Vekt og høyde: Helsestasjon bør måle vekt og lengde/høyde på barn 0-5 år
Alle barn bør få målt vekt og lengde/høyde regelmessig.
Målingene gjøres av helsesykepleier ved de faste konsultasjonene på helsestasjonen. Lengde måles først ved 3 måneders alder (se tabell 1 under praktisk). Utover anbefalte tidspunkt gjøres målingene på indikasjon eller etter foreldrenes ønske, se anbefalingen Helsestasjonsprogrammet.
Ved vurdering av vekt og lengde/høyde anbefales det å benytte vekstkurver basert på Verdens helseorganisasjons (WHOs) vekststandard fra 2006. Barn med behov for videre utredning henvises til spesialisthelsetjenesten, med kopi til barnets fastlege, se anbefalingen Fastlege.
Det skal benyttes medisinsk godkjente vekter (1). Vekter og høydemålere bør kontrolleres jevnlig.
Opplysningene om barnets vekt og lengde/høyde skal dokumenteres i elektronisk pasientjournal (EPJ) jf. Helsepersonelloven, §§ 39 og 40.
Anbefalte måletidspunkt i helsestasjonen
Tabell 1: Måletidspunkt i helsestasjon
Tidspunkt | Vekt | Lengde/høyde | Hodeomkrets* |
---|---|---|---|
Ved fødsel | X | X | X |
2. – 4. levedøgn** | X | ||
7. – 10. levedøgn (hjemmebesøk) | X | X | |
6 uker | X | X | |
3 måneder | X | X | X |
5 måneder | X | X | X |
6 måneder | X | X | X |
10 måneder | X | X | X |
12 måneder | X | X | X |
15-18 måneder | X | X | X (gjøres på indikasjon) |
2 år | X | X | |
4 år | X | X |
*Se egen anbefaling for måling av hodeomkrets
**Måling gjøres på barselavdeling og av jordmor på tidlig hjemmebesøk, se Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
Generelt om måling av vekt og lengde/høyde, vurdering og videre oppfølging
Målingen gjennomføres på et skjermet sted, uten andre enn ev. foreldre til stede.
Barnet veies og måles avkledd for å få nøyaktig måleresultat og for å kunne gjøre en vurdering av utvikling, kroppsproporsjoner og hudoverflater, se også anbefalingene Helsestasjonsprogrammet, Samspill og Vold, overgrep og omsorgssvikt.
Barnets vekst og utvikling må sees over tid og i sammenheng med øvrige kliniske vurderinger, se også anbefalingen Psykomotorisk utvikling.
Råd om kosthold og ernæring gis med utgangspunkt i:
- Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring (barn under ett år)
- Mat og måltider for spedbarn
- Alt om spedbarnsmat på Helsenorge.no
- Helsedirektoratets kostråd (barn over ett år)
Informasjon tilpasses mottakeren og gis på en hensynsfull måte.
Måleutstyr
Det anbefales å benytte digitale spedbarns- og personvekter som står på et fast underlag.
Vekter kan endres over tid og krever regelmessige kontroller, 2 – 4 ganger årlig. Kontroll av vekten kan gjøres på helsestasjonen med et standardisert lodd med tilnærmet lik tyngde som det vekten er ment å måle. Bærbare vekter kontrolleres dersom de flyttes (f.eks. ved hjemmebesøk). Unøyaktige vekter kalibreres. Se også Justervesenets nettside om veiing og måling i helsesektoren.
Det anbefales å benytte lengdemåler med fastmontert skala og høydemåler med skala som er fastmontert på veggen. Det er ingen krav til digitale lengde- og høydemålere.
Alle høydemålere kontrolleres regelmessig, 2 – 4 ganger årlig (ev. oftere ved behov). Veggfaste høydemålere som er begynt å løsne, festes og kontrolleres. Høydemålerens avstand fra gulvet kan kontrolleres med en tommestokk. Digitale høydemålere kontrolleres daglig.
Barn inntil 2 år
Vekt
- Barnet veies avkledd, uten bleie
- Målingen registreres til nærmeste 10 gram

Nyfødt – 4 uker
Vurdering gjøres ut fra:
- kurve for vekt-for-alder
- prosentvist vekttap fra fødselsvekt
- tidspunkt for når barnet har innhentet fødselsvekten
Vekttap = fødselsvekt – nåværende vekt Prosentvist vekttap = (Vekttap / fødselsvekt) x 100 |
Det er normalt at friske nyfødte har et vekttap de første levedøgnene. Vektnedgangen stopper vanligvis etter 3-4 dager, og de fleste barn har nådd igjen fødselsvekten ved 2 ukers (14 dagers) alder (3).
