2. Amming, ernæring og vekst

Helsedirektoratet anbefaler at barselkvinner tilbys veiledning og støtte for å komme raskt i gang med amming etter fødselen og bygger dette på WHO/UNICEF Mor-barn-vennlig standard og kunnskapsgrunnlaget til retningslinjen fra WHO (2017). Bruker- og interesseorganisasjonene støtter dette.

Det er godt dokumentert at implementering av Mor-barn-vennlig standard er forbundet med høyere ammeforekomst, både på sykehuset og i kommunen (in the community). (Tomori et al 2022, WHO 2018).

Helseeffekter av amming

Morsmelk er den optimale næringen for spedbarn og gir positive effekter for barnets helse og utvikling på både kort og lang sikt. Amming har positive helseeffekter for mor og kan bidra til å forebygge blant annet brystkreft (WHO, 2018; Pérez-Escamilla et al 2023). 

Morsmelk og amming i tråd med WHOs anbefalinger, er av WHO vurdert som et «best buy», det vil si ett av de mest kostnadseffektive tiltakene for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer (WHO 2023).

Tilrettelegging for vellykket amming

For vellykket amming er det av avgjørende betydning at kvinner etter fødselen får god veiledning om amming og spedbarnsernæring av helsepersonell og at unødvendig bruk av morsmelkerstatning unngås (WHO 2017, WHO 2018). Tidlig hud mot hud-kontakt og igangsetting av amming er forbundet med amming og fullamming de første 3–6 levemånedene (WHO 2017).

WHO oppfordrer alle virksomheter som gir svangerskaps- og barseloppfølging til mødre og spedbarn til å implementere de 10 trinnene for vellykket amming. Det vektlegges at standarden bør omfatte ulike deler av helsetjenesten for å sikre like tjenester for alle og bærekraft over tid. (WHO 2017). Bruker- og interesseorganisasjonene og fagmiljøet har fremhevet viktigheten av å kunne tilby kvalifisert og kompetent ammeveiledning til barselkvinner. Resultater fra Helsedirektoratets brukererfaringsundersøkelse for tjenester knyttet til svangerskap-, fødsel- og barselomsorgen 2025 viser at informasjon i barselperioden ikke alltid er tilstrekkelig. Særlig gjelder dette informasjon og veiledning om amming eller annen ernæring av barnet under barseloppholdet.

Observasjon ved første amming

Det anbefales at barselkvinner og nyfødte barn observeres ved den første ammesituasjonen og også ved hud mot hud-kontakt dersom mor er påvirket av sløvende legemidler. Sudden unexpected postnatal collapse (SUPC) er plutselig og uventet spedbarnskollaps eller -død som inntreffer før et friskt og fullbårent (eller nær fullbårent) barn er syv dager gammelt. Årsakene er lite kjent, hovedsakelig fordi definisjoner og rapportering ikke er standardisert. To enkeltstudier, derav den ene er utført i Sverige, har rapportert at plutselig og uventet spedbarnskollaps eller -død på sykehuset like etter fødsel har forekommet i forbindelse med amming eller hud mot hudkontakt de første timene etter fødselen. Disse tilfellene har vært forbundet med amming rett etter fødsel uten observasjon, mageleie, førstegangsfødsel og distraksjoner (f.eks. mobiltelefon) (Colvin et al 2024, Pejovic et al 2013). Kunnskapsgrunnlaget til disse studiene er hentet fra enkeltstudier som er mer utsatt for skjevheter og feil, og gir derfor mindre pålitelig kunnskap enn funn fra omfattende forskningsoppsummeringer. Det kliniske fagmiljøet fremhever likevel viktigheten av slik observasjon ved den første ammingen.

Forskningsgrunnlag

Anbefalingen bygger på WHO/UNICEF Mor-barn-vennlig standard, som Norge følger. Den bygger også på en retningslinje fra WHO (2017), som blant annet beskriver kunnskapsgrunnlaget for standarden.

Referanser

World Health Organization. Guideline: protecting, promoting and supporting breastfeeding in facilities providing maternity and newborn services. World Health Organization, Geneva, 2017. 

Tomori C, Hernández‐Cordero S, Busath N, et al. What works to protect, promote and support breastfeeding on a large scale: a review of reviews. Matern Child Nutr 2022;18(S3):e13344. DOI: 10.1111/mcn.13344.

World Health Organization, UNICEF. Protecting, promoting and supporting breastfeeding in facilities providing maternity and newborn services: the revised Baby-friendly hospital initiative. Implementation guide. World Health Organization, Geneva, 2018.

