinket eller lav melkeproduksjon, eller barnet har redusert sugeevne, gis ekstra oppfølging rett etter fødsel for å stimulere melkeproduksjonen og melkeoverføringen.

Ved tidlig utskrivelse fra føde- og barselavdelingen, kan vektkontrollen 2.–3. levedøgn gjøres i forbindelse med blodprøvetakningen til nyfødtscreeningen, som tas så snart som mulig når det har gått 48 timer etter fødsel, se anbefaling om rutineundersøkelse av nyfødte.

Etter utskrivelse fra føde- og barselavdelingen, gis oppfølging av amming eller eventuell annen ernæring til barnet har en tilfredsstillende vektutvikling.

Andre ressurser:

Metodebok – SSHF prosedyre: Daglig vekt og vektnedgang hos nyfødte på barsel

Oppfølging ved utilfredsstillende vektøkning

Ved vurdering av utsatt hjemreise fra føde- og barselavdelingen (ved vekttap ≥ 10 %), ta spesielt hensyn til barnets allmenntilstand og ammesituasjonen.

Dersom barn med vekttap ≥ 10 % utskrives, kontakt helsestasjonen eller poliklinikk for avtale om videre oppfølging og vektkontroll dagen etter hjemreise. Informer foreldre om videre oppfølging av barnet etter utreise. Se anbefaling om utreise.

Dersom barnet har et vekttap ≥ 12 % eller har redusert allmenntilstand undersøkes barnet av lege, som vurderer videre oppfølging og tiltak.

Amming og vurdering av behov for tillegg

Ved behov for ekstra oppfølging utføres en ammeobservasjon (PDF) eller vurdering av matesituasjon. Skjemaet for vurdering av melkeinntak (PDF) kan også være nyttig.

Ved lavt inntak av morsmelk, iverksett tiltak for å øke melkeproduksjonen, og/eller melkeoverføringen. Ta en ny vektkontroll innen 24–48 timer etter at tiltak er iverksatt.

Normal spedbarnsadferd mistolkes ofte som tegn på sult eller at mor har for lite melk. Veiled foreldre om normal adferd hos nyfødte.

Ifølge Mor-barn-vennlig standard bør morsmelkernærte nyfødte ikke gis noen annen form for næring eller drikke enn morsmelk unntatt når det er medisinsk grunn til det. Se anbefaling om Mor-barn-vennlig standard og ammeveiledning.

Ved betydelig vekttap, og når tiltak for å øke melkeproduksjon eller melkeoverføring ikke har ønsket effekt, vurder behovet for tillegg av utpumpet morsmelk, donormelk eller morsmelkerstatning. Vurder om det er andre medisinske indikasjoner for tillegg av morsmelkerstatning:

forebygging av hypoglykemi, se Glukose, elektrolytter og metabolsk sykdom i Nyfødtveilederen (helsebiblioteket.no)
forebygging og behandling av gulsott, se Gulsott og hemolytisk sykdom i Nyfødtveilederen (helsebiblioteket.no)
ved andre medisinske forhold hos mor og/eller det nyfødte barnet

Tillegg gis som utpumpet morsmelk, donormelk eller morsmelkerstatning, avhengig av mors ønske og forutsetninger. Støtt barselkvinnen til å fortsette å amme. Følg opp med ammeveiledning, stimulering av melkeproduksjon og effektiv melkeoverføring. Informer om at delvis amming er gunstig for barnet og at tilgjengelig morsmelk gis før morsmelkerstatning.

Videre oppfølging til stabil vektutvikling.

Manglende innhenting av fødselsvekten

Ved manglende innhenting av fødselsvekten etter 14 dager, vurder også vektoppgang fra laveste vekt, da det ved stort vekttap kan ta lenger tid å innhente fødselsvekten. Rundt 90% innhenter fødselsvekten innen 14 dager.

I tillegg til ammeobservasjon og tiltak for å øke melkeproduksjonen, vurder inntaket av morsmelk (PDF) og eventuelt behov for utpumpet morsmelk og/eller morsmelkerstatning. Videre oppfølging til stabil vektutvikling og vurder behov for rådføring eller legeundersøkelse.

Dersom barnet ikke har innhentet fødselsvekten etter 21 dager, vurder henvisning til spesialisthelsetjenesten. For å sikre rask oppfølging av barnet er det en fordel å kontakte spesialisthelsetjenesten per telefon.