Vurdering av kliniske tegn og kartlegging av barnets allmenntilstand gir tilleggsinformasjon til barnets vektutvikling. For vurdering av kliniske tegn, se Skjema for vurdering av amming fra Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA).
Kriterier for oppfølging:
- vekttap på eller over 10 prosent
- manglende innhenting av fødselsvekt innen 14 dager (2 uker)
Oppfølging:
- Kartlegg og observer om ammingen fungerer for mor og barn, og følg opp med ammeveiledning om nødvendig, se Ammeobservasjonsskjema og mer informasjon om ammeveiledning på Oslo universitetssykehus sine nettsider
- Ved vurdert behov for tillegg av morsmelkerstatning, informer om at delvis amming er bra for mor og barn, se Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring
- Informasjon for foreldre, se Amming og mat til spedbarn på helsenorge.no
- Kartlegg og observer flaskemating, og følg opp med veiledning om flaskemating om nødvendig, se kap. 6.4.1 Praktiske råd om flaskemating i Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
Ny vektkontroll gjøres innen 3 dager. Oppfølging gjøres videre til vektutviklingen er stabil (vekten følger prosentilen).
Barnet henvises til spesialisthelsetjenesten ved ett eller flere:
- redusert allmenntilstand
- manglende innhenting av fødselsvekt etter 21 dager (3 uker)
Barn fra 4 uker til 2 år
Vurdering gjøres ut fra kurve for:
- vekt-for-alder
- vekt-for-lengde
Lav vekt / lav vektøkning
Oppfølging gis ved:
- hvis barnet krysser nedad over to eller flere prosentilkanaler
- kartlegg barnets spisemønster og måltider
- dersom barnet ellers er friskt, gis det råd om ernæring
- måling under 3-prosentilen
Målingen gjentas:
- innen 1 – 4 uker (barn under ett år)
- innen 2 måneder (barn over ett år)
- Dersom vekten øker og videre følger kurven, avsluttes ekstrakontrollen
Barnet henvises til spesialisthelsetjenesten ved ett eller flere:
- fortsatt utilfredsstillende vektøkning etter igangsatte tiltak
- symptomer på sykdom eller forsinket utvikling
- mistanke om spisevansker eller mistrivsel
- samtidig avvikende lengde-for-alder
Høy vekt / vektøkning
- Ved måling over 97-prosentilen (vekt-for-lengde) følges barnets vektutvikling med ekstra kontroller (gjelder ikke barn opp til 6 måneders alder som fullammes)
- foreldre tilbys veiledning for å forebygge overvekt hos barnet, se anbefalingene Kosthold og Psykomotorisk utvikling
Lengde
- To personer bør samarbeide om målingen, og den ene kan være forelder (ved hodeenden)
- Barnet legges på ryggen på målebrettet med hodet tett inntil hodeplaten
- Barnet ser rett opp. Hodet holdes gjennom hele måleprosedyren for å opprettholde posisjon og slik at issen beholder kontakten med hodebrettet
- Sjekk at barnet ligger i rett linje på målebrettet
- Bena skal være rettet ut, og fotbrettet skyves inn mot fotsålene
- Målingen blir lest av til nærmeste hele millimeter og noteres i cm
Vurdering og henvisning:
Vurdering gjøres ut fra kurve for lengde-for-alder.
- Ved nedadgående kryssing av én prosentilkanal etter 12-18 måneder alder, følges barnet opp med årlige målinger til veksten er avklart
- Om lengden over tid befinner seg under 3-prosentilen, bør det foretas en klinisk vurdering av barnet, og regelmessige målinger til utviklingen er avklart
- Ved mistanke om at kort eller avflatende lengde skyldes sykdom, henvises barnet til spesialisthelsetjenesten
Barn født prematurt
Det er viktig å etterspørre kopi av vekstkurve fra spesialisthelsetjenesten.