Pérez-Escamilla R, Tomori C, Hernández-Cordero S, et al. Breastfeeding: crucially important, but increasingly challenged in a market-driven world. Lancet 2023; 401: 472–85.

World Health Organization. More ways, to save more lives, for less money: World Health Assembly adopts more Best Buys to tackle noncommunicable diseases. Departemental update 26 May 2023. World Health Organization website.

Colvin JD et al. Factors Associated With Sudden Unexpected Postnatal Collapse. Pediatrics 2024; 154, S 3; https://publications.aap.org/pediatrics/article/154/Supplement%203/e2024067043F/199729/Factors-Associated-With-Sudden-Unexpected?autologincheck=redirected

Pejovic NJ, et al. Unexpected collapse of healthy newborn infants: risk factors, supervision and hypothermia treatment. Acta paediatrica 2013;102(7):680-8.

Vektutvikling og behov for ekstra oppfølging

Helsedirektoratet anbefaler at virksomheter som tilbyr føde- og barselomsorg har rutiner for veiing og måling av det nyfødte barnet, som er i tråd med anbefalingene til NICE (2017). Ved å følge barnets vektutvikling og gi tidlig ammeveiledning kan man forebygge stort vekttap hos det nyfødte barnet. Et stort vekttap kan være tegn på utilstrekkelig ernæring eller sykdom, og bør vurderes i sammenheng med barnets allmenntilstand og tegn på om ammingen fungerer. Den viktigste årsaken til utilfredsstillende vektutvikling hos ammede nyfødte barn er forsinket eller lav melkeproduksjon og/eller lav melkeoverføring til barnet. Et stort vekttap er forbundet med økt risiko for hyperton dehydrering (Lavagno et al., 2016; Tjora et al., 2010).

Det anbefales umiddelbar og uforstyrret hud mot hud-kontakt i minst 60 minutter til den første amming har funnet sted, som er i tråd med anbefalingen til WHO (2018) og Socialstyrelsen (2025), og at barnet veies og måles deretter. Uforstyrret hud mot hud mot hud-kontakt og tidlig oppstart av amming, samt hyppig og effektiv amming de første tre levedøgn er viktig for stimulering av melkeproduksjonen (WHO/UNICEF, 2018; Socialstyrelsen, 2025), noe som i tillegg til å forebygge for stort vekttap også bidrar til å forebygge hypoglykemi og gulsott (Dalsgaard et al., 2019; Kellams et al., 2017).

Ekstra oppfølging og tiltak kan være nødvendig hos kvinner med risiko for forsinket oppstart av melkeproduksjonen (sekretorisk aktivering > 72 timer) eller lav melkeproduksjon. Dette innebærer tidlig stimulering av melkeproduksjonen etter fødsel, for å forebygge at barnet går for mye ned i vekt. Førstegangsfødende, kvinner som har gjennomgått keisersnitt, og kvinner med fedme eller diabetes har økt risiko for forsinket oppstart av melkeproduksjonen. Placentarester kan også føre til forsinket oppstart av melkeproduksjonen. Tidlig oppfølging av amming vil fremme en god melkeproduksjon. Noen få kvinner vil ikke produsere tilstrekkelig melkemengde. Dette kan være tilfelle ved bl.a. brystpatologi, lite brystkjertelvev underutviklet kjertelvev, brystoperasjon og ved hormonforstyrrelser som hypotyreose og polycystisk ovariesyndrom. Ekstra oppfølging er også nødvendig dersom barnet dier ineffektivt (Feldman-Winter et al., 2020).

Normal spedbarnsadferd mistolkes ofte som tegn på sult eller at mor har for lite melk (Pérez-Escamilla et al., 2023). Det er derfor viktig at foreldre er kjent med hva som er normal spedbarnsadferd, slik at dette ikke fører til unødvendig bruk av morsmelkerstatning. Dette er fremhevet av fagpersoner og bruker- og interesseorganisasjoner.

Helsedirektoratet anbefaler at morsmelkernærte nyfødte barn ikke gis tillegg av morsmelkerstatning unntatt når det er medisinsk grunn til det, som er i tråd med anbefalinger fra WHO (2018). Nyfødte som får morsmelkerstatning vil ofte die sjeldnere og mindre effektivt, slik at det blir mindre effektiv stimulering av melkeproduksjonen, og ikke-medisinsk bruk av tillegg er forbundet med en kortere ammeperiode. Tillegg av morsmelkerstatning endrer barnets tarmflora (WHO/UNICEF, 2018).