Vektutvikling og behov for ekstra oppfølging

Helsedirektoratet anbefaler at virksomheter som tilbyr føde- og barselomsorg har rutiner for veiing og måling av det nyfødte barnet, som er i tråd med anbefalingene til NICE (2017). Ved å følge barnets vektutvikling og gi tidlig ammeveiledning kan man forebygge stort vekttap hos det nyfødte barnet. Et stort vekttap kan være tegn på utilstrekkelig ernæring eller sykdom, og bør vurderes i sammenheng med barnets allmenntilstand og tegn på om ammingen fungerer. Den viktigste årsaken til utilfredsstillende vektutvikling hos ammede nyfødte barn er forsinket eller lav melkeproduksjon og/eller lav melkeoverføring til barnet. Et stort vekttap er forbundet med økt risiko for hyperton dehydrering (Lavagno et al., 2016; Tjora et al., 2010).

Det anbefales umiddelbar og uforstyrret hud mot hud-kontakt i minst 60 minutter til den første amming har funnet sted, som er i tråd med anbefalingen til WHO (2018) og Socialstyrelsen (2025), og at barnet veies og måles deretter. Uforstyrret hud mot hud mot hud-kontakt og tidlig oppstart av amming, samt hyppig og effektiv amming de første tre levedøgn er viktig for stimulering av melkeproduksjonen (WHO/UNICEF, 2018; Socialstyrelsen, 2025), noe som i tillegg til å forebygge for stort vekttap også bidrar til å forebygge hypoglykemi og gulsott (Dalsgaard et al., 2019; Kellams et al., 2017).

Ekstra oppfølging og tiltak kan være nødvendig hos kvinner med risiko for forsinket oppstart av melkeproduksjonen (sekretorisk aktivering > 72 timer) eller lav melkeproduksjon. Dette innebærer tidlig stimulering av melkeproduksjonen etter fødsel, for å forebygge at barnet går for mye ned i vekt. Førstegangsfødende, kvinner som har gjennomgått keisersnitt, og kvinner med fedme eller diabetes har økt risiko for forsinket oppstart av melkeproduksjonen. Placentarester kan også føre til forsinket oppstart av melkeproduksjonen. Tidlig oppfølging av amming vil fremme en god melkeproduksjon. Noen få kvinner vil ikke produsere tilstrekkelig melkemengde. Dette kan være tilfelle ved bl.a. brystpatologi, lite brystkjertelvev underutviklet kjertelvev, brystoperasjon og ved hormonforstyrrelser som hypotyreose og polycystisk ovariesyndrom. Ekstra oppfølging er også nødvendig dersom barnet dier ineffektivt (Feldman-Winter et al., 2020).

Normal spedbarnsadferd mistolkes ofte som tegn på sult eller at mor har for lite melk (Pérez-Escamilla et al., 2023). Det er derfor viktig at foreldre er kjent med hva som er normal spedbarnsadferd, slik at dette ikke fører til unødvendig bruk av morsmelkerstatning. Dette er fremhevet av fagpersoner og bruker- og interesseorganisasjoner.

Helsedirektoratet anbefaler at morsmelkernærte nyfødte barn ikke gis tillegg av morsmelkerstatning unntatt når det er medisinsk grunn til det, som er i tråd med anbefalinger fra WHO (2018). Nyfødte som får morsmelkerstatning vil ofte die sjeldnere og mindre effektivt, slik at det blir mindre effektiv stimulering av melkeproduksjonen, og ikke-medisinsk bruk av tillegg er forbundet med en kortere ammeperiode. Tillegg av morsmelkerstatning endrer barnets tarmflora (WHO/UNICEF, 2018).

Veiing 2. til 3. levedøgn

Helsedirektoratet anbefaler å veie barnet 2.–3. levedøgn som samsvarer med anbefaling fra WHO (2013). Et vekttap ≤ 10 % av fødselsvekt de første dagene etter fødselen er ansett som normalt, og det nyfødte barnets vekttap stopper vanligvis rundt 3. eller 4. levedøgn (NICE, 2017). Ved velfungerende amming har få barn et vekttap på mer enn 8 %, og det kan derfor være behov for tettere oppfølging av amming allerede ved slikt vekttap (Thulier, 2016).