Ved måling av premature barn, det vil si barn født før svangerskapsuke 37, bør det gjøres en korrigering, slik at vekt/lengde vurderes mot barnets biologiske alder. Dette gjøres ved at antall uker barnet er født før graviditetsuke 40 trekkes fra barnets kronologiske alder. Den korrigerte alderen registreres i vekstkurve fra WHO. Korrigering gjøres frem til 1 (-2) års alder.
Mange elektroniske vekstkurver foretar korreksjon for alder automatisk. Dersom dette ikke er tilfelle, gjøres det manuelt ved å markere måling ved kronologisk alder og trekke en rett linje mot venstre i skjemaet, tilsvarende det antallet uker barnet er født for tidlig. Deretter settes en markering på den biologiske, korrigerte alderen (se figur 2).

Se også Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn.
Barn 2–5 år
Vekt
- Barnet veies avkledd, uten bleie (ev. i truse og/eller trøye)
- Barnet bes om å stå helt stille på midten av vekten med føttene noe fra hverandre til vekten er registrert
- Målingen registreres til nærmeste 100 gram

Vurdering og henvisning
Vurdering gjøres ut fra kurve for:
- KMI-for-alder (Kroppsmasseindeks (KMI) utregnes og plottes i kurven)
- vekt-for-alder
KMI = Barnets vekt (kg) / Barnets høyde (m)² |
KMI bør alltid sees i sammenheng med barnets utseende, kroppsfasong og andel fett-/muskelmasse og eventuelt tidligere målinger av KMI. Én enkelt måling viser ikke om tendensen er stigende eller fallende.
- KMI-for-alder på eller over IsoKMI 25 indikerer overvekt
- barnets foreldre innkalles til en kartlegging- og veiledningssamtale, og ny kontrollmåling gjøres etter 6 måneder, se tiltaksnivå 2 i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (s. 39)
- KMI-for-alder på eller over isoKMI 30 indikerer fedme:
- barnets foreldre innkalles til en kartlegging- og veiledningssamtale, se tiltaksnivå 3 i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (s. 51)
- tverrfaglig samarbeid etableres
- barnet henvises fastlegen for videre utredning, se anbefalingen Fastlege
- barnets foreldre innkalles til en kartlegging- og veiledningssamtale, se tiltaksnivå 3 i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (s. 51)
Ved samtidig tegn på sykdom eller forsinket psykomotorisk utvikling, henvises barnet til spesialisthelsetjenesten.
Frisklivsentraler kan være en viktig samarbeidspartner for barn og familier som har behov for hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Vurder også tiltak i barnehagen etter samtykke fra foreldre, se anbefalingen Barnehage.
Høyde
Barnet måles avkledd (ev. i truse og/eller trøye, men uten sokker).
- Fjern hårstrikker, spenner og liknende som er i veien
- Barnet står med føttene samlet og med baksiden av hodet, skulderbladene, setet og hælene inntil måleren (uten sokker)
- Bena er rette, med fotsålene i gulvet
- Hodet er i posisjon slik at barnet ser rett frem
- Hodebrettet skyves forsiktig mot toppen av issen, og håret presses sammen
- Målingen blir lest av til nærmeste hele millimeter, og noteres i cm (eks. 102,6 cm)

Vurdering og henvisning
Vurdering gjøres ut fra kurve for høyde-for-alder.
Når barnet går over fra å måles liggende til stående, kan det sees en liten nedgang på kurven (gjennomsnittlig endring på 0,8 cm).
- ved måling på eller under 3-prosentilen eller på eller over 97-prosentilen anbefales kontrollmåling, innen 3-6 mnd. og videre årlig, for å vurdere utviklingen
- dersom veksten avtar eller øker, henvises barnet til spesialisthelsetjenesten
- ved avtagende vekst mellom to målinger, mindre enn to prosentilkanaler, gjentas målingen etter 1 år
- ved kryssing av to prosentilkanaler mellom to målinger, vurderes barnet henvist til spesialisthelsetjenesten
Formålet med helsestasjonstjenesten er blant annet å fremme psykisk og fysisk helse og forebygge sykdommer og skader, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 1 (4). Videre skal innholdet i helsestasjonstjenesten bestå av helseundersøkelser, rådgivning, oppfølging og henvisning ved behov, opplysningsvirksomhet individuelt eller i grupper og kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer og skjevutvikling, jf. § 5 bokstav a, b og c.