Veiing 2. til 3. levedøgn

Helsedirektoratet anbefaler å veie barnet 2.–3. levedøgn som samsvarer med anbefaling fra WHO (2013). Et vekttap ≤ 10 % av fødselsvekt de første dagene etter fødselen er ansett som normalt, og det nyfødte barnets vekttap stopper vanligvis rundt 3. eller 4. levedøgn (NICE, 2017). Ved velfungerende amming har få barn et vekttap på mer enn 8 %, og det kan derfor være behov for tettere oppfølging av amming allerede ved slikt vekttap (Thulier, 2016).

Vurder veiing etter 2. til 3. levedøgn

Dersom barnet ikke allerede har begynt å øke i vekt ved 2.–3. levedøgn, følges det opp med ny veiing og vurdering av amming/ammeveiledning innen 48 timer for å støtte etablering av amming og forebygge for stort vekttap (Thulier, 2016; Tjora et al., 2010).

Dersom barnet har et vekttap ≥ 12 % eller har redusert allmenntilstand, anbefales det at barnet undersøkes av lege. Dette støttes av fagmiljøene. En norsk studie fant at av nyfødte re-innlagt med et vekttap ≥ 12 % var mer enn halvparten dehydrerte (Tjora et al., 2010).

Oppfølging av vektutvikling og amming bør fortsette inntil amming eller annen ernæring er godt etablert, og barnet har en tilfredsstillende vektutvikling.

Forskningsgrunnlag

Begrunnelsen for denne anbefalingen er basert på klinisk erfaring og brukererfaringer samt forskning innhentet fra fageksperter som kjenner forskningen på fagfeltet. Det er et pågående systematisk litteratursøk ved bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) på vektkontroll av friske nyfødte barn født til termin, den første leveuken.

Referanser

Dalsgaard, B. T., Rodrigo-Domingo, M., Kronborg, H., & Haslund, H. (2019). Breastfeeding and skin-to-skin contact as non-pharmacological prevention of neonatal hypoglycemia in infants born to women with gestational diabetes; a Danish quasi-experimental study. Sex Reprod Healthc, 19, 1-8.

Feldman-Winter, L., Kellams, A., Peter-Wohl, S., Taylor, J. S., Lee, K. G., Terrell, M. J., . . . Stuebe, A. M. (2020). Evidence-Based Updates on the First Week of Exclusive Breastfeeding Among Infants ≥35 Weeks. Pediatrics, 145(4).

Kellams, A. H., C.; Omage, S.; Gregory, C.; Rosen-Carole, C. et al. (2017). ABM Clincal Protocol #3: Supplementary Feedings in the Healthy Term Breastfed Neonate, Revised 2017. Breastfeeding Medicine, 12(3), 1-11.

Lavagno, C., Camozzi, P., Renzi, S., Lava, S. A., Simonetti, G. D., Bianchetti, M. G., & Milani, G. P. (2016). Breastfeeding-Associated Hypernatremia: A Systematic Review of the Literature. Journal of Human Lactation, 32(1), 67-74.

Nationellt system för kunskapsstyrning hälso- och sjukvård. Grund för rekommendation.Nationellt kliniskt kunskapsstöd för initial obruten hud-mot-hudkontakt och samvård.

NICE. (2017) Faltering growth: recognition and management of faltering growth in children.Hentet 21 October 2025, 2025

Pérez-Escamilla, R., Tomori, C., Hernández-Cordero, S., Baker, P., Barros, A. J. D., Bégin, F., . . . Richter, L. (2023). Breastfeeding: crucially important, but increasingly challenged in a market-driven world. Lancet, 401(10375), 472-485.

Socialstyrelsen (2025). Nationella riktlinjer 2025 – Graviditet, förlossning och tiden efter. Främja hud-mot-hudkontakt.

Thulier, D. (2016). Weighing the Facts: A Systematic Review of Expected Patterns of Weight Loss in Full-Term, Breastfed Infants. Journal of Human Lactation, 32(1), 28-34.

Tjora, E., Karlsen, L. C., Moster, D., & Markestad, T. (2010). Early severe weight loss in newborns after discharge from regular nurseries. Acta Paediatr, 99(5), 654-657.

WHO. (2013) WHO recommendations on postnatal care of the mother and newborn,.Hentet 24 October, 2025

WHO/UNICEF. Protecting, promoting and supporting breastfeeding in facilities providing maternity and newborn services: implementing the revised Baby-friendly Hospital Initiative GenevaHentet 10/7, 2023, fra https://www.who.int/publications/i/item/9789241513807