Vurder veiing etter 2. til 3. levedøgn

Dersom barnet ikke allerede har begynt å øke i vekt ved 2.–3. levedøgn, følges det opp med ny veiing og vurdering av amming/ammeveiledning innen 48 timer for å støtte etablering av amming og forebygge for stort vekttap (Thulier, 2016; Tjora et al., 2010).

Dersom barnet har et vekttap ≥ 12 % eller har redusert allmenntilstand, anbefales det at barnet undersøkes av lege. Dette støttes av fagmiljøene. En norsk studie fant at av nyfødte re-innlagt med et vekttap ≥ 12 % var mer enn halvparten dehydrerte (Tjora et al., 2010).

Oppfølging av vektutvikling og amming bør fortsette inntil amming eller annen ernæring er godt etablert, og barnet har en tilfredsstillende vektutvikling.

Forskningsgrunnlag

Begrunnelsen for denne anbefalingen er basert på klinisk erfaring og brukererfaringer samt forskning innhentet fra fageksperter som kjenner forskningen på fagfeltet. Det er et pågående systematisk litteratursøk ved bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) på vektkontroll av friske nyfødte barn født til termin, den første leveuken.

Referanser

Dalsgaard, B. T., Rodrigo-Domingo, M., Kronborg, H., & Haslund, H. (2019). Breastfeeding and skin-to-skin contact as non-pharmacological prevention of neonatal hypoglycemia in infants born to women with gestational diabetes; a Danish quasi-experimental study. Sex Reprod Healthc, 19, 1-8.

Feldman-Winter, L., Kellams, A., Peter-Wohl, S., Taylor, J. S., Lee, K. G., Terrell, M. J., . . . Stuebe, A. M. (2020). Evidence-Based Updates on the First Week of Exclusive Breastfeeding Among Infants ≥35 Weeks. Pediatrics, 145(4).

Kellams, A. H., C.; Omage, S.; Gregory, C.; Rosen-Carole, C. et al. (2017). ABM Clincal Protocol #3: Supplementary Feedings in the Healthy Term Breastfed Neonate, Revised 2017. Breastfeeding Medicine, 12(3), 1-11.

Lavagno, C., Camozzi, P., Renzi, S., Lava, S. A., Simonetti, G. D., Bianchetti, M. G., & Milani, G. P. (2016). Breastfeeding-Associated Hypernatremia: A Systematic Review of the Literature. Journal of Human Lactation, 32(1), 67-74.

Nationellt system för kunskapsstyrning hälso- och sjukvård. Grund för rekommendation.Nationellt kliniskt kunskapsstöd för initial obruten hud-mot-hudkontakt och samvård.

NICE. (2017) Faltering growth: recognition and management of faltering growth in children.Hentet 21 October 2025, 2025

Pérez-Escamilla, R., Tomori, C., Hernández-Cordero, S., Baker, P., Barros, A. J. D., Bégin, F., . . . Richter, L. (2023). Breastfeeding: crucially important, but increasingly challenged in a market-driven world. Lancet, 401(10375), 472-485.

Socialstyrelsen (2025). Nationella riktlinjer 2025 – Graviditet, förlossning och tiden efter. Främja hud-mot-hudkontakt.

Thulier, D. (2016). Weighing the Facts: A Systematic Review of Expected Patterns of Weight Loss in Full-Term, Breastfed Infants. Journal of Human Lactation, 32(1), 28-34.

Tjora, E., Karlsen, L. C., Moster, D., & Markestad, T. (2010). Early severe weight loss in newborns after discharge from regular nurseries. Acta Paediatr, 99(5), 654-657.

WHO. (2013) WHO recommendations on postnatal care of the mother and newborn,.Hentet 24 October, 2025

WHO/UNICEF. Protecting, promoting and supporting breastfeeding in facilities providing maternity and newborn services: implementing the revised Baby-friendly Hospital Initiative GenevaHentet 10/7, 2023, fra https://www.who.int/publications/i/item/9789241513807

Helsedirektoratet (2025). Virksomheter som tilbyr føde- og barselomsorg bør ha rutiner for veiing og måling av det nyfødte barnet, som inkluderer kriterier for ekstra oppfølging og tiltak ved behov [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen-horingsutkast/amming-ernaering-og-vekst/virksomheter-som-tilbyr-fode-og-barselomsorg-bor-ha-rutiner-for-veiing-og-maling-av-det-nyfodte-barnet-som-inkluderer-kriterier-for-ekstra-oppfolging-og-tiltak-ved-behov

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no