Regelmessige helseundersøkelser med målinger av høyde og vekt gir informasjon om barns vekst, trivsel, helse og ernæringstilstand, og bidrar til å avdekke vekstavvik eller mistanke om sykdom som krever oppfølging eller henvisning.
Individrettede helseundersøkelser: Høyde- og vektmålinger er en enkel metode for å følge hvert barns vekst og trivsel, og gir mulighet for å fange opp avvik og iverksette tiltak på et tidlig tidspunkt.
Helseovervåkning: Sammenstilling av data fra systematiske målinger vil gjøre det mulig å følge utviklingen i vekst blant barnebefolkningen over tid. Det vil kunne gi et godt grunnlag for å utarbeide målrettede, forebyggende tiltak og evaluere effekten av disse lokalt og nasjonalt.
Måling av vekt og lengde/høyde
Liggetid på sykehus er de siste årene kortet ned fra ca. 5 døgn til mellom 8 og 48 timer for friske barselkvinner og deres spedbarn. Hjemmebesøk fra jordmor er derfor et viktig tilbud til familien, se Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, Nytt liv og trygg barseltid for familien (IS-2057), kapittel 5.6, Hjemmebesøk. Første gang barnet veies av helsesykepleier ved helsestasjonen er ved hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel.
Måling av lengde gjøres ved fødsel og deretter fra 3 mnd. alder. Frem til denne alderen er det barnets vekt som er av betydning for å vurdere utviklingen. Måling av lengde frem til 3 mnd. alder kan bli unøyaktig, og har relativt liten verdi.
Helsesykepleier bør utføre målingene, da målsituasjonen der barnet er avkledd gir mulighet til å vurdere kroppsproporsjon, utviklingsavvik, hudoverflater og andre tegn til skade, se anbefalingen Vold, overgrep og omsorgssvikt. Målingen må gjøres på et skjermet sted slik at taushetsplikten overholdes, jf. helsepersonelloven § 21 (2).
Informasjon og kommunikasjon
Alle barn og deres foreldre har rett til informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet. Ved behov bør de også få informasjon om andre tilbud i kommunen, jf. pasient og brukerrettighetsloven § 3-2 og § 3-4 (5).
Informasjon skal gis på en hensynsfull måte, og være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn jf. Pasient og brukerrettighetsloven § 3-5 (5).
Kunnskapsoppsummeringen "Kommunikasjon om barns vektstatus til foreldre og barn: Hva er effektivt og hva er barns og foreldres erfaringer og preferanser?" fant at foreldre ofte følte de ikke mottok nok informasjon om barnets vekt, og at de var bekymret for hvorvidt informasjonen om deres barn ville holdes privat (6). Oppsummeringen viste videre at foreldre som mottok informasjon om barnets vektstatus sammen med motivasjonssamtaler hadde noe større tilfredshet med måten helsearbeideren støttet dem på.
Måleutstyr
Medisinsk godkjente vekter (klasse III) skal benyttes ved veiing av pasienter med sikte på overvåking, diagnostisering og medisinsk behandling jf. Forskrift om krav til ikke-automatiske vekter § 49 bokstav d (1).
Sammenlikning av medisinsk godkjente og ikke-medisinsk godkjente vekter ved et utvalg av helsestasjoner i Norge viste at medisinsk godkjente vekter var mer nøyaktige (7). Samme undersøkelse fant at vekter ved flere helsestasjoner viste avvikende vekt, og at det manglet rutiner for å kontrollere vektene. Vekter som ikke kontrolleres jevnlig kan føre til feilvurdering av barns vekt og utregning av KMI.
Kontroll av fastmontert høydemålers avstand fra gulvet er særlig viktig i forbindelse med rehabilitering av bygg. En to-meters tommestokk som er EU-godkjent skal maksimalt ha et avvik på 1,4 mm, noe som er god nok presisjon til å kontrollere høydemålere.
Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)
KPR skal gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) § 1-1 (8). KPR vil utvides med mer data fra helsestasjon og skolehelsetjenesten. For å sikre sammenlignbare data i registrering av vekt og lengde/høyde i KPR, er det en forutsetning at tjenesten følger prosedyre for målemetode og kontroll av måleutstyr beskrevet i anbefalingen.
Vurdering av funn, oppfølging og henvisning
Måling av vekt og vurdering av vektutvikling i nyfødtperioden gjenspeiler ernæringssituasjonen og trivsel. De fleste nyfødte går noe ned i vekt etter fødselen grunnet væsketap og fordi det normalt tar noen dager før melkeproduksjonen hos mor kommer i gang. Vektnedgangen stopper vanligvis etter 3-4 dager (3). Rundt 80 % vil ha gjenvunnet fødselsvekten etter 2 uker. Nyfødtes vektutvikling følges de første 2 – 3 ukene for å kunne vurdere om ammingen/flaskematingen fungerer, slik at barnet ikke går for mye ned i vekt og blir dehydrert (9). Et for høyt vekttap kan være tegn på for lite næring eller sykdom. Barn med lav eller høy fødselsvekt kan krysse prosentiler i løpet de første leveårene grunnet at vekten normaliseres. Ved lav fødselsvekt kan barnet i perioder ha relativt hurtig vektøkning, mens barn født med høy vekt kan ha perioder med langsom vektøkning (10).
Samarbeid med frisklivssentral og barnehage kan være relevant ved oppfølging av barn med bl.a. vektavvik og spisevansker. Tall fra Statistisk sentralbyrå (2013) viser at rundt halvparten av frisklivssentralene har tilbud til barn og unge og deres foresatte (5). Barnehager skal oppfordre foreldre til å opplyse om forhold ved barnets helse som de ønsker at personalet skal ta særskilt hensyn til, jf. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. § 16 (11). Barnehagens personale skal kunne hjelpe barna med deres helsemessige problemer i den grad foreldrene ønsker det.
KMI-forløp hos barn og tidlig identifisering av overvekt
KMI benyttes for å vurdere vekst fra 2 års alder. KMI synker frem mot 5 – 7 års alderen, for deretter å stige gradvis mot voksne verdier. Tidspunktet når KMI begynner å stige kalles fedmevendepunkt (adiposity rebound) (12). Et tidlig fedmevendepunkt kan gi økt risiko for overvekt i voksen alder, og kan brukes som en indikator på behov for tiltak på individuell basis (13).
Barn har større risiko for å utvikle overvekt dersom foreldre eller søsken har overvekt. Forebyggende tiltak og veiledning av hele familien kan være viktig for å unngå et vektproblem, se Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge.
Vekststandard fra WHO
WHO publiserte i 2006 nye vekstkurver som skulle være vekststandarder for barn 0-5 år over hele verden (14). Barna kom fra seks ulike land; Norge, USA, Ghana, Oman, Brasil og India, og var valgt ut for å avspeile friske barns vekst. Inklusjonskriteriene for å delta i studien var at både mor og barn var friske og levde under gode sosioøkonomiske forhold, at mor ikke røkte og at barnet var fullammet i 4-6 måneder og deretter ammet frem til ett års alder (15). Denne praksisen for amming er i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. Se WHOs nettsider for mer informasjon.
Det er vist at ammede barn har et annerledes vekstmønster, med en lavere vektøkning fra 3-4 måneders alder og fremover enn barn som har fått morsmelkerstatning (16). Morsmelkernærte barns vekst anses som optimal, og det er derfor hensiktsmessig å benytte vekstkurver basert på fullammede barn ved vurdering av vekst.
Bruk av KMI og iso-KMI
WHOs vekststandard for KMI-for-alder (2-5 år) er utarbeidet på grunnlag av data fra barna som var inkludert i WHOs vekststudie (14). Grenseverdiene for grad av undervekt og overvekt er basert på fordeling i denne barnebefolkningen. Iso-KMI benyttes derfor ikke for barn 0-5 år.
Overvekt eller undervekt
Kunnskapsoppsummeringen "Høyde- og vektmålinger av barn og unge" fra 2006 fant ingen annen effekt av høyde- og vektmålinger på overvekt, enn å oppdage avvik fra normal vekstkurve og å kunne overvåke vekstutviklingen blant barnebefolkningen (17). Oppsummeringen kunne med andre ord ikke svare på om måleprogram påvirker utvikling av overvekt eller undervekt. Oppdateringssøk gjort i 2017 og mars 2019 fant ingen systematiske oversikter som omhandlet problemstillingen.
Fordeler og ulemper
Fordeler: Vekststandard fra WHO har vært anbefalt siden retningslinjen sist ble revidert og publisert (2010), og anses som implementert i tjenesten. Det er ikke kommet indikasjoner på at dagens praksis er uhensiktsmessig. Vekststandarden er basert på fullammede barn, og understøtter Helsedirektoratets arbeid for å fremme amming i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. Kurven er basert på data fra et multietnisk utvalg, og er følgelig passende for bruk på barn fra ulike etnisiteter.
Ulemper: Kurven for vekt og lengde ligger noe lavere enn vekstkurve fra Vekststudien i Bergen (18). Det kan medføre at henholdsvis undervekt og kortvoksthet oppdages på et senere tidspunkt. Helsedirektoratet har ikke fått tilbakemeldinger på at dette er et reelt problem.
1. Forskrift om krav til ikke-automatiske vekter. FOR-2007-12-21-1735. Tilgjengelig fra:. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-12-21-1735#KAPITTEL_5.
2. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64.. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/KAPITTEL_8#%C2%A739.
3. Faltering growth: recognition and management of faltering growth in children. NICE; 2017. ng75.. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/ng75/resources/faltering-growth-recognition-and-management-of-faltering-growth-in-children-pdf-1837635907525.
4. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584.. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584 .
5. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). LOV-1999-07-02-63. Sist endret i: LOV-2019-06-21-43.. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
6. Ames H, Mosdøl A, Langøien LJ, Blaacvær N, Nøkelby H. Kommunikasjon om barns vektstatus til foreldre og barn: Hva er effektivt og hva er barns og foreldres erfaringer og preferanser? En «mixed methods» systematisk oversikt. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2019. Rapport 122.. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2019/Kommunikasjon-om-barns-vektstatus-til-foreldre-og-barn-Hva-er-effektivt-og-hva-er-barns-og-foreldres-erfaringer-og-preferanser/.
7. Håpoldøy R, Espenes L, Sollesnes R. Viser vekstene på helsestasjonene korrekt vekt? Sykepleien 2016. .
8. Forskrift om kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). FOR-2017-08-25-1292. . Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-08-25-1292.
9. Tjora E, Karlsen LC, Moster D, Markestad T. Early severe weight loss in newborns after discharge from regular nurseries. Acta paediatrica (Oslo, Norway : 1992) 2010;99(5):654-7. .
10. Camurdan MO, Camurdan AD, Polat S, Beyazova U. Growth patterns of large, small, and appropriate for gestational age infants: impacts of long-term breastfeeding: a retrospective cohort study. Journal of pediatric endocrinology & metabolism : JPEM 2011;24(7-8):463-8. .
11. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. FOR-1995-12-01-928. . Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928.
12. Rolland-Cachera MF, Deheeger M, Bellisle F, Sempe M, Guilloud-Bataille M, Patois E. Adiposity rebound in children: a simple indicator for predicting obesity. The American journal of clinical nutrition 1984;39(1):129-35. .
13. Brisbois TD, Farmer AP, McCargar LJ. Early markers of adult obesity: a review. Obesity reviews : an official journal of the International Association for the Study of Obesity 2012;13(4):347-67. .
14. WHO Multicentre Growth Reference Study Group. WHO Child Growth Standards based on length/height, weight and age. Acta paediatrica (Oslo, Norway : 1992) Supplement 2006;450:76-85. .
15. de Onis M, Garza C, Victora CG, Onyango AW, Frongillo EA, Martines J. The WHO Multicentre Growth Reference Study: planning, study design, and methodology. Food and nutrition bulletin 2004;25(1 Suppl):S15-26. .
16. Dewey KG, Peerson JM, Brown KH, Krebs NF, Michaelsen KF, Persson LA, et al. Growth of breast-fed infants deviates from current reference data: a pooled analysis of US, Canadian, and European data sets. World Health Organization Working Group on Infant Growth. Pediatrics 1995;96(3 Pt 1):495-503. .
17. Høyde- og vektmålinger av barn og unge. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2006. Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 19-2006. .
18. Júlíusson PB, Roelants M, Eide GE, Moster D, Juul A, Hauspie R, et al. Vekstkurver for norske barn. Tidsskr Nor Laegeforen 2009;129:281-6. .
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Vekt og høyde: Helsestasjon bør måle vekt og lengde/høyde på barn 0-5 år [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. november 2019, lest 05. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-05-ar/veiing-og-maling/veiing-og-maling-helsestasjon-bor-male-vekt-og-lengdehoyde-pa-barn-0-5-ar